Det psykiske er også viktig

[Gjest Unknown]

Hei! Jeg har fått en del tilbakemeldinger på at jeg er veldig flink til å lytte og komme med råd i forhold til psykiske problemer og vanskeligheter, og etter alle disse tilbakemeldingene har jeg gått litt i tankeboksen. Høres det ut som en idé om jeg starter en side (eller en slags chat) hvor folk kan kontakte meg anonymt og snakke åpent ut om vanskeligheter, hvor de kan få råd? Jeg er kun 16 år, men jeg vet med meg selv at det enkelte ganger kan være deilig å få synspunkter fra en på egen alder som har forståelse for de tingene voksne kanskje har litt vanskelig med å skjønne? Chatten er selvfølgelig for voksne også, men jeg retter den mer mot barn/ungdom fordi jeg er i denne aldersgruppen selv.

 

Jeg vet det finnes slike sider allerede, men jeg tenkte å ha denne chatten/siden åpen f.eks 1-2 timer hver dag, for det tror jeg ikke det er noen side/chat som har. Høres dette ut som en god idè? Vet noen isåfall hvordan jeg gjør det?

[Gjest Unknown]

Er veldig usikker på om dette er riktig plassert, men jeg prøver meg likevel jeg!  

[Tibbie]

Selvfølgelig kan du gjøre det Alltid lurt å bygge på sine gründerinstinkt.

 

Men husk å skriv om deg selv på siden, sånn at folk vet de ikke snakker med en profesjonell psykolog. Bruk den heller som venneråd enn profesjonelle råd.

[Gjest Unknown]

Selvfølgelig kan du gjøre det Alltid lurt å bygge på sine gründerinstinkt.

 

husk å skriv om deg selv på siden, sånn at folk vet de ikke snakker med en profesjonell psykolog. Bruk den heller som venneråd enn profesjonelle råd.

Selvfølgelig!  

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg er en dårlig idé. Selv om du oppgir å ikke være fagpersonell kan det likevel hende at noen følger rådene dine, noe som i verste fall kan ha store konsekvenser. Du er sikkert både reflektert og smart til å være 16, men du er fortsatt bare 16 år. Kanskje du kan gå i retning psykologistudiet når du er ferdig med videregående?

Anonymous poster hash: 70dcb...11c

[BritneyBitch]

Jeg syns ikke det er en spesielt god idè, både for din egen del og "klientene" dines del. Mennesker i en vanskelig situasjon er veldig sårbare, og jeg syns det er et altfor stort ansvar for en 16-åring. Det er lett å tråkke feil.

[Gjest Unknown]

Nei, det synes jeg er en dårlig idé. Selv om du oppgir å ikke være fagpersonell kan det likevel hende at noen følger rådene dine, noe som i verste fall kan ha store konsekvenser. Du er sikkert både reflektert og smart til å være 16, men du er fortsatt bare 16 år. Kanskje du kan gå i retning psykologistudiet når du er ferdig med videregående?

Anonymous poster hash: 70dcb...11c

Jeg skjønner det du sier, men jeg klarer ikke forstå hvordan jeg kan gi gale råd? Jeg hadde da aldri oppfordret til noe annet enn å kontakte noen, eller slikt? Det er jo akkurat det samme som en side (husker ikke navnet på den nå) hvor det sitter 6(?) tenåringer og svarer folk på det de trenger hjelp til. (Denne siden er åpen 2 dager i uken.)

[Gjest Unknown]

Jeg skjønner det du sier, men jeg klarer ikke forstå hvordan jeg kan gi gale råd? Jeg hadde da aldri oppfordret til noe annet enn å kontakte noen, eller slikt? Det er jo akkurat det samme som en side (husker ikke navnet på den nå) hvor det sitter 6(?) tenåringer og svarer folk på det de trenger hjelp til. (Denne siden er åpen 2 dager i uken.)

 

Nei, det synes jeg er en dårlig idé. Selv om du oppgir å ikke være fagpersonell kan det likevel hende at noen følger rådene dine, noe som i verste fall kan ha store konsekvenser. Du er sikkert både reflektert og smart til å være 16, men du er fortsatt bare 16 år. Kanskje du kan gå i retning psykologistudiet når du er ferdig med videregående?

Anonymous poster hash: 70dcb...11c

 

Jeg syns ikke det er en spesielt god idè, både for din egen del og "klientene" dines del. Mennesker i en vanskelig situasjon er veldig sårbare, og jeg syns det er et altfor stort ansvar for en 16-åring. Det er lett å tråkke feil.

Men glad dere sier meningene deres altså!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det du sier, men jeg klarer ikke forstå hvordan jeg kan gi gale råd? Jeg hadde da aldri oppfordret til noe annet enn å kontakte noen, eller slikt? Det er jo akkurat det samme som en side (husker ikke navnet på den nå) hvor det sitter 6(?) tenåringer og svarer folk på det de trenger hjelp til. (Denne siden er åpen 2 dager i uken.)

Hva hadde du gjort hvis et menneske på den andre siden av chatten plutselig sier at "nå tar jeg livet mitt"? Du har ikke kompetansen til å håndtere eventuelle situasjoner som kan oppstå, selv om du mener det aldri så godt. Å gi råd til fremmede på den måten innebærer en viss risiko. Det blir noe helt annet enn å trøste en venninne. At du ikke forstår at det er en mulighet for at du kan gi gale råd, råd som kan gi uforutsette negative utslag, er også et varselstegn for meg. Det er en grunn til at psykologer og annet psykiske helsepersonell har så lang utdanning.

Du har hjertet på rett sted da, det skal du ha. Fortsett å være der for vennene dine.

Anonymous poster hash: 70dcb...11c

[Gjest Unknown]

Hva hadde du gjort hvis et menneske på den andre siden av chatten plutselig sier at "nå tar jeg livet mitt"? Du har ikke kompetansen til å håndtere eventuelle situasjoner som kan oppstå, selv om du mener det aldri så godt. Å gi råd til fremmede på den måten innebærer en viss risiko. Det blir noe helt annet enn å trøste en venninne. At du ikke forstår at det er en mulighet for at du kan gi gale råd, råd som kan gi uforutsette negative utslag, er også et varselstegn for meg. Det er en grunn til at psykologer og annet psykiske helsepersonell har så lang utdanning.

Du har hjertet på rett sted da, det skal du ha. Fortsett å være der for vennene dine.

Anonymous poster hash: 70dcb...11c

Selvfølgelig vet jeg at jeg kan gi gale råd, men ikke på den måten at det kan skade noen. Jeg kunne aldri bedt noen ta livet sitt eller gitt de dårlige råd, overhodet. Jeg har lest en del "psykologbøker" som de som spesialiserer seg innenfor psykologi bruker, så jeg kan en del. Jeg forstår at det alltid finnes en risiko, men jeg tenkte litt sånn: "Hvorfor kan ikke jeg, om andre jenter på 16 år kan?" Men jeg ser jo at det kan være en risiko for å tråkke feil her..  

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vet jeg at jeg kan gi gale råd, men ikke på den måten at det kan skade noen. Jeg kunne aldri bedt noen ta livet sitt eller gitt de dårlige råd, overhodet. Jeg har lest en del "psykologbøker" som de som spesialiserer seg innenfor psykologi bruker, så jeg kan en del. Jeg forstår at det alltid finnes en risiko, men jeg tenkte litt sånn: "Hvorfor kan ikke jeg, om andre jenter på 16 år kan?" Men jeg ser jo at det kan være en risiko for å tråkke feil her..

Hvet du hva overføring og motoverføring er for noe? Hvordan dine egne ubevisste barndomsopplevelser kan gjøre seg utslag overfor den du hjelper? Hvordan man ubevisst kan føle også negative ting for den man prøver å hjelpe? Og hvor alene du blir om ansvaret? Folk kan knytte seg sterkt til deg, sterkere enn du kanskje er forberedt på. Og du kan selv få sårende tilbakemeldinger.

Man bør selv gå i terapi før man hjelper andre. Jeg hadde heller satset på psykologistudiet, hadde jeg vært deg. Du har det helt sikkert i deg, men du trenger mer kompettanse og livserfaring først.

Anonymous poster hash: 2b17e...3d8

[Gjest Unknown]

Hvet du hva overføring og motoverføring er for noe? Hvordan dine egne ubevisste barndomsopplevelser kan gjøre seg utslag overfor den du hjelper? Hvordan man ubevisst kan føle også negative ting for den man prøver å hjelpe? Og hvor alene du blir om ansvaret? Folk kan knytte seg sterkt til deg, sterkere enn du kanskje er forberedt på. Og du kan selv få sårende tilbakemeldinger.

Man bør selv gå i terapi før man hjelper andre. Jeg hadde heller satset på psykologistudiet, hadde jeg vært deg. Du har det helt sikkert i deg, men du trenger mer kompettanse og livserfaring først.

Anonymous poster hash: 2b17e...3d8

Gikk til psykolog i 2 år jeg, men jeg skjønner klart hva du mener her.

[Auri]

Jeg synes heller du burde høre med Mental helses hjelpetelefon om de trenger noen, de har vel også chat, da er man del av et team og lærer hvordan man skal håndtere situasjoner. Plutselig får du noen som truer med å ta livet av seg, og det har ikke du kapasitet til å takle på riktig måte (det har ingenting med alder å gjøre; man MÅ ha opplæring for å vite hvordan man skal oppføre seg i slike situasjoner). Let heller rundt etter hva som eksisterer av tilbud, og se om det er noe du kan melde deg frivillig med.

 

Husk at verste fall, om noen skulle ta livet av seg etter å ha pratet med deg, kan du bli anklaget for å være medskyldig.

[Gjest Unknown]

Jeg synes heller du burde høre med Mental helses hjelpetelefon om de trenger noen, de har vel også chat, da er man del av et team og lærer hvordan man skal håndtere situasjoner. Plutselig får du noen som truer med å ta livet av seg, og det har ikke du kapasitet til å takle på riktig måte (det har ingenting med alder å gjøre; man MÅ ha opplæring for å vite hvordan man skal oppføre seg i slike situasjoner). Let heller rundt etter hva som eksisterer av tilbud, og se om det er noe du kan melde deg frivillig med.

 

Husk at verste fall, om noen skulle ta livet av seg etter å ha pratet med deg, kan du bli anklaget for å være medskyldig.

Det vet jeg, og det er skikkelig skummelt å tenke på.

[Auri]

Derfor forstår du vel at det er en dårlig idé. Som sagt, se hva som finnes av eksisterende tilbud. Kanskje ta kontakt med mental helse og foreslå å sette opp en spesiell ungdomschat om ikke de har noe slikt.

[Gjest Unknown]

Derfor forstår du vel at det er en dårlig idé. Som sagt, se hva som finnes av eksisterende tilbud. Kanskje ta kontakt med mental helse og foreslå å sette opp en spesiell ungdomschat om ikke de har noe slikt.

Ja, jeg forstår det nå. Jaja, tanken som teller iallefall!

[AnonymBruker]

Nei det bør du ikke gjøre. Du er for ung og du er ikke profesjonell. Å ha en chat der du muligens kan risikere å måtte påta deg ansvar for andres liv er ikke noe man skal når man kun er 16 år og heller ikke profesjonell. Gjør det heller bra på skolen og utdann deg til psykolog.

Anonymous poster hash: 10ecf...4a3

[AnonymBruker]

hm okei

Anonymous poster hash: bee7a...497

[AnonymBruker]

Jeg er selv frivillig hos kirkens sos. Før vi fikk lov til å sitte å snakke med noen, gi noen råd eller prøve å være der for noen måtte vi igjennom kursing som gjekk over flere måneder, vi er alltid 2 på vakt slik at viss det er en krise situasjon eller noe føles ekkelt for oss så har vi alltid noen å snakke med. Vi måtte selvsagt skrive under på taushetsplikt og selv etter mye kursing og mye klargjøring skjer det enda at jeg hører på mennesker som forteller meg så mye vondt at jeg ikke vet hva slags råd jeg skal gi, hva jeg skal si og jeg har vært frivillig der i mange år og hørt mye og er en godt voksen dame som har levd litt. Vi gjennomgår stadig kursing på hvordan vi kan bli bedre og vi får god hjelp i ettertid viss vi har hatt noen ekstra krevende samtaler. For uansett hvor god en er til å lytte og hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner så er det tunge bør å bære selv for de som hjelper.

Du vet ingenting om deres situasjon uten om det de velger å fortelle deg der og da, hva viss du plutselig snakker med noen som forteller deg at de har gjort et seksuelt overgrep på et barn? Viss noen ønsker å snakke med deg om hvordan det er å leve som pedofil? Hva sier du til noen som forteller deg at de står med en revolver mot sin egen tinning, og du vet at det du skriver til vedkommende kan være det siste han/hun leser?

Slike ting må du tenke gjennom før du kan si at du ønsker å chatte med andre mennesker med psykiske problemer.

Det er mange menneskeskjebner som søker noen å snakke med og selv om tanken din er god og du har gode hensikter så kan jeg love deg at det kreves en god del av deg å gjøre dette.

Mental helse og kirkens sos og andre lignende tjenester trenger alltid frivillige som er gode på å lytte, og det er ikke alltid en trenger å gi råd heller men bare høre på når noen trenger å fortelle men jeg mener at du gjør klokt i å heller slutte deg til tilbudet som allerede eksisterer

Anonymous poster hash: 8f4b7...dd5