Jeg er redd kjæresten min.

[AnonymBruker]

I det siste halve året har jeg begynt å bli redd typen min. Har tidligere vært i voldelige forhold og dette er også voldelig til tider.
Han sliter mye med sinnet sitt og har diverse psykiske diagnoser så hvis noe går han imot (mister en kniv på gulvet feks) så settes himmel og helvete i bevegelse.
 
Og hvis jeg prøver å si noe mens dette pågår så går det utover meg. 
Han slenger dritt om meg og familien min blandt annet, han sier jeg er sur og grinete selv om jeg egentlig er kjent for å være kronisk smørblid.
Han kommanderer meg til å gjøre alt mulig, og hvis jeg sier jeg ikke gidder eller er sliten så er det galt og da er jeg ei lat fitte som aldri gjøre noe i huset og at det bare er han som gjøre noe. Selv om saken er at jeg gjør alt av husarbeid og matlaging++ 

Jeg er ikke i arbeid, fordi han ikke vil vi skal flytte til en plass der jeg kan få meg arbeid, så det eneste jeg egentlig gjør er å gjøre husarbeid og prøver å gjøre han til lags, men likevel er han misfornøyd. Han kan skryte av meg og si jeg er flink osv men i neste sekund så klikker han fordi jeg har ryddet bort et eller annet som han har holdt på med. 
Jeg føler jeg må vokte alt jeg sier og alt jeg gjør. at jeg egentlig bare burde stå i en krok til han trenger noe. 

Jeg føler til og med at jeg må spørre om jeg kan ta noe å spise eller drikke, om jeg kan gå i dusjen, om jeg for lov å møte venner, om jeg for lov å bruke mine egne penger fordi om han ikke vet om alt som foregår med meg så får jeg kjeft på en eller annen måte.

Jeg har vært sterk nok før til å ikke ta ting til meg og ikke bry meg, men nå er det som at jeg ikke klarer mer, jeg går på nåler og venter bare på at han skal klikke for noe eller at jeg skal gjøre noe for han eller at han slenger noe dritt eller anklager meg for hva som helst. 
Jeg lister meg rundt og venter bare på hender rundt halsen og en spark i magen, og jeg er så redd, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er konstant nervøs når han er hjemme, det er som å ha mageknipe hele tiden.

Jeg har prøvd å flytte ut noen ganger, men han holder meg igjen fysisk. han tar fra meg telefonen så jeg ikke kan ringe. Jeg kan ikke snakke med familien min om dette, for alle tror vi har det så fint. Og jeg har ingen venner lengre som jeg kan spørre om hjelp.

Jeg elsker han tross alt, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er som at jeg tenker at han kan like godt bare kvele meg, for dette livet vil jeg ikke mer.
Har prøvd å snakke med han, men er som å snakke til en stein, har prøvd å få han på sinnemestringskurs men det er aldri nok folk som vil delta så det holdes aldri. Han går allerede til psykolog .. 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: d4b89...42a

[Catlin]

Tenk med hodet og ikke med hjertet - så finner du ut av dette.

[AnonymBruker]

KOM DEG UT AV FORHOLDET

Anonymous poster hash: 4ce59...043

[kisskissbangbang]

Jeg ville faktisk tatt kontakt med et krisesenter for råd og veiledning. Det er ikke så lett å komme seg ut av sånt på egenhånd.

Det er godt du skjønner at du ikke kan bli værende i et sånt forhold! Det er et veldig bra første steg!

Endret 16. august 2015 av kisskissbangbang

[Gjest chisandra]

Jeg ville faktisk tatt kontakt med et krisesenter for råd og veiledning. Det er ikke så lett å komme seg ut av sånt på egenhånd.

Det er godt du skjønner at du ikke kan bli værende i et sånt forhold! Det er et veldig bra første steg!

Er så enig. Søk hjelp, ts.

[AnonymBruker]

Skjønner virkelig at dette er en vanskelig situasjon! Jeg tror du først må overbevise deg selv helt om at dette ikke er en mann du vil forbli sammen med. Bruk tid på å bli helt ferdig med han, og når du er klar så stikker du av. Du finner en løsning på det (f.eks. få hjelp av noen i familien din el.). Men du kommer ikke til å klare å forlate han før du er ferdig med han..

Anonymous poster hash: 363ef...b6d

[Gjest Captain Hook]

Så hvorfor er du sammen med en voldelig fyr?

[kisskissbangbang]

Så hvorfor er du sammen med en voldelig fyr?

Tipper han ikke drylte til henne på første date?

Sånt kommer jo gjerne snikende, og når en har det godt "ellers" (ei felle det er veldig lett å gå i, de færreste er jo BARE slemme), skjønner en kanskje ikke hvor destruktivt forholdet er før det har gått veldig langt, og en er psykisk nedkjørt og ikke vet hvordan en skal komme seg ut av det.

Det er i hvert fall ikke noe en skal dømme eller latterliggjøre noen for.

[Gjest Overrasket]

Er du helt sikker på at du ikke har ett eneste familimedlem du kan stole på?

Du trenger råd og bistand fra profesjonelle, så trenger du en sterk og tøff type (enten fysisk sterk mann eller mentalt sterk kvinne) som kan bli med deg og være motvekt når/hvis han stopper deg fra å dra. Så trenger du et ukjent sted å sove noen dager. Så må du flytte dit du kan få deg jobb. 

Jeg mener ikke å være naiv i den forstand at jeg forsøker å få det til å høres lett ut og som en filleting. Men ord kan ikke nøyaktig besrkive hvor vanskelig et slikt samliv er.

Poenget mitt er egentlig bare at du må ha en steg for steg-liste i hodet ditt, og følge den slavisk. 

[Agathe]

Pakk de viktigste tingene og dra din vei mens han er ute. Reis til familien, at de tror alt er bra er ingen grunn til å ikke be dem om hjelp.

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på at du ikke har ett eneste familimedlem du kan stole på?

Du trenger råd og bistand fra profesjonelle, så trenger du en sterk og tøff type (enten fysisk sterk mann eller mentalt sterk kvinne) som kan bli med deg og være motvekt når/hvis han stopper deg fra å dra. Så trenger du et ukjent sted å sove noen dager. Så må du flytte dit du kan få deg jobb.

Jeg mener ikke å være naiv i den forstand at jeg forsøker å få det til å høres lett ut og som en filleting. Men ord kan ikke nøyaktig besrkive hvor vanskelig et slikt samliv er.

Poenget mitt er egentlig bare at du må ha en steg for steg-liste i hodet ditt, og følge den slavisk.

Eller en fysisk sterk kvinne... Eller mental sterk mann.. Alle de fire alternativene er vel like gode.

Anonymous poster hash: 437c8...8cd

[Gjest Captain Hook]

Tipper han ikke drylte til henne på første date?

Sånt kommer jo gjerne snikende, og når en har det godt "ellers" (ei felle det er veldig lett å gå i, de færreste er jo BARE slemme), skjønner en kanskje ikke hvor destruktivt forholdet er før det har gått veldig langt, og en er psykisk nedkjørt og ikke vet hvordan en skal komme seg ut av det.

Det er i hvert fall ikke noe en skal dømme eller latterliggjøre noen for.

Nei, men det går an å gå sin vei når man ser faresignalene. 

[Gjest Overrasket]

Eller en fysisk sterk kvinne... Eller mental sterk mann.. Alle de fire alternativene er vel like gode.

Anonymous poster hash: 437c8...8cd

Nå VET vi ikke hvor stor og sterk mannen i dette forholdet er. Så jeg trakk frem de to typene av en meget god grunn. Vanskelige mannfolk har generelt to mennesketyper som de minst klarer å herse med. Nettopp en mentalt sterk kvinne eller en fysisk sterk(ere) mann. Dette har ikke noe med å være poltisk korrekt å gjøre, men forskjellige folk har forskjellige styrker. Og generelt er det noen meget spesifikke styrker man trenger for å håndtere en slik mann som TS har effektivt.

[Gjest Cartman]

Jeg ville dratt til foreldrene mine når han er ute av huset. Deretter ville jeg gått til politiet. Du trenger hemmelig adresse (sperret adresse), da det er en mulighet for at han vil forfølge deg. Mannen er sykelig opptatt av kontroll. Dette kombinert med fysisk og psykisk misbruk. Det kan godt være at han er psykisk syk, men hans "sykdom" forklarer ikke mangelen på empati. Man kan slite med angst eller andre psykiske lidelser, men likevel ha empati. Mannen din viser en mangel på empati.

 

Klokken tikker. Han vil bare bli verre og verre. Du må komme deg vekk, før han går fra mye psykisk misbruk til mye fysisk misbruk.

[Florence]

Selvfølgelig kan du snakke med familien din selv om de tror dere har det fint!!! Dra hjem til de når han ikke er hjemme, forklar alt og be om hjelp til å hente tingene dine! Kontakt politiet også.

[AnonymBruker]

Kjenner meg selv i dette da jeg har vært i et sånt forhold i mange år. han Jeg dro mange ganger, men hver gang manipulerte han meg til å ta ham tilbake og lovet bot og bedring. Det ble ikke bedre, bare verre. Hvis Tven ikke fungerte, klikket han. Hvis maten var kald, klikket han. Mange ganger klikket han uten grunn også.

 

Etter at jeg dro fortalte jeg om forholdet til et par venner og nåværende kjæresten min og det føles som om tusen kilo ble løftet av skuldrene mine. Jeg tenkte hele tiden at jeg hvis jeg hadde fortalt dette før hadde jeg kommet meg ut lenge før og jeg hadde sluppet å gå på nåler i så mange år. 

 

Menn som er sånn mot jenter respketerer dem ikke og når du ikke klarer å respektere deg selv ved å dra hvordan kan du forvente at en annen person skal respektere deg da? 

 

Tro meg; det blir ikke bedre. Det kommer til å bli verre og verre og om ti år kommer du til å angre på dette og skulle ønske du dro for lengst for sånne gutter blir ikke bedre- de blir bare verre og verre. 

 

Kunne skrevet så mye mer og jeg vet hvor vanskelig dette er men før eller siden må du gjøre deg selv lykkelig ved å dra. Du kommer aldri til å bli lykkelig i det forholdet du er i nå. 

 

Anonymous poster hash: 60107...d3c

[sweety pie]

Jeg fatter det ikke. Hvorfor være sammen med en fyr man må være redd for? Kjærligheten kan ikke være så sterk at man blir helt blind for hva som egentlig skjer i forholdet.

[-Tingeling-]

Jo, det kan den faktisk. Jeg var av samme oppfatning som deg tidligere, men har selv erfart hvordan det er å være i et forhold med en voldelig og sint mann som kunne klikke for "ingenting", spesielt pga sjalusi. Poenget mitt er at mennesker er komplekse vesener som ikke er enten/eller. Alle har vi gode og dårlige sider, og når den samme personen som truer deg, slår deg, og kaller deg ei fitte, også er den som gråter fordi han angrer seg, sier at han elsker deg og at alt skal bli bedre fra nå av, ja, da er det vanskelig. Jeg tror dette er vanskelig å forstå før man har vært i det selv. Jeg snakker av erfaring, for jeg har også vært en av de som ikke forsto hvorfor noen ønsker å være sammen med noen som gjør slike ting mot deg. For min del rant begeret over til slutt, men jeg var fortsatt glad i ham og hadde store problemer med å kutte han helt ut av livet mitt, og det var faltisk han som kuttet ut med til slutt. Utrolig nok. Og nå i ettertid tenker jeg: hvorfor gadd jeg så lenge? Det ER veldig vanskelig når man har så sterke følelser for noen og når alt man ønsker er å ha det bra med den personen. Man innser det som regel i ettertid.

[The Kitten]

Nei, men det går an å gå sin vei når man ser faresignalene. 

 

Men så har jo ts tydeligvis ikke gjort det da. Hun trenger råd til hva hun skal gjøre nå. Ikke til hva hun burde ha gjort tidligere. 

 

Støtter forslaget om å dra til nærmeste krisesenter. Ta med deg kun det viktigste. Husk dokumenter, pass, førerkort, bankkort. Resten av tingene dine kan du hente sammen med politiet. 

 

Hvis du har blåmerker etter at han har vært voldelig så ta bilde av dem. 

Endret 16. august 2015 av The Kitten

[Gjest Captain Hook]

Men så har jo ts tydeligvis ikke gjort det da. Hun trenger råd til hva hun skal gjøre nå. Ikke til hva hun burde ha gjort tidligere. 

 

Støtter forslaget om å dra til nærmeste krisesenter. Ta med deg kun det viktigste. Husk dokumenter, pass, førerkort, bankkort. Resten av tingene dine kan du hente sammen med politiet. 

 

Hvis du har blåmerker etter at han har vært voldelig så ta bilde av dem. 

Ja folk er blinde.