Hvor mange bryr seg egentlig?

[Haru]

Vi sier ofte "kondolerer?", "hvordan har du det?", "det var trist!".

 

Men hvor mange bryr seg egentlig, spesielt her på forumet? Når du snakker til en helt ukjent person?

 

Vi vil som regel ikke innrømme de mørke sidene i oss, men det er et faktum at de er der

[Sissan1]

Vi bryr oss vel fordi det minner oss på vår egen sårbarhet kanskje?

[LeaMichele]

Jeg sier det ikke, når jeg ikke bryr meg.

[solitary shell]

Jeg bryr meg. Kanskje ''litt for mye'' noen ganger. Noen mennesker er slik at de ikke ser lengre en sin egen nesetipp og sine egne sorger - men de aller fleste er omtenksomme og føler med andre. Jeg håper og tror iallefall det, jeg er iallefall slik, familien min er av samme type, og det er også vennene mine. 

[AnonymBruker]

 Det er vel veldig få (om noen) som egentlig bryr seg noe særlig.

 Men folk håper vel på å skrape til seg flest mulig tommel opp / likes på de trøstende meldingene sine...

 

Anonymous poster hash: e192e...c0a

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg så mye at jeg blir en byrde. Har aldri brydd meg om meg selv og har en helt enorm kjærlighet ovenfor andre mennesker og dyr.

Anonymous poster hash: 28129...ab3

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg bryr meg ikke

[Gjest SykkelJenny]

Til totalt ukjente er det sjeldent jeg viser medfølelse i sorgen .. men her på KG har det faktisk skjedd et par ganger. De gangene jeg har gjort det så har det vært fordi jeg har kunnet sette meg inn i sorgen og fortvilelsen og nesten begynt å gråte av å lese enkelte innlegg.  

 

Jeg har vært gjennom det å miste mine nærmeste så det er ikke så vanskelig å sette seg inn i situasjonen. 

 

Til venner og kjente i sorg så har jeg stor medfølelse og ingen problemer med å vise det. Og min medfølelse er alltid ekte. 

[Jente_i_utlandet]

Når noen fremmede skriver om noen de har mistet som jeg enten kan kjenne meg i gjen i av egen erfaring eller hypotetisk kan sette meg inn i ved å tenke "tenk om dette hadde rammet vært meg?" så blir jeg oppriktig lei meg på vedkommendes vegne også...

Selv om det er en totalt fremmed forumbruker som skriver om at de har mistet hunden/katten/hamsteren sin, jeg kan få tårer i øynene, blir oppriktig lei meg på vedkommendes vegne, og bare ønsker å gå inn gjennom skjermen og gi dem en trøsteklem!! Og skriver jeg bare en trøstende smily som girl blomst, så mener jeg det faktisk.   ...Og dette til tross for at jeg aldri har mistet en hund selv, men har rett og slett masse empati for andre som har det...

Det samme med dem om skriver om tap av kjæreste/ektefelle/samboer, jeg kan få tårer i øynene av å lese det... Tenker så klart "hva om kjæresten min hadde dødd?" (vi har vært sammen i 10+ år og jeg tror jeg selv hadde dødd av sorg). Så der skårer jeg TOPP på empati-skalaen!!

Men for å være ærlig, jeg klarer ikke bry meg like mye når jeg leser om folk som har mistet foreldrene sine, og som er fra seg av sorg, må sykmelde seg og "tar helt av"... Så egen erfaring har noe å si for i alle fall visse deler av empati-egenskapene vil jeg tro (jeg har ikke et nær forhold til foreldrene mine, og opplevde psykisk misbruk av en av foreldrene mine i oppveksten), så jeg klarer ikke knytte sterke følelser når jeg hører om andre som har miste foreldre, eller kanskje er det en måte å beskytte meg selv på, jeg bare klarer ikke å lese om det... Litt rart (og sikkelig tabu å innrømme, jeg snakker så klart ikke høyt om dette!!). Hvis noen jeg kjenner har mistet en forelder, så sier jeg alle de høflige frasene som "kondolerer", "å så trist!" i virkeligheten, men ser jeg en tråd om det på et forum, så bare klikker jeg ikke på tråden fordi jeg vet at jeg ikke klarer å relatere meg følsesmessig...

[AnonymBruker]

Vi sier ofte "kondolerer?", "hvordan har du det?", "det var trist!".

 

Men hvor mange bryr seg egentlig, spesielt her på forumet? Når du snakker til en helt ukjent person?

 

Vi vil som regel ikke innrømme de mørke sidene i oss, men det er et faktum at de er der

Her peker du på den viktigste grunnen til at jeg ikke ønsker å få slengt kondolerer etter meg. Folk flest mener neppe noe med det, mange vet ikke en gang h a ordet betyr, de slenger det bare ut av "plikt".

Jeg holder meg langt unna kjærlighetssorgs tråder og den typer problematikk. Kommer jeg uforvarende inn i noe sånt lister jeg meg ut igjen. Som regel svarer jeg på en nøytral måte i andre "problemtråder", uten å gå inn med følesesladede kommentarer fordi verken jeg eller andre kan vite om ts ønsker at vi følelsesmessig engasjerer oss. Men jeg kan og vise medfølelses ved å skrive; ta vare på deg selv, eller jeg tenker på deg. Her er og en mamma til et barn som skrev noe for ett års tids siden som jeg ofte tenker på og lurer på hvordan det går med barnet.

Her er mange skjevner på kg, noen kan en ikke legge bort når en legger bort skjermen. Det handler vel om medmenneskelighet?

Anonymous poster hash: c58c9...c3a

[WallenStairs]

Jeg bryr meg oppriktig når jeg sier sånt. Men ordet kondolerer bruker jeg sjeldent.

[AnonymBruker]

Jeg sier det ikke vis jeg ikke bryr meg. vis jeg sier det så mener jeg det oppriktig.

Anonymous poster hash: c93fe...216

[ziljemor]

Er veldig følsom og empatisk overfor både kjente og fremmede, og kan lett (av og til for lett) sette meg inn i andres sorg og tap. Jeg er ikke så veldig glad i å si "kondolerer" ved dødsfall og begravelser, foretrekker heller en gest som sier at jeg tenker på vedkommende, sørger med dem eller kjenner til deres sorg og tap (det er det dog ikke alltid man kan si!). På nettforum hjelper alltid en liten emoticon som passer, eller oppmuntrende ord. Det er godt å vite at man har støtte, være seg av sine nære eller fremmede fra et mye brukt forum på nett. Det føles også godt å vite at man hjelper noen ved å støtte dem i vanskelige tider, og det kommer jeg nok aldri til å slutte med.

[AnonymBruker]

Empati og medfølelse med andre er bare så ut. 

Anonymous poster hash: cdddf...736

[AnonymBruker]

En ting jeg har merket meg er at den ekte medfølelsen får man helst fra de som har vært gjennom det samme selv. Merker utrolig forskjell når jeg snakker med folk som har opplevd dødsfall og uhelbredelig sykdom ol i nær familie selv kontra de som ikke har opplevd det. De som ikke har vært gjennom det selv vil aldri klare å forstå hvordan det føles - merker godt at ordene ikke stikker særlig dypt, det hele er mer overfladisk fremfor å snakke med mennesker som har opplevd sorg og fortvilelse selv på kroppen hvor man opplever langt mer medfølelse og mildhet.

Anonymous poster hash: 1f095...556

[Silfen]

Sier jeg noe så bryr jeg meg. Kaster ikke bort ord på mennesker som er irrelevante for meg.

[Gjest Finkjole]

Jeg bryr meg.

[AnonymBruker]

Man føler jo empati med fremmede(hvordan tror du sykepleiere f.eks. jobber?), men det er jo ikke like viktig som når bestevenninna mister noen f.eks. Det er jo forskjell men det betyr ikke at man ikke bryr seg, kanskje særlig om en har opplevd det samme selv.

Anonymous poster hash: f6342...2cd

[Gjest lipgloss]

Jeg sier det alltid og mener det av hele hjerte,får vondt inni meg når jeg ser andre har det vondt,og lever meg nok litt for mye inn i situasjonen:(

[Gjest Jacklost]

Jeg blir alltid trist og lei meg når jeg leser om noen som har mistet noen enten det er en venn, familie, ektefelle osv

 

Jeg har selv mistet en i familien som jeg var veldig glad i så jeg vet hvordan mange har det så hvert eneste ord jeg sier når jeg sier jeg kondolerer mener jeg 100% med mitt hjerte