Hva er galt med meg? Overfølsom

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg begynner å lure på om det er noe som er galt med meg, skal prøve å forklare personligheten min så godt jeg kan, så kanskje noen av dere vet hva det kan være?

 

Jeg gråter veldig lett. Jeg gråter av nesten alle filmer/serier/bøker/dokumentarer osv... Bare jeg ser noen opptre på en scene, så begynner jeg å gråte når folk gir applaus.. Blir veldig fort rørt.

 

Jeg har veldig ofte en "klump" inni meg, nesten som at jeg kan begynne å gråte uten å vite hvorfor.

 

Jeg har alltid vært en veldig stille og rolig person. Jeg tar tid å bli kjent med andre mennesker. Noen mennesker er jeg alltid stille og sjenert rundt, mens andre "klaffer" det ganske fort med. Det er akkurat som jeg ved førsteinntrykk klarer å forstå hvilket forhold jeg kommer til få med den personen. Enten liker jeg vedkommende eller ikke. Det er akkurat som jeg kan "føle" personligheten deres før jeg i det hele tatt har pratet med dem.

 

Jeg er veldig opptatt av hva andre mener og tenker om meg. Jeg kan ofte føle på meg om en person ikke liker meg, og da trekker jeg meg unna og blir stille og "kald" overfor den personen. Om jeg merker at personen liker meg så gir jeg mye mer av selv, gir komplimenter og prøver å få personen til å like meg enda bedre. Om jeg får en negativ kommentar eller bare konstruktiv kritikk blir jeg oppriktig veldig lei meg, og kan sprette ut i tårer. Om jeg får en kompliment, så er jeg veldig glad resten av hele dagen.

 

Jeg liker veldig godt å være alene. Kjæresten min jobber offshore, og det er nesten som jeg gleder meg til at han reiser. Ikke fordi jeg ikke elsker han, men fordi jeg føler jeg kan lade batteriene og slappe godt av. Jeg elsker å bare være helt alene med pc-en osv.. Føler jeg får mer energi av å være alene.

 

Jeg er veldig var ovenfor lyder og lys. Kan lett få vondt i hodet av det.

 

Jeg har veldig mange tanker og følelser, og er veldig flink på å uttrykke meg skriftlig. Alltid hatt gode karakterer i norsk og slike fag. Motsatt er jeg veldig dårlig å formulere meg muntlig, klarer ikke å sette ord på tanker og følelser muntlig.

 

Jeg er veldig empatisk, i veldig stor grad. Jeg jobber innenfor helsevesenet, og merker at jeg lever meg veldig godt inn i hvordan brukerene har det. Jeg blir veldig lei meg på andre sine vegne (feks venniner), nesten mer lei meg enn hva de som har opplevd noe vondt er. Jeg føler også empati med "slemme" personer. Kan på en måte forstå hvorfor folk gjør stygge og vonde ting, og kommer i et dilemma med meg selv der jeg syntes synd på både den "slemme" og "offeret".

 

Jeg prøver alltid å gjøre alle til lags. Jeg har vanskelig for å si nei. Jeg setter som regel alltid andre sine forslag og ideer foran mine egne, fordi jeg ikke vil at noen skal være sure på meg. Jeg glemmer på en måte meg selv og mitt, fordi jeg vil at alle rundt meg skal ha det godt å få det slik som de vil.

 

Har ofte gode og dårlige dager. På gode dager er jeg veldig glad, og det sprudler inni meg av energi og gode tanker. På dårlige dager er jeg veldig stille, føler meg trist og alt er bare feil.

 

Jeg er også svært konfliktsky, får veldig fort dårlig samvittghet (selv om jeg ikke har gjort noe galt) og er over gjennomsnittlig glad i dyr. Har veldig stor sympati med dyr, nesten mer enn mennesker..

 

Er jeg psykisk syk? Er det noe galt med meg? Føler jeg er helt alene med å ha denne personligheten..

 

 

 

Anonymous poster hash: 6e089...fcb

[AnonymBruker]

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article846257.ece

Anonymous poster hash: f263c...131

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig vil frem til med dette innlegget?

Jeg ser ingenting galt med deg. Du er sånn som person. Det er personligheten din.

Mennesker er ulike i kropp og sinn, og hva er problemet med det? Jeg trodde dette var allmenn lærdom på barneskolen, men det er morsomt hvordan alle leter etter en diagnose på seg selv i dette moderne samfunnet.

Anonymous poster hash: 6bf56...5e0

[bib_84]

Du er IKKE helt alene om å ha en slik personlighet Jeg er nesten 100% sikker på at du er det som kalles for høysensitiv. Omtrent 15-20% av befolkningen har et nervesystem som er mer følsomt enn det hos resten av befolkningen, og vi bearbeider også sanseinntrykk på et dypere plan. Dette er et medfødt personlighetstrekk som opptrer hos alle folkeslag over hele verden, og som er like vanlig hos både kvinner og menn.

Typisk for høysensitive er at man tåler mindre sanseinntrykk før man blir sliten, man får energi av å være alene og tappes ofte av energi av å være mye sosial, at man blir lett rørt og at man "senser" veldig lett stemninger, andres humør osv. Blant annet. Jeg vil anbefale deg å lese mer om det, jeg vil tro du fort finner ut at du også er høysensitiv

For meg har det å være høysensitiv vært en byrde hele livet, rett og slett fordi jeg ikke visste at jeg var det, og derfor heller aldri har tatt hensyn til det. Jeg har alltid følt meg annerledes, rar og lat, fordi jeg tålte så lite, ble så fort sliten og måtte være hjemme fra skole/jobb uten noen synlig årsak. Jeg har lenge trodd at jeg har angst ettersom overstimulering fører til angst og angstanfall for min del - men jeg har jo ikke det. Alt ble mye bedre når jeg oppdaget at det faktisk er en grunn til at jeg er som jeg er, og sakte men sikkert har jeg lært meg å ta mer hensyn til meg selv og mine begrensninger.

Det står masse om dette på nettet, bruk for eksempel forkortelsen HSP (highly sensitive person) når du søker, og les på nettsiden til Foreningen for høysensitive: hsperson.no. De arrangerer også kurs, foredrag og treff rundt om i landet, anbefales!