Uforståelsefull venninde:(

[AnonymBruker]

Har ei venninde som sliter mye psykisk pga en veldig vanskelig barndom. Ho er veldig skeptisk til andre som sier dem sliter, uten og ha noe konkret grunn til det. Altså

Anonymous poster hash: c3c77...cbd

[AnonymBruker]

Dem kan ha mista en dyr eller hatt vanskelig med og få venner, og psyka seg selv ned. Ho vil at jeg skal dele med henne hvordan jeg har det, men jeg tørr ikke. Jeg har hatt små problemer som ho kaller det, og psyka meg selv ned med vonde tanker. Men når jeg prøver å fortelle henne hvordan jeg har det ser ho bare rart på meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å forstå at det går ann å slite å selv ha skylden i sitt egent hode.

Anonymous poster hash: c3c77...cbd

[Gjest O.G.]

Er nok det at hun vil ha omsorg, men ikke så gjerne gi det.

[sol87]

Dem kan ha mista en dyr eller hatt vanskelig med og få venner, og psyka seg selv ned. Ho vil at jeg skal dele med henne hvordan jeg har det, men jeg tørr ikke. Jeg har hatt små problemer som ho kaller det, og psyka meg selv ned med vonde tanker. Men når jeg prøver å fortelle henne hvordan jeg har det ser ho bare rart på meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å forstå at det går ann å slite å selv ha skylden i sitt egent hode.

Anonymous poster hash: c3c77...cbd

Du må forklare henne at det som kan virke som små problemer for henne, kan være store for andre, og at det er sårende at hun gjør dine problemer små. Å være selvmedlidende og samtidig uempatisk er en lite sjarmerende egenskap, og hun bør gjøre noe med dette om hun vil fortsette å ha venner (akkurat det siste trenger du ikke å si til henne akkurat på den måten).

[wintergirl]

Kan ha blitt litt for opphengt i seg selv? Selvsagt er det ikke lett å slite psykisk, men noen kan blitt vel at det kun er dem som sliter og glemmer at andre også kan slite. Skjønner at du kan bli lei deg av dette. Omsorg og forståelse skal gå begge veier.

Endret 7. august 2015 av wintergirl

[AnonymBruker]

Dem kan ha mista en dyr eller hatt vanskelig med og få venner, og psyka seg selv ned. Ho vil at jeg skal dele med henne hvordan jeg har det, men jeg tørr ikke. Jeg har hatt små problemer som ho kaller det, og psyka meg selv ned med vonde tanker. Men når jeg prøver å fortelle henne hvordan jeg har det ser ho bare rart på meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å forstå at det går ann å slite å selv ha skylden i sitt egent hode.

Anonymous poster hash: c3c77...cbd

Må si jeg kan forstå din venninne. Jeg har hatt ENORME problemer. Når folk kommer med småpiss å oppfører seg som om det er jordens undergang blir jeg helt matt. Klarte jeg å komme igjennom det jeg har gjort burde virkelig de komme igjennom det småtteriet de har opplevd å. Selvsagt sier jeg det ikke høyt. Men man kommer ikke til en som har mistet begge armer og bein for å klage over en knekt negl som verdens undergang liksom..men om man derimot har reelle problemer er jeg en klippe. Husk at venninnen din har overlevd at verden har gått under. Alt som etthvert menneske faktisk egentlig kan bidra med er sett i lys av egne erfaringer, kan man ikke relatere sliter man også med å vise riktig "mengde" empati, uavhengig om det er for mye eller for lite.

Anonymous poster hash: 24bca...ae3

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig selv, og jeg kan forstå henne litt, jeg også som bruker over her. 

 

Jeg blir fkatisk irritert om noen kommer til meg (som sliter VELDIG mye) og forteller om ett problem som ikke eksisterer i mine øyne, pga det er så lite, i forhold til mine problemer. Det er også vanskelig å bry meg om andre når jeg selv sliter så mye. Det er en veldig trist situasjon, og det er slitsomt å måtte hjelpe andre når man selv trenger så mye hjelp, men jeg bryr meg jo, såklart, jeg klarer bare ikke å bruke tiden min på det, akkurat nå. 

 

Det er nok slik for henne også, om hun ellers er en god venn (?). Jeg så på meg som en god venn i hvertfall, å bruke mye tid på min besteveninne, men nå er det vanskelig. 

Anonymous poster hash: 8cdda...eda

[AnonymBruker]

Er nok det at hun vil ha omsorg, men ikke så gjerne gi det.

Er det ikke ofte sånn med de som har psykiske lidelser, at de selv vil ha masse omsorg og oppmerksomhet, men vil ikke høre på andre. Nettopp derfor holder jeg meg langt unna personer med psykiske problemer/ lidelser.  

Anonymous poster hash: 80590...f5e

[AnonymBruker]

Dem kan ha mista en dyr eller hatt vanskelig med og få venner, og psyka seg selv ned. Ho vil at jeg skal dele med henne hvordan jeg har det, men jeg tørr ikke. Jeg har hatt små problemer som ho kaller det, og psyka meg selv ned med vonde tanker. Men når jeg prøver å fortelle henne hvordan jeg har det ser ho bare rart på meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å forstå at det går ann å slite å selv ha skylden i sitt egent hode.Anonymous poster hash: c3c77...cbd

Bare aksepter hverandre og at begge sliter. Man trenger ikke sette terningkast på hvem som har det verst. Hvis hun har det ille fordi du mener tankerekkene hennes er feil og hun gjør seg selv syk så anerkjenner du ikke at hun har det vondt. Men hun har det likefullt vondt uavhengig av hva du mener. Og du har vel ikke sittet i hennes sko og vice versa? Aksept for at andre har det vondt og vanskelig er viktig, det kalles empati og sympati.

Anonymous poster hash: f7e95...c96

[AnonymBruker]

TS, kan du ikke lære deg hvordan du skriver venninde?

(Da blir du litt mindre gjenkjennelig i trådene og på forumet....

Anonymous poster hash: 819f2...9c1

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar

Det er ikke det at ho ikke har empati, ho vil hjelpe meg med alle mine problemer, og ho må oftest dra dem ut av meg. Ho er en veldig god venninde. Men det er når jeg har det vondt og jeg har tenkt meg selv ned, som at jeg føler jeg ikke har noe verdi, eller sliter med og gå ut blandt folk, mest bare negative tanker, derfor går jeg ofte litt i min egen værden. Jeg har jo ikke opplevd noe i forhold til henne, men har det likevel ikke bra med meg selv.

Jeg forteller henne ofte om situasjoner som har skjedd som jeg tenker mye på, men jeg går ikke noe dypere. Jeg vil ikke at ho skal to at jeg bare vil ha oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: c3c77...cbd

[AnonymBruker]

Jeg er i et slikt venninneforhold bare at jeg er den andre part. Det er ikke det at jeg ikke er empatisk, men min venninne vil ikke ha hjelp. Hun vil grave seg ned, og da blir jeg bare oppgitt. Jeg har forsøkt med alt jeg har av sympati og råd.

Anonymous poster hash: 0cf25...6b1

[AnonymBruker]

Sympatisøkere blir jeg sprø av, les boken " Det er ikke mer synd på deg enn andre", alle har hatt sitt og å tilnærmet drive en konkurranse om hvem som har hatt det verst er ikke annet enn tåpelig. Jeg sikter ikke til TS nå, men det er noen som er så avhengig av sympati at de nesten blir fornærmet om andre har hatt vondere opplevelser enn dem.

Anonymous poster hash: 2958a...158

[AnonymBruker]

Ja, det blir nærmest en konkurranse. Jeg får lyst til å si: Bli voksen!

Anonymous poster hash: 0cf25...6b1