Hvis stemor ikke kan gi konsekvenser...

[AnonymBruker]

 

Jeg er en annen gjest som svarer deg, "gjest":

 

synes den ordningen du viser til her er den som faller oss mest naturlig også. Det optimale for alle.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

 

Oops...du var ikke gjest men "Xinnia" : )

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg har vært særboer med hver våres barn, men vi trengte ikke og ønsket ikke all hverdagsdramatikken som  oppstår med mine og dine barn.

Barna viste om oss, fikk barna mine ikke tak i meg,ringte de kjæresten..og vise versa. Vi var også på noen ferieturer og hadde innimellom helgesamvær.Både han og barna hans var også selvskrevne gjester i familiesammenkomster og mottsatt.  Men ihverdagen så var vi hver for oss... 

Etter en periode fra hverander- er det såå godt å endelig møtes   

For oss har det funkert helt fint- nå har barna mine flyttet ut, hans er på vei ut- og vi nyter livet. Om vi blir samboer nå- tja får se.. koser meg faktisk med alenetiden min.  

 

Jeg levde i særbo med barnets far etter noen år sammen. Det holdt oss sammen i noen ekstra år ettersom selve det å bo sammen var roten til mye konflikt.

 

Jeg er singel nå, men det er uaktuelt for meg å flytte sammen med noen så lenge jeg har barn boende hjemme. 

Det løsningen dere har skulle jeg ønske flere bestrebet seg på fremfor å la seg styre av forelskelse og økonomi.

økonomi - slik jeg ser det - er eneste gyldige grunn til å flytte sammen med sine og andres barn og man bør forsøke å unngå det.

 

Anonymous poster hash: cf166...458

[AnonymBruker]

Særboer eller ikke. Hadde jeg vært besøk til noen, og et barn hadde begynt å rote nedi vesken min, eller lugge datteren min, så hadde jeg sagt i fra at det ikke var greit. Og dette hadde jeg SELVFØLGELIG sagt i fra om selv om det tilfeldigvis var kjæresten min sitt barn. Om dette defineres som oppdragelse i følge biomødre, vet jeg ikke. Litt vanskelig å vite hva de mener ikke er greit når de bare skriver at "ingen andre får oppdra mitt barn". Om jeg sier til et barn at de ikke får lov til å gjøre noe, så er det jo en pitteliten del av oppdragelsen deres.

Anonymous poster hash: b22f2...a48

[Rotemor]

Særboer eller ikke. Hadde jeg vært besøk til noen, og et barn hadde begynt å rote nedi vesken min, eller lugge datteren min, så hadde jeg sagt i fra at det ikke var greit. Og dette hadde jeg SELVFØLGELIG sagt i fra om selv om det tilfeldigvis var kjæresten min sitt barn. Om dette defineres som oppdragelse i følge biomødre, vet jeg ikke. Litt vanskelig å vite hva de mener ikke er greit når de bare skriver at "ingen andre får oppdra mitt barn". Om jeg sier til et barn at de ikke får lov til å gjøre noe, så er det jo en pitteliten del av oppdragelsen deres. Anonymous poster hash: b22f2...a48

Poengene dine er de samme som jeg har skrevet over. Det grenser mot mobbing hvis man skal tillate å bli tråkket over og det grenser mot omsorgssvikt!

Men "Biomor"!?! Virkelig....

[AnonymBruker]

Poengene dine er de samme som jeg har skrevet over. Det grenser mot mobbing hvis man skal tillate å bli tråkket over og det grenser mot omsorgssvikt!

Men "Biomor"!?! Virkelig....

 

 

 

Særboer eller ikke. Hadde jeg vært besøk til noen, og et barn hadde begynt å rote nedi vesken min, eller lugge datteren min, så hadde jeg sagt i fra at det ikke var greit. Og dette hadde jeg SELVFØLGELIG sagt i fra om selv om det tilfeldigvis var kjæresten min sitt barn. Om dette defineres som oppdragelse i følge mødre, vet jeg ikke. Litt vanskelig å vite hva de mener ikke er greit når de bare skriver at "ingen andre får oppdra mitt barn". Om jeg sier til et barn at de ikke får lov til å gjøre noe, så er det jo en pitteliten del av oppdragelsen deres.

Anonymous poster hash: b22f2...a48

 

 

Sånn, nå har jeg rettet det Er ikke vant til stemor-problematikk, så blir litt påvirket av alle begrepene som brukes i disse trådene

Anonymous poster hash: b22f2...a48

[AnonymBruker]

Særboer eller ikke. Hadde jeg vært besøk til noen, og et barn hadde begynt å rote nedi vesken min, eller lugge datteren min, så hadde jeg sagt i fra at det ikke var greit. Og dette hadde jeg SELVFØLGELIG sagt i fra om selv om det tilfeldigvis var kjæresten min sitt barn. Om dette defineres som oppdragelse i følge biomødre, vet jeg ikke. Litt vanskelig å vite hva de mener ikke er greit når de bare skriver at "ingen andre får oppdra mitt barn". Om jeg sier til et barn at de ikke får lov til å gjøre noe, så er det jo en pitteliten del av oppdragelsen deres.

Anonymous poster hash: b22f2...a48

Fremmed er det for meg at noen virkelig bruker kliniske uttrykk som "biomor": finnes det noen annen mor enn mor? Såvidt meg bekjent har barnet gjerne 1 mor og 1 far.

Hvis fars og mors barn lugger ditt barn så må du jo si i fra og ordne opp i situasjonen. Men det betyr jo ikke at du skal OPPDRA barnet til far og mor: det gjør da de.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[Rotemor]

Fremmed er det for meg at noen virkelig bruker kliniske uttrykk som "biomor": finnes det noen annen mor enn mor? Såvidt meg bekjent har barnet gjerne 1 mor og 1 far.

Hvis fars og mors barn lugger ditt barn så må du jo si i fra og ordne opp i situasjonen. Men det betyr jo ikke at du skal OPPDRA barnet til far og mor: det gjør da de.Anonymous poster hash: 53e4e...046

Jeg synes folk blander sammen i denne tråden.

Det er en viss forskjell på å sette grenser for seg og sitt og å oppdra ( i denfirstand at de grenser man har hos seg skal gjelde overalt, eller er av varighet -klumsete sagt...)

[AnonymBruker]

 

Da ville jeg ha fortalt niesen på en diplomatisk måte at jeg ikke likte at hun gjorde..mot meg (hvis det var seriøst noe). Jeg ville overhode ikke ha oppdratt niesen eller forsøkt å styre henne!

 

Anonymous poster hash: 53e4e...046

 

 

Dette er jo oppdragelse. Enhver input fra voksne som angår hva man an/bør gjøre er en liten del av det å oppdra et barn. Noen ganger lurer jeg på hva dere som sier at xyz ikke får oppdra barna deres definererer som oppdragelse? Kjeft, straff, juling, eller hva?

Anonymous poster hash: 6a45d...975

[AnonymBruker]

Dette er jo oppdragelse. Enhver input fra voksne som angår hva man an/bør gjøre er en liten del av det å oppdra et barn. Noen ganger lurer jeg på hva dere som sier at xyz ikke får oppdra barna deres definererer som oppdragelse? Kjeft, straff, juling, eller hva?

Anonymous poster hash: 6a45d...975

Huff..hva mener du med juling? Det er heldigvis forbudt i 2015.

Vet du ikke hva forskjellen mellom et varig varig og konsekvent verdisyn og oppdragelse er versus det å ordne opp i en situasjon (ikke hell saft i sofaen, ikke slå lille Leif-Andre-Bjarne") er?

Mor og far - og gjerne besteforeldre/onkler/tanter i mors og fars familie samt mor og far står jo for familienes verdisyn og "slik er din familie"-overføring til sitt barn.

At du avverger slåsskamp er liksom ikke en del av det varige og langsiktige arbeidet med identitet og oppdragelse. Ikke bør det være det heller.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[AnonymBruker]

Dette er jo oppdragelse. Enhver input fra voksne som angår hva man an/bør gjøre er en liten del av det å oppdra et barn. Noen ganger lurer jeg på hva dere som sier at xyz ikke får oppdra barna deres definererer som oppdragelse? Kjeft, straff, juling, eller hva?

Anonymous poster hash: 6a45d...975

Man må skille mellom de små og de store tingene.

Du får ha det som du vil hos deg...

Hos oss er det uaktuelt at andre enn mor og far setter de store grensene og drar linjene.

Det er fullstendig uaktuelt at en annen person som ikke er familie (mor, far eller mors og fars biologiske familier) blander seg inn i konsekvenser ("straff" som du så grusomt kaller det) osv.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[AnonymBruker]

Huff..hva mener du med juling? Det er heldigvis forbudt i 2015.

Vet du ikke hva forskjellen mellom et varig varig og konsekvent verdisyn og oppdragelse er versus det å ordne opp i en situasjon (ikke hell saft i sofaen, ikke slå lille Leif-Andre-Bjarne") er?

Mor og far - og gjerne besteforeldre/onkler/tanter i mors og fars familie samt mor og far står jo for familienes verdisyn og "slik er din familie"-overføring til sitt barn.

At du avverger slåsskamp er liksom ikke en del av det varige og langsiktige arbeidet med identitet og oppdragelse. Ikke bør det være det heller.Anonymous poster hash: 53e4e...046

Vel, vi som familie består av mor (stemor), far, særkullsbarn og fellesbarn. Det er vi som familie som står for familiens verdi. Det er praktisk talt ikke mulig at jeg ikke får delta i oppdragelsen av mitt stebarn. For det første er barnet hos oss 80%, for det andre jobber far turnus, 5 kvelder på rad annen hver uke.

Anonymous poster hash: 49175...a29

[AnonymBruker]

Vel, vi som familie består av mor (stemor), far, særkullsbarn og fellesbarn. Det er vi som familie som står for familiens verdi. Det er praktisk talt ikke mulig at jeg ikke får delta i oppdragelsen av mitt stebarn. For det første er barnet hos oss 80%, for det andre jobber far turnus, 5 kvelder på rad annen hver uke.

Anonymous poster hash: 49175...a29

Hos dere så er det slik. Vil legge til at jeg synes det høres merkelig ut at en mor lar far få ha barnet 80% av tiden og hun selv bare 20 men det er sikkert en spesiell historikk i deres situasjon som ikke er representativ for den totale gruppen av mennesker i samme situasjon.

 

Hos andre, deriblant hos oss, er det kun barnets biologiske familie (mor/far/besteforeldre) som er en del av oppdragelse/verdisett (da snakker vi ikke om skole og barnehage, men om barnets hjem). Noe annet ville være hårreisende og uaktuelt. Vi har også en annen holdning og situasjon enn f.eks hos deg: vi blir særboere ved ny forelskelse, av hensyn til barna og deres hjem hos mor og far.  

 

Særboer må også finne seg i at mor og far ferierer sammen med barna en gang i året felles (i tillegg til hver for seg) og familieselskaper hos tidligere svigerforeldre - barna elsker det. Er så glad for at vi kan ha det slik, leser så mye om elendige forhold for barn.

 

 

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[Maimira]

Huff..hva mener du med juling? Det er heldigvis forbudt i 2015.

Vet du ikke hva forskjellen mellom et varig varig og konsekvent verdisyn og oppdragelse er versus det å ordne opp i en situasjon (ikke hell saft i sofaen, ikke slå lille Leif-Andre-Bjarne") er?

Mor og far - og gjerne besteforeldre/onkler/tanter i mors og fars familie samt mor og far står jo for familienes verdisyn og "slik er din familie"-overføring til sitt barn.

At du avverger slåsskamp er liksom ikke en del av det varige og langsiktige arbeidet med identitet og oppdragelse. Ikke bør det være det heller.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

Strengt tatt har vel en stemor/far mye mer å gjøre i det daglige liv med barnet enn tanter og onkler.... de har vel i hvert fall ingenting med oppdragelse å gjøre.

[AnonymBruker]

Strengt tatt har vel en stemor/far mye mer å gjøre i det daglige liv med barnet enn tanter og onkler.... de har vel i hvert fall ingenting med oppdragelse å gjøre.

Hos dere er det sikkert slik.

 

Hos andre, avhengig av hvor nær man er i familien (biologisk, vel og merke), så er selvsagt mors og fars søsken med og kommer med "familie-input". I vår familie for eksempel, så er besteforeldre og tante/onkel veldig nære og har et svært nært forhold til mors og fars barn.

 

Far venninne og mors kjæreste er ikke en del av dette "etablerte fellesskapet" og denne familien har selvsagt alt de skulle ha sagt i forhold til barnet og veivalg og milepæler som barnet møter på. Samholdet er sterkt og barnet vet utmerket godt hvem som er nøkkelpersoner i dets liv og ikke.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[Arabella]

 

Hos dere er det sikkert slik.

 

Hos andre, avhengig av hvor nær man er i familien (biologisk, vel og merke), så er selvsagt mors og fars søsken med og kommer med "familie-input". I vår familie for eksempel, så er besteforeldre og tante/onkel veldig nære og har et svært nært forhold til mors og fars barn.

 

Far venninne og mors kjæreste er ikke en del av dette "etablerte fellesskapet" og denne familien har selvsagt alt de skulle ha sagt i forhold til barnet og veivalg og milepæler som barnet møter på. Samholdet er sterkt og barnet vet utmerket godt hvem som er nøkkelpersoner i dets liv og ikke.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

 

 

Er dere etnisk ikke-norske, om det er lov å spørre?

[AnonymBruker]

Hos dere så er det slik. Vil legge til at jeg synes det høres merkelig ut at en mor lar far få ha barnet 80% av tiden og hun selv bare 20 men det er sikkert en spesiell historikk i deres situasjon som ikke er representativ for den totale gruppen av mennesker i samme situasjon.

Hos andre, deriblant hos oss, er det kun barnets biologiske familie (mor/far/besteforeldre) som er en del av oppdragelse/verdisett (da snakker vi ikke om skole og barnehage, men om barnets hjem). Noe annet ville være hårreisende og uaktuelt. Vi har også en annen holdning og situasjon enn f.eks hos deg: vi blir særboere ved ny forelskelse, av hensyn til barna og deres hjem hos mor og far.

Særboer må også finne seg i at mor og far ferierer sammen med barna en gang i året felles (i tillegg til hver for seg) og familieselskaper hos tidligere svigerforeldre - barna elsker det. Er så glad for at vi kan ha det slik, leser så mye om elendige forhold for barn.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

Da må jeg skuffe deg, det var mors eget ønske å ha barnet mindre. Det ble viktigere for henne å være sammen med nye kjæresten. Dessverre.

Anonymous poster hash: 49175...a29

[AnonymBruker]

Er dere etnisk ikke-norske, om det er lov å spørre?

Alle er etnisk norske og vi bor i samme by. Vi har et bra samhold i familien på tross av at vi er etnisk norske.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[AnonymBruker]

Da må jeg skuffe deg, det var mors eget ønske å ha barnet mindre. Det ble viktigere for henne å være sammen med nye kjæresten. Dessverre.

Anonymous poster hash: 49175...a29

Du skuffer ikke meg. Fint for barnet at det har det kjempebra - og beklagelig for barnet at moren ikke fungerer. Slik er livet, shit happens.

Anonymous poster hash: 53e4e...046

[AnonymBruker]

Ja, hver sine regler og verdisett: dere som ikke hadde klart å holde dere unna oppdragelse og påvirkning av andres barn, håper dere lever bra der dere er med å bo som kjæresten til far i barnas hjem - og for oss som er enige om at det kun er foreldrene (med deres biologiske familier som besteforeldre etc.)  som har med oppdragelse, verdisett og påvirkning å gjøre har det slik vi må ha det. Da får barna også beholde sine hjem og fars nye kjæreste eller mors nye kjæreste får leve som særboere. Anonymous poster hash: 53e4e...046

Hmm, jeg og kjæresten kjøpte oss nytt hus sammen... Er vi hvert fall ikke en inntrenger i mitt eget hus

Anonymous poster hash: a4210...f50

[AnonymBruker]

Hmm, jeg og kjæresten kjøpte oss nytt hus sammen... Er vi hvert fall ikke en inntrenger i mitt eget hus Anonymous poster hash: a4210...f50

Nei, men du var kanskje en inntrenger i barnets liv?

Jeg sier ikke at du fortsatte å være det, men det starter ofte slik.

Anonymous poster hash: cf166...458