Å bo i en toroms med et barn...?

[Britt Banditt]

Datteren min og jeg bodde på 50 kvm i ett år. Hun var da fire år, og jeg sov på sovesofa i stua og hun hadde soverommet. Gikk helt fint det, det er klart det er verre med to voksne og ett barn, men det er jo hva man gjør det til Er glad for å ha hus nå da

[AnonymBruker]

Det gjorde jeg,mens jeg studerte.

Jeg og barnet i en to-roms. Det var helt topp. Kjøpte større leilighet da jeg var ferdig utdannet. Tenkte aldri at vi hadde for liten plass.

Lykke til

Anonymous poster hash: 2623f...3ca

[AnonymBruker]

Helt utrolig. Folk spør om man kan bo i en toroms med barn.

Hvilen verden lever de i?

Når vi fikk barn leide vi en koselig leilighet med utedo. Det var det som var ledig. Senere kjøpte vi en treroms på 64 kvadrat. Trangt? To soverom. Ungene delte rom. Når de ble større fikk de køyesenger. For mange er det utenkelig å bo slik.

For å spare plass, så valgte jeg bort stellebord. Det var ikke plass til det på badet. Det var en tarm. På langveggen var det dusjkabinett og vaskemaskin.Vask ved siden av DK. Da var det plass å gå på for en person.jeg fikk montert en plate over vaskemaskin til stellebord. Ungene ble badet i oppvaskkummen. Ja, herregud det går det også. Vogn ble trillet inn i boden i kjeller. Valgte vekk lekegrind. De hadde en vippestol. Syns vi hadde god plass. Flott tid. Når de ble eldre fikk de det store soverommet. Vi delte av rommet med en hylleseksjon. På barnerommet fikk vi ikke plass til 180 sengen vår. Kjøpte 150. Gikk akkurat.

Som en skrev så er det ikke lenge siden folk bodde med 3 og 4 unger på en treroms. Husker en nabovenninne av meg. De bodde på 79 kvadrat og hadde 5 barn. Hørte ikke da, og hører heller ikke i dag klaging fra de pga boforholdene.

Der jeg vokste opp var det bygd mange firmannsboliger. Alle hadde to soverom. Alle hadde 3.4 og 5 barn. Nå er heg selv vokst opp i enebolig. Ikke stor, for den gang da foreldrene mine bygde var det regler for bygging.

Anonymous poster hash: be115...37f

[AnonymBruker]

Jeg bodde i en toroms med sønnen min til han var ti år! Vi bodde alene han og jeg. Soverommet var stort og innredet som et barnerom, men vi hadde en familiekøyeseng der inne. Vi hadde i tillegg sovesofa på stua. Dette fungerte utmerket, men så er jeg heller ikke av typen som liker å ha masse ting og klær. Jeg kjøpte en treroms da han var ti og jeg må si at jeg syntes det var godt å få eget soverom da. Det tror jeg han syntes også. Men vi koste oss veldig i den leiligheten.

Anonymous poster hash: bf75d...c33

[Tibbie]

Når barnet er så lite vil jeg tro det går bra. Dere kommer sikkert til å være i samme rom nesten hele tiden uansett. Barnet er så lite at det ikke trenger privatliv.

Når det kommer til utstyret går nok også det sikkert fint, så lenge dere tenker smart Om du googler eller tar turen innom Pinterest å søker noe á la "nursery room small apartment", så finner du sikkert mange lure idéer til å utnytte plassen til det fulleste!

Lykke til : )

[AnonymBruker]

Vi satset på å trygge oss selv økonomisk før vi begynner å prøve å få barn, og det syntes vi var fornuftige.

Det er 4år siden vi nådde det økonomiske målet og her sitter vi i en stor villa med småbarnsfamilier som naboer og fortsatt ingen baby i sikte. Mitt råd er begynne å få barn nå og bosituasjonen vil løse seg

Ønsker dere lykke til <3

Anonymous poster hash: 15626...c59

 

Jeg er litt enig. Vi har ventet og ventet fordi vi ville ha alt på plass, og plutselig ble det slik at jeg sliter med å få barn. Kjør på.

Anonymous poster hash: 4a405...83f

[AnonymBruker]

I den bydelen jeg bor i(sentralt i Oslo) bor visstnok veldig mange i 2roms med barn.

Vi bodde i starten i romslig leilighet med 2 soverom, hvorav halvparten av arealet inkludert det ene soverommet ikke ble brukt.

Vi sov uansett på samme rom, og det var faktisk bare stress med den ekstra plassen.

Nå har vi mindre plass, men det skal sies at vi har en stor og tørr bod med plass til endel.

Ved barnehagestart har vi hatt mye sykdom og fortsatt behov for nattevåk/tilsyn med ungen på nattestid, så det er fortsatt mest praktisk med soving på samme soverom.

Personlig hadde jeg heller leid 2roms frem til jeg kunne kjøpe den boligen jeg ønsket å ha på sikt(type minst 5 år).

Kjøp og salg er veldig kostbart.

Anonymous poster hash: 451cb...3de

[AnonymBruker]

I den bydelen jeg bor i(sentralt i Oslo) bor visstnok veldig mange i 2roms med barn.

Vi bodde i starten i romslig leilighet med 2 soverom, hvorav halvparten av arealet inkludert det ene soverommet ikke ble brukt.

Vi sov uansett på samme rom, og det var faktisk bare stress med den ekstra plassen.

Nå har vi mindre plass, men det skal sies at vi har en stor og tørr bod med plass til endel.

Ved barnehagestart har vi hatt mye sykdom og fortsatt behov for nattevåk/tilsyn med ungen på nattestid, så det er fortsatt mest praktisk med soving på samme soverom.

Personlig hadde jeg heller leid 2roms frem til jeg kunne kjøpe den boligen jeg ønsket å ha på sikt(type minst 5 år).

Kjøp og salg er veldig kostbart.

Anonymous poster hash: 451cb...3de

Vi eier den 2romsen vi bor i nå, men veldig enig i at det er dyrt å kjøpe og selge. Vi ønsker derfor å hoppe over ett fordyrende ledd....

 

TS

Anonymous poster hash: 71e67...91f

[Pengebingen]

 

Tusen takk for bra svar.

 

PS. Syntes alltid du virker så fornuftig og flink. Du er en av mine favoritter på KG

 

TS

Anonymous poster hash: 71e67...91f

 

 

Takk :)

Slikt er hyggelig å høre!

[SiMa]

Jeg kjenner folk som har bodd på ett rom med barn det første året. Det var ikke noe problem. Det krever å kunne tenke kreativt og finne praktiske løsninger, og ikke fylle opp med alt du bare "må ha". (De har nå større bolig enn oss, men er flinkere til å begrense hva de kjøper inn av ting og utstyr, vi har noe å lære der.)

[AnonymBruker]

Bodde i toroms med to store barn, og det gikk helt fint. De hadde med venner hjem, overnatting av venner og alle trivdes.

Har det ikke noe bedre nå som vi har ett rom hver, er faktisk trist for vi er ikke så sosiale mer.

Anonymous poster hash: 221aa...7fc