"Du er IKKE mammaen min!"

[AnonymBruker]

Hva sier man da?

Stebarnet mitt sier det til meg HELE tiden

"Jeg bodde her først"...osv

Har bodd her i 1 år nå.

Mener nå det er på tide at jeg får lov til å bestemme litt også. Barnet tåler ikke at her irettesetter henne, uansett hva det er snakk om. Det kan være snakk om en is hun ikke får, eller tv-tid. Hver gang får jeg dette slengt i trynet etterfulgt av "du er alltid så slem"...pluss drepeblikket..

Vanskelig å vite hva en skal si i slike situasjoner.

Noen meninger/tips?

Anonymous poster hash: bfbe9...9fe

[TøydukkeAnna]

Det stemmer jo at du ikke er mamman hennes, og hun bodde der først. Men det vil jo ikke dermed si at du ikke har noe å si i det dagligdagse. Hva med å forklare henne det. "Det stemmer XXX, jeg er ikke mamman din, men er med på å håndheve reglene her i huset." Eller noe i den duren? 
 

Endret 14. august 2015 av TøydukkeAnna

[Kontormus]

Hvor gammel er barnet?

[Gjest O.G.]

Vel, hvis barnet måtte flytte fordi du skulle flytte inn.....

[AnonymBruker]

Når barnet sier, du er ikke mammaen min, hva svarer du da?

Hva med å si, nei, det har du helt rett i? Men fordi du nå er her så bestemmer jeg at.......eller fordi mammaen din ikke er her, så bestemmer vi voksne at.....

Anonymous poster hash: 9a206...b87

[Gjest Blomsterert]

Du må ikke la deg manipulere,barn kan være flinke på det :-) du svarer bare at nei,du er ikke mammaen,men du bryr deg om henne,og du som voksen må vise det. Da gjelder også grensesetting. Vær voksen,vær bestemt. Lykke til du :-)

[Gjest Blomsterert]

Vel, hvis barnet måtte flytte fordi du skulle flytte inn.....

Er alltid noen bitre egoistiske "la-meg-slippe-å-tenke-rasjonellt"-mennesker her. Skjerp deg.

[Gjest O.G.]

Er alltid noen bitre egoistiske "la-meg-slippe-å-tenke-rasjonellt"-mennesker her. Skjerp deg.

 

Hjelpes.

[Gjest BethD]

Ta deg en prat med typen din ang hva som  skal skje fremover og hvordan du skal gå frem..

Vanskelig situasjon det der..

 

Barn manipulerer SYKT bra, og om de merker du er svak så utnytter de det..

Du må kreve respekt samtidig som du oppleves som kjærlig og omsorgsfull... 

Vanskelig linje...!
Men jeg tipper dere finner ut av det sammen =)

[Gjest Blomsterert]

Hjelpes.

Var en utrolig lite fruktbar og tullete kommentar fra deg. Var bare det

[Gjest O.G.]

Var en utrolig lite fruktbar og tullete kommentar fra deg. Var bare det

 

Synes du da ja, men så var det jo så bra at du kom og arresterte meg og leikte messing. 

[Gjest Blomsterert]

Synes du da ja, men så var det jo så bra at du kom og arresterte meg og leikte messing. 

Jajaja :-)

[AnonymBruker]

Den fikk jeg også slengt mot meg en gang. Forklarte enkeøt og greit at nei, jeg er ikke mammaen hans, men jeg er voksen og bestemmer at han skal ha på jakke når det er kaldt. Jeg flyttet inn sammen med far og barn i ei ny leilighet så han kan ikke komme med den at han bodde der før meg

Anonymous poster hash: 959fa...479

[AnonymBruker]

"Det vet jeg, for du har en mamma, en flott en tilogmed! Men nå er det sånn at jeg er en av de voksne personene i livet ditt. Pappa og jeg prater alltid sammen før noe om oppdragelsen din er bestemt, så det er ikke sånn at jeg finner på ting selv. Men det er jobben min som voksen og være med på å oppdra deg. På samme måte som lærerne dine, og tilogmed fremmede på gaten har rett til å si noe om du gjør noe galt. Det er en del av å vokse opp, å bli oppdratt.

Det er helt greit du blir frustrert, jeg er like glad i deg fordi om. Husk jeg er forferdelig glad i pappa, og halve deg ER jo pappa! Så nei, jeg er ikke mammaen din. Og det er helt greit "

Noe i den duren? Funket som ei kule her i gården. De var blitt fôret med ville fantasier om at jeg prøvde å ta over som mor av deres mamma... Når jeg hadde tatt denne forklaringen er par ganger så forsvant behovet for å bygge avstand

Anonymous poster hash: 2edc6...1ce

[AnonymBruker]

Hva sier man da?

Stebarnet mitt sier det til meg HELE tiden

"Jeg bodde her først"...osv

Har bodd her i 1 år nå.

Mener nå det er på tide at jeg får lov til å bestemme litt også. Barnet tåler ikke at her irettesetter henne, uansett hva det er snakk om. Det kan være snakk om en is hun ikke får, eller tv-tid. Hver gang får jeg dette slengt i trynet etterfulgt av "du er alltid så slem"...pluss drepeblikket..

Vanskelig å vite hva en skal si i slike situasjoner.

Noen meninger/tips?

Anonymous poster hash: bfbe9...9fe

Jeg støtter barnet og hennes mor og far. Så har ingen råd annet enn å huske på at "oppdragelsesmandatet" ditt begrenser seg til at ytterjakke må på i minus 15 kuldegrader. Store veivalg og verdispørsmål tar foreldrene seg av og genetisk familie (onkel/tante, besteforeldre osv.).

Anonymous poster hash: c90d9...a97

[LilleSnupp]

Ikke hør på disse som hevder og vil hevde at du ikke har en pøkk du skulle sagt siden barnet allerede har en mor. De ville forresten ikke sagt det dersom situasjonen handlet om far.

Du er en voksenperson rundt barnet og som bor i lag med barnet (i perioder). Selvsagt har du en god del du skulle sagt. 

Du er ingen tjener eller fillerye for verken mor, far eller barn.

[AnonymBruker]

Helt naturlig at barn tester voksne, dette gjelder ikke bare for steforeldre. Tantebarnet mitt var også veldig sånn når hun var i trassalderen. Viktig og ikke la seg påvirke av det, man må bare sette seg selv i respekt og vise barnet at det ikke er hun som bestemmer.

Ts, du har bodd med samboeren din og barnet i 1 år nå. Da er det på tide at du også begynner å bestemme, du er jo ikke en gjest der. Når barnet sier at du ikke er mammaen hennes, er vel det beste å forklare henne at det er helt riktig at du ikke er moren hennes. Men at du nå likevel er en del av familien deres, ikke bare pappaen sin kjæreste.

Anonymous poster hash: 6b455...b4a

[AnonymBruker]

Jeg støtter barnet og hennes mor og far. Så har ingen råd annet enn å huske på at "oppdragelsesmandatet" ditt begrenser seg til at ytterjakke må på i minus 15 kuldegrader. Store veivalg og verdispørsmål tar foreldrene seg av og genetisk familie (onkel/tante, besteforeldre osv.).

Anonymous poster hash: c90d9...a97

Skilt du eller?

Alvorlig talt, klart hun har noe å si når hun bor under samme tak! Tenk deg hvilken voksen-forakt et barn utvikler hvis det ikke skal få korreks av sin stemor, men få lov å prate slik?

Bortskjemt på null komma Niks!

Og hva da hvis TS får egne barn?

Her i huset gjelder samme regler for særkullsbarna så vel som de vi har sammen. Alt annet ville vært unaturlig og avstandskapende. Og grobunn til konflikter!

Anonymous poster hash: 2edc6...1ce

[Gjest O.G.]

Jentungen setter grenser pga hun bodde der først. hun er fremdeles lei seg pga hun måtte flytte.

[Kattugla]

Jentungen setter grenser pga hun bodde der først. hun er fremdeles lei seg pga hun måtte flytte.

Flytte hvor?