"Dere skal ikke kjøpe noe større snart da..?"

[AnonymBruker]

Må bare høre med folk her om dette er den gjengse oppfatning, om det er vi som er unormale/gale, om det er vår omgangskrets som er gal, eller om hele jævla verden har gått topsy turvy. 

 

Ok..så vi er to stk, mann og kvinne, ett barn på 2 år. For 5 år siden flyttet vi litt ut av byen, etter å ha spart opp endel egenkap.Vi tok opp et moderat lån og flyttet inn i en koselig rekkehusleilighet på 75kvm. Alt klart for å få barn! Kjøpe oss også en bil  kontant til en gjennomsnittlig sum (120.000) 

 

Familie og venner var glade på våre vegne, selv om vi ofte fikk inntrykk av enkelte venner at de aldri kunne bodd slik. 

 

Så går det noen år. Vi begge er utradisjonelle i våre karrierevalg. Begge jobber litt her og der, ekstravakter, vi er begge selvstendig næringsdrivende, jeg driver med litt aksjer på si, vi er notoriske sparere og elsker penger. Vi er tidlig i tredveårene og har til tross for at ingen av oss noensinne har tjent mer enn 400.000 ett år, klart å legge oss opp halvannen mill. Mye i leiligheten, endel i investeringer og litt i banken. Livet er ganske greit, med lite gjeld, mulighet for et fleksibelt arbeidsliv, og gode naboer, og mye tid til poden.

 

Da er vel alt fryd og gammen? Jo..forsåvidt. Men det er bare det at )1 dette virker provosere enormt. Folk og da gjerne familie, elsker å påpeke at "folk" JOBBER på hverdager fra 08:00 til 16:00 de..mhhhm. Selv om ingen engang har spurt om vi skal møtes. De er også glad i å diskreditere oss for andre ting som vi gjør - f.eks barneoppdragelse, og at vi tilbringer tid med vår toåring. Vi er barnemisshandlere (selv om det ordet ikke blir ytret) som ikke har brukt skrikekur og slengt ham til statlig oppdragelse som ettåring i barnehage. 

 

Også det som for meg er enda mer bissart, og som fra enkelte (spesielt venner) er et gjentagende spørsmål, nemlig - når skal dere flytte til noe større.

 

Det begynner faktisk å bli litt absurd. For det første er det jo frekt å antyde at det ikke er bra nok å bo her, og for sønnen vår å vokse opp her. For det andre kan det jo hende at vi ikke har råd, eller at vi ikke tør ta oss råd. Uansett er vel det en privatsak. Jeg tror heller ikke folk aner noe om at vi har mye penger, for det snakker vi aldri om, og gir heller ikke noe uttrykk for at vi har det. Så hvorfor de engang tror vi skulle kunne ha råd til noe større beats me. 

 

Man føler egentlig bare at verden har blitt helt kokko når man opplever slikt. Vi har virkelig prøvd og gå i oss selv også...er vi gale? Er vi frekke? Fremstår vi som bedrevitende, klysete osv? Men vi prøver alltid vise folk respekt, være milde i vår fremtoning, være interesserte osv. Men nå har vi bare endt opp med å være to "modererte" versjoner av oss selv med venner og familie. 

 

Jo, vi er jo selvsagt litt annerledes i og med at vi ikke er helt A4. Men vi prakker aldri noe på folk (faktisk nevner vi aldri slike ting vi er interessert i) og vi hinter ikke til at vi ikke er på jobb alltid osv osv. Vi prøver som sagt å være meeeget ydmyke. 

 

Så hva er greia? Er det min familie og venner? Er det vi som har distansert oss fra A4 verden så mye at den virker truende og fremmed? Eller er det VI som virker truende og fremmende for andre? 

 

Spesielt dette med stadig spørsmål om vi ikke snart skal kjøpe oss noe større...Det virker ikke som om venner (vår omgangskrets) er interessert i så mye mer enn hus, hjem, hage, unger og shopping. 

 

 

Anonymous poster hash: 07cfa...4ab

[AnonymBruker]

Verden er gal! Folk vil ha mer, mer, mer. Høres ut som dere har klart å skape deres eget liv! Høres fantastisk ut! Ignorer tåpelige kommentarer. Dere har valgt helt rett synes jeg!

Anonymous poster hash: 42f89...4ed

[AnonymBruker]

Verden er gal! Folk vil ha mer, mer, mer. Høres ut som dere har klart å skape deres eget liv! Høres fantastisk ut! Ignorer tåpelige kommentarer. Dere har valgt helt rett synes jeg!

Anonymous poster hash: 42f89...4ed

 

Takk!

Jeg er ikke i tvil om at det finnes "normale" (folk som oss) der ute. Jeg bare undrer litt....hvorfor det er slik at folk er som de er. Men ja, takk for din støtte. Godt å se at ikke alle er helt klin kokkos. 

Anonymous poster hash: 51d9d...1df

[AnonymBruker]

Helt enig med h#n over her. Dere har tatt annerledes valg, og det er vel egentlig det som provoserer folk. Samt at de tror at lykken er mer lønn, større hus fullt av masse dritt og barn i institusjon.

74 kvm er egentlig perfekt til 4!

Anonymous poster hash: ba309...98c

[Wonderbitch]

Folk har ofte ganske tradisjonelle og inngrodde meninger når det kommer til hvordan andre bør leve. Jeg har lagt merke til at mange tar det som en fornærmelse om man ikke ønsker å leve akkurat som de gjør.

Men så lenge dere ikke plager noen får dere bare fortsette som dere gjør ( ikke at dere gjør noe veldig sjokkerende eller oppsiktsvekkende) , og blåse i hva andre sier. Hehe.

[Pengebingen]

Mye dreier seg nok om misunnelse

Jeg synes dere gjør det helt riktige!

LEV slik DERE ønsker, drit i hva familie og venner mener om saken.

Spør du meg så har dere skjønt det, og alle andre går fortsatt rundt i uvitenhet..

[AnonymBruker]

Mange nordmenn har en enorm hangup på dette med å eie bolig, og helst veldig stor. For meg som bodde i Asia i en del av barndommen, og ble vant til hvordan folk bor der (supertrangt) er det helt absurd å høre om to personer på 230 kvadratmeter, men holdningen i Norge er i stor grad at Jo større, jo bedre. Merkelig holdning.

Anonymous poster hash: 7ef9a...307

[MarianneE]

Om dere trives med livet dere har, så fortsett med det!

[hog]

Confirmation bias

 

Folk er ute etter å få verifisert sine egne valg og prioriteringer.

[juliane]

Er du sikker på at du ikke overtolker litt? Jeg er gravid, og et av de spørsmålene "alle" stiller (i tillegg til spørsmål om termin, kjønn og om formen er bra) er om vi har tenkt på å flytte. Vi bor i en tre-roms på 90 kvm med god plass til en liten en.

Har ikke slått meg at folk mener noe vondt med det. Veldig veldig mange velger jo å flytte til noe større når de får barn, så jeg syns ikke det er så rart at noen spør.

[AnonymBruker]

Jeg fikk også slike spørsmål. Jeg hadde kjøpt meg leilighet på 69 kvadrat. Det var det jeg hadde råd til. For meg var det et slott.

Alene om utgifter. Venner bygde dyre hus. Store hus.fikk fort vite at økonomien var trang der etterhvert. Forholdene røk, hus ble solgt.

Tror mange ikke takler å ikke ha det største, det dyreste, dyre merket osv. Tror de vil kamuflere noe. I dag ser vi samme tendensen. Større og større hus. Norske folk skylder milliarder bare i innkassogjeld. Størst er det i gruppen opp til 30 år.

De tror at de ikke kan bo i leilighet på 70 kvadrat med barn.

Anonymous poster hash: e5998...a90

[AnonymBruker]

Men altså; dere har det jo helt perfekt? Frihet, etter hva jeg forstår, både når det gjelder jobb og økonomi? 

Målet bør vel være å ha lavest mulig faste utgifter? Da har man frihet, kan gå ned i stilling om man ønsker det, ingen kjempekrise om man er "between jobs" en stund, man kan reise, osv. Eller bare kose seg med å spare penger  

 

For mange er det tydeligvis om å gjøre å ha større og større hus, har du bodd et sted noen år er det på tide å "komme seg videre". At noen faktisk er fornøyde der de er, med det de har, er for mange vanskelig å forstå  

 

Selv har vi moderate inntekter, men reiser endel. Sist to måneder i et annet land. Hvordan vi klarte det? Først og fremst lave faste utgifter. Deretter selvfølgelig sparing. 

 

Så kos deg med det dere har, og dra frem friheten ved det når folk skal kommentere. 

 

Anonymous poster hash: 92634...0b9

[Ginny]

Høres for meg ut som om dere har funnet en oppskrift som fungerer perfekt for dere, og dere har jo frihet både økonomisk og jobbmessig, helt ypperlig!

 

Dere følger ikke den tradisjonelle oppskriften, med utdanning (masse, masse utdanning!), klatre på jobbstigen, låne penger, større bolig, dyrere bil, dyrere ferier, merkeklær osvosv. 

 

Så lenge dere er fornøyd, så vær evig glade for at dere ikke trenger å ha masse lån og være med på den evige kjøpekarusellen. All ære til dere som har klart å legge opp så mye penger!  

[AnonymBruker]

Det er mulig du framstår som litt blærete uten å mene det. Når du understreker at dere bruker mye tid med barnet deres i stedet for å gi det "statlig oppdragelse fra ham er ett år" så høres det ut som du rakker ned på andres måte å leve på.

Anonymous poster hash: 56de1...da8