MunichMachine Skrevet 10. september 2004 #1 Skrevet 10. september 2004 Smerten Det er lett å være i smerten, hvis det er den eneste "tryggheten" Det er lett å bære gamle "katastrofer" når nye er enda værre Hvorfor gå ut av smerten, bare for å føle bitterhetens klamme svøpe Det er lett å finne hverdagsflukt i sann smerterus Det er lett å se andres lykke som sin egen, fordi alt annet gjør vondt Hvorfor ta tapet, når det eneste du ser er en avgrunn av lidelse Det er lett å finne grunner til flykte fra en voldsom hverdag, men alt du ser er ikke ditt Det er lett å gi andre inntrykket at alt stemmer, men til sist ser de mine avtrykk Hvorfor forsvinne, når alle må gi opp sitt bilde Det er lett å gjøre det som trengs, men det eneste du er utilstrekkelighet Det er lett å la tankene fare, men du innhentes fort med slag og spark Hvorfor forsvare seg, når det da vanker mye mer Det er lett for andre å gi sine empati og sende deg tanker, det hjelper i en stakkels stund Det er lett å hjelpe deg ut, men når den hverdagen kommer, er de ikke der. Hvorfor sitte alene i tomhet og innestengt sinne som bare styrkes med tiden Det er lett å si at dette er feil, for ingen orker å føle det du føler Det er lett å bruke ordet HVIS, når de ikke følger opp med NÅR og Jeg er glad i deg Hvorfor forlate smerten til fordel for tomhet, overfladiskhet og fremtidig apati Hvis det er noen trøst, så ser jeg deg som deg. Hilsen din allierte kamerat
MunichMachine Skrevet 10. september 2004 Forfatter #3 Skrevet 10. september 2004 For et fint dikt! Det kopierer eg.. Du er hjertelig velkommen til det
Sita Skrevet 11. september 2004 #4 Skrevet 11. september 2004 For et kjempefint dikt, MunichMachine........
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå