Jeg klarer ikke å være glad på andres vegner..

[AnonymBruker]

Noen andre som føler det sånn? Jeg viser utad at jeg er glad hvis f.eks. En venninne sier hun er gravid, men innad så føler jeg ikke så mye glede over det. Føler at det er noe galt med meg, jeg er jo utrolig glad i vennene mine, men jeg blir ikke genuint glad om noe positivt hender de. Dette tynger meg veldig da jeg vil føle glede over positive hendelser i mine venners liv.

Anonymous poster hash: 692ad...c2e

[Sannerlig]

Høres ut som noen har lagt mye forventningspress på deg i ditt liv. Da kan man ettervert bli litt avstumpet i forhold til slike ting.

 

Men, hva gjør deg glad da?

[Gjest O.G.]

Hvorfor er du ikke glade på deres vegne da?

[Gjest chisandra]

Noen andre som føler det sånn? Jeg viser utad at jeg er glad hvis f.eks. En venninne sier hun er gravid, men innad så føler jeg ikke så mye glede over det. Føler at det er noe galt med meg, jeg er jo utrolig glad i vennene mine, men jeg blir ikke genuint glad om noe positivt hender de. Dette tynger meg veldig da jeg vil føle glede over positive hendelser i mine venners liv.

Anonymous poster hash: 692ad...c2e

Tror dette med å være glad på andres vegne er litt oppskrytt innimellom. Akkurat som det å være trist på vegne av....osv.

Slapp av - så lenge du ikke ønsker de noe vondt er vel alt ganske normalt?

[Gjest O.G.]

Tror dette med å være glad på andres vegne er litt oppskrytt innimellom. Akkurat som det å være trist på vegne av....osv.

Slapp av - så lenge du ikke ønsker de noe vondt er vel alt ganske normalt?

 

ER det ganske normalt å ikke bli glade når det går godt for venner man er glade i? 

[AnonymBruker]

Høres ut som noen har lagt mye forventningspress på deg i ditt liv. Da kan man ettervert bli litt avstumpet i forhold til slike ting.

 

Men, hva gjør deg glad da?

 

Det kan du nok ha rett i. Mine foreldre forventet mye av meg da jeg vokste opp. De ville jeg skulle bli lege, men istedenfor ble jeg "bare" ingeniør. Jeg ble slått når jeg gjorde ting feil eller om jeg kom for sent hjem fr jeg var liten til 18. Dette tror jeg kanskje preger meg mer enn jeg tror selv, for utad for andre er jeg en lykkelig person, med mye positiv energi og veldig blid.

Jeg er glad rundt hunden vår, rundt mine venner og min samboer. Jeg liker å reise med min samboer og gjøre nye ting. Men jeg klarer rett og slett ikke å være glad på andres vegne. Jeg føler ingenting når folk forteller meg at de har levert masteren sin, skal gifte seg osv. Jeg har følt noe glede, men det virker som det er litt tilfeldig og. Jeg ble glad da min kompis fortalte at han hadde forlovet seg, men når det var utdrikningslag for han så syns jeg det var helt greit. F.eks.

Tror dette med å være glad på andres vegne er litt oppskrytt innimellom. Akkurat som det å være trist på vegne av....osv.

Slapp av - så lenge du ikke ønsker de noe vondt er vel alt ganske normalt?

Nei jeg ønsker ikke de noe vondt tvert imot, jeg vil jo at mine venner skal være lykkelige, men jeg føler det ikke.

TS

Anonymous poster hash: 692ad...c2e

[orien90]

kanskje du er bare er psykopat

[AnonymBruker]

Jeg føler også sjelden skikkelig dyptfølt glede på andres vegne. Jeg er mer sånn "ja, det var jo fint for dem", og så er jeg ferdig med det. Tror nok det er relativt normalt, jeg. Noen føler masse, og sterkt, og voldsomt. Andre har mer dempede følelser. 

 

 

Anonymous poster hash: e5ce4...34f

[Sannerlig]

 

Det kan du nok ha rett i. Mine foreldre forventet mye av meg da jeg vokste opp. De ville jeg skulle bli lege, men istedenfor ble jeg "bare" ingeniør. Jeg ble slått når jeg gjorde ting feil eller om jeg kom for sent hjem fr jeg var liten til 18. Dette tror jeg kanskje preger meg mer enn jeg tror selv, for utad for andre er jeg en lykkelig person, med mye positiv energi og veldig blid.

Jeg er glad rundt hunden vår, rundt mine venner og min samboer. Jeg liker å reise med min samboer og gjøre nye ting. Men jeg klarer rett og slett ikke å være glad på andres vegne. Jeg føler ingenting når folk forteller meg at de har levert masteren sin, skal gifte seg osv. Jeg har følt noe glede, men det virker som det er litt tilfeldig og. Jeg ble glad da min kompis fortalte at han hadde forlovet seg, men når det var utdrikningslag for han så syns jeg det var helt greit. F.eks.

Nei jeg ønsker ikke de noe vondt tvert imot, jeg vil jo at mine venner skal være lykkelige, men jeg føler det ikke.

TS

Anonymous poster hash: 692ad...c2e

Hehe, synes du har et bra liv jeg, og legger din glede der du skal.

 

For når man har opplevd såpass mye i forhold til forventet oppførsel som du, skal du ikke føle det minste skyld, eller skam over å gi deg selv det du har behov for i dag. Synes fokusene dine er nære, gode og sunne. 

 

Bare det at du velger ta opp en slik ting som dette, viser at du bryr deg mer en nok, men vil foreslå at du ser på dine venners lykke som deres, og det kreves ingenting av deg annet enn folkeskikk. Du vet, de høflige frasene om gratulasjoner osv. 

 

Slike foreldre som du har har hatt ødelegger så mye, og det kan ta et liv å reparere det, men en ting er sikkert her, du evner legge dine tanker til der du kan og skal, i dine nære ting. 

 

Nyt det du har, føl ingen skyld over det du tror forventes av deg, men vær deg selv tro. Dette er gammelt grufs, og la ikke lenger din fortid, dine foreldres virkelighet prege deg, la deg ikke dra inn i deres forkaklede forståelse for andre, men velg din egen, for den er nok.

 

Du vet, du har ditt liv, og du kan velge nå. Velg deg selv, for du vet hva som gir deg glede. Og nyt dine ting, for at du har empati, medfølelse og forståelse, det er ikke vanskelig å se. 

 

Men du trenger ikke lenger gjøre kompromisser, for du er mer enn nok, både for din samboer, og ditt kjæledyr. Og får du barn, ja da vet du hvordan du ikke skal oppdra dem, ikke sant;)

 

Det kommer nok til å bli veldig bra:)

[AnonymBruker]

kanskje du er bare er psykopat

Folkeskikk gjelder også på internett

Jeg er litt sånn selv, TS. Og jeg har også vokst opp med litt av et forventningspress, samtidig som jeg ble overlatt fullstendig til meg selv...

Tror for øvrig det er mer normalt, men det er få som er ærlige om det...

Anonymous poster hash: 72224...73f

[Gjest chisandra]

ER det ganske normalt å ikke bli glade når det går godt for venner man er glade i? 

Joda, jeg mener bare at det er ikke nødvendigvis noe feil med folk som ikke kjenner så mye verken den ene eller den andre veien.

[Gjest pærecider]

Jeg også er litt sånn i perioder. Trøster meg med at jeg i det minste ikke er ondskapsfull eller smålig som person, og at jeg faktisk unner dem det, og ikke føler noe negativt hvis de opplever noe positivt.

[AnonymBruker]

kanskje du er bare er psykopat

For et fordummende utsagn. 

Anonymous poster hash: 225cd...88b

[AnonymBruker]

Noen andre som føler det sånn? Jeg viser utad at jeg er glad hvis f.eks. En venninne sier hun er gravid, men innad så føler jeg ikke så mye glede over det. Føler at det er noe galt med meg, jeg er jo utrolig glad i vennene mine, men jeg blir ikke genuint glad om noe positivt hender de. Dette tynger meg veldig da jeg vil føle glede over positive hendelser i mine venners liv.

Anonymous poster hash: 692ad...c2e

 

 

Det viktigste er at du klarer å glede deg over ting i ditt eget liv mener jeg. Ikke alle er uttalte "følelsesmennesker" som blir rørt og gråter når de får høre om en venninnes graviditet. Med din opplevelse så var det kanskje nyttig for deg å ikke føle så mye med tanke på det presset du var under. Hadde du følt veldig mye så hadde du kanskje blitt syk av presset.

 

Jeg har også vanskelig med å glede meg over venninners gode nyheter som frieri, baby osv. Men det er fordi jeg virkelig ikke har noe av det selv. Jeg føler en sorg over å ha "mistet" vennene mine fordi de naturlig nok blir mer opptatt av sitt eget familieliv og ikke har like mye tid til å møtes. Selvsagt er jeg glad på deres vegne fordi de er venninnene mine og jeg ønsker dem alt godt. Men det hadde vært lettere å føle ekte glede dersom jeg hadde fått til mer i mitt eget liv.

 

Anonymous poster hash: dc740...4ba

[AnonymBruker]

Kanskje fordi det forventes at du skal være lykkelig/ glad/ jublende (alt ettersom hvordan forholdet ditt er til disse menneskene er) på deres vegne og det stokker seg litt?

 

Jeg er slik at dersom jeg merker at det er en forventning i hvordan jeg skal reagere, så blir jeg gjerne litt stiv i masken fordi jeg er ikke god på å leve opp til den type forventninger. Det er slitsomt og kjedelig, og til dels falskt.

 

Så kanskje forventningspress fra omgivelsene er med å bidra til du føler det du føler, TS?

Anonymous poster hash: eb711...ac2

[AnonymBruker]

Har ei venninne som hver gang hun kjøperseg ny bil, og det får hun relativt ofte, styrter stolt bort hit for å vise den.

Jeg skjønner ikke helt poenget med å komme hit og vise den.

Anonymous poster hash: 10aa1...a1d

[Gjest ulvepopcorn]

Jeg føler sjelden/aldri ekte glede på vegne av perifere venner/bekjente/min samboers venner. Kan alltids klistre på et smil, men har aldri følt særlig glede på vegne av "alle". Mine nærmeste venner og familie er en annen sak, de gleder jeg meg på vegne av støtt og stadig. Så du er ikke alene ts!

[AnonymBruker]

Har ei venninne som hver gang hun kjøperseg ny bil, og det får hun relativt ofte, styrter stolt bort hit for å vise den.

Jeg skjønner ikke helt poenget med å komme hit og vise den.

Anonymous poster hash: 10aa1...a1d

 

 

Fordi hun er glad, og ønsker å dele gleden med noen hun bryr seg om? 

Anonymous poster hash: 899a7...81f

[frk91]

Jeg føler sjelden glede på andre sine vegne, utenom for mine aller nærmeste. Føler heller ingen glede når det skjer bra ting med meg.
Fikk både bil og leilighet fra mine foreldre når jeg flyttet ut, men måtte late som jeg var glad når jeg fikk det. Jeg ble jo selvfølgelig litt glad, men ikke på den måten det var forventet av meg.

[Gjest O.G.]

Jeg føler sjelden glede på andre sine vegne, utenom for mine aller nærmeste. Føler heller ingen glede når det skjer bra ting med meg.

Fikk både bil og leilighet fra mine foreldre når jeg flyttet ut, men måtte late som jeg var glad når jeg fikk det. Jeg ble jo selvfølgelig litt glad, men ikke på den måten det var forventet av meg.

 

Du kunne jo sagt nei takk hvis det var sånn at det ikke var så gledelig.