Han vil ikke ha barn likevel

[Gjest Anonymous]

For 1 1/2 år siden klarte samboeren min å overtale meg til å ville ha barn. Han telte dager til eggløsning, gledet seg hemningsløst over å bli far og gråt når mensen kom. Til nå har jeg tatt de månedlige "nederlagene" med fatning og sagt at "ja,ja, så blir det vel et junibarn eller jaja, så blir det en påskekylling". Men for et par måneder siden sa plutselig samboeren min at han ikke vil ha barn likevel - at det ikke er meningen at vi skal få barn og at det kanskje er likegreit. Jeg har prøvd og prøvd å snakke med han, men får ikke noen særlige fornuftige svar. For 2 uke siden argumenterte han for at han var for gammel (36 år) og at vi har det bra som vi har det. Hvordan er det mulig å endre mening sånn???

Jeg er i ferd med å bli desperat. Vurderer å stille et ultimatum, men synes jo det er skrekkelig å tvinge han til å velge. Innimellom tror jeg det bare er en fase som vil gå over, men faktum er at vi ikke lengre har sex i frykt for at jeg skal bli gravid. For et paradoks.

Hva skal jeg gjøre???

[Gjest Anonymous]

Oi, det var en radikal endring.

Hm...

Kan han ha fått dårlig selvtillit av å ikke 'få det til', fått den mannlige stoltheten såret? Kanskje han beskytter seg selv mot 'nederlaget'?

Kan han ha truffet en annen? Eller blitt usikker på forholdet deres?

[Tusenfryd]

Dere må snakke sammen - annet er det ikke så si.

Og så lese dette som sto i Sissel Grans spalte i Aftenposten i vår.

[Gjest Anonymous]

Mannen min reagerte på liknende måte da vi skjønte at vi sannsynligvis ikke kunne bli gravide på egenhånd. Følte meg veldig alene da med sorgen. Da det ble klart at problemet lå hos ham så trakk han seg liksom bort. Kan kanskje tenke meg at det er noe i den retning som er årsaken fra din samboers side? Kan du prøve å snakke om hvordan du opplever det? At dere bør bli utredet og hvertfall forsøke å finne ut om det er noe som kan gjøres? Noen ganger skal det jo ikke mer til enn en enkel hormonbehandling for å fremme eggeløsningen eller noe slikt for at dere skal ha mulighet til å få ønskebarnet.

Vanskelig å råde andre for man vet aldri hva som ligger bak noens reaksjon. Bare du kjenner samboeren din. I vårt tilfelle hjalp det med tålmodighet. Etter noen måneder der han på en måte fikk sørget fra seg på egenhånd slik han tydligvis ønsket, så begynte vi med behandling og har nå verdens nydeligste lille datter.