Grusom ulykke

[AnonymBruker]

Jeg passet ett marsvin til en venninne i påsken siden hun skulle på påskeferie på fjellet. Ved ett grusomt uhell klarte hunden min å få opp buret og marsvinet havna inn i munnen på hunden. Fikk hunden til å slippe men dyret klarte seg ikke. Døde rett etterpå. Jeg er i knust ennå og har fått traumatiske problemer i ettertid. Hunden min er oppvokst med marsvin så jeg hadde ingen anelse at dette kunne skje sånn så jeg var helt paff og i sjokk. Jeg får ikke sove har mye angst, sliter med traumer etter denne grusomme ulykken i påsken og jeg klarer ikke å komme meg gjennom dagene nå. Jeg har ikke turt å fortelle venninna mi om ulykken men kun sa at marsvinet døde. Jeg klarer ikke å si det fordi det er så vondt for meg. Dette er det værste som har skjedd i hele mitt liv. Hvordan komme meg over denne traumatiske ulykken? Det var ikke meninga og det var min feil siden jeg ikke passet godt nok på. Det er så vondt og jeg har skyldfølelse og det er kun min skyld. Noen som har opplevd noe lignende? Det hadde vært mye bedre om det var ett av mine tre marsvin siden dem er mine, det værste av alt var at jeg passet venninna mine sitt dyr og at det ikke var mitt. Det er nå flere måneder siden påsken og jeg gråter meg i søvn og sliter mye psykisk sånn at jeg knekker helt sammen. Det var ikke meninga. Det var en ulykke. Det var min skyld. Bare min skyld.

Anonymous poster hash: c0727...db5

[Cashbah]

Men det er jo bare et marsvin, da  Som du sier var det en ulykke, ingen kan klandres for det.

[Diencephalon]

..hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år.

Anonymous poster hash: c0727...db5

[Kontormus]

Men det er jo bare et marsvin, da  Som du sier var det en ulykke, ingen kan klandres for det.

Det ble nå helt feil. "Bare et marsvin"? Det er mer enn nok for de som er glad i dyret sitt.

 

Men TS, det var en ulykke, og slike smådyr tåler ikke all verden før det går galt. Min sønn hadde feriepasser til marsvinet sitt en gang, og denne hadde kommet i skade for å bruke aviser på bunnen av buret fordi han (og mammaen) trodde det var bra. Vel, trykksverte er giftig og det gikk ikke så bra. Han fikk likevel sin 1000-lapp for jobben og ingen bærer nag

[Brimi]

Det høres ut som du er låst i negative tanker. Siden du tenker veldig på det enda. Jeg ville faktisk vurdert psykolog.

Jeg har også dårlig samvittighet for vonde ting som har skjedd dyr og mennesker selv om jeg ikke gjorde det med vilje og det var et uhell. Når disse tankene kommer snakker jeg hardt til meg selv at det var ikke med vilje. Jeg mente jo ikke å gjøre skade.

[AnonymBruker]

Dette høres veldig spesielt ut. Sliter du med mye annet?

Anonymous poster hash: 09ff0...238

[Cashbah]

Det ble nå helt feil. "Bare et marsvin"? Det er mer enn nok for de som er glad i dyret sitt.

 

Men TS, det var en ulykke, og slike smådyr tåler ikke all verden før det går galt. Min sønn hadde feriepasser til marsvinet sitt en gang, og denne hadde kommet i skade for å bruke aviser på bunnen av buret fordi han (og mammaen) trodde det var bra. Vel, trykksverte er giftig og det gikk ikke så bra. Han fikk likevel sin 1000-lapp for jobben og ingen bærer nag

"Bare et marsvin" i den forstand at det ikke er noen grunn til å ligge søvnløs og å gråte over det i flere måneder.

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det - det er en forferdelig følelse!!! Det er vanskelig for andre å sette seg inn i situasjonen, for de er det jo "bare" et marsvin. Men det er noe annet når man er den som er skyld i at noe har mistet livet. Spesielt hvis det er noen andre som har stolt på deg til å passe kjæledyret sitt!

 

Når jeg var yngre, rundt 12 år, hadde jeg en liten dverghamster. Den var veldig hissig og bet, så jeg kunne ikke kose med den. Jeg skiftet vann i drikkeflasken, men visste ikke at det var hull i den, og alt vannet rant ut i sponen og avispapiret. Hamsteret ble dehydrert og døde!! 

 

Det er nå 16 år siden, og jeg har fremdeles dårlig samvittighet. Jeg var ung og uansvarlig og jeg hatet meg selv etterpå.

 

Trøst deg med at marsvinet døde fort og på en "naturlig" måte. Slik er det jo i naturen, rovdyrene følger instinktet sitt. Hunden din fulgte instinktet og kunne sikkert ikke styre seg. Slikt skjer. Og venninna di forstår sikkert hvis du forklarer det! Det var et uhell, du gjorde det ikke med vilje. Prøv å tilgi deg selv.

Anonymous poster hash: 179a7...ea6

[AnonymBruker]

Men det er jo bare et marsvin, da  Som du sier var det en ulykke, ingen kan klandres for det.

Så isende kald du er! 

 

Trådstarter, når det har gått såpass lang tid etter ulykken uten at du har blitt bedre, så trenger du hjelp til å bearbeide det. Er det særlig synsinntrykkene som er sterke?

Søk hjelp. En god psykolog vil kunne hjelpe deg inn på rett spor.

Anonymous poster hash: b03cb...8a8

[Cashbah]

 

Så isende kald du er! 

 

Trådstarter, når det har gått såpass lang tid etter ulykken uten at du har blitt bedre, så trenger du hjelp til å bearbeide det. Er det særlig synsinntrykkene som er sterke?

Søk hjelp. En god psykolog vil kunne hjelpe deg inn på rett spor.

Anonymous poster hash: b03cb...8a8

 

[AnonymBruker]

Slapp av. Sånt kan skje. Jeg mista en hest jeg passet jeg. En diger hest! Var en ulykke og eier bebreidet ikke meg. Ja jeg synes det var jævli, men jeg går da ikke rundt å depper over slikt.

Anonymous poster hash: 12405...a4c

[AnonymBruker]

"Bare et marsvin" i den forstand at det ikke er noen grunn til å ligge søvnløs og å gråte over det i flere måneder.

Helt enig. Hadde TS vært delaktig i at et menneske hadde dødd hadde jeg forstått reaksjonen. 

Men ja TS, dette er bare noe du må legge fra deg. Sliter du med annet? Hvis dette virkelig ødelegger deg så gjør som andre også har nevnt; snakk med noen om det!

Anonymous poster hash: eaabf...5d4

[Ruccula]

Jeg forstår deg godt jeg TS.

Drit i alle de som kommer med "det er bare et msrsvin" kommentarer de mangler helt klart noen grunnlegende emaptiske egenskaper.

Det var en ulykke og dessverre så skjer ulykker. Håper du klarer å gp videre i livet ditt etterhvert

[Gjest Castielz]

Wow...

Ikke rart samfunnet faller sammen om folk knekker psykisk for noe så lite....

Huff...

[AnonymBruker]

Et liv er et liv enten det er et dyr eller menneske. Det er ganske mange som tror at mennesker er det eneste som er verdt noe her i verden, og at jo mindre dyret er jo mindre verdt er livet deres.

 

Dere som sier at "det er bare et marsvin" og "sliter du med andre ting?" sliter vel selv med manglende empati og sympati. Noe grunnleggende mangler dere i hvert fall. Man trenger ikke slite med noe for å synes det er leit at et dyr dør. TS virker ganske følsom og kanskje noe høysensitiv, men det er ingen sykdom. Det var et sjokk for TS at det skjedde, og noen bruker lenger tid enn andre på å bearbeide sånt.

 

TS, du bør snakke med noen om dette her når det har plaget deg så lenge og er så traumatisk for deg. Jeg skjønner du har skyldfølelse, men det var et uhell og det kan skje alle. Jeg har hørt om mange lignende tilfeller som det her.  

Anonymous poster hash: 96596...5e3

[Cashbah]

Jeg forstår deg godt jeg TS.

Drit i alle de som kommer med "det er bare et msrsvin" kommentarer de mangler helt klart noen grunnlegende emaptiske egenskaper.

Det var en ulykke og dessverre så skjer ulykker. Håper du klarer å gp videre i livet ditt etterhvert

Du får lage støttegruppe for de som har mistet marsvinene deres, da. Husk også på å demonstrere mot turgåere som tråkker på maur i samme slengen!

[Gjest Belle âme]

Snakk om å overreagere! Og ja, eg har hatt marsvin.

[Brimi]

Snakk om å overreagere! Og ja, eg har hatt marsvin.

Litt forskjell på sitt eget og andres dyr da. Tror jeg hadde fått tidenes verste skyldfølelse om katten vi passer på nå skulle dødd av en eller annen grunn.

[Gjest Belle âme]

Litt forskjell på sitt eget og andres dyr da. Tror jeg hadde fått tidenes verste skyldfølelse om katten vi passer på nå skulle dødd av en eller annen grunn.

Det er uansett ikkje noke å få "traumer" og søvnlause netter av.