Stebarn

[AnonymBruker]

Hvis din nye kjæreste ser barna dine mer enn barnas far høres det ut dom om dere IKKE har delt bosted med 50/50...

Hadde dere hatt 50/50 ville samarbeidet dere foreldre i mellom om barns gått mye mer smidig.

Anonymous poster hash: 60555...342

Vi har ikke 50/50, men far har hatt ungene sånn cirka annenhver helg + ellers når de har lyst til å finne på noe sammen. Grunnen til det er at ungene rett og slett ikke har lyst til å være hos sin far mer.

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

[AnonymBruker]

Absolutt, ja det stemmer / ja til alt.

Nei til bursdag.

Nei til siste spørsmålet: gjelder alle.

Anonymous poster hash: 60555...342

Hvorfor er du så sint på andre mennesker? Er alle utenom din familie b-mennesker?

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

[SiMa]

Å etablere en velfungerende familie er vanskelig, enda vanskeligere når det er for andre gang og barn å ta hensyn til. Det skjønner alle som har litt omløp i hodet. Men det kan jo faktisk fungere hvis ALLE de voksne (mor, far og nye partnere) går inn for det.

 

Jeg har alltid tenkt på barn som har flere trygge og nære voksenpersoner som heldige, om det nå er tanter og onkler, besteforeldre, venner av foreldrene, foreldrene til barnas venner, eller steforeldre. Jeg har skjønt her inne på kg at det er helt feil, andre voksne kan være en viktig ressurs og bidra med mye positivt i barnas liv, men stemor/stefar (og særlig stemor) gjør barna utrygge og har ingen rett til å bestemme over sin egen hverdag.

 

En del avgjørelser skal tas av de voksne, deriblant å flytte fra hverandre og å flytte sammen med en ny partner. Barna bør tas hensyn til, i begge situasjoner, men det er ikke de som skal avgjøre. Og hvis foreldrene utelukkende skal tenke på barnas ønsker burde de jo (i de aller fleste tilfeller) blitt boende sammen.

[AnonymBruker]

Jeg retter dette stort sett til stemødre, siden jeg kan ikke huske å se stefedre lage mange tråder.

Jeg gjentar meg selv:

 

Hvilke fordeler har et barn av at en ny voksen og gjerne et par barn flytter inn?

Vi har ett barn hver og ungene våre har følgende fordeler:

 - gutten får en mann i hjemmet sitt, jenta får en kvinne i hjemmet

 - de har begge fått et stesøsken de har fått et veldig nært forhold til

 - det barnet som er her minst, får muligheten til å være her mer enn før, fordi det oftere er en voksen hjemme selv forelderen jobber på dagtid

 - vi har samlet sett mye bedre økonomi når vi er to voksne i én familie og kan derfor finne på mer ting

 - mannen min og jeg har ulike interesser og barna våre får dermed utvidet horisontene ved å få være med på ting de ikke ville vært med på om det ikke var for den ekstra voksenpersonen

 - de nyter godt av at vi er to voksne, fordi vi ofte deler oss slik at den ene voksne finner på noe sammen med ungene mens den andre gjør husarbeid etc

 - vi voksne har helt klart mer overskudd når mengden husarbeid og pliktoppgaver er halvert, og selvfølgelig fordi vi har en annen voksenperson å dele hverdagen med

 - ungene får se at voksne kan være glade i hverandre, respektere hverandre, ha det godt sammen, være uenige uten at det er krise osv. Jeg mener det er veldig sunn bagasje å ha med seg til man selv blir voksen.

 

Og det foregår ikke slik du beskrev at mamma/pappa bare plutselig kommer hjem en dag og forteller at det skal flytte inn en fremmed. Vi var kjærester i mange år før vi flyttet sammen og tok hele prosessen veldig gradvis. Vi var sammen over et halvt år før vi introduserte ungene for hverandre, og det første året etter det møttes vi bare 3-4 ganger med ungene. Så gikk det veldig gradvis fra "treffes en sjelden gang" til å bo sammen, og da vi var kommet dit, etterlyste også ungene ett felles hjem for oss alle fire.

Anonymous poster hash: c73c2...c9c

[AnonymBruker]

Og du ville som voksen frosset ut "nye" familiemedlemmer.

Har du noen gang fått høre at begrensningen her ligger i din egen personlighet?

Mitt "stebarn" er raus, inkluderende og kjærlig. Ikke dumsnill. Du når ikke det barnet til anklene engang i emosjonell og relasjonell intelligens.

Synd du føler det truende at far skulle ha en kjæreste som hjelper barnet ditt å komme seg til trening. Er du redd for at barnet ditt skal oppdage at du ikke er den eneste i verden? Tror du ikke at du vil tåle sammenligning med selv en stemor?

Er der frykt og redsel som ligger bak dine spørsmål - frykt for utilstrekkelighet fordi det fantes en familie før deg og fordi barnet allerede har en mor?

Man må ikke være sertifisert mor eller far for å kjøre noen til trening det holder med å være taxisjåfør.

Anonymous poster hash: 60555...342

[Biloba]

Er der frykt og redsel som ligger bak dine spørsmål - frykt for utilstrekkelighet fordi det fantes en familie før deg og fordi barnet allerede har en mor?

Man må ikke være sertifisert mor eller far for å kjøre noen til trening det holder med å være taxisjåfør.

Anonymous poster hash: 60555...342

Nei, jeg er ikke redd for barnets mor, hvorfor skulle jeg være det? Jeg er ikke ute etter å overta barnet, og mannen fikk mektig nok av det forholdet i første runde. De passet ikke sammen.

Skal du sende barnet ditt med fremmed taxisjåfør flere ganger i uka fremfor at stefar/stemor kan kjøre? Da er det i hvert liten tvil om hvem sine behov det er som veier tyngst.

[AnonymBruker]

En ny partner vi alltid komme som nr 2 etter barna her hos meg. Håper det samme gjelder hos barnas far. Når det er sagt så mener jeg ikke at en steforelder ikke skal ha noe å si. Vedkommende må selvfølgelig bli enig om hvilke regler som skal gjelde i huset, også i forhold til barna, sammen med partneren. Helst i god tid før de flytter sammen. Og jeg mener de skal ha en oppdragerrolle også i forhold til barna. Men den må være samstemt med partneren som er forelderen. Jeg mener også det er viktig at alle de voksne setter seg ned sammen og avklarer forventninger/roller rundt dette på forhånd. Da tror jeg man kan slippe mange unødvendige konflikter.  Når jeg ofte her inn leser om oppgitte steforeldre som klager over stebarn som får gjøre akkurat som de vil, tenker jeg at her er det noen som har gått inn i et forhold altfor tidlig. Når de 1 ikke klarer snakke med partneren om sånt, og 2 missliker hvordan han eller hun hådterer ungene sine, da er de i feil forhold og burde aldri gått inn i det. Og når de i tillegg mener at de selv skal komme forran barna i partnerens prioriteringer??? Da har de tydelig aldri hatt barn selv.

Anonymous poster hash: d539f...31b

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke redd for barnets mor, hvorfor skulle jeg være det? Jeg er ikke ute etter å overta barnet, og mannen fikk mektig nok av det forholdet i første runde. De passet ikke sammen.

Skal du sende barnet ditt med fremmed taxisjåfør flere ganger i uka fremfor at stefar/stemor kan kjøre? Da er det i hvert liten tvil om hvem sine behov det er som veier tyngst.

Jeg har ikke problemer på denne fronten. Men registrerer at mange av dere der ute med "mine, dine og eventuelt våre" har nok problemet (ref.alle trådene på KG om "fars nye venninne").

Har bare en kommentar som oppsummerer det hele: stakkars barna 😢

Anonymous poster hash: 60555...342

[GørilB]

Absolutt, ja det stemmer / ja til alt.

Nei til bursdag.

Nei til siste spørsmålet: gjelder alle.Anonymous poster hash: 60555...342

Så hvis din mor har ny mann, er det ok for både henne og han at han aldri får være med på familiesammenkomster? Jeg nekter å tro at alle familien er så lite inkluderende. Det er jo rett og slett utfrysning av andre mennesker på høyt nivå! At steforeldre ikke får oppdra er en ting, men at eventulle nye kjærester til andre mennesker blir fryst ut av deg, er over min forstand. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg.

[Kattugla]

Så hvis din mor har ny mann, er det ok for både henne og han at han aldri får være med på familiesammenkomster? Jeg nekter å tro at alle familien er så lite inkluderende. Det er jo rett og slett utfrysning av andre mennesker på høyt nivå! At steforeldre ikke får oppdra er en ting, men at eventulle nye kjærester til andre mennesker blir fryst ut av deg, er over min forstand. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg.

Ja, spørs om AB ville synes det var en like stor selvfølge hvis det var hennes egne (voksne) barn som ble ekskludert fra alt som foregikk i ektefellens familie..

[GørilB]

Ja, spørs om AB ville synes det var en like stor selvfølge hvis det var hennes egne (voksne) barn som ble ekskludert fra alt som foregikk i ektefellens familie..

Ja, da hadde vel pipa fått en annen låt.