Bitre biomødre

[AnonymBruker]

Her inne er det mange av dere. Er selv biomor og stemor, og skjønner rett og slett ikke hvorfor dere legger så mye hat i mot far og hans livspartner. Hvorfor ønsker dere i så stor grad å styre far og stemors hjem? Hvorfor bruker dere ikke fritiden på å kose dere? Hvorfor ønsker dere ikke at deres barn skal ha det bra og trives i fars hjem? Er det så grusomt at barnet har en til voksen som gir oppmerksomhet? Er det virkelig så krise at far og hans familie gjør ting annerledes en du selv? Utgjør det uopprettelig skade på barnet? Kan dere bitre biomødre der ute gå litt inn i dere selv og finne ut hvem dere tenker på, barnet eller dere selv?!

Anonymous poster hash: 134bb...b5f

[AnonymBruker]

Siden jeg ikke er stemor er jeg ikke i målgruppen for tiraden din, men jeg lurer på hvorfor du bruker uttrykket "biomor" om deg selv og andre mødre.

 

Ja, jeg vet at det er en forkortelse for biologisk mor, men "biologisk mor" brukes stort sett bare når det er behov for å presisere at mor og biologisk mor ikke er en og samme person.

Biologisk mor er ofte en mor som har gitt fra seg omsorg/ansvar for sine barn, enten gjennom død, eller adopsjon.

Anonymous poster hash: bbcba...6fa

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg stemor, men jeg har lest nok tråder her inn til å si at mange stemødre her inne er lite interessert i stebarna sine. Det er så mange klagetråder om hvor håpløse stebarna er i forskjellige former. 

 

Etter å ha lest noen slike tråder så kjenner jeg at jeg blir oppgitt og kan forstå morens "hat" mot en kvinne som egentlig ikke er det spor interessert i barna hennes, men som heller ser feilene. Og moren må sende barna sine til denne kvinnen og barnas far.

Anonymous poster hash: e8394...3b6

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg stemor, men jeg har lest nok tråder her inn til å si at mange stemødre her inne er lite interessert i stebarna sine. Det er så mange klagetråder om hvor håpløse stebarna er i forskjellige former.

Etter å ha lest noen slike tråder så kjenner jeg at jeg blir oppgitt og kan forstå morens "hat" mot en kvinne som egentlig ikke er det spor interessert i barna hennes, men som heller ser feilene. Og moren må sende barna sine til denne kvinnen og barnas far.

Anonymous poster hash: e8394...3b6

Selvfølgelig finnes det kjipe stemødre, men det finnes også kjipe mødre som mer enn gjerne lager trøbbel for den andre familien. Denne tråden handler om DE og det er helt i orden at de får søkelyset på seg for engangs skyld, de har tross alt veldig stor makt når det kommer til hvor godt stebarna og stemor fungerer sammen. Det er nemlig ikke alltid slik at den "onde stemor" er så ond i virkeligheten..

Anonymous poster hash: 8b977...86f

[AnonymBruker]

Det finnes både dårlige og gode stemødre. Og det finnes gode og dårlige mødre. 
Jeg er enig med en over her at mor har veldig stor makt i forhold til hvor godt barna går sammen med sine stemødre. Og jeg synes jeg like ofte ser at mødre direkte eller indirekte saboterer for stemor. Et godt forhold til barnet er veldig ofte avhengig av at moren spiller på lag. Barn vil med en gang merke hvis mor har i mot stemor, og barn er lojale mot sine foreldre, så de behøver ikke en gang si noe for at et barn skal oppfatte misnøye.  
Og en ting er sikkert, mange mødre sier ganske mye.

Anonymous poster hash: b05ff...a06

[Teriyaki]

Skal man ta kg som en fasit så finnes det like mange kjipe stemødre som kjipe mødre. Det er nok dessuten smurt tjukt på i mange av disse trådene.

Også må jeg bare legge til at denne trenden med å skrive biomor er en uting. Som om man lurer på om man mener stemor hvis man bare skriver mor. Mor og stemor er ikke likestilte. Barnet har en mor, og en stemor. Alle skjønner at det er barnets biologiske mamma som omtales når man skriver mor. Ingen omtaler stemor som bare mor når de skriver slike tråder.

Og nei jeg er ikke en bitter "biomor". Jeg er sammen med faren (eller "barnefaren" som har blitt så populært å skrive) og har derfor ikke opplevd å måtte forholde meg til en stemor annet enn min egen.

Endret 19. juli 2015 av Teriyaki

[skruf]

Jeg har i lengre tid nå tenkt over at det i sommer har florert med tråder som er opprettet av stemødre som klager over stebarna eller barnas mor. Ikke sett noe særlig til tråder opprettet av mødre som klager på stemødre. 

 

Det virker som om sommerferien med stebarna har vært lang?

 

Selv så er jeg ikke stemor, bare mamma. Men jeg har ei helt fantastisk stemor til barnet mitt, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i hva Ts skriver om. Stemor og meg har et godt forhold og vi kommuniserer bra (faktisk var det stemor og meg som planla konfirmasjonen til jenta mi da faren hater alt som har med planlegging og organisering å gjøre). Er det en viktig beskjed ang barnet så gir jeg som oftest beskjed til stemor da pappaen er kronisk glemsk og vimsekopp. 

 

Ordet biomor er forsåvidt helt tåpelig og et nyord som jeg har inntrykk av at det bare er enkelte stemødre som bruker. Det er ikke et vanlig ord å bruke, med mindre et barns mor ikke er i barnets liv lengre. Biomor, biofar, barnefaren osv er helt unødvendig. Mor, far, stemor og stefar holder lenge. 

[AnonymBruker]

Jeg har i lengre tid nå tenkt over at det i sommer har florert med tråder som er opprettet av stemødre som klager over stebarna eller barnas mor. Ikke sett noe særlig til tråder opprettet av mødre som klager på stemødre. 

 

Det virker som om sommerferien med stebarna har vært lang?

 

Selv så er jeg ikke stemor, bare mamma. Men jeg har ei helt fantastisk stemor til barnet mitt, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i hva Ts skriver om. Stemor og meg har et godt forhold og vi kommuniserer bra (faktisk var det stemor og meg som planla konfirmasjonen til jenta mi da faren hater alt som har med planlegging og organisering å gjøre). Er det en viktig beskjed ang barnet så gir jeg som oftest beskjed til stemor da pappaen er kronisk glemsk og vimsekopp. 

 

Ordet biomor er forsåvidt helt tåpelig og et nyord som jeg har inntrykk av at det bare er enkelte stemødre som bruker. Det er ikke et vanlig ord å bruke, med mindre et barns mor ikke er i barnets liv lengre. Biomor, biofar, barnefaren osv er helt unødvendig. Mor, far, stemor og stefar holder lenge. 

Veldig godt å høre at det går bra hos dere.

Men historien hadde vært en annen om du fra dag en hadde satt deg på bakbena, vært sjalu og skeptisk til stemor. Eller stemor viste deg ryggen og nektet å samarbeide. Hvor godt forhold man har til barna kommer helt an på hvor godt mor tar i  mot stemor og omvendt.

Jeg tror ikke alltid at mor tenker over at hun skader barna ved å være vanskelig mot far og stemor. 

Anonymous poster hash: b05ff...a06

[Lou Salome]

Jeg tror stemødre, stefedre og foreldre som etablerer seg på nytt er uendelig naive og selvsentrerte når de tror at den andre foreldrene skal legge til rette for at deres liv i nyfamilien skal gå greit. Hvorfor skal de det? De deler ikke de nyforelskedes oppfatning av at konstellasjonen er den beste for barnet overhodet.

Jeg syns det negative og problematiserende synet på barna som den ene tråden etter den andre her viser, beviser at mor (og far) har gode grunner til å være bekymret over hvordan barna har det i sine nye familier med sine nye steforeldre.

[skruf]

 

Veldig godt å høre at det går bra hos dere.

Men historien hadde vært en annen om du fra dag en hadde satt deg på bakbena, vært sjalu og skeptisk til stemor. Eller stemor viste deg ryggen og nektet å samarbeide. Hvor godt forhold man har til barna kommer helt an på hvor godt mor tar i  mot stemor og omvendt.

Jeg tror ikke alltid at mor tenker over at hun skader barna ved å være vanskelig mot far og stemor. 

Anonymous poster hash: b05ff...a06

 

Det er også mye opp til stemor hvordan et samarbeid vil bli.

 

Er stemor sjalu og nekter mannen sin kontakt med barnets mor så blir det spikeren i kista.

 

Har ei venninne som har det helt motsatt av meg. Der fungerte alt veldig godt mellom mor, far og barn, helt til faren fant seg ei ny dame. I begynnelsen var alt bare fryd og gammen, og den kommende stemor var veldig snill mot barnet og hadde god kontakt med barnets mor (f.eks så ble både faren til ungen og hans nye kjæreste invitert til kaffe og kake på barnets bursdag, og det ble en koselig ettermiddag for alle). Etter at barnets far flyttet inn med sin nye dame og hun ble gravid med felles barn så slo det helt om. Stemor sendte meldinger til moren der hun skrev at fra nå av så ville hun ikke at mor og far skulle ha noe kontakt. Mor (venninna mi) fikk bare kontakte far hvis det angikk barnets helse eller barnehage. Andre problemer som måtte oppstå når det gjalds barnet skulle far ikke ha noe med. Likedan forlangte hun at samværet skulle minskes ned til annenhver helg pga de trengte ro sammen med sitt nye barn (dette fikk hun ikke gjennomslag for). Det hun har endt opp med er at venninna mi og hennes eks på en måte går bak hennes rygg og snakker sammen i arbeidstiden (såklart ang saker som gjelder barnet) og far sletter samtalelogg og meldinger pga snoking på telefon. Dette er noen år siden nå, og barnet er tenåring og er nesten ikke til faren sin lengre pga det merker stemors uvilje mot det.

 

Så jeg har sett begge sider på nært hold. Mitt forhold til eks og stemor som er supert, og min venninnes forhold som er helt katastrofalt. 

 

Ang mitt forhold så har det ikke akkurat vært en dans på roser fra dag 1, det  har vært høy kamelsvelging fra begges sider (eksen min var utro med hun som idag er barnets stemor). 

[AnonymBruker]

TS:

Hva er ditt motiv for å bruke begrepet "biomor"?

Tenker du her at det er vanskelig å vite hvem som er barnets mor fordi barnet har flere mødre?

Tok opp problemstillingen med et barn på 9 år og hun sa:

"Haha...neeeei! Har selvsagt bare 1 mor og det er mamma! Gode mamma!!!😄😍"

Barna er ekspertene på hvem deres mor er 😘

Anonymous poster hash: c46ba...c36

[AnonymBruker]

Jeg tror stemødre, stefedre og foreldre som etablerer seg på nytt er uendelig naive og selvsentrerte når de tror at den andre foreldrene skal legge til rette for at deres liv i nyfamilien skal gå greit. Hvorfor skal de det? De deler ikke de nyforelskedes oppfatning av at konstellasjonen er den beste for barnet overhodet.

Jeg syns det negative og problematiserende synet på barna som den ene tråden etter den andre her viser, beviser at mor (og far) har gode grunner til å være bekymret over hvordan barna har det i sine nye familier med sine nye steforeldre.

Absolutt - det er helt nødvendig at mor og far følger nøye opp og med hvis den andre skulle trekke hjem "inntrengere" i barnets hjem.

For barnet er det nettopp det: en inntrenger.

Anonymous poster hash: c46ba...c36

[AnonymBruker]

Skal man ta kg som en fasit så finnes det like mange kjipe stemødre som kjipe mødre. Det er nok dessuten smurt tjukt på i mange av disse trådene.

Også må jeg bare legge til at denne trenden med å skrive biomor er en uting. Som om man lurer på om man mener stemor hvis man bare skriver mor. Mor og stemor er ikke likestilte. Barnet har en mor, og en stemor. Alle skjønner at det er barnets biologiske mamma som omtales når man skriver mor. Ingen omtaler stemor som bare mor når de skriver slike tråder.

Og nei jeg er ikke en bitter "biomor". Jeg er sammen med faren (eller "barnefaren" som har blitt så populært å skrive) og har derfor ikke opplevd å måtte forholde meg til en stemor annet enn min egen.

I vår familie brukes aldri "ste" eller "bonus" i denne sammenheng.

Spør noen er titlene til de som "deiset innom senere" fornavn eller f.eks "fars venninne".

Dette for å understreke at den "nye" ikke har noen rolle eller relasjon med barnet.

Ordet "stemor" er uhørt da det impliserer at personen skulle ha en slags morsrolle. Hos oss er det fullstendig uaktuelt.

Anonymous poster hash: c46ba...c36

[minister-mio]

Nå må dere slutte å si biomor! Det er ikke et ord.

[Kattugla]

Jeg tror stemødre, stefedre og foreldre som etablerer seg på nytt er uendelig naive og selvsentrerte når de tror at den andre foreldrene skal legge til rette for at deres liv i nyfamilien skal gå greit. Hvorfor skal de det?

Fordi det til syvende og sist går utover BARNET, hvis det havner i lojalitetskonflikt?

[Florence]

Jeg tror stemødre, stefedre og foreldre som etablerer seg på nytt er uendelig naive og selvsentrerte når de tror at den andre foreldrene skal legge til rette for at deres liv i nyfamilien skal gå greit. Hvorfor skal de det? De deler ikke de nyforelskedes oppfatning av at konstellasjonen er den beste for barnet overhodet.

Jeg syns det negative og problematiserende synet på barna som den ene tråden etter den andre her viser, beviser at mor (og far) har gode grunner til å være bekymret over hvordan barna har det i sine nye familier med sine nye steforeldre.

Selvfølgelig skal alle de voksne partene legge til alt rette for at barnet skal ha det bra selv om de selv ikke er nyforelsket. Dette handler faktisk kun om barna. 

[Gjest Nanne70]

Absolutt - det er helt nødvendig at mor og far følger nøye opp og med hvis den andre skulle trekke hjem "inntrengere" i barnets hjem.

For barnet er det nettopp det: en inntrenger.

Anonymous poster hash: c46ba...c36

 

Jeg spør som jeg har spurt i en annen tråd her - mener du at mor og far skal leve uten ny partner helt til barnet er 18 år eller flytter for seg selv?

 

Jeg er enig med deg at både mor og far selvsagt skal følge barnet nøye opp og i første instans ivareta barnets ve og vel. Dette innebærer bl.a. vilje til samarbeid. Jeg tenker at hvis mor og far er genuint interessert i barnets beste etter et samlivsbrudd, så vil de gjøre sitt beste for å skape en mest mulig stabil situasjon for barnet også hvis/når nye partnere kommer inn i bildet. Dette innebærer å bli litt kjent med den nye partneren slik at foreldrene vet at de kan stole på vedkommende, og også informere om rammene for oppdragelse etc. slik at den nye partneren vet hva hun/han skal forholde seg til der. Vel og merke hvis mor og far i utgangspunktet er enig om oppdragelsen, noe de jo slett ikke alltid er. Jeg tror for øvrig ikke at det er veldig skadelig for barnet å ha litt ulikt sett med regler i hvert hjem, så lenge reglene er klare: "Slik gjør vi det her".

Endret 19. juli 2015 av Nanne70

[Gjest Dårris]

Biomor er det tåpeligste jeg leser!!!! Det heter MOR! Ikke biomor! Selvsagt fostermor og stemor for de som er det, men for all del ikke bonusmor! Er man adoptivbarn kan man besøke sin bioLOGISKE mor, ikke biomor, det høres bare idiotisk ut. Omtrent like teit som mensensmerter.

Endret 19. juli 2015 av Ræff

[Gjest Vena Cava]

Nå må dere slutte å si biomor! Det er ikke et ord.

Nå må du slutte å legge deg borti hva andre kaller mødrene til barna.

[Teriyaki]

I vår familie brukes aldri "ste" eller "bonus" i denne sammenheng.

Spør noen er titlene til de som "deiset innom senere" fornavn eller f.eks "fars venninne".

Dette for å understreke at den "nye" ikke har noen rolle eller relasjon med barnet.

Ordet "stemor" er uhørt da det impliserer at personen skulle ha en slags morsrolle. Hos oss er det fullstendig uaktuelt.

Anonymous poster hash: c46ba...c36

Du skrev litt uforståelig i starten der, men tolker innlegget ditt sånn at du absolutt ikke ønsker at eks-partners nye samboer ikke skal ha noen relasjon til barnet?

Det er i så fall tåpelig. Selvsagt vil det være naturlig at denne personen får et visst forhold til barnet. Ikke nødvendigvis en oppdragerrolle, men det er i alles interesse, også mor, at barnet får en positiv relasjon til sin fars nye samboer. Ellers mors nye samboer for den saks skyld.

Noe annet vil bare skape konflikt og mistrivsel, og går til syvende og sist ut over barnet.

Ta det fra ei som har hatt stemor fra hun var ni år gammel. Stefar også. Jeg er faktisk glad for å ha begge to i livet mitt. Hvis en av mine foreldre hadde prøvd å stikke kjepper i hjulene så hadde jeg likt det svært dårlig.

Hvis det skulle bli slutt med meg og faren til våre barn, og han finner seg ei ny etter hvert, så kan det godt hende det vil gjøre litt vondt å tenke på at de gradvis dannet relasjoner og følelser for den nye, men det er jo viktig. Det er bare slik barns virkelig vil trives når de er sammen med din far og hans samboer.