Hjemme alene i bur?

[AnonymBruker]

Helt enige med de andre i burbruk og antall timer. Du sier valpen piper når du går fra den, har dere trent ordentlig på å være hjemme alene? Jeg ville startet fra begynnelsen igjen med det. Seperasjonsangst er et stort problem, og for å unngå den må man trene hunden grundig slik at den blir trygg fra starten. Det er en kjempejobb og derfor er det vanskelig å ha valp, siden man ikke får jobbet fullt på noen uker. 

Anonymous poster hash: 0b193...eef

[Jeane]

Ble langt dette innlegget, men det er ikke så ofte noen spør så kloke spørsmål. Jeg bruker som oftest tiden på å forsvare meg når det gjelder dette emnet :-)

 

Tusen takk for et langt, og meget interessant innlegg!

[Skywise]

Det vanlige er et forhøyet stress pga mistrivsel og dårlig og for lite søvn. Det skjer det samme med hunder som med oss når vi ikke får sove så mye som vi behøver og søvnkvaliteten er dårlig. Som resultat av dette er det vanlig at hundene blir mer "umulige" og får atferdsproblemer som kan gi alle mulige slags utfall. For eksempel at de overreagerer (dette er veldig vanlig), begynner å gjøre utfall mot andre hunder (og noen ganger folk), tygger/ødelegger ting, overaktive og "umulig å håndtere" ifølge eiere og tissing/markering inne etc etc.

Noen utvikler separasjonsangst i større eller mindre grad. Værste tilfellet jeg har vært bort i er en hund som skadet seg da den prøvde å grave seg ut av buret. Klør som blødde (knekt), og den hadde klart å få hodet sittende fast mellom bursprinklene.

Separasjonsangsten utvikles gjerne om hunden ikke føler seg så trygg og blir enda mer utrygg og utilpass når den mister den naturlige "fluktmuligheten" som er et dypt instinkt i hunder.

Det kommer selvfølgelig an på hvor lenge problemet har vart og graden av det, men i noen tilfeller kreves det veldig lang tid å få rettet det opp. Noen ganger ender det med at eier omplasserer eller avliver hunden fordi de ikke har tid/lyst/evne til å jobbe med problemet (de har skapt) i etterkant. Å endre atferd på en hund krever en god del egeninnsats og tar fra et par md til et par år. Noen blir aldre helt "bra", andre går det fint eller ok med.

Er enig i mye av det du skriver, men synes du skal være forsiktig med å korrelere slike atferdsproblemer som du nevner til burbruk. At disse blir verre av mye burbruk tviler jeg ikke på, men som regel er disse problemene skapt av genetikk og eiere som ikke vet hvordan de skal jobbe med problemene, ikke direkte burbruk i seg selv. At alle atferdsproblemer er skapt av eier er utdatert og gammeldags tankegang. Det fører ikke til annet enn stigmatisering og at det blir tabu og skambelagt å eie hunder med atferdsproblemer.

Etter bra mange år rundt hund kan jeg si at det finnes like mange hunder uten atferdsproblemer som tilbringer mye tid i bur, som de med atferdsproblemer som tilbringer mye tid i bur. De som setter hundene sine i bur er ofte kunnskapsløse folk som ikke tenker noe særlig over det og aldri har prøvd hvordan hunden fungerer uten bur. De samme folkene vet ofte ikke heller hvordan de skal håndtere atferdsproblemer eller trene bort problemer, og da blir nok veien kort til å passivisere hunden i et bur.

Det blir som med dem som har hunder som utagerer, mange velger heller å lufte i hagen fordi de gruer seg til å gå tur. 

Om folk blir litt mer åpne om sine drittbikkjer, og blir litt mer klar over at atferdsproblemer er genetiske, tror jeg langt flere hunder vil få det bedre fordi eierne deres vil våge å søke hjelp i nærmiljøet (de fleste bor tross alt ikke der det florerer av atferdsspesialister).

Dette sagt, er jeg ingen fan av burbruk. Jeg ser ikke poenget med å bruke bur da de aller, aller fleste hunder fint kan være hjemme alene/sove løs uten å makulere inventaret eller gjøre andre sprell.

[Portvinpiken]

Er enig i mye av det du skriver, men synes du skal være forsiktig med å korrelere slike atferdsproblemer som du nevner til burbruk. At disse blir verre av mye burbruk tviler jeg ikke på, men som regel er disse problemene skapt av genetikk og eiere som ikke vet hvordan de skal jobbe med problemene, ikke direkte burbruk i seg selv. At alle atferdsproblemer er skapt av eier er utdatert og gammeldags tankegang. Det fører ikke til annet enn stigmatisering og at det blir tabu og skambelagt å eie hunder med atferdsproblemer.

Etter bra mange år rundt hund kan jeg si at det finnes like mange hunder uten atferdsproblemer som tilbringer mye tid i bur, som de med atferdsproblemer som tilbringer mye tid i bur. De som setter hundene sine i bur er ofte kunnskapsløse folk som ikke tenker noe særlig over det og aldri har prøvd hvordan hunden fungerer uten bur. De samme folkene vet ofte ikke heller hvordan de skal håndtere atferdsproblemer eller trene bort problemer, og da blir nok veien kort til å passivisere hunden i et bur.

Det blir som med dem som har hunder som utagerer, mange velger heller å lufte i hagen fordi de gruer seg til å gå tur. 

Om folk blir litt mer åpne om sine drittbikkjer, og blir litt mer klar over at atferdsproblemer er genetiske, tror jeg langt flere hunder vil få det bedre fordi eierne deres vil våge å søke hjelp i nærmiljøet (de fleste bor tross alt ikke der det florerer av atferdsspesialister).

Dette sagt, er jeg ingen fan av burbruk. Jeg ser ikke poenget med å bruke bur da de aller, aller fleste hunder fint kan være hjemme alene/sove løs uten å makulere inventaret eller gjøre andre sprell.

 

Jeg vil gjerne begynne med det siste først; nemlig din påstand om at atferdsproblemer er genetiske. Ja, det er de, men naturligvis er de også påvirket av miljø. Min påstand er at en kan frembringe atferdsproblemer i hunder dersom miljøet den vokser opp i/er i, ikke er tilfredsstillende eller om det er direkte utsundt eller farlig for hunden. Selvfølgelig er noen hunder mer genetisk disponert for å utvikle disse atferdsavvikene. Det går både på arv og miljø, individ og raser. Her er en interessant artikkel om forskning på aggressivitet hos hund:

http://www.scribd.com/doc/14810086/Heritability-of-Behavior-in-the-Abnormally-Aggressive-Dog-by-A-Semyonova

 

Mulig jeg ikke formulerte meg godt nok i forrige innlegg, og at noe kan misforstås. Jeg mener at man kan i flere tilfeller relatere ulike atferdsproblemer med for eksempel burbruk. Det er jo nettopp dette vi forsøker å finne ut av gjennom å jobbe med hund og eier i en konsultasjons -og treningsprosess. I tillegg til alle de hundene jeg selv har hatt - og har, med atferdsutfordringer. Prosessen med å finne årsaken til problemene er jo åpenbart den viktigste og mest møysommelige.

Det er sjeldent kun èn årsak til atferdsproblemer, men noen ting er mer åpenbare enn andre. Alt henger selvfølgelig sammen. Så når en hund tilbringer mye tid i et bur er understimulert, ikke får bruke sine naturlige instinkter, og mangler god søvn og muligheten til å slappe av (pga mye tid i bur) - så blir dette et problem. Så ja, jeg mener at man kan relatere atferder til for mye bruk av bur.

Ang. det du skriver her:

"...kan jeg si at det finnes like mange hunder uten atferdsproblemer som tilbringer mye tid i bur, som de med atferdsproblemer som tilbringer mye tid i bur." Så skulle jeg veldig gjerne hatt en link til disse forskningsresultatene. Det betyr at noe av arbeidet til de jeg nevnte i forrige innlegg er ferdig, og at jeg ikke har fått med meg resultatene av disse spennende prosjektene. Både mine egne og mine kolleagers erfaringer er nemlig at de vi har inn til konsultasjon og privattimer, og møter på kurs - som har milde til alvorlige atferdsproblemer, også har hundene i bur (enten om natten, på dagtid eller begge).

 

Til sist har jeg litt lyst å si at jeg er delvis uenig med deg om at de som setter hundene i bur "...ofte er kunnskapsløse folk...".  På en måte er jeg litt enig, men på den andre siden har jeg en viss forståelse for at mange blir veldig forvirret av ulike råd de får. Som nevnt tidligere er det mange hundetrenere, veterinærer og oppdrettere (og i bøker), som anbefaler bur. Enten prevantivt, eller som en løsning på et problem. Hundeeiere søker kunnskap og får altså (i min mening) feil "kunnskap". De gjør det de tror er best for hunden sin. Jeg er veldig forsiktig med å dømme folk på grunn av slike ting. Jeg har hatt hundeeiere som begynner å gråte fordi de etterhvert innser at de har i god tro fulgt råd som har forverret situasjonen og de føler seg elendige inn i hjerterota.

Legger til: for at det ikke skal bli noen misforståelser, så vil jeg gjerne si at jeg ikke mener at alt og alle atferdsproblemer er eier(e) sin skyld heller selvfølgelig. Har man en hund som er genetisk disponert for nervøsitet, aggresjon og annet så er den jo nettopp det. Men jeg er uenig i at problemene som regel er kun genenetisk betinget.

Endret 22. juli 2015 av Portvinpiken

[Million]

Til trådstarter; hvorfor har du egentlig hunden/valpen i bur når dere ikke er hjemme? Hva gjør han egentlig? Gjør han noe galt? Du skriver ikke noe om det, og gir ingen eksempler på grunnen til at du mener det er nødvendig med burbruk. Hvorfor får han ikke gå fritt i et rom? Du kan lukke dører og begrense han til et passelig rom, kan du ikke, dersom du absolutt ikke vil at han skal ha tilgang til hele boligen.

 

Du skriver han blir "vill", men det er vel lov å være litt vilter når man er en fire mnd gammel valp, og hoppe rundt litt. Eller mener du noe annet, at valpen blir destruktiv og ødelegger ting?

 

Jeg har selv to hunder, og har aldri hatt noen av dem i bur. Det trengs ikke. De har tilgang til stue og kjøkken når vi ikke er hjemme, og de sover på soverommet med oss om natten på vanlige hundemadrasser på gulvet.

 

Jeg kunne virkelig ønske det kom et lovforbud mot denne ufyselige, utstrakte burbruken. Folk skulle hatt et marsvin istedenfor, ikke hund, hvis de er så glad i burdyr. Hunder hører IKKE hjemme i bur, de trenger å bevege seg fritt! Minst et rom. Det er dyreplageri å sperre en hund inne i et bur 8-10 timer.

 

Foreslår at du valpesikrer et rom, slik at hunden kan være der om natten og mens dere er borte. Rommet skal inneholde vannskål og en plass hunden kan ligge, f.eks. en hundemadrass eller hundeseng. Er ikke hunden husren, legg ut tissematter. Bare å brette sammen og kaste når de er brukt. Valper og hunder søker instinktivt absorberende underlag når de må på do, så de dras mot tisseunderlaget helt naturlig. Den yngste hunden min gjorde aldri fra seg utenom disse. Du bare går på apoteket og spør etter sengekladder (de kaller det for det). På apoteket er de billigere og fås i større pakninger enn de dyre man får kjøpt til valpebruk i zoobutikker.

 

Rommet du kan valpesikre og la hunden oppholde seg i når dere er borte, kan være kjøkkenet for eksempel. Eller gangen? Fjern skoene bare. Sett opp en permanent grind som monteres fast i døråpningen, søk f.eks. på trappegrind, barnegrind eller babygrind. Vi har en sånn metallgrind i døråpningen til guttungens rom, da hundene ikke har får lov å være der. Han har mye greier liggende rundt om, som vi ikke vil at hundene skal få tak i. Ellers har de fri tilgang til huset.

Endret 22. juli 2015 av Million