Asperger, hva er så galt med det?

[AnonymBruker]

 

Nei.

 

Anonymous poster hash: 27c8c...732

 

Jo, det er det. Enten du liker det eller ikke.

Anonymous poster hash: a15be...f1e

[spinelli]

 

Ikke alle er like

Anonymous poster hash: 27c8c...732

 

 

Jeg vet, prøvde å spesifisere at dette gjalt de JEG kjenner med aspergers.

[AnonymBruker]

Det eneste som er virkelig galt med asperger er at det stort sett er slitsomt å leve med for de som har det.

En av min sønns aller beste venner er en jente med Asperger, han synes hun er helt fantastisk fordi hun ikke er som de andre jentene, uten at han vet noe om at hun har diagnosen. Det han blir frustrert over er at hun ikke bryr seg med ting som han blir glad over, dvs hun blir glad for at han er glad, men hun får ikke til å glede seg på hans vegne, slik som de andre vennene hans kan. Da han fortalte at han skulle blir storebror igjen, tok hun det f.eks mer som en opplysning og han ble både skuffet og lei seg for at hun var mer opptatt av noen lekefigurer hun samler på, enn å bry seg med den fantastiske nyheten, som han svevde rundt i lett eufori over.

Anonymous poster hash: d5f1b...5d6

[spinelli]

Jeg vet, prøvde å spesifisere at dette gjalt de JEG kjenner med aspergers.

 

Men unnskyld meg - syndromet er likt er det ikke? i ulike grader, men allikevel?

 

Edit: quota meg selv med uhell Var til AB som sa at ikke alle var like.

Endret 10. oktober 2015 av spinelli

[Gjest supernova_87]

Men unnskyld meg - syndromet er likt er det ikke? i ulike grader, men allikevel?

 

Edit: quota meg selv med uhell Var til AB som sa at ikke alle var like.

Syndromet NT (nevrotypisk) er jo likt det også, men folk er forskjellige som natt og dag, både NT og AS. 

[AnonymBruker]

Det eneste som er virkelig galt med asperger er at det stort sett er slitsomt å leve med for de som har det.

En av min sønns aller beste venner er en jente med Asperger, han synes hun er helt fantastisk fordi hun ikke er som de andre jentene, uten at han vet noe om at hun har diagnosen. Det han blir frustrert over er at hun ikke bryr seg med ting som han blir glad over, dvs hun blir glad for at han er glad, men hun får ikke til å glede seg på hans vegne, slik som de andre vennene hans kan. Da han fortalte at han skulle blir storebror igjen, tok hun det f.eks mer som en opplysning og han ble både skuffet og lei seg for at hun var mer opptatt av noen lekefigurer hun samler på, enn å bry seg med den fantastiske nyheten, som han svevde rundt i lett eufori over. Anonymous poster hash: d5f1b...5d6

Jeg blir glad på vegne av andre http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_Happy.gif' alt=':)'>

Anonymous poster hash: 27c8c...732

[AnonymBruker]

Jo, det er det. Enten du liker det eller ikke. Anonymous poster hash: a15be...f1e

Ikke nå.

Anonymous poster hash: 27c8c...732

[spinelli]

Syndromet NT (nevrotypisk) er jo likt det også, men folk er forskjellige som natt og dag, både NT og AS. 

 

 

Ja, jeg er fullt klar over at folk er forskjellige. Kan like godt melde meg ut av denne diskusjonen, men jeg var genuint interessert i å lære, var derfor jeg spurte. Ikke for å angripe.

[AnonymBruker]

Jeg blir litt forundret over diskusjonene om Aspergers.

Leser ikke folk noe litteratur om emnene de lager tråder på forum om FØR de oppretter en tråd? Eller, det er vel ganske åpenlyst at de ikke gjør. Da hadde begge sider i diskusjonen innsett at tråden er overflødig fordi mennesker er forskjellige, AS eller NT (som Rainstorm påpekte).

 

Det er forøvrig en ting jeg verdsetter med min AS; evnen til å fordype meg i et emne. Jeg har som regel få spørsmål om ting fordi jeg innhenter kunnskap på egenhånd før jeg spør allmennheten (som ofte har ganske forutinntatte meninger og lite faktisk innsikt).

 

Men jeg vet ikke mye om hvordan jeg som AS oppfattes av andre mennesker - det er det vanskelig å lese seg til. Jeg har heller ingen anelse om hvordan det er å ikke ha AS - å være normal. Jeg ser hvordan det ser ut å være, men aner ikke om det er noe jeg burde ønske eller hvordan jeg skulle gå frem for å oppnå dette.

Anonymous poster hash: b36bd...7d8

[LilleSnupp]

 

Jeg blir litt forundret over diskusjonene om Aspergers.

Leser ikke folk noe litteratur om emnene de lager tråder på forum om FØR de oppretter en tråd? Eller, det er vel ganske åpenlyst at de ikke gjør. Da hadde begge sider i diskusjonen innsett at tråden er overflødig fordi mennesker er forskjellige, AS eller NT (som Rainstorm påpekte).

 

Det er forøvrig en ting jeg verdsetter med min AS; evnen til å fordype meg i et emne. Jeg har som regel få spørsmål om ting fordi jeg innhenter kunnskap på egenhånd før jeg spør allmennheten (som ofte har ganske forutinntatte meninger og lite faktisk innsikt).

 

Men jeg vet ikke mye om hvordan jeg som AS oppfattes av andre mennesker - det er det vanskelig å lese seg til. Jeg har heller ingen anelse om hvordan det er å ikke ha AS - å være normal. Jeg ser hvordan det ser ut å være, men aner ikke om det er noe jeg burde ønske eller hvordan jeg skulle gå frem for å oppnå dette.

Anonymous poster hash: b36bd...7d8

 

 

Nå kan jeg ikke svare på det du ikke kan lese deg til. 

Det jeg vet litt om er at de nærmeste blir utslitt av å leve med noen som har autismevansker. Det er også en krevende vanske å jobbe med. Ikke at personene nødvendigvis er krevende, men forarbeidet er krevende - enkelt forklart.

 

Tilføyelse: Uttaler meg kun om egne erfaringer, ikke universelt.

Endret 10. oktober 2015 av LilleSnupp

[AnonymBruker]

Nå kan jeg ikke svare på det du ikke kan lese deg til. 

Det jeg vet litt om er at de nærmeste blir utslitt av å leve med noen som har autismevansker. Det er også en krevende vanske å jobbe med. Ikke at personene nødvendigvis er krevende, men forarbeidet er krevende - enkelt forklart.

 

Tilføyelse: Uttaler meg kun om egne erfaringer, ikke universelt.

 

At jeg er vanskelig å forholde meg til har jeg (omsider) blitt klar over. Jeg sliter blant annet med å opprettholde en "normal" hyppighet på kontakt med venner og familie fordi jeg glemmer at man bør ta en telefon eller sende en sms for å høre hvordan det går. Jeg har mistet kontakt med mange på grunn av dette, og det plager meg litt. Men når jeg står i det tenker jeg ikke over det. Det ironiske er at jeg tenker veldig mye på dem jeg er glad i, men jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg ikke viser det tydelig nok. Selv tenker jeg at de burde da skjønne såpass - de er jo blant de ytterst få jeg faktisk snakker med.

 

Velvel. Det er godt det finnes bøker. 

 

Anonymous poster hash: b36bd...7d8

[Gjest supernova_87]

Ja, jeg er fullt klar over at folk er forskjellige. Kan like godt melde meg ut av denne diskusjonen, men jeg var genuint interessert i å lære, var derfor jeg spurte. Ikke for å angripe.

Jeg synes det er bra du spør jeg! Og jeg oppfattet det ikke som at du angrep, men skjønner ikke hvordan du følte utifra svaret mitt at du ikke burde spørre mer? 

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg ikke kan slappe helt av når jeg snakker med en av de jeg kjenner med aspergers. Som om at jeg må forklare meg selv hele tiden. Og jeg får følelsen at jeg forvirrer de. Og det hadde jeg ikke klart med en partner.

 

Kjenner 3 stykker med aspergers, og det er greie folk det altså. Men ingen partnermateriale for meg personlig.

Tipper dette er enten fordi du er mer intelligent enn dem, de bruker ansiksutrykk på en annen måte enn du er vant til og du mistolker de eller en form for angst/ stress fra deres side der de har problemer med å konsentrere seg fordi de er ganske stresset rundt deg.

Anonymous poster hash: 62269...564

[AnonymBruker]

 

Din mening, jeg føler meg ikke noe autistisk...

Anonymous poster hash: 27c8c...732

 

 

Hvordan kan du vite at du ikke føler deg autistisk? Hva er autistisk? Gjør det vondt?

 

Syndrom er en samling med symptomer som ofte opptrer sammen. Asperger syndrom er også en samling med slike (autistiske) symptomer. Man trenger ikke ha alle symptomene i symptomlisten for å få diagnosen, men man må ha så og så mange. To personer med samme diagnose kan ha vidt forskjellige symptomer, men de vil også ha noen felles symptomer, siden en må ha en del av symptomene for å få diagnosen. Symptomene kan også variere i "styrke" fra person til person, men også fra situasjon til situasjon, stressnivå til stressnivå og dag til dag. For å få diagnosen Asperger, må man ha normal (eller over) intelligens. Du kan ikke kurere Autisme, men du kan med tilrettelegging (fra andre, eller deg selv) dempe symptomer. Siden stress og ustabilitet generelt er et hW¤%¤W for personer med autistiske symptomer, er det en god plass å begynne. I skolen kan en også få hjelp til sosial trening om en har fått diagnose så tidlig. Valg av riktig jobb, kommer du også lang vei med.

 

Andre diagnoser på autismespekteret har også autisme-symptomer, men det er en annen gruppe med symptomer. Noe overlapping er det også her. Men mange i disse gruppene vil være mer avhengig av hjelp av andre. Og noen har heller ikke språk. Bor i boliger med hjelp, kanskje hjemme hos foreldrene som voksen. Jeg går utifra at det er disse diagnosene du tenker på, som du ikke identifiserer deg med. Det er fordi du ikke har DEN gruppen med autistiske symptomer. Så, nei, du er ikke slik. Du er slik DU er. Ingen er slik du er, ikke en gang andre med Asperger. For de har ikke akkurat de samme symptomene som deg. Og alle er forskjellige enten de har Asperger eller de er "normale".

 

Du kan også ha autistiske symptomer selv om du ikke har nok symptomer til å puttes i en passende symptom-gruppe (syndrom).

 

Jeg er på autismespekteret. Men jeg har ikke nok av autismesymptomene som hører til Asperger-syndromet + at vi her ikke får diagnosen om vi ikke trenger hjelp. "Asperger-light" fikk jeg beskjed om; "Du har klart deg selv så langt. Du har jobb, utdannelse og familie, så da må du fortsette med å klare deg selv :P"

Anonymous poster hash: 39e2f...76a

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke vekk kursiven på teksten over. Den skulle egentlig være vanlig, men det var pga at anonym-hashen var i kursiv og så ble resten det også.

Anonymous poster hash: 39e2f...76a

[WubWub]

 

Nei.

 

Det skal det faen meg ikke, jeg har aspergers og jeg har ikke autisme, du vet ikke hva du snakker om wubwub...

Anonymous poster hash: 27c8c...732

 

 

Aspergers er inn under autisme spekteret. Faktisk har diagnosen asperger i store deler av verden blitt fjernet for saa aa bli flyttet inn under autisme.

 

Apergers/autisme = utviklingsforstyrrelse.

 

Lik det eller ei men jeg har rett og du har galt.

[Fredsmegleren]

Vet ikke hvordan det er å ikke ha asperger, men synes ikke at det er så veldig ille. Man klarer seg jo

[AnonymBruker]

Etter å ha lest svarene de siste dagene i denne tråden så må jeg bare spørre, de med asperger mindre smarte? Litt vanskeligheter med å forstå vanlig informasjon og å reflektere?

Anonymous poster hash: 71785...14f

[Gjest supernova_87]

Etter å ha lest svarene de siste dagene i denne tråden så må jeg bare spørre, de med asperger mindre smarte? Litt vanskeligheter med å forstå vanlig informasjon og å reflektere?

Anonymous poster hash: 71785...14f

Sikkert like mye og like lite som befolkningen for øvrig. Noen sliter med det, mens andre er veldig gode på det. De tenker at de med Aspergers har normal eller høyere intelligens (eller kanskje det bare gjaldt IQ). 

[Fredsmegleren]

Etter å ha lest svarene de siste dagene i denne tråden så må jeg bare spørre, de med asperger mindre smarte? Litt vanskeligheter med å forstå vanlig informasjon og å reflektere?

Anonymous poster hash: 71785...14f

Vil ikke si at det fungerer slik i mitt tilfelle, men IQ'en min vet jeg heller ikke. Dette har nok lite med intelligens å gjøre, men jeg har noen ganske store kunnskaper når det gjelder memorering av språk, tall og navn. Ellers tar jeg realfag og klarer meg utrolig godt, så vil ikke påstå at det er noe galt med min logiske sans heller. I refleksjonsfag som historie, religion, samfunnsfag, norsk har jeg bestandig fått de aller høyeste karakterene i drøftnings- og reflektsjonsoppgaver. Flere "aspies" er i stand til å se mønstre ut ifra ulike sammenhenger, og for meg fungerer det særdeles godt med samfunnstema som skal reflekteres over. 

En svakhet flere "aspies" har er vi kan lett henge oss opp i detaljer, f.eks. informasjon som ikke kreves i en oppgave, skrivefeil i artikler, dersom noen uttaler seg med feil fakta. Dette kan ødelegge helhetsoppfatningen slik at selve informasjonen vi egentlig skal ha tak i ligger skjult bak detaljer. 

 

Ca. 1/250 har asperger (dette er oppe til diskusjon blant forskere), utrolig nok har broren min også asperger noe som er ganske sjeldent. Poenget mitt er likevel at selv om jeg har det man kaller atypisk jente"autisme", så sliter broren min mye mer når det gjelder refleksjon og informasjonsinnhenting. Logikken er det ikke noe galt med, dette har jeg forsåvidt heller aldri lest.

 

Antok at du mente smart basert på logikk, det er tross alt selvsagt at "aspies" ikke er de mest begavede når det gjelder sosiale relasjoner. 

Endret 13. oktober 2015 av Fredsmegleren