AnonymBruker Skrevet 11. august 2015 #41 Skrevet 11. august 2015 Jeg startet i går, og jeg følte ikke det gikk bra først på dagen, men ble bedre etter at vi ble delt inn i faddergrupper. Uansett kjenner jeg på mye angst i forhold til alt det sosiale og kjenner jeg blir sliten bare av å tenke på fadderuken. Skulle ønske det var (førstkommende) søndag i dag og at fadderuken var over. Jeg hater å være i store forsamlinger og jeg kjenner at den sosial fobien tar meg. Anonymous poster hash: 0267b...b6e
Alja Skrevet 11. august 2015 Forfatter #42 Skrevet 11. august 2015 Jeg startet i går, og jeg følte ikke det gikk bra først på dagen, men ble bedre etter at vi ble delt inn i faddergrupper. Uansett kjenner jeg på mye angst i forhold til alt det sosiale og kjenner jeg blir sliten bare av å tenke på fadderuken. Skulle ønske det var (førstkommende) søndag i dag og at fadderuken var over. Jeg hater å være i store forsamlinger og jeg kjenner at den sosial fobien tar meg.Anonymous poster hash: 0267b...b6e Ikke bare det, men jeg blir utrolig sliten av å være med for mye folk hele tiden. Var helt kjørt i går, sovna som en stein kl 15,30. Tar mye energi! Gleder meg til noe fast og rutiner.
AnonymBruker Skrevet 11. august 2015 #43 Skrevet 11. august 2015 Ikke bare det, men jeg blir utrolig sliten av å være med for mye folk hele tiden. Var helt kjørt i går, sovna som en stein kl 15,30. Tar mye energi! Gleder meg til noe fast og rutiner. Ja jeg sovnet da jeg kom hjem, men måtte opp igjen for å være med på vorspiel, selv om jeg ikke hadde lyst. Tenker jeg blir med i dag også og så dropper jeg i morgen, men blir med torsdag og fredag. Dropper lørdag. Drar relativt tidlig hjem pga sykdom, og kan pga sykdommen heller ikke drikke så mye, men merket allerede i går at de andre har kommet mye nærmere hverandre. Så angst og stress altså. Anonymous poster hash: 0267b...b6e
AnonymBruker Skrevet 11. august 2015 #44 Skrevet 11. august 2015 Jeg startet i går, og jeg følte ikke det gikk bra først på dagen, men ble bedre etter at vi ble delt inn i faddergrupper. Uansett kjenner jeg på mye angst i forhold til alt det sosiale og kjenner jeg blir sliten bare av å tenke på fadderuken. Skulle ønske det var (førstkommende) søndag i dag og at fadderuken var over. Jeg hater å være i store forsamlinger og jeg kjenner at den sosial fobien tar meg.Anonymous poster hash: 0267b...b6e Første skoledag er overstått :/ Er fadderfest ikveld. Vet ikke om jeg orker. I faddergruppa er det ingen fra min klasse. Sikkert kjekt å bli kjent med nye folk, men jeg trodde faddergruppene ble inndelt etter hvem man gikk i klasse med. Det er jo klassen jeg vil bli kjent med. Ikke de som studerer noe helt annet. Hmm..Anonymous poster hash: 19a07...049
AnonymBruker Skrevet 11. august 2015 #45 Skrevet 11. august 2015 Jeg har fest med faddergruppen i kveld. Ble veldig sliten bare av å møte dem i dag, mange av dem var folk med ganske store personligheter som tok mye plass. Selv er jeg litt sjenert, og liker heller å prate med folk på tomannshånd. Fikk likevel snakket med hvert fall to stykker, og hilst på alle sammen. Anonymous poster hash: 78bbf...aa8
AnonymBruker Skrevet 11. august 2015 #46 Skrevet 11. august 2015 Kjenner meg veldig igjen i dere som skriver om hvor slitne dere blir av alt det sosiale og all presset. Hadde det akkurat slik selv da jeg begynte å studere for tre år siden. Det verste av alt var vel at alle andre jeg snakket med om hvor mye jeg gruet meg sa jeg bare måtte kaste meg ut i det, at de hadde hatt det helt likt som meg men at det ble sååå gøy når de bare turte å bli med. For meg var det egentlig like kjipt som jeg hadde forestilt meg. Jeg hater tvangssosialisering like mye nå som jeg gjorde da, og jeg syns det er en veldig desperat stemning i fadderuka. Folk bare henger seg på det første og beste for ikke å være alene. Nå høres jeg ut som tidenes pessimist, men jeg klarer rett og slett ikke å bli kjent med folk når det tvinges frem, og i alle fall ikke når det er så utrolig tilfeldig hvem man havner på gruppe med. Uansett, målet mitt er ikke å få dere til å miste motet, men heller å si at jeg var en av de som kun deltok på noe i fadderuka, og har nå mye bedre venner enn jeg kunne håpet på. Disse fikk jeg gjennom det jeg oppfattet som mer naturlige settinger og med mindre preg av tvang, og det var i forelesninger, seminarer, osv. Så om dere ikke syns fadderuka er fantastisk (som alle andre ser ut til å synes), så sender jeg over en klem og sier at det ordner seg etter hvert. Slike opplegg er rett og slett ikke for alle. Anonymous poster hash: 0bc09...e4f 1
Alja Skrevet 11. august 2015 Forfatter #47 Skrevet 11. august 2015 Tusen takk AB over her! Dette trengte jeg akkurat nå!:-)
AnonymBruker Skrevet 11. august 2015 #48 Skrevet 11. august 2015 Jeg gruer meg litt jeg også, men mest fordi jeg er 26 år gammel og skal begynne på et årsstudium i økonomi på en helt ny skole (HiOA), etter å ha studert ved NTNU, og er redd for å føle meg gammel. Jeg er en av de 10-15 prosentene som ikke har fått relevant jobb, og da NAV ikke hjelper nyutdannede, er eneste utvei å studere videre, til tross for at jeg er utdannet sivilingeniør. Er egentlig sykt umotivert for mere studier, da jeg allerede har studert i 6 år (tok et ekstra år i Trondheim i fjor), men å gå rundt arbeidsledig uten penger eller noe å gjøre virker verre. Håper på at årsstudiet ikke bare er fylt opp av 18-19-åringer som ikke vet hva de vil. Studiet er i det minste anbefalt for de som har en annen udanning (f.eks. som ingeniør), og ønsker mer kunnskap innenfor økonomi og ledelse, så håper det er litt flere på min alder der! Husker selv godt hvor redd jeg var før studiestart for 6 år siden, da jeg skulle begynne ved NTNU i Trondheim. Var som deg livredd for å ikke passe inn og bli sittende alene, da jeg var veldig uheldig med klassemiljøet på min videregående skole, hvor jeg ble utestengt av alle jentene i klassen (fikk meg heldigvis etterhvert venninner fra parallellklassene da). Frykten min for studietiden i Trondheim viste seg heldigvis å være helt bortkastet, da jeg etter noen uker fant meg en kjempekoselig venninnegjeng i Trondheim. På de fleste studier og universiteter er det veldig mange studenter, så de aller, aller fleste vil finne noen de klikker med. Og skulle du være uheldig å ikke finne noen i klassen, så har man alltids studentforeningene og lignende! Ønsker deg masse lykke til! Anonymous poster hash: e3b16...992 Kan jeg få spørre hvilket sivilingeniør studie du har? Høres veldig kjedelig ut slik situasjonen din er :/ Anonymous poster hash: e52cd...d20
ymotana Skrevet 11. august 2015 #49 Skrevet 11. august 2015 Jøss, viste ikke at man hadde et fast klasserom. Det hørtes jo kjempekoselig ut! Jeg vil også:-D Har jeg på mitt sted. Vi er ikke så mange i klassen, går på høyskole. Det er veldig hyggelig!
Alja Skrevet 12. august 2015 Forfatter #50 Skrevet 12. august 2015 Hjelp. Jeg får ikke sove. Gruer meg sånn til første undervisningsdag i morgen. Sliter med å henge med. Alt er stress. Fronter, studentweb, melde seg opp osv. Fins det noen som kan hjelpe med sånn på skolen? ??
AnonymBruker Skrevet 12. august 2015 #51 Skrevet 12. august 2015 Vi har opplæring i fronter og studentweb både i dag og på fredag. Jeg hadde første dag i går. Gruet meg ikke så veldig, men jeg kjenner jeg er litt overveldet av fadderuka. Ble ikke med, da jeg måtte hente i barnehagen. Men hadde ikke hatt lyst uansett, programmet passer ikke meg. Jeg er ikke så sosial. Foretrekker mindre grupper, og ikke bli kastet ut i aktiviteter med masse fremmede folk. Og nå er jeg redd for at alle de andre kjenner hverandre allerede.... Kanskje jeg bør tvinge meg med allikevel? Gjør nok ikke det. Lykke til Anonymous poster hash: e5ad5...3fa
AnonymBruker Skrevet 12. august 2015 #52 Skrevet 12. august 2015 Er det dumt å ikke være med på alt i fadderuka? Jeg er så sliten i dag, så jeg droppa dagens opplegg. Sitter likevel med dårlig samvittighet og tenker at nå kunne jeg vært ute og skaffet meg venner. Vil ikke være den kjipe som ikke orker noe. Men jeg blir så sinnsykt sliten av alt det sosiale som skjer hele tiden, jeg trenger noen dager/timer hvor jeg kan være alene Vil heller ikke våkne opp fyllesyk i morgen tidlig og dra på skolen Anonymous poster hash: 78bbf...aa8
mandel92 Skrevet 12. august 2015 #53 Skrevet 12. august 2015 Er det dumt å ikke være med på alt i fadderuka? Jeg er så sliten i dag, så jeg droppa dagens opplegg. Sitter likevel med dårlig samvittighet og tenker at nå kunne jeg vært ute og skaffet meg venner. Vil ikke være den kjipe som ikke orker noe. Men jeg blir så sinnsykt sliten av alt det sosiale som skjer hele tiden, jeg trenger noen dager/timer hvor jeg kan være alene Vil heller ikke våkne opp fyllesyk i morgen tidlig og dra på skolen Anonymous poster hash: 78bbf...aa8 Nei, det er ikke dumt. Du blir nok kjent med folk uansett. Jeg var ikke med på alt i fadderuka i fjor, droppa faktisk ganske mye, og ble likevel godt kjent med flere i klassen, også de som ikke var på samme faddergruppe som meg. Dra på det du har lyst til, det du synes høres gøy ut, resten kan du bare droppe, du er neppe den eneste som ikke er med på alt.
AnonymBruker Skrevet 13. august 2015 #54 Skrevet 13. august 2015 Jeg dropper fadderuka i år. Jeg er introvert og blir utrolig sliten av å være "på" hele tiden sosialt. Når det er så mye informasjon man må få med seg de første ukene, i tillegg til ny by, ny bolig, langt unna kjente, - ja, da hviler jeg meg i form alene på kveldstid. Det er så mye annet stressende denne uken, så den ekstrabelastningen det er for meg å være påtvunget sosial, den dropper jeg. Jeg klarer fint å bli kjent med folk senere uansett. Min oppfordring til alle dere som ikke er skapt hypersosiale; dropp det du ikke føler er lystbetont av sosialisering. De andre får et bedre inntrykk av deg når du klarer å være deg selv, og ikke bare et nervevrak som henger seg på. Og det føles mye bedre for deg selv også. Ikke følg strømmen. Følg din egen magefølelse. Anonymous poster hash: 23dab...7c9
365vinter Skrevet 13. august 2015 #55 Skrevet 13. august 2015 Jeg dropper fadderuka i år. Jeg er introvert og blir utrolig sliten av å være "på" hele tiden sosialt. Når det er så mye informasjon man må få med seg de første ukene, i tillegg til ny by, ny bolig, langt unna kjente, - ja, da hviler jeg meg i form alene på kveldstid. Det er så mye annet stressende denne uken, så den ekstrabelastningen det er for meg å være påtvunget sosial, den dropper jeg. Jeg klarer fint å bli kjent med folk senere uansett. Min oppfordring til alle dere som ikke er skapt hypersosiale; dropp det du ikke føler er lystbetont av sosialisering. De andre får et bedre inntrykk av deg når du klarer å være deg selv, og ikke bare et nervevrak som henger seg på. Og det føles mye bedre for deg selv også. Ikke følg strømmen. Følg din egen magefølelse.Anonymous poster hash: 23dab...7c9 Mange kloke ord her. Skulle ønske noen sa dette til meg da jeg begynte å studere for noen år siden, og tvang meg selv til å bli med på opplegget. De jeg er med i dag er jo overhodet ikke de samme personene jeg var med i fadderuka.
AnonymBruker Skrevet 13. august 2015 #56 Skrevet 13. august 2015 Kan jeg få spørre hvilket sivilingeniør studie du har? Høres veldig kjedelig ut slik situasjonen din er :/ Anonymous poster hash: e52cd...d20 Jeg har ikke så lyst til å si hvilken studieretning jeg har gått, av fare for å bli gjenkjent, men spesialiseringen min involverer prosesstekniske fag som i utgangspunktet ville kvalifisert til mange jobber i olje- og gassbransjen osv. Er ikke en spesielt morsom situasjon å være i, men heldigvis er jeg ikke alene. Vi er faktisk fem sivilingeniører bare i min faddergruppe nå, og det er visst enda flere totalt på studiet. Veldig godt å se at jeg ikke er alene, og at flere har tenkt samme tanken om at å bygge på med litt økonomi mens man søker jobber ikke er helt feil. Anonymous poster hash: e3b16...992
AnonymBruker Skrevet 14. august 2015 #57 Skrevet 14. august 2015 Mange kloke ord her. Skulle ønske noen sa dette til meg da jeg begynte å studere for noen år siden, og tvang meg selv til å bli med på opplegget. De jeg er med i dag er jo overhodet ikke de samme personene jeg var med i fadderuka. Ganske typisk for introverte det der. Jeg droppa ut av studiet første gangen fordi jeg hadde (fikk) sosial angst av hele greia. Utrolig kjedelig i ettertid, men lærdom jeg har tatt med meg. Nå gjør jeg det jeg føler er best for meg selv, og det har jeg lært er sosialisering i passelige doser. Jeg må føle meg til stede, ikke bare sitte og ønske at jeg var et annet sted (alene!). Denne uken har jeg begynt på nytt studie og har allerede fått nye bekjente, uten å ha vært et minutt på noe fadderopplegg. Andre introverte har kommet bort og satt seg ved siden av meg og presentert seg og så er praten i gang. Og så er vi stille sammen i pausene, hehe. Ikke så ille at ingen snakker, men det er ikke sånn at vi kniver om oppmerksomheten. Veldig behagelig. Det ubehagelige er å ta første skrittet med å introdusere seg selv, men det varer i 10 sek før det går over. Så til dere litt sjenerte, utfordre dere selv med å ta sjansen på et "hei, jeg heter Ola/Kari" neste gang du setter deg ved siden av en fremmed. Jeg ble så glad da noen gjorde det med meg, så neste uke skal jeg gjøre det samme til en jeg ikke kjenner. Anonymous poster hash: 23dab...7c9
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå