Ang "tvang"

[AnonymBruker]

Noen foreldre velger at barna bestemmer. Unger er småkonger i hjemmet.de oppdrar barna som små uhyre.

Foreldre er feige...de vil ikke ha kamp i nærvær av andre. Flaut?

Vi som ser det, ;syns det er ynkelig.

Om ungen nekter å ta på sko i bhg når vi skulle gå...Helt greit. Ungen under arma og inn i bilen.Har da ikkectidctil å stå i bhg en halvtime

Spetakkel butikken....Fikk advarsel før vi gikk inn. Blir det bråk, så går vi ut og hjem. Det skjedde.

Når ungen vet konsekvensene av sine handlinger, så lærer de.

Anonymous poster hash: c9d88...f5a

[AnonymBruker]

Eks...vil du gå hjem?

Vil du ha rød eller blå bukse i dag?

Hva vil du ha til middag?

Skal vi gå i lekepark?

Her har foreldre allerede bedt om kamp.

Anonymous poster hash: c9d88...f5a

[AnonymBruker]

 

Hvorfor bruker du ordet tvang? Greit nok at det er mot barnets vilje, men det er til barnets beste og barnet er ikke selv istand til å vurdere situasjonen. Så at du tar ungen under armen eller kler på ungen mot hans vilje, så er det ikke tvang. 

 

Om man hele tiden skal la barnet bestemme, blir ikke barnet bare veldig ufordragelig, men familien og livet vil gå i oppløsning hvis man ikke kommer seg på jobb, barnet ikke får nok av hverken mat eller søvn osv...

Anonymous poster hash: a21e1...249

 

 

Tja, selv om det er til barnets beste, er det jo helt klart tvang, når det skjer mot barnets vilje?

Anonymous poster hash: 31715...278

[AnonymBruker]

Eks...vil du gå hjem?

Vil du ha rød eller blå bukse i dag?

Hva vil du ha til middag?

Skal vi gå i lekepark?

Her har foreldre allerede bedt om kamp.

Anonymous poster hash: c9d88...f5a

 

"vil du gå hjem?"

- Har barnet et reellt valg? Nei? Ikke spør.

 

"Vil du ha rød eller blå bukse i dag?"

- Har barnet et reellt valg? Ja. Hvorfor ikke la barnet bestemme. Eller om det er et poeng at barnet ikke skal velge; ikke spør.

 

"Hva vil du ha til middag?"

- Er dere på restaurant, eller en situasjon der barnet KAN velge? Kjør på. Hvis ikke, spør mer konkret: "Skal vi ha fiskekaker eller kjøttkaker til middag i dag?" Eller om det er et poeng at barnet ikke skal velge; ikke spør.

 

"Skal vi gå i lekepark?"

Har du allerede bestemt? Ikke spør. Er det meningen å finne ut hva barnet har lyst til? Spør.

 

Isipisi. La barnet bestemme når det passer, også bestemmer foreldrene resten. Verden MÅ ikke være svart-hvit.

 

Anonymous poster hash: 31715...278

[AnonymBruker]

Jeg har ei kjepe sta jente men bruker minimalt med tvang. Som oftest blir hun med når jeg tar meg tid til å sette ord på hva som skjer og hva hun føler. Jeg ønsker ei jente som sjøl skjønner at vi må gå/være rolige på butikken/pusse tenner etc heller enn ei jente som adlyder fordi jeg sier hun skal. Dette krever at hun føler seg sett og forstått i hverdagen og får hjelp til å håndtere følelsene sine. Dette er tatt fra "trygghetssirkelen" og funker ca 90 % av tilfellene. De restetende gangene kan det bli noe tvang men som oftest går det fint uten. Det tar ikke 30 min, gir ikke en bortskjemmt unge, men tar noe ekstra tid sammenlignet med tvang. Men til gjengjeld får jeg ei jente som føler seg respektert og derfor lettere gjør som mamma sier.

Det er enkelt å si "nå leker du kjekkt, jeg ser du koser deg og ikke vil gå. Vi må hjem, så nå leker du fort ferdig så går vi" når raserien kommer sier man rolig "jeg ser du er sint, og jeg skjønner du ville leke mer. Men nå må vi faktisk gå. Det er dumt du ble så lei deg men nå må jeg bære deg ut om du ikke vil gå selv". Raserianfallene blir da mindre og mindre tvang trengs. Dette funker ikke på dagen men med tid vil det redusere makt og tvang og raserianfall betraktelig. Barnet vet det blir sett og forstått og ikke bare overkjørt selv om resultatet kan bli tvang uansett. Etter en tid er det rart hvor mye roligere og mer aksepterende barn blir når de føler seg sett, forstått og respektert selv når de er sinte og ikke får det som de vil.

Tvang funker det og, gir veloppdragne unger som vet å lye foreldrene. Men jeg foretrekker at mitt barn gjør som jeg sier fordi vi forstår og reapekterer hverandre begge to. Hun får ikke viljen sin mer enn barnet til ts gjør, men hum kan lettere godta å gjøre som jeg sier uten tvang pga at jeg har satt ord på følelsene og hjulpet å forklare hvorfor hun blir sint og lei.

Jeg ønsker ikke at min sjef skal bruke autoritær tvang, men gi meg respekt, lytte ut mine argumenter og forklare hvorfor det ikke går feks. Jeg vil bli sett og hørt, da blir jeg mer sammarbeidsvillig selv om ting ikke går min vei.

Anonymous poster hash: 09fee...af0

Tja..jeg gjør jo egentlig disse triksene helt naturlig. Forklarer, forbereder osv. Sier tilogmed de setningene du har lest i boken din. I perioder fungerer det faktisk ikke i det hele tatt. Føler at lengden på grininga blir kortere om jeg da bare gjør det og blir ferdig med det. Enn at jeg skal prøve å overbevise en illsint 3åring om at man må dusje håret.

Og du som mente at det ikke er tvang fordi det er ting man MÅ gjøre...skjønte ikke den helt. Det er absolutt tvang, og fysisk kamp. Jeg føler jeg ikke har noe valg, men ville høre litt hva andre gjør.

Anonymous poster hash: c56ca...ada

[AnonymBruker]

 

Tja, selv om det er til barnets beste, er det jo helt klart tvang, når det skjer mot barnets vilje?

Anonymous poster hash: 31715...278

 

Å når mener du at barnet skal begynne å bestemme selv da, uten at det er tvang?

 

Vet om en familie der minstemann ikke skal begynne i barnehagen enda fordi at h*n er så avhengig av mamma og pappa enda. Og foreldrene mener at ungen kanskje ikke er klar for det til neste år heller 

Da er det snakk om at ungene dirigerer hverdagen. 

Tipper den ungen blir fin å ha med å gjøre etterhvert. H*n er jo vant til at det er h*n som bestemmer...

Anonymous poster hash: a21e1...249

[AnonymBruker]

Jeg har ei kjepe sta jente men bruker minimalt med tvang. Som oftest blir hun med når jeg tar meg tid til å sette ord på hva som skjer og hva hun føler. Jeg ønsker ei jente som sjøl skjønner at vi må gå/være rolige på butikken/pusse tenner etc heller enn ei jente som adlyder fordi jeg sier hun skal. Dette krever at hun føler seg sett og forstått i hverdagen og får hjelp til å håndtere følelsene sine. Dette er tatt fra "trygghetssirkelen" og funker ca 90 % av tilfellene. De restetende gangene kan det bli noe tvang men som oftest går det fint uten. Det tar ikke 30 min, gir ikke en bortskjemmt unge, men tar noe ekstra tid sammenlignet med tvang. Men til gjengjeld får jeg ei jente som føler seg respektert og derfor lettere gjør som mamma sier.

Det er enkelt å si "nå leker du kjekkt, jeg ser du koser deg og ikke vil gå. Vi må hjem, så nå leker du fort ferdig så går vi" når raserien kommer sier man rolig "jeg ser du er sint, og jeg skjønner du ville leke mer. Men nå må vi faktisk gå. Det er dumt du ble så lei deg men nå må jeg bære deg ut om du ikke vil gå selv". Raserianfallene blir da mindre og mindre tvang trengs. Dette funker ikke på dagen men med tid vil det redusere makt og tvang og raserianfall betraktelig. Barnet vet det blir sett og forstått og ikke bare overkjørt selv om resultatet kan bli tvang uansett. Etter en tid er det rart hvor mye roligere og mer aksepterende barn blir når de føler seg sett, forstått og respektert selv når de er sinte og ikke får det som de vil.

Tvang funker det og, gir veloppdragne unger som vet å lye foreldrene. Men jeg foretrekker at mitt barn gjør som jeg sier fordi vi forstår og reapekterer hverandre begge to. Hun får ikke viljen sin mer enn barnet til ts gjør, men hum kan lettere godta å gjøre som jeg sier uten tvang pga at jeg har satt ord på følelsene og hjulpet å forklare hvorfor hun blir sint og lei.

Jeg ønsker ikke at min sjef skal bruke autoritær tvang, men gi meg respekt, lytte ut mine argumenter og forklare hvorfor det ikke går feks. Jeg vil bli sett og hørt, da blir jeg mer sammarbeidsvillig selv om ting ikke går min vei.

Anonymous poster hash: 09fee...af0

Du kan argumentere med din leder.

Ditt barn kan ikke argumentere mot deg.

Anonymous poster hash: 512f5...639

[AnonymBruker]

Du kan argumentere med din leder.

Ditt barn kan ikke argumentere mot deg.

Anonymous poster hash: 512f5...639

Klart barnet kan argumentere, i alle fall til en viss grad. Ikke få viljen sin men brna fortjener også å bli lytta ut i sine meninger. Og si "du vil ha is nå, is er godt, men nå er det middag snart" tar faktisk bare 15 sek. Det handler bare om å vise at du har forstått barnet før man sier nei. Tro meg, det funker som smurt på SIKT.

Anonymous poster hash: 09fee...af0

[AnonymBruker]

Å når mener du at barnet skal begynne å bestemme selv da, uten at det er tvang?

Vet om en familie der minstemann ikke skal begynne i barnehagen enda fordi at h*n er så avhengig av mamma og pappa enda. Og foreldrene mener at ungen kanskje ikke er klar for det til neste år heller

Da er det snakk om at ungene dirigerer hverdagen.

Tipper den ungen blir fin å ha med å gjøre etterhvert. H*n er jo vant til at det er h*n som bestemmer...

Anonymous poster hash: a21e1...249

Høh? Åssen får du min kommentar, om at å gjøre noe mot barnets vilje er tvang, til å bety at barnet skal få bestemme alt?

Jeg har jo tvert i mot svart i flere kommentarer at det er viktig at de voksne bestemmer og at man noen ganger må bruke tvang når det er ting barna ikke kan velge bort? Tror du leser det du vil jeg

Anonymous poster hash: 31715...278

[AnonymBruker]

Å utføre en handling med/ mot et annet menneske, mot vedkommendes vilje, er alltid tvang. Av og til er tvang nødvendig.

I barneoppdragelse er det tillatt å bruke tvang når det er nødvendig, for eksempel for å gjennomføre tannpuss, ved å bære barnet ut fra barnehagen eller lignende.

Å benytte tvang mot voksne, er ulovlig. Med mindre det er snakk om nødverge (herunder nødvendig helsehjelp for voksne med nedsatt/manglende samtykkekompetanse).

Å bære en hylende unge til/fra barnehagen er og blir tvang, uansett hvordan man ser på det. Det er like fullt helt ok, dersom andre løsninger ikke fungerer. (Vi måtte bære ungen hylende ut av bhg 3-5 dager i uka, uten at det hadde noen langtidseffekt. For oss ble løsningen å ringe noen minutter før vi henter hver dag, så hun rekker å avslutte det hun holder på med. Nå er hun en fryd å hente.)

Anonymous poster hash: 830ba...598