Gjest indiangranny Skrevet 7. juli 2002 #1 Del Skrevet 7. juli 2002 Hei dere :cry: Nå har jeg fått nok av muttern og fattern,alltid når vi besøkte dem kom muttern og fattern med en negativ bemerkning om mitt utseende.Jeg er ikke stygg men jeg har noen kilo for mye.De har alltid sydd puter under armene på min datter.Samme hvor mye galt hun gjorde så skylder de på at hun er ungdom og hun lærer nok.Ungdom er de til de fyller 20 men etter på er de voksne mener nå jeg.Sist jeg besøkte mine foreldre sa min far jeg gir deg max 3 uker å leve så er du død,grunnet at jeg er tykk.Nå har jeg ikke snakket med dem på 14 dager grunnet de støtter min datter i alt hun gjør ser ut for meg at de skal gjøre hva de kan for å ødelegge mitt ekteskap.Noen ganger jeg var nede på besøk tok min mor sin svigersønn til side og pratet negativt om meg i håp at an skulle gå i fra meg.Så vis jeg tar igjen med muttern og fattern sier hun at " jeg skal hedre min mor og min far slik det står i bibelen"Mine forldre har sagt til en svigerinne som spurte om hvordan vi hadde det ? Hadde de svart at de har det nok bra og det er ingen annen mann som vil ha henne så hun må nok leve med den utlendinegen sin. Jeg lurer på hvorfor de fikk meg til denne veden når de har bare negativt å si om meg og det er 10 år mellom meg on min bror.Min bror har alltid sagt at det var ikke meningen at jeg skulle være født men at det var en arbeidulykke fra fars side og mor hørte dette og hun bare lo. Nå kutter jeg dem ut for alltid selv om det blir hardt. :cry: Det eneste jeg har er den jævlige utlendingen som de sier,men han er glad i meg Hilsen en lei indianlady Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
waco Skrevet 7. juli 2002 #2 Del Skrevet 7. juli 2002 Hallo..... pappaen din ga deg tre uker.... det har gått fjorten dager.... du holder nok ei uke til.... Men jeg er enig... foreldra dine hørtes kjipe ut.... Waco 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Janna Skrevet 7. juli 2002 #3 Del Skrevet 7. juli 2002 Er de folkene virkelig dine foreldre?? :o Hva har du gjort dem som gjør at de er så bitre på deg? Jeg tror du har det bedre uten de folkene hvis de er så kompromissløse som du fremstiller dem. Lykke til videre i livet, tror du trenger det... Angående datteren din så virker det som om hun holder på å få samme forholdet til deg som du har til dine foreldre... Vær sterk!! Ikke la noen tråkke på deg. Klem fra Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lea Skrevet 7. juli 2002 #4 Del Skrevet 7. juli 2002 Nei og nei... foreldre skal støtte sine barn, uansett om de er voksne. De skal gi deg selvtillit og stolthet, men litt konstruktiv kritikk er greit. Det du forteller her er ikke konstuktivt!!! Jeg synes at du skal ta deg en skikkelig prat med foreldrene dine jeg! Av erfaring vet jeg at det kan bli vondt dersom de går bort og du har brutt helt med dem. Selv har jeg alltid fått kritikk fra mine foreldre, men også støtte og oppbacking. De må gjerne si sin mening, men ikke på en frekk og nedverdigende måte. Dette har jeg sagt i fra om de gangene jeg synes at de har gått over streken. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Janna Skrevet 7. juli 2002 #5 Del Skrevet 7. juli 2002 Når det gjelder datteren din så må du aldri gi henne opp. Da er du en dårlig mor synes jeg. Ellers enig med Lea Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 7. juli 2002 #6 Del Skrevet 7. juli 2002 Hei Waco ,Vinga og Lea Ja waco desverre de er nok mine foreldre ukrutt forgår ikke så lett.jeg skal leve på trass nå Til Vinga og Lea vil jeg si at jeg vil aldri kaste datteren min på gata og hun flytter nok ut etter hvert,men vi har pratet mye i det siste.Angåenede mine foreldre har jeg sagt i fra før men de bare ler av det jeg sier og respekterer det ikke . hilsen Indianlady Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silfen Skrevet 7. juli 2002 #7 Del Skrevet 7. juli 2002 Er man er dårlig mor om man gir opp sine barn Vinga, etter at de er voksen? Er det bedre å bli tråkket ned i driten og ikke få en smule respekt fra det livet man har satt til verden. Etter min mening bør man oppdra barna til å ha sterke meninger. Noen ganger går to personer rett og slett ikke sammen, skal man likevel bo sammen da? Ut fra det Indianlady har skrevet om datteren sin, så hadde jeg lempet henne hodestups ut. Det går ikke an å oppføre seg slik mot sin mor, spesielt når hun bor hos henne. Og foreldrene til Indianlady da? Hvordan kan DE oppføre seg slik? Husk på Vinga, de er også foreldre. Nå har en sak selvsagt to sider og vi har bare hørt Indianlady sin. Men utfra hva hun har fortalt, støtter jeg henne 100 % i at hun foretar seg et så drastisk tiltak som å kutte ut sin mor. Jeg lever selv uten kontakt med min far og har aldri hatt det bedre!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sitri Skrevet 7. juli 2002 #8 Del Skrevet 7. juli 2002 Uff, indianlady Ingen fortjener å bli behandlet sånn. Jeg hadde også kuttet mine ut hvis de hadde vært sånn. Det er vondt ja, men du vil ( kanskje ) få det bedre etterhvert som tiden går for da slipper du å høre kommentarene og alle de fæle tingene de sier. Og når det gjelder datteren din, så håper jeg det med tiden går bedre mellom dere. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i din situasjon, men jeg hadde i allefall tatt tilbake soverommet mitt og bedt henne skaffe seg en jobb, for nå må hun klare seg selv. Hun kan ikke oppføre seg sånn. Og man blir sliten av sånt. Og ikke tenk på hva dine foreldre eller andre sier når de finner ut at du har kuttet dem ut, for det angår deg og bare deg. Lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Majken Skrevet 7. juli 2002 #9 Del Skrevet 7. juli 2002 Skjønner bare så altfor godt hvordan du har det. Skikkelig vondt er det når foreldrene ikke står bak deg, men står foran og dytter deg bakover. Sånn har jeg hatt det gjennom hele barndommen, aldri er det jeg gjør av det gode. (Det var jeg som skrev det innlegget "til mamma og alle andre mødre" for ca to måneder siden.) For noen uker siden ba jeg mamma dra til helvete, og så reiste jeg på den andre siden av jordkloden, og jeg stortrives og får hjelp. Nå har ikke jeg noen barn og ta meg av meg da.... Joda, en skal vel hedre sine foreldre, om man er kristen eller ikke, men etter min mening forutsetter det at foreldrene oppfører seg som foreldre skal. Når det gjelder dattera di, så er hun godt voksen og kan ta vare på seg selv. Hadde hun vært noen år yngre hadde saken vært en annen. Lev livet ditt, og ikke la deg tråkke på! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
klara Skrevet 7. juli 2002 #10 Del Skrevet 7. juli 2002 hei Majken, er det greit om jeg legger ut linken til den tråden du startet, den tråden du refererer til i ditt innlegg her? Jeg har akkurat lest den, og den er sterk. Og jeg vil si til deg Majken, at du ikke må bebreide deg selv for at du har ønsket og håpt i 22 år på hennes kjærlighet. Fordi det er ingenting et barn vil mer enn å bli elsket og sett av mor. Særlig mor. Det er en lengsel og et savn som alltid, alltid vil være der. Det sier jeg ikke for å ta motet fra deg, men for å gi deg "lov" til å kjenne på lengselen, sårheten, savnet - uansett hvor lite rasjonelt og realistisk det er.... Det er viktig å skaffe seg avstand, både mentalt og fysisk til de menneskene i ens liv som gjør en vondt. Avstand er også vondt, men det er i det minste noe man kan kontrollere. Linken til tråden ja...: http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...ighlight=#44368 Er det greit? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Majken Skrevet 7. juli 2002 #11 Del Skrevet 7. juli 2002 Jada, helt i orden det . Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest *Perser* Skrevet 7. juli 2002 #12 Del Skrevet 7. juli 2002 om en mor gir opp en "unge" på 20 år!!! så er hun faktisk ikke dårlig mor! For det er ikke snakk om en liten unge her, det er snakk om ei ungdame på 20 år! Vinga jeg var 20 da jeg fikk jenta mi, 3mnd etter ble jeg 21. og Kjære deg du er jo bare 18år og du har jo samboer. Så Indianerladyen sin "unge" er da ikke så liten, eller hva? Men slik som jeg har forstått så Indianlady gjør jo alt for henne, så hun er ikke dårlig mor i hele tatt. Vinga du kan ikke sette deg inn i Indianlady sin situasjon for du har jo ikke barn enda! Jeg kan heller ikke gjør det for min er bare 2,5år! Vi vet jo ikke hvordan det er, men en ting vet jeg at Indianerlady er kjempe god mor. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Janna Skrevet 7. juli 2002 #13 Del Skrevet 7. juli 2002 Jeg sa ikke at hun er en dårlig mor Perser, for det er hun nok ikke. MEN HVIS HUN GIR OPP DATTEREN SIN synes JEG at hun er en dårlig mor. Jeg har gjort ganske grusomme ting (psykisk) mot mine foreldre, men de tilgir meg, og nå er vi så knyttet som vi aldri har vært. Jeg vet godt åssen det er å være tenåring vet du Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 7. juli 2002 #14 Del Skrevet 7. juli 2002 Det er stor forskjell på å være vanskelig tenåring og å være en voksen drittsekk. For nemlig, alle de drittsekkene rundt omkring er noens barn de også! Det er dermed ikke sagt at jeg kaller indianladys datter for en drittsekk, bare for å ha det på det rene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Majken Skrevet 7. juli 2002 #15 Del Skrevet 7. juli 2002 En 20-åring er da ingen tenåring så vidt jeg vet! Jeg mener det bør være lov til å fortelle en 20-åring at "nå må du litt ansvar for deg selv, og i det minste skaffe deg en jobb. Jeg har ikke mer enn at jeg klarer å ta vare på meg selv. Ta den tiden du trenger til å finne deg et sted å bo, og tjene opp nok penger. Du kan få bo her i mellomtiden; det er en sofa i stua." Men det nytter jo ikke å si det på den måten når dattera da ringer til besteforeldre og syter om mamma sier sånn og sånn, og får støtte av besteforeldrene. Da hadde jeg sagt at da kan besteforeldrene værsågod få ta over. Og jeg skulle tilbudt meg å kjøre henne dit. Etter noen måneder tenker jeg besteforeldrene innser hvilken bjørnetjeneste de har gjort...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest *Perser* Skrevet 7. juli 2002 #16 Del Skrevet 7. juli 2002 Kjære Vinga Jeg forstår godt det du sier, men det er som er forskjellen er at du var tenåring og datteren indianlady er eldre enn deg. Tenk deg selv da, hun er 2år eldre enn deg, men hvordan oppførselen hennes er. Forstår du forskjellen? Du bor for deg selv, og venter på en baby, men hennes datter som er 2 år eldre enn deg, hun ringer til bestemora for å klage! Derfor hun er lei seg og oppgitt, men jeg håper indianerlady at du klarer deg og ikke tenke så mye over ting! La bare ting skje, men eneste råd jeg kan gi deg er å ikke ringe dem så ofte og ikke bry deg noen ting hva de sier om mannen din, mine svigerforeldre vil ikke ha noe med barnebarnen sin å gjøre pga mine nydelige farger Men noen er bare slik, jeg kaller dem uvitende! Lykke til og pass på dere selv kos dere Kos og klem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå