Jomfru med kreft, var jeg ondskapsfull?

[Gjest Coolaid]

Du skal ikke skamme deg. 

 

Du har faktisk ingenting å skamme deg over. 

 

Man er ikke ansvarlig for andres liv, uansett om de er syke eller dødene. 

 

Det er vel mer grunn til å skamme seg dersom du hadde hatt sex med en person du ikke ønsket sex med, uansett grunn. 

 

Det var galt av en venn å sette deg i en slik situasjon. 

 

Vær heller stolt av deg selv fordi du har integritet. 

[AnonymBruker]

 

Håper du ikke mener alvor. Her er det jo han som har gjort noe råttent ved å prøve å presse deg fordi han var syk. 

Anonymous poster hash: 81463...85c

 

 

 

Han var kanskje døende men han var også en ekkel fyr. Prøve å bruke sykdommen sin for å få seg noe. Æsj. Du burde absolutt ikke ha dårlig samvittighet for å ikke ha ligget med han.

Tror dere ts var ute etter å høre mest mulig negativt om sin døde venn? Disse to var glade i hverandre, hun spør om noe hun sliter med, ikke om han var urimelig.

 

Ts: Nei. Ikke ha dårlig samvittighet. 

Anonymous poster hash: 81d23...d88

[Lady]

Kjære ts,

Dette er ikke noe du bør ha dårlig samvittighet for. Du var en god venninne som var der for han. Det er ingen menneskerett å ha sex. Man bestemmer selv over sin egen kropp, og jeg synes det er bra at du ikke hadde sex med han av medlidenhet. Det var ikke ditt ansvar å innfri alle hans ønsker, spesielt ikke et slikt ønske. Det er utrolig mye å be om. Tenk så glad han var for å ha en venninne som var der for han gjennom kreften. Det er feil at du sitter igjen med dårlig samvittighet. Du var en god venninne for han å ha. Tenk på alle gode minnene du har med han. Du var der for han helt til hans siste tid på jorden. Han var heldig som hadde en venninne som deg! Klem fra meg.

[Gjest Cartman]

TS skrev at han spurte henne "Kan du ligge med meg, jeg vil ikke dø som en 20-noe jomfru"

Han ytret altså ikke bare et generelt ønske om å få seg noe.  

Han spurte henne rett ut, han prøvde å spille på sympatien hennes for å få seg noe. Jeg synes det er ekkelt.

Enig

[Gjest lurven]

Du gjorde så klart helt rett,  feil å ligge med noen av sympati uansett grunn.

 

Og om han fikk pult eller ikke har ikke noe å si fra eller til for han nå

[Gjest HarryDotter]

Han var kanskje døende men han var også en ekkel fyr. Prøve å bruke sykdommen sin for å få seg noe. Æsj. Du burde absolutt ikke ha dårlig samvittighet for å ikke ha ligget med han.

Herregud! Så denne gutten var altså ekkel fordi han spurte om hun ville ha sex med han før han døde? Skrev TS noe om at han maste konstant eller truet seg til sex og ble ufin fordi hun sa nei???

Virker for meg som han var glad i henne og hadde ett ønske om å oppleve sex med en han stolte på før han døde. At både du og Ab over deg har høstet likes på å få fyren til å fremstå som "ekkel" sier litt om hvor fatalt kald og følsesløs denne verden har blitt.

Til deg TS...du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du sa nei. Det er slik man skal svare dersom man ikke selv har veldig lyst å ha sex med noen, enten den personen er frisk eller døende. Du tok et riktig valg i lys av hva du følte den gangen. Trøst deg med at han likte deg så godt og at han åpnet seg slik til deg og at han verdsatte deg som nærmeste venn

[AnonymBruker]

TS her. 
Jeg følte ikke han var ekkel på noen som helst måte. Og han spurte én gang, og avsluttet med å si "Ikke gi meg svar nå, du kan tenke på det litt til".

Han var da veldig syk, og alle viste at han ikke hadde lenge igjen. Om det var snakk om dager, uker eller måneder viste vi ikke. Legene hadde sagt at det var mest sannsynlig en måned igjen, men så klart, de kunne ikke gi han en dato! 

 

Noen få dager senere ble han haste innlagt pga div personlige ting, og sovnet stille inn to dager senere. Vet ikke om folk vet dette.. men mot slutten så får man på en måte en "topp", hvor man er full av energi og nesten "frisk". Som JEG tolker det, så er det nesten som om at kroppen bruker da opp all energien den har igjen, også går det rett nedover etter det. 

Dette har jeg snakket mye med mamma om, og hun mener det samme som jeg. For hun har opplevd det flere ganger, hun jobbet i nesten 20 år på sykehjem. 

 

Jeg kom frem til valget mitt dagen etter han spurte. Og kom frem til nei, for jeg ligger ikke med noen uten å ha følelser for den personen, og jeg ville at han skulle finne noen han virkelig likte, i stedet for å ligge med meg! Alle trudde han hadde ihvertfall en måned igjen! Men det gikk så fort på slutten at alle ble tatt på senga. Ene dagen var han der, smilte og lo og virket som seg selv igjen, mens to dager senere var han borte. 

 

Han mistet, som nevnt tidligere, mye av barndommen og ungdomsårene. Han fikk ikke drikke seg dritings bak ryggen på foreldrene, han fikk ikke oppleve russetiden, han fikk ikke reise om sommeren, eller dra på hytte tur med vennegjengen, han fikk ikke oppleve det å ha en kjæreste! 

Han var alltid snill og pliktoppfyllende. Livet hans besto av operasjoner, medisiner, leger og innleggelser. Han følte aldri for å gå imot foreldrene sine, for han satt så stor pris på livet. Om noen snakket dritt om han bak ryggen hans, og han fikk høre om det.. han brydde seg ikke! Vi snakket mye om følelser og tanker, og han var 100% likegyldig! For som han sa "Livet er for kort til å krangle med de du ikke bryr deg om. Jeg vil heller leve livet med de jeg elsker, i stedet for å gå rundt å være såret å sur på de som vil meg vondt". 

 

Han gjorde jo ting han "ikke fikk lov til" også. Vi brukte å snike oss ute etter at familien vår la seg. Også møttes vi ved enden av gaten, også satt vi der i flere timer og pratet. Han slet mye med å sove om natten, og dagene var jo som sagt fylt av tårer og tøffe ting som barn og ungdom ikke skal oppleve. Så nettene var våt! Vi kunne sitte ute hele natten og prate og le. Vi snakket om alt og ingenting, vi spilte fotball sent om natten, vi hadde hele nabolaget for oss selv. 

Har aldri sett han sur eller "vrang" slik som tenåringer flest er. Han var veslevoksen og moden for alderen. Og han lærte meg så ufattelig mye! 

Jeg hadde den beste barndommen, pga han! Jeg var aldri noe trøblete tenåring, pga han. Alkohol og festing har så å si ingen del av livet mitt. En fest i ny og ned, ja, men han lærte meg at det å ha det gøy, det kan man faktisk også ha uten alkohol. Og det å ha det gøy som seg selv, er den beste måten. Det å møte nye folk som seg selv, er det beste som fins. Man behøver ikke å gjemme seg bak vodkaflasken, for om folk ikke liker deg, så er det de som taper på det. 

 

Om det var rett av meg å si nei til hans siste ønske... om det var feil eller rett vet jeg ikke. Og jeg tviler nå på at jeg noen gang kommer til å få et svar på det. 

 

ts

Anonymous poster hash: 667d1...055

[Gjest HarryDotter]

TS her.

Jeg følte ikke han var ekkel på noen som helst måte. Og han spurte én gang, og avsluttet med å si "Ikke gi meg svar nå, du kan tenke på det litt til".

Han var da veldig syk, og alle viste at han ikke hadde lenge igjen. Om det var snakk om dager, uker eller måneder viste vi ikke. Legene hadde sagt at det var mest sannsynlig en måned igjen, men så klart, de kunne ikke gi han en dato!

Noen få dager senere ble han haste innlagt pga div personlige ting, og sovnet stille inn to dager senere. Vet ikke om folk vet dette.. men mot slutten så får man på en måte en "topp", hvor man er full av energi og nesten "frisk". Som JEG tolker det, så er det nesten som om at kroppen bruker da opp all energien den har igjen, også går det rett nedover etter det.

Dette har jeg snakket mye med mamma om, og hun mener det samme som jeg. For hun har opplevd det flere ganger, hun jobbet i nesten 20 år på sykehjem.

Jeg kom frem til valget mitt dagen etter han spurte. Og kom frem til nei, for jeg ligger ikke med noen uten å ha følelser for den personen, og jeg ville at han skulle finne noen han virkelig likte, i stedet for å ligge med meg! Alle trudde han hadde ihvertfall en måned igjen! Men det gikk så fort på slutten at alle ble tatt på senga. Ene dagen var han der, smilte og lo og virket som seg selv igjen, mens to dager senere var han borte.

Han mistet, som nevnt tidligere, mye av barndommen og ungdomsårene. Han fikk ikke drikke seg dritings bak ryggen på foreldrene, han fikk ikke oppleve russetiden, han fikk ikke reise om sommeren, eller dra på hytte tur med vennegjengen, han fikk ikke oppleve det å ha en kjæreste!

Han var alltid snill og pliktoppfyllende. Livet hans besto av operasjoner, medisiner, leger og innleggelser. Han følte aldri for å gå imot foreldrene sine, for han satt så stor pris på livet. Om noen snakket dritt om han bak ryggen hans, og han fikk høre om det.. han brydde seg ikke! Vi snakket mye om følelser og tanker, og han var 100% likegyldig! For som han sa "Livet er for kort til å krangle med de du ikke bryr deg om. Jeg vil heller leve livet med de jeg elsker, i stedet for å gå rundt å være såret å sur på de som vil meg vondt".

Han gjorde jo ting han "ikke fikk lov til" også. Vi brukte å snike oss ute etter at familien vår la seg. Også møttes vi ved enden av gaten, også satt vi der i flere timer og pratet. Han slet mye med å sove om natten, og dagene var jo som sagt fylt av tårer og tøffe ting som barn og ungdom ikke skal oppleve. Så nettene var våt! Vi kunne sitte ute hele natten og prate og le. Vi snakket om alt og ingenting, vi spilte fotball sent om natten, vi hadde hele nabolaget for oss selv.

Har aldri sett han sur eller "vrang" slik som tenåringer flest er. Han var veslevoksen og moden for alderen. Og han lærte meg så ufattelig mye!

Jeg hadde den beste barndommen, pga han! Jeg var aldri noe trøblete tenåring, pga han. Alkohol og festing har så å si ingen del av livet mitt. En fest i ny og ned, ja, men han lærte meg at det å ha det gøy, det kan man faktisk også ha uten alkohol. Og det å ha det gøy som seg selv, er den beste måten. Det å møte nye folk som seg selv, er det beste som fins. Man behøver ikke å gjemme seg bak vodkaflasken, for om folk ikke liker deg, så er det de som taper på det.

Om det var rett av meg å si nei til hans siste ønske... om det var feil eller rett vet jeg ikke. Og jeg tviler nå på at jeg noen gang kommer til å få et svar på det.

ts

Anonymous poster hash: 667d1...055

Du har absolutt IKKE gjort noe galt. Han hadde bare lyst å dele sex med deg fordi han syntes godt om deg. Tipper han hadde enorm respekt for deg fordi du sa nei jeg. Du handlet riktig utifra det du følte. Han spurte bare og ville garantert ikke fremstille det som et lite krav mot deg. Vær glad du fikk stå ham så nær og tenk på allt det positive du gav ham før han døde. Vær stolt!

[AnonymBruker]

Herregud! Så denne gutten var altså ekkel fordi han spurte om hun ville ha sex med han før han døde? Skrev TS noe om at han maste konstant eller truet seg til sex og ble ufin fordi hun sa nei???

Virker for meg som han var glad i henne og hadde ett ønske om å oppleve sex med en han stolte på før han døde. At både du og Ab over deg har høstet likes på å få fyren til å fremstå som "ekkel" sier litt om hvor fatalt kald og følsesløs denne verden har blitt.

Til deg TS...du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du sa nei. Det er slik man skal svare dersom man ikke selv har veldig lyst å ha sex med noen, enten den personen er frisk eller døende. Du tok et riktig valg i lys av hva du følte den gangen. Trøst deg med at han likte deg så godt og at han åpnet seg slik til deg og at han verdsatte deg som nærmeste venn

Denne verden er ekstremt kald...han er da slettes ikke ekkel,forde han har et slikt normalt ønske.

Som sagt-alle mine "guttevenner" har tidligere vært forelsket i meg,eller har/har hatt følelser for meg.Noe de har innrømmet.Men siden jeg ikke har hatt de samme følelsene for dem-så har de havnet i friend-zone for meg.Alltså venner...ingen av de er fysisk uattraktive eller ekkle...

Tipper også han døde gutten-hadde litt skjulte følelser for deg....ikke rart han da hadde et ønske,om intimitet,nærhet og sex med deg-før han døde...

Og påstå at han var ekkel pga disse ønskene.Viser hvor ISKALDE enkelte kvinner ER.....

Men jeg som er 100% hetrofil-jeg skal liksom " rapporteres" forde jeg er åpenlyst mye varmere,og mer forståelsesfull en ndre er..og mer villig ....SYKT iskald verden.Takk gud-for at jeg ikke er som dere....

Anonymous poster hash: 9713c...cf1

[AnonymBruker]

Sykt at så mange kaller han for ekkel fordi han spurte om det. Det var et enkelt spørsmål, og ikke noe press! Hos gutter i den alderen der så er det faktisk kun sex og damer som gir livet mening og som gir en selv selvfølelse. Hvis man har blitt opplært til at sex er det beste som finnes med hele livet, så vil man jo såklart desperat prøve det ut før man dør spesielt når man har opplevd mye lidelse. Uansett, Det var riktig at deg TS å uansett si nei, mest for din egen del siden du ikke hadde seksuelle følelser for han, men også for hans del, at det er ikke så lett å få seg et ligg som å bare spørre en som bryr seg om deg, og at et ligg bør være forbeholdt romantiske følelser.
Håper at du snart legger fra deg skyldfølelsen <3

Anonymous poster hash: 0845d...c3e

[Betty Blue]

 

Dette sitter langt inne å skrive. Jeg kjenner en som er 2 år yngre enn meg selv, i han var/er i midten av 20 årene. Livet hans var preget av kreft, 3. gangen ble fatal og all håp var ute. 

Han døde for et år siden, og jeg sitter igjen med en stor skam. 

 

En kveld da vi satt sammen hjemme hos meg, så spurte han meg noe. "Kan du ligge med meg, jeg vil ikke dø som en 20-noe jomfru". Litt før han fikk kreft for tredje gang så fortalte han meg i fylla at han var jomfru.

Hans liv har vært preget av kreft og han har vært inne og ute av sykehuset hele sitt liv. Han spurte også om han kunne få sitt første kyss, som en start på sitt nye liv som kreftfri.

Listen over ting han ønsket å gjøre var lang. Han fikk ikke en gang starte på den, bortsett fra det som var øverst "få mitt første kyss". 

Siden han var en god venn, så var det å kysse med han ikke noe problem for meg. Først sa jeg nei, for jeg ønsket for hans del at han skulle vente til han fant den rette. Men grunnen han ga meg var nok til å få meg til å gjøre det. 

"Du er den som har stått med meg, du er den eneste som ikke løp din vei da jeg ble sengeliggende av kreft. Du var den som fikk meg til å smile, den eneste som ikke så rart på meg da jeg mistet håret, eller gravde og spurte på feil tidspunkt". 

 

Jeg klarte ikke å gjøre det, klarte ikke å ligge med han! Selv om at kreften kom tilbake! Vi viste at han ikke kom til å overleve. Jeg så på han som en god venn. Jeg hadde ingen andre følelser enn vennskap, og han hadde det samme for meg. Jeg vurderte det frem og tilbake, før jeg fikk sagt ifra om valget mitt, som jeg skulle ønske var ja, så døde han. 

 

Jeg sitter igjen med en ekkel følelse inni meg. Ikke bare har jeg mistet min bestevenn, men jeg hadde tenkt å si nei til hans siste ønske!! 

Jeg føler meg så rotten og fæl. Det er nå litt over et år siden han døde, og jeg har ikke turt å fortelle noen dette. Føler meg som verdens mest ondskapsfulle menneske! 

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden, måtte bare få det ut et eller annet sted. 

 

Anonymous poster hash: 667d1...055

 

 

Det må være lov å spørre. Samtidig ønsket han nok på ingen måte at du eventuelt skulle presse deg selv til dette av ren sympati.

 

Du skal overhodet ikke ha dårlig samvittighet TS!

[Gjest Nikee]

Tråden er blitt ryddet for avsporinger, krenkende innlegg, spekuleringer, personangrep, samt svar til dette

 

Nikee, mod.