Gå til innhold

Til alle nygifte... hva husker dere best fra den store dagen


Skorpion72

Anbefalte innlegg

Lurer bare på hva som sitter best på minnet til alle dere nygifte!

Er det noe som sitter bedre enn annet, eller blir bare hele dagen et eneste stort minne?

Bare litt nysgjerrig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er veldig kontrollfrik og trodde jeg viste hvem som skulle ha taler alt som skulle skje osv.

Så en av de tingene som jeg husker best var da mine 10 venninder som jeg har hatt siden barndommen stilte seg på rad og rekke og sang sang til meg som de hadde diktet selv.

Dette var totalt uforberedt på og jeg satt så pris på det.

Ellers så er veien opp til alteret utrolig fantastisk. Jeg var på en måte på utsiden av meg selv når jeg gikk opp, akkurat som jeg så meg selv på film og måtte klype meg i armen for å forsikre meg om at det var sant.

Og selvfølgelig, det viktigste til slutt for utrolig vakker mannen min var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det flotteste minnet er jo alt da, men det å gå opp Kirkegulvet sammen med pappa og så se min mann stå å vente på meg - det var utrolig sterkt og stort for oss begge.

Hele dagen var bare perfekt - men den gikk litt for fort desverre! Men en deilig dag fyllt med glede! Gled dere alle som skal gifte seg framover. Den deilig dag - jeg sugde til meg alt.

:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker talene best- de var så utrolig fine og humoristiske! Akkurat slik jeg ville ha det!

Dagen gikk så fort for meg, at jeg føler egentlig at jeg gikk glipp av mye. Men turen opp alteret husker jeg! Var ikke nervøs i det hele tatt før døra gikk opp, og vi begynnte å gå. Da ble det værre og værre, og smilet ble stivere og stivere : )

Forloveren til min kjære var mest rørt, det overrasket meg.

Fantastisk dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg kan sette fingeren på noe spesielt. Jeg var så anspent hele dagen for jeg ventet bare på at min mor skulle lage rabalder overfor min far. (De har vært skilt i 10 år og nekter å snakke med hverandre)Hun gjorde ikke det, ventet til dagen etterpå, og siden har vi ikke snakket med henne.

Det jeg imidlertid husker godt er da en venninne fra videregående reiste seg for å holde tale. Hun hadde ikke tenkt å gjøre det, men hadde sittet og notert på duken (ja, vi hadde papirduk) under middagen. Har aldri før hørt en så god tale. Og så mange ting som jeg egentlig ikke visste om betydde noe for henne, husket hun på å ta med. Jeg var overveldet og det var den eneste gangen den dagen jeg felte noen tårer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest lilletroll ikke innlogget

Det meste sitter som klistret tror jeg, men å gå opp kirkegolvet var mer enn spesielt, og da rant nesten øynene mine over. Rett før min mann og jeg skulle dra fra festen var det også ønske om at jeg og forloveren min skulle synge en duo som vi har opptrådt med, og reaksjonen til bestefar vil også for alltid stå klart i mitt hode!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det jeg husker aller best var da dørene til kirken åpnet seg og alle reiste seg og musikken begynte å spille, da holdt jeg et godt tak i mannen min og vi gikk sakte opp gulvet, jeg var veldig nervøs for å gjøre det.

Resten av dagen gikk innmari fort og jeg husker ikke så mye mere egentlig, bortsett fra brudevalsen, vi måtte ha intensiv trening 10 minutter før vi skulle gjøre det på bakrommet med mannen min sin onkel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, egentlig husker jeg jo alt kjempegodt, selv om det går kjempefort, og en er glad for at en har masse bilder til å minne på alle hendelsene denne dagen. Det skjer jo så mye!

Men jeg tror det som sitter ekstra godt var da min far sang og spilte "The Rose" til oss under vielsen. Det var bare SÅÅÅÅÅ rørende. I tillegg kom min lille niese på snart to år opp til meg, stilte seg inntil meg og gynget til musikken. Hun er så utrolig glad i musikk og sang. Jeg tror ikke et eneste øye var tørt da!

En annen ting jeg husker veldig godt var talen til min mann. Han hadde nemlig snakket mye om hvor kort den kom til å blir, hvor dårlig han var, at han ikke visste hva han skulle si osv. Men det ble en utrolig bra tale!

Og så den enorme lakserøde rosebuketten som sto på hotellrommet når vi skulle legge oss. Den var helt overraskende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hele dagen sitter som spikret! Men turen opp kirkegulvet var noe helt spesiellt- min far hulket da han skulle gi meg til min mann... Jeg gråt...

Ellers husker jeg talene og sangene veldig godt. Vi hadde så mange overraskelser under middagen og det varmet!!!

Aller mest husker jeg min vakre mann da han sto stolt der framme ved alteret :P og ventet på meg....

Giftet meg 22 juni med drømmemannen- viwi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker best? Da jeg hadde gått opp kirkegulvet og sto rett ovenfor min kommende mann. Han var så flott at jeg nesten ikke klarte å holde tårene tilbake. Han lyste av kjærlighet... Jeg skalv i bena, og måtte konsentrere meg om å puste. Det var et ufattelig sterkt øyeblikk. Ellers så holdt en barndomsvenninne av meg en ufattelig rørende tale, noe jeg ikke hadde regnet med i det hele tatt, og så min manns tale selvfølgelig. En helt nydelig sammenslutning om det vi har hatt og det vi har sammen. Hele dagen var fantastisk rett og slett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker sinnsykt godt både inngang og utgang i kirken. Vi hadde noen spesial-marsjer som betydde mye for oss men som vi aldri hadde hørt i orgel-utgave før, men vi hadde en fantastisk dyktig organist.

Pappa var så skjønn når vi gikk oppover, var mer nervøs enn meg. Når dørene først gikk opp så var jeg bare utrolig glad, ikke nervøs lenger. På veien ned hadde vi en utrolig flott og stilig (og munter) marsj så jeg holdt igjen mannen min så vi kunne nyte mest mulig av musikken og så fikk jeg tid til å smile til alle i kirken :lol:

Noe som var kjempeartig var at midt under middagen dukka det opp noen venner av mine svigerforeldre for å synge. (menn) De lata som om de var friere som hadde tapt for min mann og var ganske fornærmet og trist :hoho: De satt bla hundenese med utstående tenner og teite brille på mannen min. De var fantastisk dyktige til å synge og til å spille skuespill. Ingen visste om dette bortsett fra svigerforeldrene mine. Skikkelig morsomt avbrekk og godt minne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker mer og mer fra dagen etterhvert som tiden går, for det var så mye som skjedde på en gang, så mange inntrykk som trengte tid på å sorteres.

Men høydepunktene kom egentlig tett i tett;

- Å gå opp kirkegulvet, som var mye kjekkere enn jeg hadde trodd...

- Våre venner som sang i kirken

- Mine nevøer og nieser som så på meg med ærefrykt og nesten ikke turde si hei en gang...de kjente meg nesten ikke igjen

(- Mamma, er tante blitt prinsesse nå?)

- Mine søsken som sang sang skrevet på mobiltelefonmelodier

- Min mann som hadde snakket så negativt om sin egen tale (jfr. innlegg lengre oppe), men som imponerte stort

- Min far, en til tider høytidelig mann, som imiterte Märtha Louise

- Min svigermor, som hadde sydd et fantastisk sengeteppe med utrolig mye arbeid, våre navn, dato, Kjærligheten tror alt, håper alt og utholder alt

- Alle som på forhånd hadde deltatt i arbeidet med å lage til et album med minner. Tårene triller hver gang den åpnes, alt fra bryllupsgjester til naboer til venner og familie hadde laget til noe.

- Alle som hadde lagt ned et kjempearbeid for å lage til underholdning, alt fra å låne radiostudio til intervjuer med oss begge - vi ble grundig lurt!- til venninner som hadde vært i klesskapet mitt...

Listen er utrolig lang. Dagen var høytidelig, men avslappet, og slik vi ønsket den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Pappa hentet meg og forloveren min hos frisøren, og vi gikk et kvartal bortover gaten (med slep og det hele) til Tinghuset i Oslo. Der var trappen full av (60) gjester som ventet på oss, alle med store smil. Og en litt nervøs kommende ektemann. Pappa stolt som en hane. Da sto tårene ut av øynene mine, altså.

:lol: og :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker best fra bryllupet vårt i august var følelsen før kirkedøren går opp og musikken starter. Den følelsen var ubeskrivelig, og jeg får gåsehud bare av å tenke på det. En annen ting som er brent fast på netthinna er den kjekke mannen min som står der opp i sjakett og med tårer i øynene!! :D

Gled dere kommende bruder!! Nyt dagen!! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker best er at lillesøsteren min på 11 holdt tale helt overraskende :) Hun var kjempeflink!

Ellers så husker jeg at jeg skalv skikkelig i kinna når jeg gikk opp kirkegulvet :ler:

Og så husker jeg veldig godt min kjære mann som var så utrolig stilig, men veldig, veldig alvorlig som sto så flott ved alteret og den fine talen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ååå, det er så masse jeg husker så godt fra den dagen.

På formiddagen når jeg snakket med min tilkommende på telefonen og jeg spurte han om han hadde ombestemt seg, og han svarte at han selvfølgelig ikke hadde ombestemt seg. Da bare strigråt jeg.

Å sitte hos frisøren og glede meg enormt. Var så spant at jeg skalv som bare det.

Turen i bilen på vei til kirken :) Sønnen min og jeg satt og holdt hverandre i hendene. Han var så nervøs stakkars.

Å gå opp kirkegulvet. Klarte knapt å se på mannen min av frykt for å begynne å gråte. Hna var så stilig der han stod :) *sukk*

Å få JA fra mannen min :) Helt enorm den lykkefølelsen jeg hadde i meg hele den dagen :)

Gjestene har sagt at vi så ut som verdens lykkeligste par, det stemmer ganske så bra med åssen jeg selv følte hele dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye akkurat nå selvfølgelig, men det jeg tror vil feste seg godt i minnet er:

-at jeg skulle få en kjempefin overraskelse, men som førte til at vielsen startet 15. min. for sent :ler:

-den forferdelig kraftige følelsespanget av å gå opp kirkegolvet

-da vi virkelig hadde øyekontakt og sa stille med virkelig tyngde: Jeg elsker deg.. etter ekteskapsinngåelse

-at hele dagen gikk som en drøm. Vi følte vi svevde. Bokstavelig talt :D

-talene vi fikk. De var kjempeflotte, rørende og fine alle sammen! Man blir bare ekstra rørt av å se/høre hva folk sier til deg (oss)

-da vi stod på bryllupssuiten (innholdet sensureres. Ikke av pornografisk innhold, men det er noe vi skal ha inne i hjertene våre helt for oss selv) Dette var absolutt det kraftigste, romantiske, mest følelsesladede minnet som jeg noen gang kan tenke meg å få..... *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva husker jeg best. Da jeg satt på barkrakken forran viduet i stuen og min frisørvenninde sminket meg. Mamma kom, litt forsinket - brasende inn døren og stigråt. Mamma tar ikke lett til tårene, men hadde grått hele veien (alene) i bilen på vei hjem til meg.

Alle som var det var kjempestresset bare ikke jeg.

Etter at jeg var ferdig sminket og håret var ordnet gikk jeg på soverommet og tok på brudekjolen. Da jeg kom ut med den på trengte jeg litt hjelp til å få på skoene og teip på bh stroppene, jeg ble stående rett opp og ned i minst 15 min før noen hadde tid å hjelpe meg.

Så husker jeg godt da vi kom til kirken, vi måtte stoppe litt unna for jeg så at ikke min kjære hadde gått inn enda.

Når vi kjørte opp til kirken kom fetteren min (blomsterdekoratøren) med bukettene til meg, brudepiken og forloveren min. Onkelen min var også utenfor kirken og han gråt da han så meg. Så kom vi inn i våpenhuset - der stod forloveren til min kjære som skulle gå inn sammen med min forlover etter meg. Han måpte da han så meg og sa at jeg var utrolig vakker. Det var flott å høre. Da vi stod der, spenningen var til å ta og føle på og det eneste jeg tenkte på var hvordan ungene hadde det.

Da dørene ble åpnet, så jeg rett på min kjære. Kirkegulvet går i vinkel og han stod ved 'svingen' og ventet på meg. Musikken begynte å spille og ungene begynte å gå. Jeg konsentrerte meg enormt, ble svimmel og trodde jeg skulle falle om jeg rørte bena. Men det gikk bra. Jeg fikk det 6 meterne alene, min kjære møtte meg og bukket dypt. Vi gikk opp mot alteret sammen. Der stod min far og hans mor og de fulgte oss til plassen vår. Jeg følte at jeg var utenfor meg selv da vi fikk opp kirkegulvet, men jeg husker vær millimeter. Det var et blitzregn uten sidestykke og jeg hater å bli fotografert.

Jeg husker alt annet fra dagen også, men det jeg skrev om her - var absolutt ikke som jeg trodde det skulle være. Jeg var ikke nervøs, men utenfor meg selv. Det er det beste kysset jeg har fått noengang etter at vi hadde satt på ringene. Jeg gråt ikke den dagen, men da vi satt på hotellet dagen etter å så bilder på den bærebare pc'n kom tårene trillene på oss begge. Det var sterkt å se bildene fra dagen vår!

Gled dere alle sammen og lykke lykke til fra Charly som giftet seg 6 juli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Det definitivt største høydepunktet i løpet av hele vielsen vår var akkurat det øyeblikket da dørene gikk opp, orgelet begynte å spille og jeg så rett opp på min kommende mann. Jeg fikk med meg at orgelet spilte og at moren min hvisket at jeg gikk for fort, men da var det også slutt på å få med seg noe annet enn min elskede som stod og ventet på meg. Han stod der med klump i halsen og da jeg kom opp trappen så jeg at han gråt. Aldri har jeg følt meg mer elsket og aldri har jeg følt meg lykkeligere enn akkurat da. For meg var dette det største komplimentet han kunne gi meg, da han ellers aldri gråter eller blir rørt på den måten. Og akkurat disse sekundene kommer jeg til å huske for evig og alltid. Jeg husker også godt at han hvisket til meg "Du er nydelig" i det jeg hadde satt meg.

Forøvrig husker jeg også godt av min kjære måtte avslutte talen til meg litt tidligere enn planlagt fordi han var så rørt. Dessuten kommer jeg aldri til å glemme at min kusine på 9 år (hun er som en lillesøster for meg) reiste seg og holdt en nydelig tale om forholdet vårt og at hun kom til å savne meg nå når jeg fikk egen familie. Både hun og jeg gråt.

Ellers husker jeg "valsen" vår kjempegodt. Vi valgte å droppe den tradisjonelle valsen og heller danse rolig dans etter "Kjærlighetsvisa". Dette var et nydelig øyeblikk, og jeg enset ikkeandre enn meg og min mann som holdt rundt hverandre, og Halvdan Sivertsen som sang i bakgrunnen. Det var et enormt høyepunkt og en stor opplevelse. Og "Kjærlighetsvisa" blir aldri mer det samme!

Foruten disse punktene var hele dagen et eneste stort høyepunkt, det var en kjempeopplevelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...