"Du er IKKE mammaen min!"

[sol87]

Jeg støtter barnet og hennes mor og far. Så har ingen råd annet enn å huske på at "oppdragelsesmandatet" ditt begrenser seg til at ytterjakke må på i minus 15 kuldegrader. Store veivalg og verdispørsmål tar foreldrene seg av og genetisk familie (onkel/tante, besteforeldre osv.).

Anonymous poster hash: c90d9...a97

 

Hvorfor det, egentlig? Er de automatisk bedre egnet? 

[absinthia]

Barn prøver seg gjerne litt for å se om de får gjøre som de vil og da bruker de de metodene de tror er best. Jeg har iblant også fått hørt " du er ikke mammaen min!" ...og det er på jobb. Da sier jeg f.eks at det er jeg ikke, men at mammaen også vil at barnet skal ha jakke på seg eller at det ikke får gå ute i joggesko, når det pøsregner, fordi mammaen heller ikke vil at barnet skal bli våt og kald på bena.

[AnonymBruker]

Helt naturlig at barn tester voksne, dette gjelder ikke bare for steforeldre. Tantebarnet mitt var også veldig sånn når hun var i trassalderen. Viktig og ikke la seg påvirke av det, man må bare sette seg selv i respekt og vise barnet at det ikke er hun som bestemmer.

Ts, du har bodd med samboeren din og barnet i 1 år nå. Da er det på tide at du også begynner å bestemme, du er jo ikke en gjest der. Når barnet sier at du ikke er mammaen hennes, er vel det beste å forklare henne at det er helt riktig at du ikke er moren hennes. Men at du nå likevel er en del av familien deres, ikke bare pappaen sin kjæreste.

Anonymous poster hash: 6b455...b4a

Mener kun å være positiv og snakker bare ut fra egne/kjentes erfaringer: :-) :-) :-) :-)

Erfarer at en slik datter vil fortsette til hun flytter ut med å si til fars kjæreste at "du hører ikke til her".

Barnet føler seg av erfaring ikke fri eller kan slappe av fordi fars kjæreste alltid er der.

Anonymous poster hash: c90d9...a97

[AnonymBruker]

Hvorfor det, egentlig? Er de automatisk bedre egnet?

Fordi barnet behøver røtter og trygghet og som regel er den best hos egen familie.

Barn liker sjelden andre inntrengere, barn vil ha det de er vant til og omgi seg med sine foreldre.

:-) :-) :-) :-) :-) Ikke meningen å fornærme eller krenke, dere er sikkert superintelligente og superhyggelige men vil bare ytterst ydmykt og vennskapelig - for å ikke nevne positivt; driste meg til å komme med mening som er basert på erfaringer.

Beklager således så meget dersom du og dere ikke liker meningene som deles. Håper dere ike føler dere krenket.

Ha en positiv dag!

:-) :-) :-) :-) :-)

Anonymous poster hash: c90d9...a97

[Gjest Elseby13]

Vel, hvis barnet måtte flytte fordi du skulle flytte inn.....

Flytte hvor? Hva er det du babler om? Ts skriver jo at jenta var der først, hun flyttet ikke.

Og du kan spare meg for ditt evige "hjelpes".

[Gjest O.G.]

Flytte hvor? Hva er det du babler om? Ts skriver jo at jenta var der først, hun flyttet ikke.

Og du kan spare meg for ditt evige "hjelpes".

 

Står ingenting om at jenta bor der.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor noen drar inn folk i hus som barna ikke liker jeg.. Kunne ikke falt meg inn å kreve at barnet mitt skal dele hus med en mann barnet ikke likte. Barnet er faktisk viktigere enn mitt kjærlighetsliv, jeg kan alltids vente. 

Anonymous poster hash: 8c7b3...277

[AnonymBruker]

Står ingenting om at jenta bor der.

Står heller ikke ett eneste sted at ungen måtte flytte ut fordi TS skulle flytte inn. Og om så var tilfelle at ungen ikke bor der lengre så ville vel ikke behovet for å skrive tråden i utgangspunktet være der eller hva tror du?

Anonymous poster hash: 89b51...432

[Gjest O.G.]

Står heller ikke ett eneste sted at ungen måtte flytte ut fordi TS skulle flytte inn. Og om så var tilfelle at ungen ikke bor der lengre så ville vel ikke behovet for å skrive tråden i utgangspunktet være der eller hva tror du?

Anonymous poster hash: 89b51...432

 

Jo, jeg tror det.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor noen drar inn folk i hus som barna ikke liker jeg.. Kunne ikke falt meg inn å kreve at barnet mitt skal dele hus med en mann barnet ikke likte. Barnet er faktisk viktigere enn mitt kjærlighetsliv, jeg kan alltids vente.

Anonymous poster hash: 8c7b3...277

Tror ikke barnet misliker meg. Vi har et helt ok forhold ellers. Men iforhold til irettesetting kan det bli problemer iblant og om jeg prøver å si et eller annet så får jeg med en gang beskjed om at jeg ikke bestemmer fordi jeg ikke er mora.

TS

Anonymous poster hash: 39896...788

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor noen drar inn folk i hus som barna ikke liker jeg.. Kunne ikke falt meg inn å kreve at barnet mitt skal dele hus med en mann barnet ikke likte. Barnet er faktisk viktigere enn mitt kjærlighetsliv, jeg kan alltids vente.  Anonymous poster hash: 8c7b3...277

Det er vel litt automatikk i at barna "ikke liker" kjæresten til pappa fordi hun er ikke mamma, og barna vil at foreldrene skal bo sammen. Det er testing fra barnets side å si slike ting. Betyr ikke at de ikke vil at pappas kjæreste skal bo sammen med dem.

Anonymous poster hash: 4edfc...353

[AnonymBruker]

Fordi barnet behøver røtter og trygghet og som regel er den best hos egen familie.

Barn liker sjelden andre inntrengere, barn vil ha det de er vant til og omgi seg med sine foreldre.

:-) :-) :-) :-) :-) Ikke meningen å fornærme eller krenke, dere er sikkert superintelligente og superhyggelige men vil bare ytterst ydmykt og vennskapelig - for å ikke nevne positivt; driste meg til å komme med mening som er basert på erfaringer.

Beklager således så meget dersom du og dere ikke liker meningene som deles. Håper dere ike føler dere krenket.

Ha en positiv dag!

:-) :-) :-) :-) :-)

Anonymous poster hash: c90d9...a97

Det er ikke rart barn tar avstand når de blir foret med slike tanker du kommer med. 

 

Barn har absolutt ikke vondt å ha en annen voksenperson i livet sitt som ikke er av blod. Det er selvsagt vanskelig i starten, og barnet vil markere seg og prøve å teste og manipulere denne personen. Det vil ikke si at barnet her har rett. Som voksenperson må man håndtere situasjonen modent og ordentlig. Vise forståelse for at barnet føler som det gjør, men forklare hvorfor grensesetting er viktig, selv om en ikke er biologisk forelder. Det er viktig at barnet føler trygghet hos steforeldre også, og det skaper man ved å være en ordentlig forelder. Ikke bare en som er på besøk eller "pappas/mammas kjæreste". 

Anonymous poster hash: 46770...7f4

[AnonymBruker]

Fordi barnet behøver røtter og trygghet og som regel er den best hos egen familie.

Barn liker sjelden andre inntrengere, barn vil ha det de er vant til og omgi seg med sine foreldre.

:-) :-) :-) :-) :-) Ikke meningen å fornærme eller krenke, dere er sikkert superintelligente og superhyggelige men vil bare ytterst ydmykt og vennskapelig - for å ikke nevne positivt; driste meg til å komme med mening som er basert på erfaringer.

Beklager således så meget dersom du og dere ikke liker meningene som deles. Håper dere ike føler dere krenket.

Ha en positiv dag!

:-) :-) :-) :-) :-)

Anonymous poster hash: c90d9...a97

Dine erfaringer er dine, men ikke nødvendigvis alle andres.

Stedatter forteller at hun er glad i meg, er glad for forandringer som har kommet med å få en kvinne inn i familien, gleder selv til å få søsken, og passer på at faren er en god kjæreste. Vi trives sammen. Hun begynte på eget initiativ å spørre meg om lov til ting. Sterelasjoner kan bli gode, og et positivt tillegg til foreldrene. Selvfølgelig er det ikke like sterkt som til foreldrene, men nok til at hun og jeg også føler en tilhørighet med hverandre.

Anonymous poster hash: 722fd...9be

[AnonymBruker]

Kjære TS!

Skjønner deg godt, det kan være vanskelig å være stemor!

Jeg har selv vært stemor i 1,5 år og har også en sønn på 5 måneder så det har gått litt fort.

Jeg har hørt alt fra du er ikke mammaen min, du bestemmer ikke her,det er ikke sånn mammaen min lager mat, du får ikke stjele pappaen min, mammaen min sier at det ikke er lov til å bruke neglelakk på onsdager (da så han at jeg hadde neglelakk på meg og det var på en onsdag), jeg skal si til pappa at du er slem, æsj du er stygg, du er dum, du har stygge klær, Babyen er ikke glad i deg. Han hadde en periode der han ikke ville spise noe av det jeg lagde, skulle han og pappa hente meg på jobb så han "kjør henne ned", Han ville ikke at jeg skulle ha nøkler til leiligheten vår, tannbørsten i samme glass som han og pappa (han tok den ut å la den på vasken). 

 

Ja jeg kan nevne masse mer ;P Det var helt ekstremt en periode! Jeg følte meg som en inntrenger i eget hjem. Jeg skjønner dem godt, når foreldrene får seg nye, de ser på oss som inntrengere, vi er der for å stjele det kjæreste dem har. Det er da vi må motbevise dette og la dem få mye alenetid samtidig som vi viser at vi bryr oss om barnet. Det har heldigvis blitt bedre her, han syns jeg er ganske grei nå virker det som. 

 

TS si noe i denne duren "Du har helt rett, jeg er ikke mammaen din, men jeg bryr meg om deg og jeg vil ikke at du skal bli kald og syk. Det vil heller ikke mamma eller pappa. Tror du ikke det er lurt å ta på seg jakka?"

 

Det blir enklere TS! Å hvis det kommer perioder der du vil rive av deg håret og tenker at situasjonen er dritt med stebarn så tenk heller på hvordan stebarnet har det, de blir sendt frem og tilbake mellom mor og far, nye partnere, nye søsken, steforeldre på begge kanter (dette er situasjonen til mitt stebarn). Det er sikkert tungt for dem, vanskelig å finne sin plass, og vanskelig at plutselig skal dele dem som betyr mest for dem i hele verden. Det tar tid og knytte bånd med et stebarn. Jeg jobber enda veldig med det for jeg er jo glad i guttungen, ville ikke vært for uten han for han er jo en del av samboer, en del av minsten og en del av resten av familien. Bare hold ut !

Anonymous poster hash: ec04c...e36

[AnonymBruker]

 

Jeg skjønner ikke hvorfor noen drar inn folk i hus som barna ikke liker jeg.. Kunne ikke falt meg inn å kreve at barnet mitt skal dele hus med en mann barnet ikke likte. Barnet er faktisk viktigere enn mitt kjærlighetsliv, jeg kan alltids vente. 

Anonymous poster hash: 8c7b3...277

 

Hvis ditt barn sier til din nye partner "du er ikke pappen min!". Kommer du da til å tolke det som at barnet ditt ikke liker din nye partner? Hvis du tolker det som å ikke bli likt så kommer du til å ha null kjærlighetsliv fremover. Det skal vel litt mer til enn det før du dumper en mann du selv er glad i??

 

Anonymous poster hash: ec04c...e36

[AnonymBruker]

Hva sier man da?

Stebarnet mitt sier det til meg HELE tiden

"Jeg bodde her først"...osv

Har bodd her i 1 år nå.

Mener nå det er på tide at jeg får lov til å bestemme litt også. Barnet tåler ikke at her irettesetter henne, uansett hva det er snakk om. Det kan være snakk om en is hun ikke får, eller tv-tid. Hver gang får jeg dette slengt i trynet etterfulgt av "du er alltid så slem"...pluss drepeblikket..

Vanskelig å vite hva en skal si i slike situasjoner.

Noen meninger/tips?

Anonymous poster hash: bfbe9...9fe

 

Det stemmer jo, du er jo ikke mammaen hennes. 

Det stemmer jo, hun bodde jo sammen med pappaen sin først.

 

Ja, det er meningen at du skal få lov til å bestemme også. Blir det kun bestemming? Isåfall gjør noe koselig sammen uten far... 

 

For øvrig, min sønn sier ting som "jeg skulle ønske at du ikke var mammaen min" (vell, det er jeg som er mammaen din og jeg elsker deg himmelhøyt så æda bæda du er sammensveiset med meg for alltid) "jeg hater å være sammen med deg" (sånn snakker du ikke til meg eller til noen for det saks skyld, det er ikke akseptabelt)  "du er alltid så slem" (hva enn du sier så får du fortsatt ikke is på en onsdag, vi skal ha middag også blir det frukt etterpå hvis du vil ha noe søtt) "du er en dust" (ja, jeg er en superduper dust, heia heia heia) "du maser alltid på meg" (supert, da gjør jeg jobben min og du skal FORTSATT legge deg så marsj i seng, og du dra på smilebåndet *dikke dikke* din tufs, jeg vet du kan le *dikke dikke*)

 

....   evt. alle mulige merkelig kommentarer som kan ramle ut av munnen din til svar... 

Anonymous poster hash: 8aba1...d25

[AnonymBruker]

Tror ikke barnet misliker meg. Vi har et helt ok forhold ellers. Men iforhold til irettesetting kan det bli problemer iblant og om jeg prøver å si et eller annet så får jeg med en gang beskjed om at jeg ikke bestemmer fordi jeg ikke er mora.

TS

Anonymous poster hash: 39896...788

 

"Jeg er ikke mammaen din for du har en super mamma, men her i huset så bor faren din og jeg bestemmer faktisk i dette huset på lik linje med faren din." .....? 

Anonymous poster hash: 8aba1...d25

[AnonymBruker]

Jeg støtter barnet og hennes mor og far. Så har ingen råd annet enn å huske på at "oppdragelsesmandatet" ditt begrenser seg til at ytterjakke må på i minus 15 kuldegrader. Store veivalg og verdispørsmål tar foreldrene seg av og genetisk familie (onkel/tante, besteforeldre osv.).

Anonymous poster hash: c90d9...a97

Aldri i verden om besteforeldre, tanter og onkler har noe med slike ting å gjøre i alle fall...

Anonymous poster hash: 0efe0...e20

[AnonymBruker]

Aldri i verden om besteforeldre, tanter og onkler har noe med slike ting å gjøre i alle fall...

Anonymous poster hash: 0efe0...e20

Kanskje ikke hos dere men hos andre kan relasjonene være tettere 😄😄😄☀️☀️☀️☀️👍👍👍👍

Positiv og konstruktiv hilsen gjest :-)

Anonymous poster hash: c90d9...a97

[AnonymBruker]

 

Det stemmer jo, du er jo ikke mammaen hennes. 

Det stemmer jo, hun bodde jo sammen med pappaen sin først.

 

Ja, det er meningen at du skal få lov til å bestemme også. Blir det kun bestemming? Isåfall gjør noe koselig sammen uten far... 

 

For øvrig, min sønn sier ting som "jeg skulle ønske at du ikke var mammaen min" (vell, det er jeg som er mammaen din og jeg elsker deg himmelhøyt så æda bæda du er sammensveiset med meg for alltid) "jeg hater å være sammen med deg" (sånn snakker du ikke til meg eller til noen for det saks skyld, det er ikke akseptabelt)  "du er alltid så slem" (hva enn du sier så får du fortsatt ikke is på en onsdag, vi skal ha middag også blir det frukt etterpå hvis du vil ha noe søtt) "du er en dust" (ja, jeg er en superduper dust, heia heia heia) "du maser alltid på meg" (supert, da gjør jeg jobben min og du skal FORTSATT legge deg så marsj i seng, og du dra på smilebåndet *dikke dikke* din tufs, jeg vet du kan le *dikke dikke*)

 

....   evt. alle mulige merkelig kommentarer som kan ramle ut av munnen din til svar... 

Anonymous poster hash: 8aba1...d25

 

hehe alle mine 3 tror jeg pakket bag'n og skulle flytte- vekk fra den  grinete mammaen som alltid var så slem og sur..

 

 

Anonymous poster hash: b772b...053