Stebarn

[AnonymBruker]

Har lest igjennom en del tråder her på KG som omhandler barn. Vil si at i 90% av tilfellene hvor det klages på barn, så er kommer dette fra en stemor. Hvorfor er det slik? Og hvor mye bør en steforelder ha å si ift stebarn? Tenker jo litt at hvis man har en ny familiekonstellasjon så bør jo steforelderen ha litt å si også, eller???

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

[amare]

enig! Men det virker som om de som skriver her har en generell dårlig kommunikasjon med partnern sin. det svares jo alltid tilbake at dem ikke en gang har forsøkt å ta en prat om det før de skriver her 

[AnonymBruker]

enig! Men det virker som om de som skriver her har en generell dårlig kommunikasjon med partnern sin. det svares jo alltid tilbake at dem ikke en gang har forsøkt å ta en prat om det før de skriver her 

Men hvis de har så dårlig kommunikasjon, så kan de jo ikke kjenne hverandre så godt heller? Virker litt som noen kaller ungene til partneren stebarn bare de har kjent hverandre noen uker (og ja, noen flytter jo så fort sammen også). Jeg tenker vel heller på stebarn/steforeldre relasjonen noe som har vart i mange år, og at paret ofte er gift med hverandre el.

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=952821&page=6#entry16717347

Denne tråden handler litt om det samme.

Anonymous poster hash: e62d8...93a

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange assosierer stebarnet med moren sin. Ingen er fan av kjærestens eks, som han atpåtil MÅ ha en viss kontakt med pga barnet.

Barnet rydder kanskje ikke etter seg, far er like dårlig på å rydde og da blir det til at stemor rydder selv. Bare der har vi et irritasjonsmoment.

Eller far er helgepappa og har dårlig samvittighet for å se barnet lite, derfor blir han tivolipappa og barnet slipper grenser og regler, og får alt barnet peker på.

Man er mindre tolerante til andres barn selv om det er kjærestens barn. Og kanskje er det en del stemødre uten egne barn som er uenig hvordan oppdragelsen skal være. Men som finner ut at hun gjør det samme selv når hun får egne barn

Anonymous poster hash: 9dce4...b02

[AnonymBruker]

Jeg tror problemene oppstår fordi stemor forventes å være gjest i sitt eget hus. Hvis stemor hadde fått en større rolle i familien, både på godt og vondt og vært et likeverdig medlem av familien hadde ting gått mye lettere tror jeg. Men hun blir avspist og advart allerede før hun trer ikke i rollen at hun ikke må regne med å være annet enn nr to, barna kommer ført i ett og alt, hun kan ikke oppdra dem, men forventes å innta alle andre rommer og stille opp.
Jeg kjenner flere mislykkede slike familier hvor det ble brudd fordi stemor ikke orket rollen.
Jeg kjenner også et veldig vellykket tilfelle, der var far veldig klar både mot barna sine og sin exs om at stemor var kommet for å bli og at han ikke ville tolerere annet enn at hun ble behandlet med respekt. Han sa til barna at stemor var veldig viktig for ham og at han forventet at hun ble behandlet likeverdig. Det tok ikke lange tiden før dette ble en veldig harmonisk familie. Barna er veldig glad i stemoren sin.
Det blir for uklart. Barn får gjøre hva de vil, exen styrer for mye, far tar ikke tak i situasjonene. Og barn som i utgangspunktet bare ønsker å se mamma og pappa sammen igjen utnytter situasjonen hvis de oppdager at de stemor blir redusert til en gjest i huset og alltid kommer i siste rekke.
 

Anonymous poster hash: 17299...173

[AnonymBruker]

 

Jeg tror problemene oppstår fordi stemor forventes å være gjest i sitt eget hus. Hvis stemor hadde fått en større rolle i familien, både på godt og vondt og vært et likeverdig medlem av familien hadde ting gått mye lettere tror jeg. Men hun blir avspist og advart allerede før hun trer ikke i rollen at hun ikke må regne med å være annet enn nr to, barna kommer ført i ett og alt, hun kan ikke oppdra dem, men forventes å innta alle andre rommer og stille opp.

Jeg kjenner flere mislykkede slike familier hvor det ble brudd fordi stemor ikke orket rollen.

Jeg kjenner også et veldig vellykket tilfelle, der var far veldig klar både mot barna sine og sin exs om at stemor var kommet for å bli og at han ikke ville tolerere annet enn at hun ble behandlet med respekt. Han sa til barna at stemor var veldig viktig for ham og at han forventet at hun ble behandlet likeverdig. Det tok ikke lange tiden før dette ble en veldig harmonisk familie. Barna er veldig glad i stemoren sin.

Det blir for uklart. Barn får gjøre hva de vil, exen styrer for mye, far tar ikke tak i situasjonene. Og barn som i utgangspunktet bare ønsker å se mamma og pappa sammen igjen utnytter situasjonen hvis de oppdager at de stemor blir redusert til en gjest i huset og alltid kommer i siste rekke.

 

Anonymous poster hash: 17299...173

 

Dette er helt fremmed for meg.

Og stikk i strid med artikkelen....

Anonymous poster hash: 46a19...2a0

[AnonymBruker]

Har lest igjennom en del tråder her på KG som omhandler barn. Vil si at i 90% av tilfellene hvor det klages på barn, så er kommer dette fra en stemor. Hvorfor er det slik? Og hvor mye bør en steforelder ha å si ift stebarn? Tenker jo litt at hvis man har en ny familiekonstellasjon så bør jo steforelderen ha litt å si også, eller???

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

Mor og far er ansvarlige for sitt barns oppdragelse.

Mors eller fars nye venninne/kjæreste passer på seg og sitt.

Anonymous poster hash: 60555...342

[AnonymBruker]

Mor og far er ansvarlige for sitt barns oppdragelse.

Mors eller fars nye venninne/kjæreste passer på seg og sitt.

Anonymous poster hash: 60555...342

Passer seg og sitt... Og gjerne må passe barna og stille opp... Men har ingenting de skulle ha sagt... Det blir helt feil!!

Anonymous poster hash: 68bff...1fd

[AnonymBruker]

Passer seg og sitt... Og gjerne må passe barna og stille opp... Men har ingenting de skulle ha sagt... Det blir helt feil!!

Anonymous poster hash: 68bff...1fd

I forhold til et barn som allerede har to foreldre så har ikke mors eller fars nye venninne/venn overhode noe å si på det området.

Skulle tro personen har et liv.

Anonymous poster hash: 60555...342

[LilleSnupp]

Når stemor/-far og far/mor i lag, så har stemor/-far en god del hun/han skal ha sagt. 

Å si noe annet er bare tull og tøys. 

[AnonymBruker]

 

Jeg tror problemene oppstår fordi stemor forventes å være gjest i sitt eget hus. Hvis stemor hadde fått en større rolle i familien, både på godt og vondt og vært et likeverdig medlem av familien hadde ting gått mye lettere tror jeg. Men hun blir avspist og advart allerede før hun trer ikke i rollen at hun ikke må regne med å være annet enn nr to, barna kommer ført i ett og alt, hun kan ikke oppdra dem, men forventes å innta alle andre rommer og stille opp.

Jeg kjenner flere mislykkede slike familier hvor det ble brudd fordi stemor ikke orket rollen.

Jeg kjenner også et veldig vellykket tilfelle, der var far veldig klar både mot barna sine og sin exs om at stemor var kommet for å bli og at han ikke ville tolerere annet enn at hun ble behandlet med respekt. Han sa til barna at stemor var veldig viktig for ham og at han forventet at hun ble behandlet likeverdig. Det tok ikke lange tiden før dette ble en veldig harmonisk familie. Barna er veldig glad i stemoren sin.

Det blir for uklart. Barn får gjøre hva de vil, exen styrer for mye, far tar ikke tak i situasjonene. Og barn som i utgangspunktet bare ønsker å se mamma og pappa sammen igjen utnytter situasjonen hvis de oppdager at de stemor blir redusert til en gjest i huset og alltid kommer i siste rekke.

 

Anonymous poster hash: 17299...173

 

Ja, kanskje du er inne på noe der. Men det er sikkert litt personavhengig også, og måten ting blir gjort på. Noen flytter jo sammen etter bare å ha vært sammen i 1 år, og det er jo alt for tidlig og faren for å mislykkes blir desto større tror jeg. Har også registrert at forhold der en ny stefar kommer inn i bildet, fungerer bedre dersom moren har gutter. Kanskje gutter har lettere for å godta menn, enn det jenter har? Også er det vel kanskje bedre om en ny steperson tar på seg rollen som kompis istedenfor oppdrager, og i tillegg er mer opptatt av barna enn av partneren når alle er tilstede.... Det verste jeg ser er par som "kliner" foran barna... Æsj, så ekkelt det må være.

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

[AnonymBruker]

I forhold til et barn som allerede har to foreldre så har ikke mors eller fars nye venninne/venn overhode noe å si på det området.

Skulle tro personen har et liv.

Anonymous poster hash: 60555...342

Nei, ikke så lenge det bare er en venn/venninne. Men når de har vært sammen i årevis, og kanskje er gift og det er vel da man også kan bruke begrepet stemor/far. Altså om en etablert konstellasjon. Eller skal det ikke være mulig å etablere seg på nytt dersom man har feilet en gang??

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

[AnonymBruker]

I forhold til et barn som allerede har to foreldre så har ikke mors eller fars nye venninne/venn overhode noe å si på det området.

Skulle tro personen har et liv.

Anonymous poster hash: 60555...342

 

Mitt hus, mine regler, uansett om barnet er ditt eller mitt.

Anonymous poster hash: b553e...8f8

[AnonymBruker]

 

Ja, kanskje du er inne på noe der. Men det er sikkert litt personavhengig også, og måten ting blir gjort på. Noen flytter jo sammen etter bare å ha vært sammen i 1 år, og det er jo alt for tidlig og faren for å mislykkes blir desto større tror jeg. Har også registrert at forhold der en ny stefar kommer inn i bildet, fungerer bedre dersom moren har gutter. Kanskje gutter har lettere for å godta menn, enn det jenter har? Også er det vel kanskje bedre om en ny steperson tar på seg rollen som kompis istedenfor oppdrager, og i tillegg er mer opptatt av barna enn av partneren når alle er tilstede.... Det verste jeg ser er par som "kliner" foran barna... Æsj, så ekkelt det må være.

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

 

Alt med måte ja, Nei klining er nok ikke et genitrekk. Og jeg er helt enig med deg i at mange re veldig raske til å flytte sammen. Det er en tilpasning for alle.

Men jeg er tilhenger og tror på viktigheten at alle parter føler seg sett og verdsatt i en familie. Jeg synes tendensen med at stemor spesielt skal degraderes til gjest i eget hus ikke gagner noen. Så lenge mennesker bor sammen bør de lære seg å tilpasse seg hverandre. Som mor vet jeg hvordan barn trenger grenser fra voksne. Å bo i et hus hvor en voksenperson blir for diffus tror jeg blir vanskelig for alle, Hvor mange tråder her inne handler ikke om frustrerte og forbanna stemødre fordi de føler de ikke har noe de skulle ha sagt i sitt eget hjem, men forventes gjøre alt annet som å stille opp, kjøre, vaske, lage mat osv.

Jeg tror grunnen til at dette paret jeg kjenner lyktes så bra, er respekt. Respekt fra far, fra barna, fra ex, og omvendt. Stemor må jo også ha dette for de andre i familien.

Men å gå inn i et forhold opp over ørene forelsket, og bli møtt med munnkurv, en far som ikke evner å sette grenser, en ex som fremdeles styrer mye av skuta, og unger som ser og forstår at fars nye kjæreste ikke finner sin plass og blir holdt på utsiden av felles skapet. Da tror jeg forelskelsen kjølner fort og hverdagen detter ned i hodene på de fleste.

Det er ingen jeg har elsket høyere enn mine barn, og jeg kunne aldri gjøre noe som jeg trodde ikke var bra for dem. Men det betyr ikke at partneren min er nr to, eller må finne seg i å komme sist i alle mine prioriteringer. Å ta vare på forholdet og stabiliteten i livene til barna mine er viktig for både dem og meg. Jeg vil ikke at partneren min skal gå rundt og føle seg mindre viktig, ikke skal kunne si ifra i sitt eget hjem, jeg vil han skal føle seg verdsatt og elsket av både meg og barna. Det er vi som er grunnmuren deres og jeg står stødigere med ham ved min side som likeverdig. 

Det er mulig det er fremmed for noen, men jeg forlanger av mine barn at de viser ham respekt. De trenger ikke elske ham, selv om jeg vet de gjør det, men de skal vise ham respekt. 

og det skal min ex også. Dette er vårt hjem, våre regler.

Anonymous poster hash: 17299...173

[AnonymBruker]

 

Alt med måte ja, Nei klining er nok ikke et genitrekk. Og jeg er helt enig med deg i at mange re veldig raske til å flytte sammen. Det er en tilpasning for alle.

Men jeg er tilhenger og tror på viktigheten at alle parter føler seg sett og verdsatt i en familie. Jeg synes tendensen med at stemor spesielt skal degraderes til gjest i eget hus ikke gagner noen. Så lenge mennesker bor sammen bør de lære seg å tilpasse seg hverandre. Som mor vet jeg hvordan barn trenger grenser fra voksne. Å bo i et hus hvor en voksenperson blir for diffus tror jeg blir vanskelig for alle, Hvor mange tråder her inne handler ikke om frustrerte og forbanna stemødre fordi de føler de ikke har noe de skulle ha sagt i sitt eget hjem, men forventes gjøre alt annet som å stille opp, kjøre, vaske, lage mat osv.

Jeg tror grunnen til at dette paret jeg kjenner lyktes så bra, er respekt. Respekt fra far, fra barna, fra ex, og omvendt. Stemor må jo også ha dette for de andre i familien.

Men å gå inn i et forhold opp over ørene forelsket, og bli møtt med munnkurv, en far som ikke evner å sette grenser, en ex som fremdeles styrer mye av skuta, og unger som ser og forstår at fars nye kjæreste ikke finner sin plass og blir holdt på utsiden av felles skapet. Da tror jeg forelskelsen kjølner fort og hverdagen detter ned i hodene på de fleste.

Det er ingen jeg har elsket høyere enn mine barn, og jeg kunne aldri gjøre noe som jeg trodde ikke var bra for dem. Men det betyr ikke at partneren min er nr to, eller må finne seg i å komme sist i alle mine prioriteringer. Å ta vare på forholdet og stabiliteten i livene til barna mine er viktig for både dem og meg. Jeg vil ikke at partneren min skal gå rundt og føle seg mindre viktig, ikke skal kunne si ifra i sitt eget hjem, jeg vil han skal føle seg verdsatt og elsket av både meg og barna. Det er vi som er grunnmuren deres og jeg står stødigere med ham ved min side som likeverdig. 

Det er mulig det er fremmed for noen, men jeg forlanger av mine barn at de viser ham respekt. De trenger ikke elske ham, selv om jeg vet de gjør det, men de skal vise ham respekt. 

og det skal min ex også. Dette er vårt hjem, våre regler.

Anonymous poster hash: 17299...173

 

Veldig bra skrevet! Er så enig i dette....

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

[AnonymBruker]

Det bør være i alles foreldres intr at barna har godt forhold til alle voksne.Tror de som sier at DU har ikke noe du skal ha sagt til mitt barn, så har du et problem å godta en ny til din x.

Hvilke barn får du, om en steforeldre ikke har noe å si?

Steforeldre tar med ditt barn på ferie, de sørger for mye i huset. Også det økonomiske.

De bidrar til veldig mye. Bioforeldre skal ha ferie,og da må steforeldre legge opp sin ferie til dette. Steforeldre inkluderer barna i sin fam.

Jeg ser jo enkelte svarer her inne,at alt er fars jobb med barna.

Jeg vet steforeldre hjelper barna økonomisk. Til ferie, utstyr,klær. De lever som en fam.så har du Bioforeldre som er tverr med alt. Om de voksne tenker på barna,og ikke seg selv så hadde mye problemer vært unngått.

Eks. Far betaler mye bidrag. Når han får ny dame, så kjøper de seg hus sammen. Det må to inntekter til. De tar med barna på ferie, hun bidrar til at de endelig får egne rom. Hun strikker til de. Hun har de mens far er på jobb. Hun slutter tidligere. Hun behandler de som fullverdige medlemmer i huset,om det kan sies sånn. Biomor vil ikke at stemor skal behandles som en fullverdig medlem av fam.

Stemor krever av barna, det som et normalt å kreve,enten du er mor eller annen.

For mor vil ikke det. Skal stemor sitte på en stol å se på barna? Ikke mine barn....Hvilke forhold blir det i huset da? Et helvete. Og det er vel det mange biomødre vil?

Jeg har hatt stefar til mine barn. Jeg kunne da ikke sette meg i mot om han irettesettelse barna. Han bidro veldig mye. Så fikk de et godt forhold også. Barna gikk til han om det var noe.

Anonymous poster hash: 158b3...400

[mammamy]

Mor og far er ansvarlige for sitt barns oppdragelse.

Mors eller fars nye venninne/kjæreste passer på seg og sitt.Anonymous poster hash: 60555...342

Dette er bare tull, og en av de store grunnene til at det er stemor problemer. Skal man bo sammen som en familie, må alle ha noe å si og være enige om oppdragelse. Når fellesbarnet evt kommer er det vel rett at alle ungene behandles likt eller??

[AnonymBruker]

Har lest igjennom en del tråder her på KG som omhandler barn. Vil si at i 90% av tilfellene hvor det klages på barn, så er kommer dette fra en stemor. Hvorfor er det slik? Og hvor mye bør en steforelder ha å si ift stebarn? Tenker jo litt at hvis man har en ny familiekonstellasjon så bør jo steforelderen ha litt å si også, eller???

Anonymous poster hash: d84ea...2f2

Stemor bør ha like mye å si i sitt eget hjem som sin mann/samboer. Hvis ikke far greier å godta det så får de bo hver for seg.

Alle skal ha rett til å være med på bestemmelser i sitt eget hus, enten det er snakk om egne barn eller samboer sine.

Anonymous poster hash: 5b8a8...7cf

[Gjest O.G.]

 

Jeg tror problemene oppstår fordi stemor forventes å være gjest i sitt eget hus. Hvis stemor hadde fått en større rolle i familien, både på godt og vondt og vært et likeverdig medlem av familien hadde ting gått mye lettere tror jeg. Men hun blir avspist og advart allerede før hun trer ikke i rollen at hun ikke må regne med å være annet enn nr to, barna kommer ført i ett og alt, hun kan ikke oppdra dem, men forventes å innta alle andre rommer og stille opp.

Jeg kjenner flere mislykkede slike familier hvor det ble brudd fordi stemor ikke orket rollen.

Jeg kjenner også et veldig vellykket tilfelle, der var far veldig klar både mot barna sine og sin exs om at stemor var kommet for å bli og at han ikke ville tolerere annet enn at hun ble behandlet med respekt. Han sa til barna at stemor var veldig viktig for ham og at han forventet at hun ble behandlet likeverdig. Det tok ikke lange tiden før dette ble en veldig harmonisk familie. Barna er veldig glad i stemoren sin.

Det blir for uklart. Barn får gjøre hva de vil, exen styrer for mye, far tar ikke tak i situasjonene. Og barn som i utgangspunktet bare ønsker å se mamma og pappa sammen igjen utnytter situasjonen hvis de oppdager at de stemor blir redusert til en gjest i huset og alltid kommer i siste rekke.

 

Anonymous poster hash: 17299...173

 

 

Mye sant her tror jeg.