Kollektivtrafikk og angst

[AnonymBruker]

Du sier det som det er til psykologen din. Kanskje du må medisineres i en periode? Det gjorde i hvertfall at jeg klarte å fullføre skolen når jeg kom i samme situasjon som deg. Men aldri KUN medisinering! Det fjerner jo ikke årsaken til angsten, kun symptomene......

Han fraråder medisinering, og jeg og venner av meg har utelukkende dårlig erfaring med medisinering så det er ikke et alternativ. Jeg kan jo eventuelt tippe i lotto og satse på å vinne en høy gevinst så jeg har råd til kjøretimer, lappen og bil, men det spørs vel om det hadde vært et vellykket prosjekt eller ei... Med tanke på at det er en veldig liten sjanse for å vinne pengegevinster.

Mitt angstproblem har ingenting med å kjøre bil og gjøre (og skal man dømme folk etter bilkjøringen deres, så kan man vel trekke en slutning om at en høy andel av bilførere har farlig store sinneproblemer. Det er ikke én gang at jeg som myk trafikant har holdt på å bli meiet ned når jeg går over fotgjengerfelt).

Jeg kan kjøre bil jeg, jeg har bare ikke lappen og bil. Buss har jeg heldigvis ikke så mye imot å ta, men her jeg bor går det faktisk ikke busser.

Anonymous poster hash: d707d...3b3

[markon]

Jeg tenker bare at å unngå situasjonen du har angst for (ved å vinne i lotto og ta lappen...hehe...) ikke løser noe som helst! Angsten får lov å styre livet ditt, og den vil bare prege flere og flere situasjoner i livet ditt hvis alt man gjør er å løpe bort fra situasjone. Jeg har selv hatt STERK angst hvor jeg satt inne på en hybelleilighet i ett halvt år, før jeg fikk hjelp på akutt psykiatridk poliklinikk. Medisin fikk meg ut i verden igjen sånn at vi kunne begynne å jobbe med årsaken, uten at livet mitt ble satt på vent!

Uansett hvordan man gjør det så må man lære seg teknikker for å leve MED angsten, uten at angsten bestemmer hvordan du skal leve!

[AnonymBruker]

Jeg tenker bare at å unngå situasjonen du har angst for (ved å vinne i lotto og ta lappen...hehe...) ikke løser noe som helst! Angsten får lov å styre livet ditt, og den vil bare prege flere og flere situasjoner i livet ditt hvis alt man gjør er å løpe bort fra situasjone. Jeg har selv hatt STERK angst hvor jeg satt inne på en hybelleilighet i ett halvt år, før jeg fikk hjelp på akutt psykiatridk poliklinikk. Medisin fikk meg ut i verden igjen sånn at vi kunne begynne å jobbe med årsaken, uten at livet mitt ble satt på vent!

Uansett hvordan man gjør det så må man lære seg teknikker for å leve MED angsten, uten at angsten bestemmer hvordan du skal leve!

Ja, jeg vet. Men jeg trenger en start, du vet antakeligvis at når man er såpass langt nede at man ikke engang ser enden av tunnelen, så trenger man noe å stå på. Det som holder meg gående (til en viss, men liten, grad) er at jeg har fått lovt av min bedre halvdel at vi skal flytte om maks ett år. Det hjelper.

Men det er så mye på én gang at det er for mye å takle noe som helst angstmessig siden en må ha energi til å kunne klare seg gjennom dagen ellers også. Etter en time hos psykologen der jeg drar opp gamle minner, må jeg slappe av en halv uke etterpå. Etter en dag der jeg utfordrer angst, må jeg det samme.

Problemet med mye av angsten min er at den er realistisk, f.eks er jeg redd for å bli mobbet (nei, jeg er ikke det, men bare et eksempel på hva jeg mener), og så trosser jeg angsten og tenker at det bare er noe tull, møter bekjente og opplever å bli mobbet.

Anonymous poster hash: d707d...3b3

[AnonymBruker]

Hvis du har så sterk angst, er det fullstendig uforsvarlig å kjøre bil også, om du skulle hatt førerkort. Du får spørre folk du kjenner om de kan kjøre deg, evt. ta drosje.

 

Så må du selvfølgelig oppsøke hjelp, fastlegen i første omgang.

For et tåpelig svar.Angst kommer i mange ulike kategorier,så det ene utelukker ikke det andre.Jeg har selv ekstrem sosial angst,men jeg er ikke fare for andre når jeg setter meg bak rattet for da er jeg alene og angsten er ikke til stede.

Anonymous poster hash: 649ac...1e0

[AnonymBruker]

 

Tror ikke det er så lurt at folk som sliter så psykisk skal kjøre rundt og risikere å drepe folk...

Anonymous poster hash: 8b10e...75f

 

Snakk om å være dømmende.Sliter psykisk selv,men jeg er trygg i trafikken.Hatt lappen i mange år uten noen form for uhell.

Anonymous poster hash: 649ac...1e0