sosial angst - blackout under kjøring?!

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjøretime i går. Klarer ikke å slutte å tenke på det som skjedde. Har ikke sovet i natt på grunn av det!

Det var kanskje 3-4 minutter som er helt borte!! Mens jeg kjørte.  Jeg kjørte på en ganske svingete strekning i 70 km/t. 

 

Han kommenterte det, han sa "hva skjedde nå? Plutselig så ble du helt avslappet, du var tom i blikket og kjørte perfekt uten å være anspent. Den forbikjøringen var den mest perfekte du har gjort hittil! Hva skjedde?"

 

Jeg har ikke peiling hva som skjedde, for de minuttene han snakker om, de er helt borte!!! Det er helt svart! Jeg merket det da jeg kom til meg selv igjen, plutselig så var jeg en helt annen plass!
Jeg hadde kjørt forbi en stykkelist, på en ekstrem svingete og uoversiktlig veg. Jeg gjorde det et par ganger før det også, med kjørelærerens tillatelse. Jeg ville heller ha ligget i 20-30 km/t bak sykelisten til vi kom til en strak veg. Men han ville at jeg skulle kjøre forbi. 

Så de minuttene som er borte, var "trygge" jeg gjorde ikke noe farlig.

 

Men hva skjedde?! hvorfor fikk jeg blackout?! 

Det har skjedd før hvor jeg har nesten fått panikk bak rattet, for jeg klarer ikke å fokusere. Sekunder forsvinner og jeg får blackout. Men det skjer aldri nå feil, aldri noe farlig, det er som om at kroppen tar over! 

Hadde en annen kjørelærer før, hun viste om problemene mine. Hun så ikke rart på meg om jeg måtte stoppe i to sekunder, for å trekke pusten. Han jeg har nå har jeg kun kjørt 3 ganger med. For hun gamle er sykmeldt og har vært det i 2 år. Jeg må få ferdig den dritten!

 

Jeg er ganske anspent når jeg kjører, på grunn av angsten. Når jeg kjører med pappa så gjør jeg aldri dumme feil som å legge meg i feil fil, tvile på om det egentlig er en enveiskjørt gate når det er det. Kjører for fort eller for sakte. Eller tviler på meg selv og det jeg mener er rett, jeg mer avslappet med pappa. Men med kjørelæreren så får jeg nesten ikke puste! 

Måtte fortelle han i går at jeg har sosial angst, og da holdt jeg på å knekke sammen. Sist så måtte jeg ikke si noe som helst. "Jeg vet du sliter med noe, jeg mistenker det er angst, og det er ok. Du er ikke noe dårlig sjåfør av den grunn". Det var hun som tok det opp først, vi lo og tullet vær time. Det var mer avslappende og trygt. Jeg kunne stoppe opp, ofte ba hun meg om å stoppe, gå ut av bilen og ro ned kroppen før jeg kjørte videre. Nå så bygger angsten seg opp under hele timen. 

Mens han jeg har nå er bom stille og sier nesten ingenting. Tar tak i rattet, selv om at jeg SER hva som skjer, jeg er på vei til å rette opp eller slakk ned farten, og han tar over på sekundet, som gjør at jeg blir enda mer usikker. 

 

Jeg kollapser helt når jeg kommer hjem etter en kjøretime, hyl griner og hyperventilerer. 

 

Det å bytte lærer en gang til går ikke. Mamma og pappa betaler for lappen ,det var de som tvang meg til å begynne for 2 år siden. De har kjeftet og smellet om at det tok så lang tid før jeg startet opp igjen, på grunn av at min gamle kjørelærer ble sykmeldt. 

Før hun ble syk så var jeg på trinn 4. Jeg var så nære på å få oppkjøring, manglet teorien bare.

Nå er teorien i boks, men føler jeg er langt unna oppkjøring. Vurderer å starte på medisiner igjen, kanskje det funker, kanskje jeg blir roligere å han får se at jeg faktisk KAN kjøre! 

 

Skal hos psykolog neste uke, vet ikke om jeg tørr å ta opp problemene. Jeg vet ikke hva jeg helt vil med denne tråden. For jeg ser for meg dere kommer til å si at jeg er en fare på veien. Men det er jeg ikke, selv om at jeg får blackout! Det som er så rart! 

Er det noen med sosial angst eller annen angst, som har slitt med kjøretimer men har kommet seg igjennom det? Føler det er håpløst! 

Anonymous poster hash: e804a...ffe

[AnonymBruker]

Du må fortelle om de problemene dine både til kjørelæreren og til psykologen. De må vite det om deg for å kunne hjelpe deg. Det er ikke farlig. 

 

Å kjøre bil i trafikken og ha blackouts er veldig farlig, selv om du ikke tror det. 

Anonymous poster hash: 86b35...ffa

[AnonymBruker]

vurderer å starte på antidepressiva, kanskje jeg klarer å bli roligere. 

 

Men da blir det jo 2-3 uker med sterke bivirkninger og kan da ikke kjøre..

Jeg kan ende opp med å bli flat og likegyldig..

sluttet med cipralex, for jeg ble så likegyldig og flat. Ble ofte kalt fjern av familien. 

 

Må høre med psykologen, jeg MÅ bli ferdig med førerkortet! 

 

ts

Anonymous poster hash: e804a...ffe

[Arabella]

TS, du er en potensiell livsfarlig bilfører. Hvorfor er det så om å gjøre for deg å ha førerkortet? Jeg forstår ikke hvorfor dine foreldre skulle tvinge deg, som du skriver, når de kjenner til din tilstand.

Endret 23. juli 2015 av Vidalita

[AnonymBruker]

problemet er at jeg er ikke farlig! Jeg har aldri gjort en feil, selv om at jeg ikke husker hva som har skjedd. 

Det skjer om jeg skal betale i butikken også, jeg får panikk fordi jeg tror jeg har stjålet noe, for jeg husker ikke å ha faktisk betalt for varene. 

 

Jeg kan sjekke posten to ganger, fordi jeg ikke husker å ha gjort det sekunder før! 

 

Og jeg må få ferdig førerkortet! Foreldrene mine betaler, de bestemmer. 

 

ts

Anonymous poster hash: e804a...ffe

[GammelKaktus]

Hvis du får blackouts på veien så skal du ikke kjøre, du kan jo ende opp med å drepe noen. Spiller ingen rolle at du til nå har kjørt tilnærmet perfekt. Å få blackouts er ikke normalt, det at du ikke vet om du har betalt i butikken eller ikke skader bare deg selv ingen andre. Håper du holder deg vekke fra bilkjøring inntil du har funnet ut av det.

[AnonymBruker]

jeg har ikke noen kjøretimer før psykologtimen, skal høre med psykologen om jeg må starte på antidepressiva eller ei. 

 

ts

Anonymous poster hash: e804a...ffe

[AnonymBruker]

Som bilfører blir jeg litt skremt av sånne historier. Tror ikke TS med vilje er fare for trafikken, men etter dte hun beskriver, så kan hun være det. Håper ikke jeg er den møtende bilen!

Anonymous poster hash: c494d...f2d

[Gjest]

Vet du hvorfor du har angst? Har det skjedd noe traumatisk i din oppvekst? Jeg synes du skal spørre psykologen om hva hun/han tenker om deg og dissosiasjon. Det å dissosiere er lett forbundet med angst og da kan man tilsynelatende fungere normalt uten at man husker det selv.

Jeg synes du skal spørre kjørelæreren din om han mener du kan være en fare i trafikken. Vær ærlig med ham. Du har ikke noe å skamme deg over. Det er ikke vår oppgave her på KG å vurdere om du er til fare i trafikken eller ikke - det er det du, psykologen og kjørelæreren som må ta en avgjørelse på.

[AnonymBruker]

Men problemet er jo at det ALDRI oppstår farlige situasjoner! 

Jeg er mer rolig og mindre stresset når det skjer, men glemmer det etterpå! 

Dere får det til å høres ut som om at jeg kjører i blinde, og det gjør jeg aldeles ikke!! Kjørelæreren følger jo med hele tiden, og om jeg vinglet eller noe så hadde han jo kommentert det! 

 

ts

Anonymous poster hash: e804a...ffe

[GammelKaktus]

Når du glemmer hva du har gjort, kan du jo i teorien kjøre ned et menneske og glemme å ringe ambulansen fordi du kommer ut av blackouten... Drar det litt langt for at du skal se poenget da.

[AnonymBruker]

 

Men problemet er jo at det ALDRI oppstår farlige situasjoner! 

Jeg er mer rolig og mindre stresset når det skjer, men glemmer det etterpå! 

Dere får det til å høres ut som om at jeg kjører i blinde, og det gjør jeg aldeles ikke!! Kjørelæreren følger jo med hele tiden, og om jeg vinglet eller noe så hadde han jo kommentert det! 

 

ts

Anonymous poster hash: e804a...ffe

 

Men du vil jo ikke ha en kjørelærer der når du har fått lappen. Og det er veldig skummelt å si at det aldri kan skje i farlige situasjoner! Mine søsken og jeg var glade da moren vår faktisk mistet lappen fordi hun en dag kjørte litt vinglete. Hun har diabetes, og vi har alle lenge vært redd for om noe kan skje siden hun ofte har føling. Hun har hatt førerkortet i over 40 år og ingenting har (heldigvis) skjedd - men likevel synes vi det var skummelt når hun var ute å kjørte.

Sier ikke at du ikke skal få lappen, men OM det skulle skje noe - er det verdt det å ikke ha undersøkt om disse hendelsene kunne vært farlige på forhånd?

Anonymous poster hash: c494d...f2d

[AnonymBruker]

Jeg dissosierer av og til i trafikken. Jeg får en følelse av at dette er ikke virkelig. Det er veldig ubehagelig og jeg blir veldig skjerpet og sier til meg selv inne i hodet hele tiden at jo det er virkelig og nå må du kjøre ordentlig å holde deg på veien! Jeg nevnte det for legen min men han bare trakk på skuldrene. Jeg fikk det pga høy dosering av antidepressiva.

Jeg synes du burde begynne på medisiner TS, for du opplever dette sannsynligvis som følge av angsten din. Gjør deg ferdig med lappen du og ikke tenk noe mer over det. Drit i hva andre sier om at du går på medisiner, det har de ikke noe med!

Anonymous poster hash: 8a566...931

[AnonymBruker]

Jeg dissosierer av og til i trafikken. Jeg får en følelse av at dette er ikke virkelig. Det er veldig ubehagelig og jeg blir veldig skjerpet og sier til meg selv inne i hodet hele tiden at jo det er virkelig og nå må du kjøre ordentlig å holde deg på veien! Jeg nevnte det for legen min men han bare trakk på skuldrene. Jeg fikk det pga høy dosering av antidepressiva.

Jeg synes du burde begynne på medisiner TS, for du opplever dette sannsynligvis som følge av angsten din. Gjør deg ferdig med lappen du og ikke tenk noe mer over det. Drit i hva andre sier om at du går på medisiner, det har de ikke noe med!

Anonymous poster hash: 8a566...931

Med slike holdninger så er det ikke rart det er mye tull i trafikken.

Anonymous poster hash: e1a6a...630

[AnonymBruker]

Med slike holdninger så er det ikke rart det er mye tull i trafikken. Anonymous poster hash: e1a6a...630

hvilke holdninger? At hun burde begynne på medisiner?

Anonymous poster hash: 8a566...931

[AnonymBruker]

Vet du hvorfor du har angst? Har det skjedd noe traumatisk i din oppvekst? Jeg synes du skal spørre psykologen om hva hun/han tenker om deg og dissosiasjon. Det å dissosiere er lett forbundet med angst og da kan man tilsynelatende fungere normalt uten at man husker det selv.

Jeg synes du skal spørre kjørelæreren din om han mener du kan være en fare i trafikken. Vær ærlig med ham. Du har ikke noe å skamme deg over. Det er ikke vår oppgave her på KG å vurdere om du er til fare i trafikken eller ikke - det er det du, psykologen og kjørelæreren som må ta en avgjørelse på.

jeg har slitt med det å dissosiere, det kan skje når som helst, jeg kan lage mat, være ute blant folk eller kjøre bil. Men det oppstår aldri noen farlige situasjoner! Jeg har aldri gått over veien på rødt. Jeg er sjeldent ute alene, og når det oppstår så spør jeg jo de rundt meg hva som skjedde! 

Jeg kan "glemme" turen over veien, og får da vite at jeg gikk på grønt, jeg sto å ventet, jeg unngikk å gå inni andre folk. Det er ikke slik at jeg går rett frem og dunker borti alt og alle, eller går på rødt lys. 

 

Jeg var i en bilulykke rett før jeg startet med kjøringen. Så det har tatt litt tid å bli trygg på meg selv og andre. Det er ikke mitt største problem nå. Så klart så kan jeg bli ekstra skjelven om en idiot kommer over på min side. Da må jeg stoppe opp og få tilbake pusten, for jeg blir ekstra skremt på grunn av ulykken. 

 

Når jeg sier at jeg får panikk, så vises det ikke på meg. og ikke på kjøringen heller. Jeg gjør ikke farlige ting i trafikken. Kjørelæreren, min gamle, sa hele tiden at det vises aldri på meg eller kjøring. 

Det er bare i hodet mitt, jeg stresser inni meg som faktisk gjør at jeg slakker ned for å få overblikk over trafikken før jeg gjør noe. 

Mens andre som får panikk, de gasser på og forter seg igjennom en rundkjøring, kryss eller en stressende situasjon. 

Når jeg får "panikk" inni meg, da kjører jeg faktisk mye bedre, fordi jeg MÅ ha kontroll på alt rundt meg. Hvis ikke så må jeg stoppe, trekk inn pusten litt og ro med ned før jeg kjører videre. 

 

Jeg snakket mye med min gamle kjørelærer. Hun satt opp en ekstra time, slik at vi snakket en god del før og etter timen. Det var mye mer avslappet med hun, vi lo og tullet, vi hadde det gøy. Nå så er kjøretimene bare stress, og jeg klarer ikke å glemme de små feilene jeg gjør. Som å spørre "ligger jeg rett nå?", jeg stoler ikke på meg selv med han jeg har nå. Jeg tviler på den kunnskapen jeg har. Mens med hun jeg hadde før så sa hun bare "ligg der du tror du skal ligge, du finner fort ut om du må bytte fil". 

 

Nå så tar kjørelæreren tak i rattet, selv om at vi kjører på E6, null biler rundt meg og det er 4 filer! 

HAN kan jo veien, det gjør ikke jeg, og han forventer at jeg skal vite at jeg skal ligge i venstre fil på grunn av videre kjøring! Når han da sier "ta til venstre" to minutter ETTER at han har tatt tak i rattet. Når regelen er at man SKAL ligge i høyre fil, så fremt du ikke skal ta til venstre i neste kryss. Det er da rett før du skal ta av E6. Du skal ikke ligge i venstre fil i en halvtime, fordi du vet at du skal ta til venstre om 45 minutter. 

Det at han tar tak i rattet gjør at jeg tviler mer på meg selv. Føles som at han ikke stoler på meg. Det gjør at jeg føler at jeg gjør alt galt! Og da blir jeg enda mer usikker, og mer stresset. 

 

Hvis vi kjører en plass jeg faktisk kjenner, og jeg legger meg over i venstre fil, fordi jeg vet vi skal ta til venstre for å komme oss hjem. Da blir han sur, for HAN sa ikke "vi skal til venstre". Selv om at det er eneste muligheten vi har for å komme oss hjem. Det er da mange biler foran og bak, og jeg ser en stor åpning og legger meg over, men.. jeg gjør det før han sier det. 

Da blir han sur også sier jeg "vi skal jo den veien". "Ja men du må vente til JEG sier du skal gjøre det". 

Men... om jeg da neste gang VENTER på han, da får jeg også kjeft!!!! "du må jo tenke selv også, du skal jo bli en selvstendig fører!". 

 

ALT jeg gjør blir feil!! 

Og da blir jeg ekstra usikker og anspent. Blackouts hadde jeg aldri med min forrige kjørelærer. De første gangene var jeg anspent, men de siste 5-10 kjøretimene var jeg helt avslappet, gjorde aldri noen store feil, ja jeg kunne jo bli litt små usikker på om jeg faktisk gjorde rett. Men aldri noe farlig eller noe stort. Jeg var sååå nære på å få time til oppkjøring, har kun langkjøring igjen på trinn 4.! Nå så føles det som om at jeg er tilbake til start!! 

 

ts

Anonymous poster hash: e804a...ffe

[AnonymBruker]

hvilke holdninger? At hun burde begynne på medisiner?

Anonymous poster hash: 8a566...931

 

Regner med at AB mener holdningene til at man skal drite i hva andre sier om det er farlig... Det er jeg enig i er skummelt.

Anonymous poster hash: c494d...f2d

[AnonymBruker]

hvilke holdninger? At hun burde begynne på medisiner?

Anonymous poster hash: 8a566...931

Ah, mente i forhold til legen din som bare trekker på skuldrene. Du kunne jo vært til fare for andre i trafikken og han trekker på skuldrene, merkelig for en lege som bør ha sett alle skadene som kommer av uhell i trafikken.

 

Å ha førerkort er et privilegium ikke en rettighet.

Anonymous poster hash: e1a6a...630

[AnonymBruker]

Ah, mente i forhold til legen din som bare trekker på skuldrene. Du kunne jo vært til fare for andre i trafikken og han trekker på skuldrene, merkelig for en lege som bør ha sett alle skadene som kommer av uhell i trafikken. Å ha førerkort er et privilegium ikke en rettighet. Anonymous poster hash: e1a6a...630

Han mente vel at jeg ikke var en fare da.

Anonymous poster hash: 8a566...931

[AnonymBruker]

Jeg dissosierer av og til i trafikken. Jeg får en følelse av at dette er ikke virkelig. Det er veldig ubehagelig og jeg blir veldig skjerpet og sier til meg selv inne i hodet hele tiden at jo det er virkelig og nå må du kjøre ordentlig å holde deg på veien! Jeg nevnte det for legen min men han bare trakk på skuldrene. Jeg fikk det pga høy dosering av antidepressiva.

Jeg synes du burde begynne på medisiner TS, for du opplever dette sannsynligvis som følge av angsten din. Gjør deg ferdig med lappen du og ikke tenk noe mer over det. Drit i hva andre sier om at du går på medisiner, det har de ikke noe med!

Anonymous poster hash: 8a566...931

Men.. jeg merker ikke at jeg får "blackout" før det er over. Jeg innser etterpå at noen få minutter er borte... 

Og kjørelæreren sier at jeg følger med i trafikken, gangfelt, sykelister, skilt... jeg blir ikke helt borte, jeg bare glemmer i ettertid. 

 

Vurderer å starte opp på medisiner igjen, men da blir det jo 2-3 uker med sterke bivirkninger. Sist så lå jeg i sengen og skalv i ei uke. Kastet opp og var så svimmel at jeg ikke klarte å gå! 

Men vet jo aldri om bivirkningene blir like sterke denne gangen. Jeg har en god del cipralex liggende, men må vente å høre med psykologen før jeg starter opp. 

 

ts

Anonymous poster hash: e804a...ffe