Taushetsplikt

[Vox_populi]

Men da er det ikke brudd på taushetsplikten. Taushetsplikten åpner opp for at tausheten kan brytes dersom det er nødvendig. F.eks. dette med å gi viktige opplysninger til politi. 

Korrekt, og det er det ytterst viktig å være klar over for klientene/pasientene. 

ALDRI fortell noe viktig som ikke må komme ut til noen med "taushetsplikt". Betydningsløse detaljer kan du trygt dele med deg, men viktige hemmeligheter må man tie bom stille om.

Den såkalte taushetsplikten er i realiteten en angiverplikt. De er etter loven forpliktet til å tyste på sine klienter.

Du kan stole på de som har taushetsplikt, dvs. du kan stole på at de angir deg til politiet om du har gjort noe verre enn å feilparkere. Så pass deg!

[AnonymBruker]

Fikk et godt og enkelt råd fra min veileder da jeg studerte; bruk sunn fornuft! Så lenge personen ikke kan identifiseres så bryter man ikke taushetsplikten. Om jeg forteller til venninnen min om en bruker som gjorde noe morsomt som jeg og bruker så lo av, så er det jo ingen mulighet for min venninne å finne ut hvem det er snakk om. Er liksom litt vanskelig å være borte 8 timer på jobb, så komme hjem og ikke kunne fortelle en døyt om hva du har gjort hele dagen.

 

Om jeg går i byen med en bruker, og jeg treffer venninna mi som vet jeg jobber som vernepleier, så skjønner jo hun ofte at det er en bruker, hun er jo ikke blåst. Det er ikke brudd på min taushetsplikt, det kan jo ikke unngås. Forskjellen er at det er at det er en antakelse min venninne gjør, jeg bekrefter ikke at det er en bruker, og slett ikke noe om hvem personen er.

 

Og så kommer det jo an på brukeren; noen kan man jo faktisk spørre hva som er ok og ikke.

 

Jeg synes absolutt man skal være strenge på taushetsplikt, men jeg ser ofte personer rope taushetplikt både her på forumet og ellers uten å egentlig vite helt hva det innebærer. På en annen sider er taushetsplikt vanskelig og det finnes mange gråsoner. Men det kan man nesten ikke unngå når man jobber så tett på mennesker.

Anonymous poster hash: ae276...edd

[Brimi]

Var i praksis i en slags omsorgsbolig når jeg var 16 år. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg skrev aldri under på at jeg hadde juridisk taushetsplikt. Dog følte jeg en moralsk taushetsplikt. Men uansett, var et par ganger jeg brøt den. Heldigvis bare til min mor.

Nå igjen har jeg en moralsk taushetsplikt, men nå velger jeg å la vær å fortelle noe. Har bare fortalt en ting (til min mor :-p) og da prøvde jeg å si " den personen" istedet for han/hun.

[Luckiness]

Korrekt, og det er det ytterst viktig å være klar over for klientene/pasientene. 

ALDRI fortell noe viktig som ikke må komme ut til noen med "taushetsplikt". Betydningsløse detaljer kan du trygt dele med deg, men viktige hemmeligheter må man tie bom stille om.

Den såkalte taushetsplikten er i realiteten en angiverplikt. De er etter loven forpliktet til å tyste på sine klienter.

Du kan stole på de som har taushetsplikt, dvs. du kan stole på at de angir deg til politiet om du har gjort noe verre enn å feilparkere. Så pass deg!

Det er helt sant! Jeg jobber selv i helsevesenet og er underlagt taushetsplikten. Men har heldigvis ikke måtte ta i bruk unntakene taushetsplikten åpner for. I møte med pasienter sørger jeg også for at det ikke er jeg som åpner opp for privatlivsprat. Dersom pasienten selv tar iniativ til å fortelle om ting fra sitt privatliv, så lytter jeg gjerne. Men jeg stiller aldri oppfølgende spørsmål eller tar iniativ selv. Jeg ønsker ikke å være skyld i at pasienter føler at de "må" fortelle om privatlivet sitt eller innrømme ting ovenfor meg. Men det meste handler selvsagt om andre ting i privatlivet enn å glippe ut med at man har gjort noe straffbart f.eks. 

[Vox_populi]

Det er helt sant! Jeg jobber selv i helsevesenet og er underlagt taushetsplikten. Men har heldigvis ikke måtte ta i bruk unntakene taushetsplikten åpner for. I møte med pasienter sørger jeg også for at det ikke er jeg som åpner opp for privatlivsprat.

Bra, og heldigvis er du ikke den eneste i helsevesenet med vett og forstand i behold og mot til å bruke det, om paragrafene er litt på kollisjonskurs med sunt bondevett.

Ikke alt nytt som kommer fra oven er gjennomtenkt, og mange ganger er de offentlige etatene reddet av den iboende konservatismen hos grunnfjellet: funksjonærene. Når et nymotens påfunn er på sitt mest intense, har funksjonærene vent seg til å dukke og vente til det verste er over og tidene blir mer normale igjen. Da er det ofte tid for en liten kursjustering.

[AnonymBruker]

Det er helt sant! Jeg jobber selv i helsevesenet og er underlagt taushetsplikten. Men har heldigvis ikke måtte ta i bruk unntakene taushetsplikten åpner for. I møte med pasienter sørger jeg også for at det ikke er jeg som åpner opp for privatlivsprat. Dersom pasienten selv tar iniativ til å fortelle om ting fra sitt privatliv, så lytter jeg gjerne. Men jeg stiller aldri oppfølgende spørsmål eller tar iniativ selv. Jeg ønsker ikke å være skyld i at pasienter føler at de "må" fortelle om privatlivet sitt eller innrømme ting ovenfor meg. Men det meste handler selvsagt om andre ting i privatlivet enn å glippe ut med at man har gjort noe straffbart f.eks. 

Jeg ser ikke helt hvorfor. Det er en grunn til at det finnes disse unntakene av taushetsplikten. Dersom pasienten din plutselig åpner seg om psykisk og/eller fysisk misbruk (gjerne av den som blir misbrukt) bør man jo for all del stille oppfølgende spørsmål. 

 

Selv om det er ens egen pasient bør man ikke forholde seg helt nøytral til hva vedkommende selv gjør eller har blitt utsatt for. Dersom pasienten viser tegn til suspekte tanker og muligens også utførte handlinger vil ikke jeg lukke ørene fordi "jeg ikke ønsker å være skyld i at pasienter "må" fortelle om privatlivet sitt eller innrømme ting overfor meg". Saken er åpenbart større enn dette. Pasienter er som helt vanlige mennesker. En god del av disse menneskene utfører grove ulovlige handlinger eller blir utsatt for dem. Jeg ser faktisk ikke helt hvorfor dere ikke har lyst til å bidra med å avdekke disse menneskene, men bare se en annen vei. Dette synes jeg er ansvarsfraskrivelse. Dersom man ser et barn, ungdom eller voksen med blåmerker på kroppen synes jeg det er direkte ansvarsløst å ikke ta initiativ til en samtale om dette. 

Anonymous poster hash: 77ee0...1c9

[Vox_populi]

Jeg ser ikke helt hvorfor.

Du skriver om noe helt annet, nemlig om de som er offer for en forbrytelse. Selvsagt skal en hjelpe de som ber om og trenger hjelp.

Problemstillingen er den motsatte, nemlig "dersom pasienten viser tegn til suspekte tanker", som du uttrykte det. Ja, tankeforbrytelse er et velkjent Orwellsk begrep (i boka 1984), og begrepet har tydeligvis fått sin forkjemper på dette forumet.

La meg bare kort si at det er sånne holdninger som dine som er årsak til at folk med hemmeligheter er dømt til aldri å kunne betro seg og diskutere sitt problem, fordi det fins ingen lenger som de kan stole på. Alle er angivere: DDR har gjenoppstått. De kan velge mellom å lide i stillhet eller gjøre det slutt.

[Luckiness]

 

Jeg ser ikke helt hvorfor. Det er en grunn til at det finnes disse unntakene av taushetsplikten. Dersom pasienten din plutselig åpner seg om psykisk og/eller fysisk misbruk (gjerne av den som blir misbrukt) bør man jo for all del stille oppfølgende spørsmål. 

 

Selv om det er ens egen pasient bør man ikke forholde seg helt nøytral til hva vedkommende selv gjør eller har blitt utsatt for. Dersom pasienten viser tegn til suspekte tanker og muligens også utførte handlinger vil ikke jeg lukke ørene fordi "jeg ikke ønsker å være skyld i at pasienter "må" fortelle om privatlivet sitt eller innrømme ting overfor meg". Saken er åpenbart større enn dette. Pasienter er som helt vanlige mennesker. En god del av disse menneskene utfører grove ulovlige handlinger eller blir utsatt for dem. Jeg ser faktisk ikke helt hvorfor dere ikke har lyst til å bidra med å avdekke disse menneskene, men bare se en annen vei. Dette synes jeg er ansvarsfraskrivelse. Dersom man ser et barn, ungdom eller voksen med blåmerker på kroppen synes jeg det er direkte ansvarsløst å ikke ta initiativ til en samtale om dette. 

Anonymous poster hash: 77ee0...1c9

 

Selvfølgelig. Jeg mente ikke at man ikke skal melde fra dersom det er nødvendig. Og er det mistanke om noe misbruk så bør man absolutt ta det opp med pasienten. Men så lenge det ikke er mistanke, så lar jeg pasienten ha kontroll over praten om sitt privatliv. Jeg spør ikke unødvendige spørsmål som handler om deres liv - annet enn det som er nødvendig å vite for riktig pleie og behandling. Jeg skrev ut i fra at man ikke hadde mistanke om at pasienten hadde gjort noe straffbart eller vært utsatt for noe straffbart. Jeg var sikkert ikke tydelig nok.

Edit: glemte å legge til noe

Endret 12. juli 2015 av Luckiness

[AnonymBruker]

Du skriver om noe helt annet, nemlig om de som er offer for en forbrytelse. Selvsagt skal en hjelpe de som ber om og trenger hjelp.

Problemstillingen er den motsatte, nemlig "dersom pasienten viser tegn til suspekte tanker", som du uttrykte det. Ja, tankeforbrytelse er et velkjent Orwellsk begrep (i boka 1984), og begrepet har tydeligvis fått sin forkjemper på dette forumet.

La meg bare kort si at det er sånne holdninger som dine som er årsak til at folk med hemmeligheter er dømt til aldri å kunne betro seg og diskutere sitt problem, fordi det fins ingen lenger som de kan stole på. Alle er angivere: DDR har gjenoppstått. De kan velge mellom å lide i stillhet eller gjøre det slutt.

Nei, jeg skriver om begge scenarioer. Les gjerne innlegget mitt på nytt. 

 

Jeg kommenterte også direkte innlegget til Luckiness der hun skriver at: "I møte med pasienter sørger jeg også for at det ikke er jeg som åpner opp for privatlivsprat. Dersom pasienten selv tar iniativ til å fortelle om ting fra sitt privatliv, så lytter jeg gjerne. Men jeg stiller aldri oppfølgende spørsmål eller tar iniativ selv. Jeg ønsker ikke å være skyld i at pasienter føler at de "må" fortelle om privatlivet sitt eller innrømme ting ovenfor meg." Dette omfatter også pasienter som er ofre for grove ulovlige handlinger. Det var også derfor jeg tok det med. Det er ikke alle ofre som ber om hjelp. I mange tilfeller må man ta initiativ og og stille oppfølgende spørsmål rundt privatlivet deres, og det er nettopp det Luckiness avstår fra å gjøre. Dette er verdt å kritisere.

 

Og joda, det finnes mennesker som har absolutt taushetsplikt - slik som advokater. Jeg synes heller ikke noe om å skjule hemmeligheter som dreier seg om at vedkommende har utført grove ulovlige handlinger. Synes du det er bedre at en pedofil voldtektsmann får prate ut om hvordan det er å være voldektsmann uten at det blir meldt fra, mens et stakkars barn sitter hjemme og gruer seg til denne mannen kommer tilbake igjen? Som skrevet, unntakene av taushetsplikten er der av en grunn. 

Anonymous poster hash: 77ee0...1c9

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Jeg mente ikke at man ikke skal melde fra. Og er det mistanke om noe misbruk så bør man absolutt ta det opp med pasienten. Men så lenge det ikke er mistanke, så lar jeg pasienten ha kontroll over praten om sitt privatliv. Jeg spør ikke unødvendige spørsmål som handler om deres liv - annet enn det som er nødvendig å vite for riktig pleie og behandling. Jeg skrev ut i fra at man ikke hadde mistanke om at pasienten hadde gjort noe straffbart eller vært utsatt for noe straffbart. Jeg var sikkert ikke tydelig nok.

Ja, da forstår jeg hva du mener, men de færreste som jobber som helsepersonell jakter vel på slike innrømmelser uten at det er noe mistanke for det. 

Anonymous poster hash: 77ee0...1c9

[Luckiness]

 

Ja, da forstår jeg hva du mener, men de færreste som jobber som helsepersonell jakter vel på slike innrømmelser uten at det er noe mistanke for det. 

Anonymous poster hash: 77ee0...1c9

 

Jeg får håpe de færreste jakter på ting uten grunn ja Helsepersonell er der for å hjelpe pasienter og være tilstede for dem, ikke utsette dem for mistenkeliggjøring. 

[AnonymBruker]

 

Lurer også på hva det vil si å bryte taushetsplikt. Å dele identitet og sensitiv informasjon med andre er selvfølgelig klart brudd, men er det brudd på taushetsplikt å nevne morsomme kommentarer for eksempel, hvor identitet ikke kan identifiseres? Man sier liksom bare kommentarer uten å nevne pasienten i det hele tatt, bare at "i dag sa en pasient til meg at jeg så ut som en heks på håret", for eksempel. Er det brudd? 

Anonymous poster hash: 15085...8ff

 

Kommer vel litt an på hvilket yrke du er i, og for hvilke områder taushetsplikten gjelder. I en periode hadde jeg jobb på en dagligvarebutikk, og der hadde vi "taushetsplikt" for å røpe hvilke produkter som kom på tilbud i neste uke, men det stod ikke noe sted noe om hvorvidt vi kunne si at en gammel klassekamerat handlet hos oss i går. Når det er sagt synes jeg ikke at det i helsefag er brudd på taushetsplikten å si at "i dag behandlet jeg en pasient med et brukket kragebein", så lenge du ikke sier at pasienten var "vår gamle venn, Ola Nordmann". Moren min jobber som operasjonssykepleier, og hun sier aldri navn, men forteller ofte hvilke typer operasjoner hun jobbet med kvelden før. Det gir meg ingen info angående hvilke personer hun faktisk har behandlet, men bare en idé om hva jobben hennes går ut på. 

Anonymous poster hash: f4a77...d39

[Vox_populi]

Nei, jeg skriver om begge scenarioer. Les gjerne innlegget mitt på nytt. 

Ja, jeg merket meg nettopp den grunnleggende uredeligheten. Vil ikke holde seg til saken, men begynner å skrive om noe annet som alle er enig i, sauser alt ihop og håper at sympatien for den nye saken skal smitte over på den opprinnelige. For å gjenta: ja, ofre skal få hjelp. Taushetsplikt er IKKE tema i det tilfellet, for det er ikke i klientens interesse at forholdet holdes skjult. Det burde være opplagt for alle - unntatt den uredelige debattant som vil angi klienter til politiet for tankeforbrytelser.

[Sannerlig]

Aldri!

[AnonymBruker]

Ja, jeg merket meg nettopp den grunnleggende uredeligheten. Vil ikke holde seg til saken, men begynner å skrive om noe annet som alle er enig i, sauser alt ihop og håper at sympatien for den nye saken skal smitte over på den opprinnelige. For å gjenta: ja, ofre skal få hjelp. Taushetsplikt er IKKE tema i det tilfellet, for det er ikke i klientens interesse at forholdet holdes skjult. Det burde være opplagt for alle - unntatt den uredelige debattant som vil angi klienter til politiet for tankeforbrytelser.

Nei, jeg svarte på et innlegg der dette var relevant. Dersom du ikke synes det er relevant kan du la være å svare på det. Det var ikke deg jeg siterte. 

Anonymous poster hash: 77ee0...1c9

[AnonymBruker]

Det er helt sant! Jeg jobber selv i helsevesenet og er underlagt taushetsplikten. Men har heldigvis ikke måtte ta i bruk unntakene taushetsplikten åpner for. I møte med pasienter sørger jeg også for at det ikke er jeg som åpner opp for privatlivsprat. Dersom pasienten selv tar iniativ til å fortelle om ting fra sitt privatliv, så lytter jeg gjerne. Men jeg stiller aldri oppfølgende spørsmål eller tar iniativ selv. Jeg ønsker ikke å være skyld i at pasienter føler at de "må" fortelle om privatlivet sitt eller innrømme ting ovenfor meg. Men det meste handler selvsagt om andre ting i privatlivet enn å glippe ut med at man har gjort noe straffbart f.eks. 

Men da regner jeg med at du jobber på sykehus el hvor du kun møter pasientene en kort tidsperiode?

For hvis man jobber med pasienter over lengre tid (eks langtidsavd sykehjem, bofellesskap ol) så bør man kjenne pasienten og da prater man om pasientens liv og familie. Man blir jo oppfordret til å kjenne pasientens fortid for å ha noe å prate om.

Anonymous poster hash: 6571e...136