Angst; Ingen sykdom, men en skade

[Gjest Walden]

 

Jeg tenker at personlighetsforstyrrelsen min er en skade, fordi den har kommet av en vond barndom, altså hjernen min har aldri klart å bearbeide det som har skjedd og har dermed fått en skade.

Har hatt angst hele livet, så jeg vil ikke si at det er en skade, men om det kom av noe traumatisk som har skjedd ville den vært en skade.

Anonymous poster hash: 31cb5...843

 

 

Men tenk på den som en skade. Angst er aldri noe som trenger være permanent. Det kan fikses, hos alle. Uten medisiner.

[AnonymBruker]

Men tenk på den som en skade. Angst er aldri noe som trenger være permanent. Det kan fikses, hos alle. Uten medisiner.

Jaha, kanskje du skulle vært psykolog i stedet? Jeg tror at jo eldre man blir jo enklere blir det å takle angst og situasjoner man eventuelt plages av. Sårbarheten blir ofte mindre tilstedeværende og man takler livet bedre uansett, det er hvert fall det jeg har observert. Man velger mer hva man vil plages med og ikke.

Anonymous poster hash: a4dca...681

[Gjest Walden]

Jaha, kanskje du skulle vært psykolog i stedet? Jeg tror at jo eldre man blir jo enklere blir det å takle angst og situasjoner man eventuelt plages av. Sårbarheten blir ofte mindre tilstedeværende og man takler livet bedre uansett, det er hvert fall det jeg har observert. Man velger mer hva man vil plages med og ikke.

Anonymous poster hash: a4dca...681

 

Ja, kanskje! Jeg er i hvert fall litt guru når det kommer til angst. I can fix you! Come to me!

[AnonymBruker]

Ja, kanskje! Jeg er i hvert fall litt guru når det kommer til angst. I can fix you! Come to me!

haha! Kanskje det.

Anonymous poster hash: a4dca...681

[AnonymBruker]

Men tenk på den som en skade. Angst er aldri noe som trenger være permanent. Det kan fikses, hos alle. Uten medisiner.

Hos meg er den ikke en skade. 

Og jeg kommer dessverre aldri til å bli kvitt den helt.

Anonymous poster hash: 31cb5...843

[Gjest Walden]

 

Hos meg er den ikke en skade. 

Og jeg kommer dessverre aldri til å bli kvitt den helt.

Anonymous poster hash: 31cb5...843

 

 

Ingen blir jo kvitt en naturlig reaksjon, som angst jo er. 

 

Alle føler angst og depresjon i blandt. Problemet er vel at du føler det for dypt og/eller for ofte. Det kan du enten bli helt kvitt, eller lære deg å leve med. Begge deler vil jeg si vil være å "bli helt kvitt" angsten. 

 

Synes holdningen din om at du "desverre aldri vil bli kvitt angsten" sier det meste. Selvfølgelig kan man bli kvitt handlingsmønstre og irasjonelle tanker/følelser. Det handler om å bli bevisst ens emosjoner, og rett og slett komme i topp fysisk OG psykisk form. Det krever selvsagt hardt arbeid, og det kan sikkert for mange være enklere å bare akseptere at man "aldri vil bli frisk".

 

Frisk fra hva da spør jeg? Frisk fra en helt naturlig og elementær emosjon? Det at den følelsen - angst oppstår i feil situasjon er vel absolutt noe som kan korrigeres?

[AnonymBruker]

Ingen blir jo kvitt en naturlig reaksjon, som angst jo er. 

 

Alle føler angst og depresjon i blandt. Problemet er vel at du føler det for dypt og/eller for ofte. Det kan du enten bli helt kvitt, eller lære deg å leve med. Begge deler vil jeg si vil være å "bli helt kvitt" angsten. 

 

Synes holdningen din om at du "desverre aldri vil bli kvitt angsten" sier det meste. Selvfølgelig kan man bli kvitt handlingsmønstre og irasjonelle tanker/følelser. Det handler om å bli bevisst ens emosjoner, og rett og slett komme i topp fysisk OG psykisk form. Det krever selvsagt hardt arbeid, og det kan sikkert for mange være enklere å bare akseptere at man "aldri vil bli frisk".

 

Frisk fra hva da spør jeg? Frisk fra en helt naturlig og elementær emosjon? Det at den følelsen - angst oppstår i feil situasjon er vel absolutt noe som kan korrigeres?

kan du avlære deg evnen å sykle?

Anonymous poster hash: a4dca...681

[Gjest Walden]

Medisinbruk er ofte en del av behandligen av angst/depresjon. Også en viktig sådan.

 

Nei, den er ikke viktig -den er ødeleggende. Problemer til folk er jo nettop følelsene/emosjonene. Så skal man ta medisiner som hemmer følelser/emosjoner? Og som har masse negative bivirkninger. 

 

Når man har angst så har man følelser man ikke er i kontakt med. Man er ikke flink nok til å kjenne etter når man føler seg dårlig. Folk med mye empati har f.eks oftere angst - fordi de bryr seg mer om hvordan andre har det enn seg selv. Altså tillegner man seg en evne til å undervurdere og neglisjere sine egne følelser. Så skal man liksom ta medisiner som gjør en immun eller i hvert fall som gjør deg flat ovenfor sine egne følelser, istedenfor å kjenne på følelsene, akseptere dem og lære seg å lytte til dem.

 

Gir ingen mening, men det er klart det er god business for pillepusherne

Disse preparatene hjelper svært få ut av angst og depresjon. Det som hjelper er psykologhjelp, selvhjelp, trening osv. 

[Gjest Walden]

kan du avlære deg evnen å sykle?

Anonymous poster hash: a4dca...681

 

Jepp! 

 

Poenget med angst er at du igjennom mange mange år har lært deg at enkelte følelser er farlige. Amygdala, eller reptilhjernen som reagerer spontant på f.eks frykt, fungerer slik at den reagerer på automatikk. 

 

Så la oss si at du har vært i en traumatisk bilulykke og utvikler derfor angst for å kjøre bil. Amygdala forteller deg på automatikk når du setter deg inn i en bil at bilkjøring er farlig. Du hyperventilerer, alt låser seg, du får panikk. Så blir du redd for å oppleve det igjen(angst for angsten) og amygdala er enda sikrere i sin sak neste gang. Dette er farlig.

 

Dette må re-læres. Du må faktisk avlære deg å sykle, som du sier. Du må sette deg inn i bilen å kjøre. Og gjøre det nok ganger til at reptilhjernen/amygdala blir reprogrammert. 

 

Samtidig trener du, gjør yoga, går til terapi og har fri fra jobb i minimum 10 mnd. Du skal ta det rolig LENGE, og samtidig gjøre gode sunne ting for deg selv om nevnt. 

 

 

PS; Jeg var et VRAK. Fullstendig 100% invalid. Jeg er i dag mer enn 100% frisk. Jeg er bedre enn jeg noen gang har vært. Vi snakker om 15-20 panikk angrep om dagen, med låste hender og føtter, svimet av, hjernen "låste seg" osv. Sov 20 timer i døgnet i en mnd, våknet med panikkangst osv. 

 

Jeg skjønner at det kan være ENDA vanskeligere for mer kronisk skadede, som har gått med moderat eller sterk angst i mange mange år - og jeg tar absolutt forbehold for at NOEN få har gjennomgått så mye traumer og ting gjennom oppveksten at det kan bli for vanskelig å bli "frisk". Men man kan alltid bli mye bedre. 

Endret 9. august 2015 av Walden

[AnonymBruker]

Nei, den er ikke viktig -den er ødeleggende. Problemer til folk er jo nettop følelsene/emosjonene. Så skal man ta medisiner som hemmer følelser/emosjoner? Og som har masse negative bivirkninger. 

 

Når man har angst så har man følelser man ikke er i kontakt med. Man er ikke flink nok til å kjenne etter når man føler seg dårlig. Folk med mye empati har f.eks oftere angst - fordi de bryr seg mer om hvordan andre har det enn seg selv. Altså tillegner man seg en evne til å undervurdere og neglisjere sine egne følelser. Så skal man liksom ta medisiner som gjør en immun eller i hvert fall som gjør deg flat ovenfor sine egne følelser, istedenfor å kjenne på følelsene, akseptere dem og lære seg å lytte til dem.

 

Gir ingen mening, men det er klart det er god business for pillepusherne

Disse preparatene hjelper svært få ut av angst og depresjon. Det som hjelper er psykologhjelp, selvhjelp, trening osv.

folk med angst har ofte uro i tillegg og med riktig medisin er det lett å kjenne når den er borte. Grunnen til at antidepressiva blir brukt er fordi mange med angst blir deprimerte eller omvendt. Medisin hjelper å døyve de verste nedturene og gjør det mulig å reflektere mer uten å bruke så mye følelser. Mennesker med angst har vil jeg si mer og sterkere følelser enn mange.

Det er mange som ikke vil bruke medisiner, og for noen er det nok rett. Men det er ikke til å stikke under en stol at behandling blir mye mer effektiv med medisin som passer pasienten.

Hvor har du det fra at medisiner ikke fungerer? Det er tøys, men det tar tid.

Anonymous poster hash: a4dca...681

[Gjest Walden]

folk med angst har ofte uro i tillegg og med riktig medisin er det lett å kjenne når den er borte. Grunnen til at antidepressiva blir brukt er fordi mange med angst blir deprimerte eller omvendt. Medisin hjelper å døyve de verste nedturene og gjør det mulig å reflektere mer uten å bruke så mye følelser. Mennesker med angst har vil jeg si mer og sterkere følelser enn mange.

Det er mange som ikke vil bruke medisiner, og for noen er det nok rett. Men det er ikke til å stikke under en stol at behandling blir mye mer effektiv med medisin som passer pasienten.

Hvor har du det fra at medisiner ikke fungerer? Det er tøys, men det tar tid.

Anonymous poster hash: a4dca...681

 

Les om langtidsvirkningene av disse medisinene. Xanax ble f.eks jukset med når den ble forsket på. 

Forsøkspersonene som trakk seg fra studiet pga for sterke bivirkninger ble ikke regnet med. Slike ting.

 

Jeg har jobbet lenge med folk på slike medisiner, og det går som regel feil vei med alle som går på medisiner lenge. Sier ikke at det ikke kan funke for noen eller endel, men generelt sett er slike medisiner et onde.

[AnonymBruker]

Les om langtidsvirkningene av disse medisinene. Xanax ble f.eks jukset med når den ble forsket på. 

Forsøkspersonene som trakk seg fra studiet pga for sterke bivirkninger ble ikke regnet med. Slike ting.

 

Jeg har jobbet lenge med folk på slike medisiner, og det går som regel feil vei med alle som går på medisiner lenge. Sier ikke at det ikke kan funke for noen eller endel, men generelt sett er slike medisiner et onde.

Det er det dummeste jeg har hørt.

Anonymous poster hash: a4dca...681

[AnonymBruker]

En skade høres riktig ut ja. Jeg har angst men jeg er ikke psykisk syk. Har full innsikt i angsten, og er erklært frisk av psykologer. Jeg ble født med gener for angst, men det var mobbing og overfall som utløste den, altså er det en skade, og hjernen min, altså angsten, forsøker å hindre at jeg skal oppleve dette igjen så den setter i gang full beredskap i situasjoner som kan minne om fortiden, f.eks om jeg går ute alene og går fordi enkelte typer mennesker. Denne beredskapen er ingen sykdom, men en lidelse absolutt.

Anonymous poster hash: 689ac...33e

[AnonymBruker]

Ja, jeg er enig.

Har selv angst, og likte tanken på at det er en skade istedenfor sykdom. Takk for ny vinkling.

Anonymous poster hash: f6043...bbd

[Kittykat]

For meg er ikke angst en skade, men en sykdom og en lidelse. En skade blir som regel bedre over tid, mens angst blir en del av hverdagen og livet ditt. Jeg har slitt med angst i mange, mange år. Har gått på medisiner i så og si like mange år og uten medisinen, så hadde jeg ikke kunnet klart meg igjennom hverdagen når angsten er på sitt verste. Det er en psykisk sykdom/lidelse som man ikke kan se. Man kan bli frisk for denne sykdommen, akkurat som man kan bli frisk for kreft, feber, forkjølelse, ryggplager osv.

[Gjest Walden]

En skade høres riktig ut ja. Jeg har angst men jeg er ikke psykisk syk. Har full innsikt i angsten, og er erklært frisk av psykologer. Jeg ble født med gener for angst, men det var mobbing og overfall som utløste den, altså er det en skade, og hjernen min, altså angsten, forsøker å hindre at jeg skal oppleve dette igjen så den setter i gang full beredskap i situasjoner som kan minne om fortiden, f.eks om jeg går ute alene og går fordi enkelte typer mennesker. Denne beredskapen er ingen sykdom, men en lidelse absolutt.

Anonymous poster hash: 689ac...33e

 

Flott! Fantastisk å høre at det går bra og at du har denne innsikten

 

 

Ja, jeg er enig.

Har selv angst, og likte tanken på at det er en skade istedenfor sykdom. Takk for ny vinkling.

Anonymous poster hash: f6043...bbd

 

 

Bare hyggelig, og flott at du fikk en ny og mindre fatal måte å se det på

 

For meg er ikke angst en skade, men en sykdom og en lidelse. En skade blir som regel bedre over tid, mens angst blir en del av hverdagen og livet ditt. Jeg har slitt med angst i mange, mange år. Har gått på medisiner i så og si like mange år og uten medisinen, så hadde jeg ikke kunnet klart meg igjennom hverdagen når angsten er på sitt verste. Det er en psykisk sykdom/lidelse som man ikke kan se. Man kan bli frisk for denne sykdommen, akkurat som man kan bli frisk for kreft, feber, forkjølelse, ryggplager osv.

 

Så trist at du føler det sånn/har det sånn. Angst blir bedre over tid også om man slutter være så redd for angsten og slutter føle seg invalidisert av den. Håper du kan føle deg friskere til slutt, og jeg er overbevist om at du også kan bli mye mye bedre. 

[Kittykat]

Så trist at du føler det sånn/har det sånn. Angst blir bedre over tid også om man slutter være så redd for angsten og slutter føle seg invalidisert av den. Håper du kan føle deg friskere til slutt, og jeg er overbevist om at du også kan bli mye mye bedre. 

Ja, det går mye bedre i dag enn det gjorde for et par år siden. Er på vei opp igjen, kan man si. Har i tillegg også barn som jeg er nødt til å være der for, så det er også med på holde meg oppe  Det er ikke så lett, men litt etter litt så tar man tilbake kontrollen over livet sitt

[AnonymBruker]

For meg er angst mer en sykdom/lidelse, men ikke en skade. Har slitt psykisk i mange år, men tar ikke medisiner, for meg har ikke det blitt riktig. Det er jo alltid en grunn til at folk får angst, det er ikke noe som bare kommer.

 

Man kan slite som faen i mange år, men det er en sykdom/lidelse man kan bli helt frisk av.

 

 

Anonymous poster hash: 70f2d...706

[Gjest Walden]

Ja, det går mye bedre i dag enn det gjorde for et par år siden. Er på vei opp igjen, kan man si. Har i tillegg også barn som jeg er nødt til å være der for, så det er også med på holde meg oppe  Det er ikke så lett, men litt etter litt så tar man tilbake kontrollen over livet sitt

 

Men i stad sa du dette; En skade blir som regel bedre over tid, mens angst blir en del av hverdagen og livet ditt."

 

Nå sier du jo likevel at det går bedre og at man litt etter litt tar kontrollen over eget liv. Så det ER en skade som man blir friskere og friskere i fra. Det er ingen kronisk sykdom. 

[Gjest Walden]

 

For meg er angst mer en sykdom/lidelse, men ikke en skade. Har slitt psykisk i mange år, men tar ikke medisiner, for meg har ikke det blitt riktig. Det er jo alltid en grunn til at folk får angst, det er ikke noe som bare kommer.

 

Man kan slite som faen i mange år, men det er en sykdom/lidelse man kan bli helt frisk av.

 

 

Anonymous poster hash: 70f2d...706

 

 

Hvorfor er det ikke en skade?

 

Du argumenter jo for hvorfor det er en skade uten å skjønne det

 

 Det er jo alltid en grunn til at folk får angst, det er ikke noe som bare kommer.

 

 

Skriver du jo..En sykdom/lidelse er jo noe som bare kommer. En skade er imidlertid ikke noe som bare kommer. Den kommer av en grunn! Du våkner ikke bare opp med et brukket bein en morgen...Kreft derimot..det kan du plutselig bare ha.

 

Angst..vel, det er ikke noe du plutselig får ut av ingenting. Som du sier, så er det noe man bærer med seg. Ja, angst kan akumulere i et utbrudd av panikkangst eller andre svært så spennende episoder..men om alt bare har vært fryd og gammen og allting går bra, så våkner du ikke bare opp med angst som 30 åring. Det ligger emosjonell SKADE der. Det er en GRUNN til at du har angst. 

 

Følger du meg?