Personlighetsforstyrrelse, noen ideer?

[AnonymBruker]

Noen som har peiling på personlighetssforstyrelser og forskjellige symptomer? Jeg ber ikke om noen diagnose her, slapp av. Jeg bare trenger informasjon, da jeg ikke finner noe på google. 

 

Er det noen personlighetsforstyrrelser som har symptomer at du ønsker kontroll? Ikke narcissistic, det vet jeg. Men bortsett fra det?

 

kort fortalt du ønsker å kontrollere, eller føler en stor trang til å ha kontroll. Jeg tror dette går mest på at når jeg er i kontroll under depresjonen min (var da det startet, kan ikke huske meg slik i tidligere forhold) så er det på en måte tryggt. Mister jeg kontroll eller jeg innser at jeg ikke kan kontrollere får jeg tvangstanke lignende følelse, som plager meg helt sinnsykt. 

 

Noen tanker? Trenger bare eksempler på de forskjellige jeg eventuelt burde sjekke ut. Bortsett fra dette har jeg angst og depresjon. 

Anonymous poster hash: 53b46...3d1

[AnonymBruker]

Tror kontrollbehovet og tvangstankene kommer av angsten.

Anonymous poster hash: cdd00...a93

[AnonymBruker]

 

Noen som har peiling på personlighetssforstyrelser og forskjellige symptomer? Jeg ber ikke om noen diagnose her, slapp av. Jeg bare trenger informasjon, da jeg ikke finner noe på google. 

 

Er det noen personlighetsforstyrrelser som har symptomer at du ønsker kontroll? Ikke narcissistic, det vet jeg. Men bortsett fra det?

 

kort fortalt du ønsker å kontrollere, eller føler en stor trang til å ha kontroll. Jeg tror dette går mest på at når jeg er i kontroll under depresjonen min (var da det startet, kan ikke huske meg slik i tidligere forhold) så er det på en måte tryggt. Mister jeg kontroll eller jeg innser at jeg ikke kan kontrollere får jeg tvangstanke lignende følelse, som plager meg helt sinnsykt. 

 

Noen tanker? Trenger bare eksempler på de forskjellige jeg eventuelt burde sjekke ut. Bortsett fra dette har jeg angst og depresjon. 

Anonymous poster hash: 53b46...3d1

 

 

Som du selv sier; du har tvangstanker. Om det er så drøyt at det blir en personlighetsforstyrrelse er umulig å si ut i fra det du forteller her.

 

Sjekk uansett ut tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Anonymous poster hash: dd26b...747

[AnonymBruker]

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse, som allerede er nevnt.

Anonymous poster hash: 10cbd...d73

[AnonymBruker]

 

Som du selv sier; du har tvangstanker. Om det er så drøyt at det blir en personlighetsforstyrrelse er umulig å si ut i fra det du forteller her.

 

Sjekk uansett ut tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Anonymous poster hash: dd26b...747

 

Men det er på så teite ting? 

 

Eksempel. Han sier han liker biff bedre en kylling. Jeg sier: NEI! Kylling ER bedre en biff, si at kylling er bedre en biff, selvom du ikke mener det!!!! Så tvinges det til å si sin motsatte mening bare for fredens skyld. 

 

Skal uansett sjekke ut, tusen takk:) 

Anonymous poster hash: 53b46...3d1

[AnonymBruker]

Det kan være vaner og angst. Men det kan også være andre ting. Men du må utbrodere litt mer om symptomer og oppførsel, i såfall.

 

For eks det å bli så bastant kan være alt fra asperger til sinneproblemer

Anonymous poster hash: a89ca...7b3

[AnonymBruker]

 

Det kan være vaner og angst. Men det kan også være andre ting. Men du må utbrodere litt mer om symptomer og oppførsel, i såfall.

 

For eks det å bli så bastant kan være alt fra asperger til sinneproblemer

Anonymous poster hash: a89ca...7b3

 

Skriver ned alle mine symptomer da. 

 

Ekstremt sta. Lignende OCD følelse av det. 

Ekstremt sinne (Værre og værre etter hvert som depresjonen sneik seg inn) 

Veldig sensitiv (Blir lett såret og tar meg nær av ting) 

Ekstremt høye forventninger til meg selv, og kun det beste er godt nokk. 

Mener jeg noe er feil, så blir jeg kjempe irritert om det ikke går på det viset jeg mener det skal gå. (Selvom det ikke er min sak eller påvirker meg i det hele tatt) 

Det jeg synes, er rett. Sier jeg en film er dårlig, men du mener den er bra, blir jeg irritert fordi du ikke bare kan si deg enig med meg. 

Har angst og depresjon. 

Har ett stort behov for å kontrollere ting slik som jeg vil ha det, men dette tror jeg bare handler om at det er tryggt for meg. 

 

Og sist men ikke minst (Dette skammer jeg meg over ) Krangler jeg med den som betyr mest for meg i livet mitt akkurat nå, så bruker jeg argumenter som at: Jeg skal drepe meg selv. Jeg forlater deg om du ikke slutter. Jeg klarer ikke mer. Jeg skal skade meg selv, osv. 

 

Jeg er desperat på at det skal slutte (krangelen) fordi det gjør meg så sint, og så lei meg til slutt at det krever ekstremt mye energi for meg å holde ut en krangel på normale måter, og jeg vet det er feigt, og slemt, men jeg klarer ikke alltid la være. 

 

Etterpå blir jeg kjempelei meg, redd for at han skal faktisk forlate meg, og jeg VET jeg er den som er sprø her. Jeg vet alt jeg sier og gjør er feil, eller ikke rett, og jeg blir lei meg på hans vegne som må måtte holde ut med meg og min oppførsel. Prøver ikke å unnskylde noe som helst her, men jeg har det VELDIG vondt. 

 

Jeg er usikker på om alt dette kommer av depresjonen og angsten (har veldig mye sinne inni meg generelt) eller om det faktisk ligger noe mer i det. 

 

Kan også legge til at når jeg var barn hadde jeg ADHD og var manisk depressiv som jeg fant ut av, og hadde generelt en veldig vanskelig oppvekst. 

Anonymous poster hash: 53b46...3d1

[AnonymBruker]

Og jeg blir kjempesint og veldig lei meg over egne prestasjoner, av små feil. Legger bare merke til feilene jeg gjør, og sjeldent om jeg gjør noe bra. TS 

Anonymous poster hash: 53b46...3d1

[AnonymBruker]

Skriver ned alle mine symptomer da.  Ekstremt sta. Lignende OCD følelse av det. Ekstremt sinne (Værre og værre etter hvert som depresjonen sneik seg inn) Veldig sensitiv (Blir lett såret og tar meg nær av ting) Ekstremt høye forventninger til meg selv, og kun det beste er godt nokk. Mener jeg noe er feil, så blir jeg kjempe irritert om det ikke går på det viset jeg mener det skal gå. (Selvom det ikke er min sak eller påvirker meg i det hele tatt) Det jeg synes, er rett. Sier jeg en film er dårlig, men du mener den er bra, blir jeg irritert fordi du ikke bare kan si deg enig med meg. Har angst og depresjon. Har ett stort behov for å kontrollere ting slik som jeg vil ha det, men dette tror jeg bare handler om at det er tryggt for meg.  Og sist men ikke minst (Dette skammer jeg meg over ) Krangler jeg med den som betyr mest for meg i livet mitt akkurat nå, så bruker jeg argumenter som at: Jeg skal drepe meg selv. Jeg forlater deg om du ikke slutter. Jeg klarer ikke mer. Jeg skal skade meg selv, osv.  Jeg er desperat på at det skal slutte (krangelen) fordi det gjør meg så sint, og så lei meg til slutt at det krever ekstremt mye energi for meg å holde ut en krangel på normale måter, og jeg vet det er feigt, og slemt, men jeg klarer ikke alltid la være.  Etterpå blir jeg kjempelei meg, redd for at han skal faktisk forlate meg, og jeg VET jeg er den som er sprø her. Jeg vet alt jeg sier og gjør er feil, eller ikke rett, og jeg blir lei meg på hans vegne som må måtte holde ut med meg og min oppførsel. Prøver ikke å unnskylde noe som helst her, men jeg har det VELDIG vondt.  Jeg er usikker på om alt dette kommer av depresjonen og angsten (har veldig mye sinne inni meg generelt) eller om det faktisk ligger noe mer i det.  Kan også legge til at når jeg var barn hadde jeg ADHD og var manisk depressiv som jeg fant ut av, og hadde generelt en veldig vanskelig oppvekst.  Anonymous poster hash: 53b46...3d1

Det kan også minne om trekk ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Særlig det med sinneproblemer, angst for å bli forlatt, sterke følelser som vekslet mellom sinne/angst/tristhet osv. Men man kan ha trekk uten å ha nok trekk/sterke nok trekk til å ha lidelsen. Veldig mange kan kjenne seg igjen ved trekk ved personlighetsforstyrrelser uten nødvendigvis å ha det. Men igjen - man kan også ha det.

Anonymous poster hash: 10cbd...d73

[AnonymBruker]

Det kan også minne om trekk ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Særlig det med sinneproblemer, angst for å bli forlatt, sterke følelser som vekslet mellom sinne/angst/tristhet osv. Men man kan ha trekk uten å ha nok trekk/sterke nok trekk til å ha lidelsen. Veldig mange kan kjenne seg igjen ved trekk ved personlighetsforstyrrelser uten nødvendigvis å ha det. Men igjen - man kan også ha det.

Anonymous poster hash: 10cbd...d73

Jeg kjenner meg litt igjen i det ja, og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

 

Takk for svar uansett, tenker å ta det opp med psykologen etter sommeren  

Anonymous poster hash: 53b46...3d1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det ja, og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse.  Takk for svar uansett, tenker å ta det opp med psykologen etter sommeren   Anonymous poster hash: 53b46...3d1

Det er sikkert lurt. Man kan ha trekk fra flere personlighetsforstyrrelser. Det er viktig å få riktig diagnose for å få rett behandling

Anonymous poster hash: 10cbd...d73

[Gjest Gjest_Erica]

Be om å bli utredet ift. personlighetsforstyrrelser ved SCID-II.

Da får du svar på om eller hvilke(n) personlighetsforstyrrelse du har.

Endret 26. juli 2015 av Erica