Gå til innhold

Sinnsykt ustabil for tida


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hørt noen fortelle meg at ting bruker å bli bedre, at man roer seg ned etter man fyller 30, men jeg syns ikke det stemmer.

 

Jeg var vel forholdsvis rolig, redd og pinglete da jeg var yngre, og jeg var på ingen måte selvhevdende under studietida, heller.

 

Men de siste par årene så har jeg blitt så sinnsykt aggressiv. Jeg skriker og banner og kaster ting i veggen. Jeg har løftet vekter og slått på boksepute siden '11, men jeg tar ikke noe dop eller kosttilskudd.

 

Det hender jeg våkner opp om natta, og må gå ut av senga for å ikke forstyrre kjæresten, og bare skyggebokse eller slå puter i sofaen, mens jeg fantaserer om folk jeg har lyst til å banke dritten ut av. Problemet er at det begynner å bli for mange.

 

Her om dagen ble jeg tuta på av en bussjåfør som mente jeg lå får langt ute i sykkelfeltet eller whatever. Jeg la sykkelen faen meg ned i veibanen og hoppet inn på bussen. Har du lyst til å bli med ut å gi meg en på trynet, spurte jeg. Da er du litt mer mann enn om du bare leker kjekkas bak rattet.

 

I forrige uke trente jeg også kondis og da var det en bil som snidda meg på Ensjø i Oslo, og ga meg en solid dæsj med spylevæske. Jeg våkna opp om natta og var forbanna fordi jeg ikke husket å ta reg.nr, og tenkte på hva jeg ville gjort om jeg hadde reg.nr, sneket meg til huset hans og kappet opp alle dekkene på bilen, og så begynte jeg bare å fantasere videre til jeg satt oppå mannen og slo ansiktet hans til kjøttkake.

 

Jeg har også begynt å snoke opp gamle aggressive mobbere fra ungdomsskolen på face, sånne pakkiser i klassen over som lekte karate kid osv. Jeg har ikke gjort noe, men jeg har så lyst til å troppe opp på døra hos noen av disse med balltre og bare denge løs.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette....? Er det noe som kan roe meg ned? Jeg prøver å trene litt mer for å kompensere, og det hjelper litt. Men altså ikke nok. 



Anonymous poster hash: 037fa...fd2
  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Begynn med å finne en psykolog UMIDDELBART! Dette høres hverken sunt eller behagelig ut! :(

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tør ikke oppsøke psykolog. Jeg stoler ikke på dem. Jeg vet at flere psykologer prioriterer hensynet til samfunnet kontra hensynet til pasienten sin, og jeg ønsker ikke å havne resten av livet på NAV. Da hadde jeg klikka fullstendig. 



Anonymous poster hash: 037fa...fd2
Skrevet

Du havner da ikke på NAV på grunn av sinneproblemer? De hjelper deg med sinnemestring, noe det virker som du har et stort behov for.

Skrevet

Gå til fastlege og be om å bli henvist til psykiater, har slitt med samme problem som deg - dog er jeg 10 år yngre, men er mye bedre allerede :)

Gjest Faerunpedia
Skrevet

Jeg tør ikke oppsøke psykolog. Jeg stoler ikke på dem. Jeg vet at flere psykologer prioriterer hensynet til samfunnet kontra hensynet til pasienten sin, og jeg ønsker ikke å havne resten av livet på NAV. Da hadde jeg klikka fullstendig.

Anonymous poster hash: 037fa...fd2

En psykolog har taushetsplikt, denne kan kun brytes i svært sjeldne tilfeller hvor det er fare for andres liv.
AnonymBruker
Skrevet

En psykolog har taushetsplikt, denne kan kun brytes i svært sjeldne tilfeller hvor det er fare for andres liv.

Jeg har vært sammen med en psykolog som jobbet på en psykiatrisk avdeling, og hun kunne fortelle at legevaktslegene ofte sendte pasienter over til vurdering på tvangsparagraf, ofte basert på at andre hadde gjort det samme ved tidligere besøk, men ikke basert på kunnskap omkring lovverket. Det var ikke sjelden at loven ble brutt i hennes øyne.

 

Det er ikke sikkert at denne skepsisen er gal. Vi vet ikke hva slags jobb det er snakk om her.

Anonymous poster hash: 246f3...028

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hørt noen fortelle meg at ting bruker å bli bedre, at man roer seg ned etter man fyller 30, men jeg syns ikke det stemmer.

Jeg var vel forholdsvis rolig, redd og pinglete da jeg var yngre, og jeg var på ingen måte selvhevdende under studietida, heller.

Men de siste par årene så har jeg blitt så sinnsykt aggressiv. Jeg skriker og banner og kaster ting i veggen. Jeg har løftet vekter og slått på boksepute siden '11, men jeg tar ikke noe dop eller kosttilskudd.

Det hender jeg våkner opp om natta, og må gå ut av senga for å ikke forstyrre kjæresten, og bare skyggebokse eller slå puter i sofaen, mens jeg fantaserer om folk jeg har lyst til å banke dritten ut av. Problemet er at det begynner å bli for mange.

Her om dagen ble jeg tuta på av en bussjåfør som mente jeg lå får langt ute i sykkelfeltet eller whatever. Jeg la sykkelen faen meg ned i veibanen og hoppet inn på bussen. Har du lyst til å bli med ut å gi meg en på trynet, spurte jeg. Da er du litt mer mann enn om du bare leker kjekkas bak rattet.

I forrige uke trente jeg også kondis og da var det en bil som snidda meg på Ensjø i Oslo, og ga meg en solid dæsj med spylevæske. Jeg våkna opp om natta og var forbanna fordi jeg ikke husket å ta reg.nr, og tenkte på hva jeg ville gjort om jeg hadde reg.nr, sneket meg til huset hans og kappet opp alle dekkene på bilen, og så begynte jeg bare å fantasere videre til jeg satt oppå mannen og slo ansiktet hans til kjøttkake.

Jeg har også begynt å snoke opp gamle aggressive mobbere fra ungdomsskolen på face, sånne pakkiser i klassen over som lekte karate kid osv. Jeg har ikke gjort noe, men jeg har så lyst til å troppe opp på døra hos noen av disse med balltre og bare denge løs.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette....? Er det noe som kan roe meg ned? Jeg prøver å trene litt mer for å kompensere, og det hjelper litt. Men altså ikke nok.

Anonymous poster hash: 037fa...fd2

Trening øker adrenalinet, som ikke gjør sinnet noe bedre. Kontakt legen din for hjelp. Samboeren min slet med det samme noen år før vi ble sammen. Han trente mye styrke og bygde muskler. Han fikk hjelp med sinnemestring. I dag trener han ikke på den måten, og er ikke i nærheten av slik sinne. Hva driver du med i hverdagen? Er det mye stress? Det kan jo føre til frustrasjon

Anonymous poster hash: 0ddaf...626

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hørt noen fortelle meg at ting bruker å bli bedre, at man roer seg ned etter man fyller 30, men jeg syns ikke det stemmer.

Jeg var vel forholdsvis rolig, redd og pinglete da jeg var yngre, og jeg var på ingen måte selvhevdende under studietida, heller.

Men de siste par årene så har jeg blitt så sinnsykt aggressiv. Jeg skriker og banner og kaster ting i veggen. Jeg har løftet vekter og slått på boksepute siden '11, men jeg tar ikke noe dop eller kosttilskudd.

Det hender jeg våkner opp om natta, og må gå ut av senga for å ikke forstyrre kjæresten, og bare skyggebokse eller slå puter i sofaen, mens jeg fantaserer om folk jeg har lyst til å banke dritten ut av. Problemet er at det begynner å bli for mange.

Her om dagen ble jeg tuta på av en bussjåfør som mente jeg lå får langt ute i sykkelfeltet eller whatever. Jeg la sykkelen faen meg ned i veibanen og hoppet inn på bussen. Har du lyst til å bli med ut å gi meg en på trynet, spurte jeg. Da er du litt mer mann enn om du bare leker kjekkas bak rattet.

I forrige uke trente jeg også kondis og da var det en bil som snidda meg på Ensjø i Oslo, og ga meg en solid dæsj med spylevæske. Jeg våkna opp om natta og var forbanna fordi jeg ikke husket å ta reg.nr, og tenkte på hva jeg ville gjort om jeg hadde reg.nr, sneket meg til huset hans og kappet opp alle dekkene på bilen, og så begynte jeg bare å fantasere videre til jeg satt oppå mannen og slo ansiktet hans til kjøttkake.

Jeg har også begynt å snoke opp gamle aggressive mobbere fra ungdomsskolen på face, sånne pakkiser i klassen over som lekte karate kid osv. Jeg har ikke gjort noe, men jeg har så lyst til å troppe opp på døra hos noen av disse med balltre og bare denge løs.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette....? Er det noe som kan roe meg ned? Jeg prøver å trene litt mer for å kompensere, og det hjelper litt. Men altså ikke nok.

Anonymous poster hash: 037fa...fd2

Trening øker adrenalinet, som ikke gjør sinnet noe bedre. Kontakt legen din for hjelp. Samboeren min slet med det samme noen år før vi ble sammen. Han trente mye styrke og bygde muskler. Han fikk hjelp med sinnemestring. I dag trener han ikke på den måten, og er ikke i nærheten av slik sinne. Hva driver du med i hverdagen? Er det mye stress? Det kan jo føre til frustrasjon

Anonymous poster hash: 0ddaf...626

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du har en hjernesvulst som trykker på et senter i hjernen som utløser aggressjon. Lurt å gå til lege.



Anonymous poster hash: 2927e...b8a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...