Hvormange barn vil dere ha-eller har dere???

[Gjest Lottemor]

Min samboer og jeg satt og pratet i går om dette med barn....

Han har et barn fra et tdligere forhold og jeg har et barn fra tdeligere forhold....

Og siden han begynner å nerme ser 30 så syntes jeg at vi måtte begynne å tenke på om vi ville ha barn sammen eller om skal si oss fornøyd med de flotte barna vi har....

Jo mer jeg har tenkt på det jo mindre lyst har jeg på et barn til,men på en anen måte har jeg lyst på et barn med han....

Det er vel det man kaller et kjærlighets barn....

Faren til min datter har ikke kontak med henne i det hele tatt av hans egen vilje

og min sammboer fungerer derfor som heltids pappa for henne,og hun er jo bare 20 månder og hanføler at han får dekket det baby behovet gjennom samvær med henne....

Så er det det at datteren hans er jo ti år eldre enn min datter og det blir jo ikke noe søsken forhold for dem når det er så stor alders forskjeld og de ikke ser hverandre mer en et par ganger i året....

Jeg mener at søsken er viktig og på en anen måte så har jo vi mer resurser og oppmerksomhet til å gi henne om vi ikke får fler barn.....

Vet ikke helt hva som er den rette løsningen og jeg er litt forvirret og vet ikke helt hva jeg vil......

Hva mener dere ???

Hvor mange barn har dere og syntes dere søsken er viktig og hvorfor/hvorforikke??

[Babyface]

Jeg synes det å ha søsken er svært viktig. Etter mitt syn er det mange fordeler ved å ha søsken, bl a: Som små har man noen å leke med og noen å bryne seg på. Man lærer mye av å ha søsken, f eks å dele goder og oppmerksomhet. Som oftest dør foreldre før barna sine og da er det godt å ha et nært familiemedlem med samme minner som en selv, minner som verken en ektefelle og egne barn har.

Det er helt sikkert fordeler ved være enebarn også, bl a at man har foreldrene for seg selv og er den eneste foreldrene bruker penger på. Likevel synes jeg altså det er sunnere å måtte lære seg å dele alt i tidlig alder. Jeg som selv har søsken kunne aldri tenke meg å ikke ha søsken i steden for å ha flere materielle goder som liten.

Selv ønsker jeg meg tre barn.

[Gjest Janna]

Jeg ønsker meg to eller tre. Har den første i magen nå.

Sambo ønsker seg bare en til å begynne med, for å se hvordan det går

Men jeg vil at den lille skal ha søsken!

[Sitri]

Vi har to barn. Den elsdte er 2,7 år og den minste er 7 mnd.

Jeg har selv 4 søsken og min forlovede har 1 søsken.

Jeg synes søsken er viktig. For som en annen over her sier, så har de alltid noen å leke med, de lærer å dele, de har alltid en venn, de er aldri alene.....og de er potensielle barnevakter

Krangel og heftige diskusjoner blir det sikkert innimellom når de blir eldre, men sånn er det

Og jeg synes aldersforskjellen ikke bør være for stor ( det er to år mellom mine ). Jeg er en attpåklatt og alle var flyttet ut når jeg rundtet tenårene.

Så jeg følte meg som et enebarn mesteparten av tiden og savnet søsken på min egen alder.

Jeg vil gi mine barn gleden av å ha søsken. Og nå har jo de to hverandre, men jeg ønsker meg flere barn.

Så vi får se med tiden...

[Majken]

Jeg vil gjerne ha tre eller fire. Selv hadde jeg en bror, og i forholdene jeg vokste opp under hadde jeg ikke klart meg uten broren min, han var min allierte .

[Anglofil]

Hei hei!

Jaja..så var det denne diskusjonen igjen da....Og som vanlig er jeg helt uenig med dere andre....Blir så kokende sint når jeg får se sitater som: Man lærer mye av å ha søsken, f eks å dele goder og oppmerksomhet. :evil: Hello i luken!Hva tror du jeg er?Er selv enebarn,men jeg har da lær å dele! Da mener jeg at man ikke tenker når man skriver.....For jeg kan helt se fordeler med å ha søsken,selvom jeg ikke har det selv,men det er da mange flotte fordeler med å være enebarn.....!Føler at "enebarn" har blitt noe som er tabu på disse sidene,og sier jeg noe så kommer skrikende voksne og sier at "herregud,du tar feil!"...Excuse me,jeg føler jeg har fått mange fordeler med å ikke ha søsken og jeg har da absolutt aldri savnet å ha det heller!

Jeg leste et sted,hvor jeg kjente meg godt igjen:

"Det knyttes mange myter til enebarnet.En av de mer seilivete er at enebarn alltid blir uselvstendige,bortskjemte og at de krever oppmerksomhet.Det kan de også lett bli hvis foreldrene kaster seg over barnet med all sin oppdragerenergi og tar fra barnet ansvar og oppgaver.Denne typen enebarn finnes,men er likevel slik at de fleste severt en stor porsjon fordeler opp gjennom barndommen.Den største er selvtillit og tiltro til egne evner.At enebarn kan få det i usedvanlig stort omfang,illustreres av en undersøkelse som viser at flertallet av verdens første astronauter var enebarn som bokstavelig talt vågde å ta spranget i det ukjente fordi de stolte på sine egne evner.

I likhet med astronautene får enebarn generelt en litt videre horisont enn sine jevnaldrende fordi det ikke finnes noen søsken som sperrer veien eller utsynet for dem.En annen fordel er at de slipper søskenkonflikter og maktkamper og verken behøver å underkaste seg eller hevde seg i forhold til søsken.Enebarnet blir fritt og sterkt og kommer som voksen til å stå friere i forholdet til andre mennesker.De behøver f.eks ikke å gi uttrykk for for søskenbinding på arbeidsplassen der en lillebror ofte betrakter sine kollegene sine som storesøsken,mens førstefødte dominerer kollegene de engang dominerte småsøsknene sine.Enebarn kan i langt høyere grad fritt velge plassering i de gruppene som de havner i.De blir ikke sittende fast i en bestemt rolle og tviholder ikke på den,men kan overlate den til andre.De liker å være de som setter i gang noe,og de gjør det ofe uten å tenke på prestisje".

Bare noe å tenke på...

Hilsen meg...

[Gjest Janna]

Slutt å ta ting så personlig Yvonne

[Majken]

Hvilke fordeler og bakdeler man får ved å ha søsken eller være enebarn, tror jeg kommer an på personen, hvilke behov man har, hvordan foreldrene oppdrar barnet. En ting er sikkert: Det er fordeler og ulemper med begge!

[Ejlanka]

Hehe...dette er ganske interessant å tenke på. Jeg kommer nok til å vente enda en stund før jeg begynner å tenke alvorlig på å få barn. Men jeg kan tenke meg to eller tre barn. Men tankene mine kanjo kanskje forandre seg med årene, ikke vet jeg.

[Anglofil]

Hello!

Jeg tar ting litt personlig,men veldig gjør jeg ikke..Jeg bare kommenterer det..

Forresten vil jeg selv bare ha 1 barn.... 8)

[Gjest Lottemor]

Yvonn du sier veldig mye som gi mening i innlegget ditt....

Takk for svar alle sammen......Tror ikke jeg vil ha dårlig samvitighet oven for min datter om jeg ikke få fler barn etter innlege til Yvonn....

Klemmer fra

[Maeve]

Selv vokste jeg opp som enebarn, og savnet søsken hele livet. Jeg lovte meg selv at fikk jeg barn så skulle jeg ha mange

Jeg har fire barn, og det er 13 år mellom den første og den andre. Mellom nummer to og nummer tre er det 2 år og 3 mnd, og mellom den tredje og den fjerde er det 2 år og 3 mnd. Bra timing

Det er søskenkrangling men de ordner opp seg i mellom! Jeg er glad for at de har hverandre.

En gang i livet blir de å trenge hverandre. Jeg synes det var tøft å måtte stå alene da mine foreldre ble gamle og syke, og til slutt døde.

Hilsen Maeve

[Viking]

Vi har to barn, og stopper nok der.

Jeg synes av og til det kan være litt lite med to, med tanke på fremtiden, når jeg ser hvilken glede jeg selv har av mine søsken i voksen alder. Likevel er det en tøff verden vi lever i, og jeg vil gjerne gi mine barn en solid bagasje.

Dette tror jeg ikke jeg har overskudd til, hvis jeg får flere barn. Tro det eller ei, men det blir mye travlere med barn, dess eldre de blir.

Skolearbeid, fritidsinteresser, venner og oppfølging i det hele tatt.

En liten kommentar til Yvonne: Ta ikke kommentarene personlig, jeg er glad du ser på det som du gjør. Men jeg har to venninner som er enebarn, de synes begge dette er veldig stusselig nå i voksen alder, og begge har allerede tre barn, og er ikke ferdige. I barne- og ungdomsåra var ikke det å være enebarn noe problem, men i voksenalder kan det være andre ting en vil savne. Men det viktigste er jo ikke hva andre mener, men hva du selv synes.

[Bakgårds-katta]

Hei. Vi har to barn, noe jeg syns er et minimum. Men for vår del passer det ikke med flere nå, da de andre begynner å bli stor (snart 8 og 10). Ungene maser og vil gjerne ha flere søsken. Men jeg må dessverre si, at jeg nok ikke har energi til en ny baby. Det er viktig å tenke på at man ikke bare skal FÅ dem, men også OPPDRA dem! Når jeg tenker på fremtiden, så syns jeg det er viktig å ha flere barn. For det kommer en dag hvor vi ikke lenger er her, og da er det godt å ha noen flere å støtte seg på, ellers kan man fort føle seg ensom i verden.

[Gjest Anonymous]

jeg har en søster- hun er 8 år eldre enn meg- da jeg var liten fungerte hun som søster, venninne og mor- det var kjekt- og vi har alltid hatt et veldig nært forhold- søsken er bra!

men selv om jeg synes søsken er bra- veit jeg ikke om jeg har lyst på mer enn en unge- holder ikke det?

samboeren har lyst på tre-

men jeg synes det er greit med to- så da blir det vel det...

ha en fin dag!

[Gjest lilletroll ikke innlogget]

Jeg har ett barn og har egentlig tenkt å si meg fornøyd med det. Har sagt i flere år at jeg kun skal ha et barn, selv om ALLE sier jeg kommer til å forandre mening når godjenta mi blir større. Min mann er litt ambivalent og kunne nok tenkt seg et barn til, men sier at til syvende og sist må jeg ta den beslutningen i og med at jeg må gå gravid (var MEGET syk) og at jeg er den som fysisk må igjennom en fødsel + at det meste av ansvaret hjemme hos oss naturlig nok faller på meg. Jeg mener at man skal få så mange barn man har overskudd, energi og kapasitet til å ta seg ORDENTLIG av!!! Har man kapasitet og overskudd til ett (sånn som meg) så får man ett barn, men har man lyst og anledning og makt til flere så gjør gjerne det. Finnes ingen fasit som stemmer for alle. Det viktigste er at begge er enige og at det som blir valgt er det beste for BARNET.

[Gjest Barnløs]

Tenk om det hadde vært så enkelt at en kunne få de barna en ønsket........

Sukk

[Anglofil]

Hei hei!

Vil bare si at jeg blir glad for at noen setter pris på mine innlegg....Skriver gjerne..... Nå hakke jeg sagt at jeg aldri kunne tenke meg fler enn 1 barn,men nå vil jeg bare ha 1 barn.Dessuten behøver ikke det å være enebarn veldig negativt.Jeg har så mye nettverk rundt meg,så hvis min mor eller far dør tidlig har jeg noen rundt meg.Derfor føler jeg ikke "behov" for søsken. :blunke:

Hadet......

Hilsen YvonnE

[Gjest Hege]

Det hjelper ikke så mye med en klem heller, Barnløs, men her får du en!

*Kjempeklem*!

[Lisemor]

FÅR MAN ETT BARN SÅ ER MAN MED PÅ Å FORMINSKE DEN NORSKE BEFOLKNING.FÅR MAN TO SÅ STAGNERER MAN,FÅR MAN TRE SÅ ØKER MAN DEN NORSKE BEFOLKNING.

JEG SKAL GJØRE MITT FOR Å FA SAMFUNNET TIL Å GÅ RUNDT.(HAR ALLTID SYNES TRE ER PASSE) :D :D :D

FÅR ALLE NORMENN BARE EN Å TO BARN HVER,SÅ HAR NORGE INGEN ARBEIDSKRAFT TIL Å DEKKE ALLE STILLINGER I FREMTIDEN.FÅR ELDREBØLGE OM NOEN ÅR SOM VIL BARE FORSETTE SÅ LENGE NORMENN FØDER FOR LITE. :cry:

INVANDRERE FÅR IHVERTFALL MANGE BARN OG KOMMER TIL Å OVERTA NORGE ETTER EN DEL GENERASJONER.VI NORMENN KOMMER TIL Å DØ UT. :cry:

FÅ TRE BARN HVER DERE OG VER MED PÅ Å ØKE DEN NORSKE BEFOLKNING