Når blir det bedre?

[AnonymBruker]

Denne tråden er det beste prevensjonsmiddelet jeg har vært borti på lenge

Anonymous poster hash: 68b4b...659

[Biloba]

Snakk med helsesøster om følelser og din tolkning av babyen. Det krever enormt mye å ta seg av en baby som ikke roer seg, men det som går mye igjen postene dine er inntrykk av avvisning og følelse av at babyen forteller at du ikke er god nok. Det gjør selvfølgelig at du taper ekstremt med energi når du ikke kan se at all innsatsen gjør barnet godt. Helsesøster kan hjelpe med informasjon om reaksjoner hos spedbarn, hjelpe til med å vurdere om barnet er mer enn normalt vanskelig og det er grunn til å mistenke fysiske problemer (muskulære problemer, allergi, kolikk, refleks osv), og evt hjelpe med henvisning til psykolog hvis vonde tanker om å føle seg mislykket setter seg fast.

[Daiquiry]

Jeg har det på samme måte som deg, venter bare på å nå den magiske 12 ukers grensen

[makkapakka]

sånn hadde jeg det også, så rolig med faren men med meg var det bare sure miner, og det var nok fordi han luktet pupp og melk, det roet seg veldig etter 3 mnd og når han begynte med litt fast føde syns jeg det var lettere å kose med han også. 

 

MEN så kommer neste fase når de begynner å røre på seg og neste fase når de begynner å krabbe og neste fase når de begynner å gå..

 

så jeg lærte at å få barn var bare egentlig å gå under opplæring for både meg selv og barnet og det slutter aldri... 

 

så du må lære deg å se tilbake på de gode øyeblikkene og gjerne de som er om dagen selv du er stuptrøtt og alt er bare ansvar og jobb og du gjerne skulle sovet minst 3 netter i strekk.

[Peter007]

Jeg har nylig fått mitt første barn og jeg synes livet er veldig slitsomt og krevende.

Barnet er mye misfornøyd og jeg er tydeligvis ikke særlig flink til å trøste og roe. Barnet vil ikke kose eller holdes av meg, det eneste jeg kan brukes til er amming. De få gangene hun er våken og tilsynelatende fornøyd kan hun ligge på fars fang og de får fin kontakt. Hos meg er det uinteressant å ligge, da blir det sutring med en gang.

Hun sover maks et par timer om gangen. Spiser i en time og er utrolig vanskelig å få til å sovne igjen. Det er ikke nødvendigvis gråting, men sutring. Å ligge for seg selv er uaktuelt. Bæresele/sjal funker ikke. Å bæres på armen fungerer i korte perioder. Å bæres i babynest fungerer ganske ofte, men må gjøres i timevis og det er fryktelig slitsomt og smertefullt for bærer.

Føler meg mislykket og verdiløs som mor. Føler at barnet ikke liker meg og at jeg ikke klarer å dekke behovene hennes. Alle forteller meg at ting blir bedre og enklere, men når? Om en uke? En måned? Et år? Jeg synes det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når jeg ikke vet hvor lenge vi skal ha det slik. Barnet er 5 uker.

Anonymous poster hash: fa893...745

Kan du være deprimert?

Du vil alltid ha tanker om barnet. Det er bi begynnelsen det er minst problemer. Det er faser hele veien. Barnehage, skole, puberteten er nok da de fleste har mest bekymringer. Så er det videregående med utdanning. .... ja det roer seg ofte når de flytter ut som ung voksen. Får de barn får su bekymring. Så er det nesten halvparten som opplever samlivsbrudd. Da trenger mange hjelp og foreldre blir bekymret. Du blir klokere med årene og ser livet i et speil og som i bølger som kommer og går med gleder og bekymring. Livet er ingen dans på roser for de fleste. Men gled deg over nåtiden

[AnonymBruker]

Å sove på meg er hun ikke i interessert i med mindre hun har pupp i munnen og det tåler jeg ikke. Har ikke hud igjen på brystene. Vil ikke klare å holde ut dette i 6 måneder.

Anonymous poster hash: fa893...745

Mitt tips til deg! Og det funker!! Tar barnet flaske, så slutt å amme tvert!!

Morsmelkerstatning, sier jeg.. Stakkars deg :/

Anonymous poster hash: 75540...f94

[Vera Vinge]

Kan du være deprimert?

Du vil alltid ha tanker om barnet. Det er bi begynnelsen det er minst problemer. Det er faser hele veien. Barnehage, skole, puberteten er nok da de fleste har mest bekymringer. Så er det videregående med utdanning. .... ja det roer seg ofte når de flytter ut som ung voksen. Får de barn får su bekymring. Så er det nesten halvparten som opplever samlivsbrudd. Da trenger mange hjelp og foreldre blir bekymret. Du blir klokere med årene og ser livet i et speil og som i bølger som kommer og går med gleder og bekymring. Livet er ingen dans på roser for de fleste. Men gled deg over nåtiden

Og hvordan skal dette være hjelpsomt for ts?

 

Ikke er jeg enig med deg heller. Jeg tror ingen fase er mer fysisk krevende enn baby/småbarnsfasen, men det er klart det helt sikkert vil komme andre bekymringer senere. 

[Ciara]

Mitt eldste barn var som din, en krevende baby. Han var rastløs og urolig, virket sjelden tilfreds, det var et styr å mate, jeg brukte lang tid på å få ham til å sove selv om han helt tydelig var kjempetrøtt. Jeg var kjempefortvilet og dro ham med på legesjekker her og der, men ingen fant noe galt med ham.

 

Min andre baby var et lærebokeksempel på en baby. Han var rolig og tilfreds, spiste uten problemer, sovnet lett og overalt, var blid hele tiden.

 

Jeg behandlet ikke de to babyene spesielt forskjellig (annet enn jeg var roligere med andremann, noe som nok hadde litt å si, men ikke alt å si). Moralen er: Babyer er forskjellige, og det er absolutt ikke sikkert at du gjør noe feil i det hele tatt!

 

Men sakte, men sikkert ble det mye enklere med min eldste. Han er en utålmodig gutt, men har vært veldig grei å ha med å gjøre fra han ble litt større baby og fram til nå hvor han er fem (med unntak av trassalderen, men det synes jeg var mye greiere å håndtere enn det du opplever nå). Han er blid, samarbeidsvillig, morsom og underfundig. Ikke et problembarn på noen måte, og slett ikke sutrete som han var som liten baby.

 

Jeg tror det er tre ting som er viktig her. Når babyen er sutrete, husk:

 

1. Babyer er babyer. Ikke ta det personlig, noen babyer er bare sånn. Du er ikke en dårlig mor.

2. Få hjelp av far, familie eller venner så du en gang i blant kan gjøre noe du synes er gøy og som du får energi av. Det kan være en halvtime med avisen på kaffebar. En massasjetime. En tur i skogen. Man blir ikke i bedre humør av å sitte inne med babyen absolutt hele tiden.

3. Fortsett å snakke med helsesøster. De har sett dette mange, mange ganger før og har helt sikkert trøst og gode tips å komme med.

 

Lykke til! Det BLIR bedre

[Peter007]

Og hvordan skal dette være hjelpsomt for ts?

Ikke er jeg enig med deg heller. Jeg tror ingen fase er mer fysisk krevende enn baby/småbarnsfasen, men det er klart det helt sikkert vil komme andre bekymringer senere.

En kan ofte ikke innse realiteten og søke riktig hjelp før en ser dette selv. Dette kan være vanskelig.

Erfaringer fra livet tilsier at puberteten er den mest krevende perioden for foreldre. Jeg ser dette kan være vanskelig for de dom ikke har opplevd dette. Søker en om dette kommer det frem mye om forskjellige bekymringer foreldre hse og opplever.

Det er veldig mye overdrevet fokus på småbarnsforeldre. Dette kan en se gjennom politisk valgflesk. Barnehage satsing ovs. Hva med etter skoletilbud satsing ovs. Hva med bevisstgjøring av ungdommers valg og den betydning det har for voksenlivet. Mange tror ungdom klarer seg selv. De trenger foreldre som er tilstedeværende på en annen måte enn små barn. Her er det mange foreldre som bommer. De samme klager på ungdommen. Ungdom er vår nærmeste framtid. De trenger kyndig veiledning og dette er ingen lett oppgave. Små barn spiser og sover i hovedsak. En ungdom har et stort spekter i løpet av et døgn. Jeg håper dere ser mitt innlegg annerledes nå.

[AnonymBruker]

En kan ofte ikke innse realiteten og søke riktig hjelp før en ser dette selv. Dette kan være vanskelig.

Erfaringer fra livet tilsier at puberteten er den mest krevende perioden for foreldre. Jeg ser dette kan være vanskelig for de dom ikke har opplevd dette. Søker en om dette kommer det frem mye om forskjellige bekymringer foreldre hse og opplever.

Det er veldig mye overdrevet fokus på småbarnsforeldre. Dette kan en se gjennom politisk valgflesk. Barnehage satsing ovs. Hva med etter skoletilbud satsing ovs. Hva med bevisstgjøring av ungdommers valg og den betydning det har for voksenlivet. Mange tror ungdom klarer seg selv. De trenger foreldre som er tilstedeværende på en annen måte enn små barn. Her er det mange foreldre som bommer. De samme klager på ungdommen. Ungdom er vår nærmeste framtid. De trenger kyndig veiledning og dette er ingen lett oppgave. Små barn spiser og sover i hovedsak. En ungdom har et stort spekter i løpet av et døgn. Jeg håper dere ser mitt innlegg annerledes nå.

De jeg har snakket med som har voksne barn synes nå spedbarn og småbarnstiden er verst. Det er nok ikke enklere når de blir eldre i praksiss, men de forstår jo mye mer enn små barn, man kan prate og forklare ting på en helt annen måte.

Anonymous poster hash: b5009...a90