Fetisjer og kinks - velsignelse eller forbannelse?

[Uredd]

Etter å ha sett "The Little Death" satt jeg igjen med endel spørsmål...

 

Denne Australske filmen er en komedie som handler om endel pars forhold til forskjellige fetisher. Jeg satt egentlig skuffet tilbake og innså at disse små men viktige variasjoner i menneskers seksualitet ble portrettert i filmen som noe som egentlig bare skapte problemer for disse forholdene.

 

I alle tilfellene handlet det egentlig mest om manglende kommunikasjon. Spesielt der hvor den ene personen hadde en tydelig fetisj, men ikke klarte/våget å fortelle/forklare dette ovenfor partneren.

 

Dermed begynte jeg å lure på følgende: En fetisj eller seksuell kink er jo en utrolig kilde til glede dersom en kan leve denne ut med en partner som deler den.

 

Har man derimot ikke en partner som deler denne, eller enda verre, ikke tør å fortelle partneren om det som innerst inne tenner deg aller mest, vil det jo i stedet være en uendelig kilde til frustrasjon i stedet.

 

Hvordan står det så til med folket på forumet? Har du en hemmelig kink, fetisj eller fantasi som du ikke tør og dele med partneren din, og dermed lider i det stille, eller har du funnet en partner som tenner på det samme og kan bruke dette til inspirasjon og glede i senga?

[Gjest Andrea93]

Jeg opplevde det som en plage i forrige forhold. Jeg er submissiv, og det å bli dominert kraftig er en stor del av tenningsmønsteret mitt. Min eks var ikke interessert i det hele tatt, så jeg lå stort sett og fantaserte om det mens vi hadde vanlig vaniljesex, og det var et sterkt savn. Nå har jeg en partner som er like gira som meg på bdsm, og jeg ser på det som et kjempepluss både i seksual-og samlivet

[Gjest Mythic]

Det viktigste er å finne en som deler din kink eller fetisj, eller i det minste er åpen for å prøve. Jeg har ingen spesielle fetisjer selv, men har vært sammen med en som hadde fotfetisj. Til å begynne med syntes jeg det var ekkelt og rart, og jeg var ekstremt kilen under føttene! Etter hvert som jeg vente meg til det, fikk jeg glede av det jeg også. For oss var det viktig at han turte fortelle det, og at jeg ikke rakket ned på det, eller avviste det totalt uten å gi det en sjanse.

[Uredd]

Jeg opplevde det som en plage i forrige forhold. Jeg er submissiv, og det å bli dominert kraftig er en stor del av tenningsmønsteret mitt. Min eks var ikke interessert i det hele tatt, så jeg lå stort sett og fantaserte om det mens vi hadde vanlig vaniljesex, og det var et sterkt savn. Nå har jeg en partner som er like gira som meg på bdsm, og jeg ser på det som et kjempepluss både i seksual-og samlivet

 

Dette er hva jeg mener også. Har man en partner som deler interessen er det utrolig positivt, mens det blir en stor kilde til frustrasjon hvis partneren ikke er med på notene i det hele tatt.

 

 

Det viktigste er å finne en som deler din kink eller fetisj, eller i det minste er åpen for å prøve. Jeg har ingen spesielle fetisjer selv, men har vært sammen med en som hadde fotfetisj. Til å begynne med syntes jeg det var ekkelt og rart, og jeg var ekstremt kilen under føttene! Etter hvert som jeg vente meg til det, fikk jeg glede av det jeg også. For oss var det viktig at han turte fortelle det, og at jeg ikke rakket ned på det, eller avviste det totalt uten å gi det en sjanse.

 

Nettopp. Derfor er dette faktisk noe som man må ta opp tidlig i bli-kjent fasen. Selv om det kan være vanskelig.

 

Jeg har mistanke om at mange har havnet i et veletablert forhold uten å tørre å ta dette opp med partneren.

[annebanane]

. 

Endret 16. oktober 2022 av annebanane

[AnonymBruker]

For meg er fetishene mine viktige. Har hatt sex med partnere som ikke tente på, eller til og med ble avtent av mine fetisher, det fungerte ikke i det hele tatt og jeg trakk meg ut før det i det hele tatt ble et forhold å snakke om.

 

Har også hatt forhold der partneren var nøytral, kunne kle seg i det jeg tenner på som forspill etc, det var greit nok, men ikke supert.

 

Me så er det litt slik med noen fetishister at vi kanskje blir litt ensporet i vår fetish, har hatt en partner som tenner på nesten helt det samme som meg, det har vært supert og en som nesten tente på det samme, det var også greit. Men noen blir for detaljerte i sine greier. Selv om jeg er fetishist med mine greier er det ikke like lett for meg heller å sette meg inn i andres fetisher og leve disse ut. Noen av disse kan være rett ut turn off for meg, slik mine kan være for andre.

Anonymous poster hash: ae111...66e

[AnonymBruker]

Tja jeg er nysgjerrig på noen kinker, men det ville ikke vært verdens undergang om en fremditig kjæreste ikke var med på det. Allikevel er det noe jeg vil prøve, og ville nok da prøvd det senere i livet på et kinktreff eller lignende.
Om jeg treffer en fyr som er match på alle andre områder er det ikke noe jeg vektlegger, men det er en stor fordel såklart, om han er erfaren innenfor de områdene jeg er nysgjerrig på. Jeg går etter badboys, og håper at de er like bad i senga som de fremstiller seg, så ingen har blitt overrasket hittill når jeg spør om han kan handcuffe meg for eksempel (som bare er en "mild start" forhold til hva jeg tenker i fantasien)

Anonymous poster hash: 96672...8b4

[AnonymBruker]

Det er jo noe med at fetisher kan noen ganger bli litt ensporede, som en annen skrev over. Også at en partner kan misslike det den andre liker.

 

Jeg mener det også bør være rom for å være med på gamet og prøve å gjøre det beste utav det om det ikke er helt avskyelig.

 

Det kan være ganske frustrerende å ikke få partneren med i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 577e1...172

[Maus]

Jeg traff kjæresten min på FL så vi er nok på samme spor ifht sexlivet. I mitt forrige forhold var det et stort savn å ikke kunne ta sexlivet til nye høyder ved å gjøre mer enn den samme vaniljerutinen. I nåværende forhold er vi åpne for hverandres ideer og kinks, og jeg kjenner at det er et veldig godt utgangspunkt både seksuelt og for samlivet.

Endret 29. juli 2015 av Maus

[AnonymBruker]

Kommer litt an på,men det at den ene har en fetisj kan være begrensende for begge.

Den som ikke har denne fetisjer kan oppleve det som ensporet og til tider slitsomt hvis de bestemmer seg for å være med på det,og den som har fetisjen kan oppleve sex som kjedelig og kjenne savn etter noe de ikke får hvis den andre ikke ønsker å være med på leken.

For meg hadde det vært slitsomt å være sammen med en som likte bdsm. Ikke fordi jeg ikke kan være med på slike ting,men fordi det gjerne er noe den personen må ha og jeg liker å variere og tenner på mange ulike ting.

Ofte er jeg jo fornøyd med vaniljesex.

Men i mitt nåværende forhold er nok ikke den seksuelle kjemien helt der.

Tidlig i forholdet fortalte jeg om en av mine fetisjer,og vi bestemte oss for å prøve det. Men det var så tydelig at han ikke likte det og det var ganske avtennende.

Jeg har mange ulike ting jeg ønsker å prøve,mens han har ingen spesielle fantasier.(jeg har prøvd å spørre han flere ganger) Så egentlig synes jeg at det kan være litt kjedelig,og jeg savner noe mer.

Anonymous poster hash: d146d...1d0

[Lothlorien-]

Etter å ha sett "The Little Death" satt jeg igjen med endel spørsmål...

 

Denne Australske filmen er en komedie som handler om endel pars forhold til forskjellige fetisher. Jeg satt egentlig skuffet tilbake og innså at disse små men viktige variasjoner i menneskers seksualitet ble portrettert i filmen som noe som egentlig bare skapte problemer for disse forholdene.

 

I alle tilfellene handlet det egentlig mest om manglende kommunikasjon. Spesielt der hvor den ene personen hadde en tydelig fetisj, men ikke klarte/våget å fortelle/forklare dette ovenfor partneren.

 

Dermed begynte jeg å lure på følgende: En fetisj eller seksuell kink er jo en utrolig kilde til glede dersom en kan leve denne ut med en partner som deler den.

 

Har man derimot ikke en partner som deler denne, eller enda verre, ikke tør å fortelle partneren om det som innerst inne tenner deg aller mest, vil det jo i stedet være en uendelig kilde til frustrasjon i stedet.

 

Hvordan står det så til med folket på forumet? Har du en hemmelig kink, fetisj eller fantasi som du ikke tør og dele med partneren din, og dermed lider i det stille, eller har du funnet en partner som tenner på det samme og kan bruke dette til inspirasjon og glede i senga?

 

Synes dette virker litt rart: Prøver du å si at fetisjer og kinks ikke er noe problem, så lenge man kommuniserer bra om disse tingene?

At det f.eks. ikke er noe stort problem at mannen tenner på wet eller pisking, mens kvinnen i forholdet ikke liker sånt? Er dette noe man da bare kan løse ved å snakke om det? Skal man da finne et kompromiss(f.eks. at mannen lever det ut på siden av forholdet), eller skal den parten som har fetisjene/kinksene den andre ikke deler, bare gi opp disse?

Tror ikke det alltid fungerer slik i det virkelige liv.

[Uredd]

Synes dette virker litt rart: Prøver du å si at fetisjer og kinks ikke er noe problem, så lenge man kommuniserer bra om disse tingene?

At det f.eks. ikke er noe stort problem at mannen tenner på wet eller pisking, mens kvinnen i forholdet ikke liker sånt? Er dette noe man da bare kan løse ved å snakke om det? Skal man da finne et kompromiss(f.eks. at mannen lever det ut på siden av forholdet), eller skal den parten som har fetisjene/kinksene den andre ikke deler, bare gi opp disse?

Tror ikke det alltid fungerer slik i det virkelige liv.

 

Neida, da tror jeg du har misforstått.

 

Jeg prøver å si at det ikke er noe problem hvis begge deler interessen. Snarere tvert imot.

 

Men, for å finne ut om man deler interessen eller ei trengs det kommunikasjon. Det er her jeg tror at noen sliter i det stille, fordi de ikke tør å fortelle partneren sin nøyaktig hva de tenner på, hvis dette er noe som ikke er helt mainstream.

[Lothlorien-]

Neida, da tror jeg du har misforstått.

 

Jeg prøver å si at det ikke er noe problem hvis begge deler interessen. Snarere tvert imot.

 

Men, for å finne ut om man deler interessen eller ei trengs det kommunikasjon. Det er her jeg tror at noen sliter i det stille, fordi de ikke tør å fortelle partneren sin nøyaktig hva de tenner på, hvis dette er noe som ikke er helt mainstream.

 

Det du prøver å si er jo at bare man forteller om fetisjer og kinks, så vil de deles av partneren. Det jeg sier er at det ikke alltid er tilfelle - langt derifra.

[Uredd]

Det du prøver å si er jo at bare man forteller om fetisjer og kinks, så vil de deles av partneren. Det jeg sier er at det ikke alltid er tilfelle - langt derifra.

 

Selfølgelig er det ikke alltid tilfelle, men det er heller ikke det jeg sier.

 

Jeg sier at hvis man ikke forteller, er man garantert å ikke kunne oppleve gleden av å dele dette med en partner.

 

Vesentlig forskjell.

 

Ved å fortelle kan man potensielt finne en partner som deler interessen. Det er allikevel et ekstra kryss på lista over ting man ser etter i en dating fase og gjør det selvfølgelig ikke lettere. Mulig gevinst gjør allikevel at jeg mener det er verdt å ta med.