Hjemmesykepleien-redd for bruker

[AnonymBruker]

Dårlig av arbeidsplassen å sette en slik bruker på en student og som ny! Både for brukeren som ikke liker nye, og for TS som er ny i yrket.

Å revurdere yrket er å ta hardt i. Som nyutdannet er slike situasjoner tøffe, men man lærer mye etterhvert.

Anonymous poster hash: a360d...600

[AnonymBruker]

Mye vås til svar du har fått TS.

 

Jeg jobber også i Hjemmesykepleien, og vi går alltid 2 stk til brukere som oppfører seg ufint. Erfaring viser at de tør mindre da. Man skal ikke behøve å være redd på jobb, og om denne personen ikke liker at det kommer flere enn én får han tåle det. Han får tilbud om den hjelp han trenger, og tar han ikke den så har det offentlige tilbudt ham de er lovpålagt.

Anonymous poster hash: 19653...ca9

[AnonymBruker]

Trådstarter her: Jeg skjønner at det virket slik som at jeg vil "slippe unna" denne brukeren. Jeg kan legge til at jeg har gått 1 års sykepleieutdanning og har ingen erfaring innen hjemmesykepleien eller psykiatri. Jeg vet at de som trenger hjelp, må få det, og jeg vil så gjerne hjelpe! Jeg vil gjøre jobben min og føle at jeg mestrer den. Sykepleie og annet helsearbeid er tøft og det vet jeg. Mitt problem er at jeg føler meg elendig når jeg blir kjeftet huden full, jeg lar disse tingene gå innover meg selvom jeg også egentlig VET at det ikke er det jeg skal. Jeg har lyst til å høre om noen har noen lignende erfaringer og tips. Jeg håper jeg ikke må slutte studiet nå fordi jeg ikke er hardhudet ennå.

Anonymous poster hash: 18350...7af

[AnonymBruker]

Trådstarter her: Jeg skjønner at det virket slik som at jeg vil "slippe unna" denne brukeren. Jeg kan legge til at jeg har gått 1 års sykepleieutdanning og har ingen erfaring innen hjemmesykepleien eller psykiatri. Jeg vet at de som trenger hjelp, må få det, og jeg vil så gjerne hjelpe! Jeg vil gjøre jobben min og føle at jeg mestrer den. Sykepleie og annet helsearbeid er tøft og det vet jeg. Mitt problem er at jeg føler meg elendig når jeg blir kjeftet huden full, jeg lar disse tingene gå innover meg selvom jeg også egentlig VET at det ikke er det jeg skal. Jeg har lyst til å høre om noen har noen lignende erfaringer og tips. Jeg håper jeg ikke må slutte studiet nå fordi jeg ikke er hardhudet ennå.

Anonymous poster hash: 18350...7af

 

Mange sykepleierstudenter innser at de har valgt feil når de kommer ut i praksis eller får seg sommerjobber. Det er ikke noe nederlag.

 

Når det er sagt bør du jobbe for å håndtere dette, da det i ditt yrke vil dukke opp vanskelige pasienter og situasjoner uansett om du jobber i hjemmepleien, på intensiven, ved et sykehjem, i rusomsorg eller hvor du nå enn ender opp etter endt utdannelse.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[Sandie]

Trådstarter her: Jeg skjønner at det virket slik som at jeg vil "slippe unna" denne brukeren. Jeg kan legge til at jeg har gått 1 års sykepleieutdanning og har ingen erfaring innen hjemmesykepleien eller psykiatri. Jeg vet at de som trenger hjelp, må få det, og jeg vil så gjerne hjelpe! Jeg vil gjøre jobben min og føle at jeg mestrer den. Sykepleie og annet helsearbeid er tøft og det vet jeg. Mitt problem er at jeg føler meg elendig når jeg blir kjeftet huden full, jeg lar disse tingene gå innover meg selvom jeg også egentlig VET at det ikke er det jeg skal. Jeg har lyst til å høre om noen har noen lignende erfaringer og tips. Jeg håper jeg ikke må slutte studiet nå fordi jeg ikke er hardhudet ennå.

Anonymous poster hash: 18350...7af

 

Det du føler er helt normalt.Det sier ingenting om din faglige kompetanse,så de som skriver du bør revurdere yrket har ingen peiling!Dette er noe de fleste går igjennom.Man vil så gjerne gjøre det bra,og tar det som et personlig nederlag når man møter pasienter som gir mestringsfølelsen en knekk.Når skolen begynner igjen vil du sikkert finne flere medstudenter som har følt det samme som deg.Så igjen: Helt normalt.

 

Etterhvert vil det gå lettere,man blir mer hardhudet og tar ting med en klype salt.Tenker som så,at jeg jobber i helsesektoren og møter folk som av ulike grunner er syke.Det kan påvirke livssituasjonen deres negativt,og det kan være de oppfører seg dårlig av den grunn.Ikke noe jeg kan lastes for.

 

På den annen side må man også erkjenne at det finnes folk som bare er utrolig ufordragelige og vanskelige å like uansett om det skyldes sykdom eller ei.De bare er sånn.Jeg aksepterer det,og tar det ikke personlig når de kjefter og prøver å gjøre en situasjon vanskelig for meg.Igjen:Ikke noe jeg kan lastes for.Prøv å tenk mer på dette,neste gang du kommer i en slik situasjon.

 

Jeg tror også det er viktig å lufte slike tanker med kolleger,og at man backer hverandre opp litt.I ditt tilfelle synes jeg det er lite gjennomtenkt fra arbeidsgivers side,at du er satt opp til å gå alene til denne pasienten når du kun er 1.års student.Jeg ville forklart situasjonen,og at du trenger å være sammen med en kollega for å stelle denne pasienten.Selv om sjefen er på ferie må det være en stedfortreder det går an å henvende seg til.Ikke vær redd for å be om hjelp,dette ordner seg

Endret 22. juni 2015 av Sandie

[AnonymBruker]

Dette bør jo drøftes på arbeidsplassen. I mitt yrke er det slik at hvis en klient vekker frykt/er ustabil, så er man alltid to. Uansett.

Anonymous poster hash: f5cc6...f24

[Gjest Citronella]

Trådstarter her: Jeg skjønner at det virket slik som at jeg vil "slippe unna" denne brukeren. Jeg kan legge til at jeg har gått 1 års sykepleieutdanning og har ingen erfaring innen hjemmesykepleien eller psykiatri. Jeg vet at de som trenger hjelp, må få det, og jeg vil så gjerne hjelpe! Jeg vil gjøre jobben min og føle at jeg mestrer den. Sykepleie og annet helsearbeid er tøft og det vet jeg. Mitt problem er at jeg føler meg elendig når jeg blir kjeftet huden full, jeg lar disse tingene gå innover meg selvom jeg også egentlig VET at det ikke er det jeg skal. Jeg har lyst til å høre om noen har noen lignende erfaringer og tips. Jeg håper jeg ikke må slutte studiet nå fordi jeg ikke er hardhudet ennå.

Anonymous poster hash: 18350...7af

Litt veiledning: Hvorfor ikke fokusere på de råd du har fått her, isteden for å gå i forsvar og begrave deg i negativt fokus?

[AnonymBruker]

Og om denne beboeren er ekstra utfordrende burde det være mulig å få vedtak på at dere går to sammen. Selv om man jobber innenfor helse, så gjelder AMS.

Det samme tenkte jeg da jeg leste HI. 

Anonymous poster hash: edc60...9ce

[AnonymBruker]

Dere som rakker ned på TS skal bare vite at det trengs erfaring for å takle slikt for mange. I tillegg så er det ofte slik at det er vikarene som blir satt til alle drittvaktene slik at de fast ansatte skal få slippe og ha mer behagelige dager. Det gjelder ikke bare i sykepleien, men i mange andre yrker.

 

 

Til TS: Jeg må bare si at jeg skjønner deg så godt. Har vært der så utrolig mange ganger selv og har ofte grått på kontoret etter arbeidstid etter helt forferdelige dager med klienter og kunder. Det er ikke hyggelig med den klumpen i magen. Men du skal vite at etter en tid så vil du klare å takle dette bedre. Når du er mer trygg på deg selv og har hørt samme leksa så mange ganger før, går det inn det ene øret og ut det andre. Du skal også vite at når du en gang tenker tilbake på dette så kommer du til å tenke "hva faen var det jeg var redd for? Han var en drittsekk og alle visste det. Jeg gjorde jobben min skikkelig".

 

Men det hjelper jo ikke deg akkurat nå, så da vil jeg komme med noen råd som kanskje kan hjelpe deg:

 

-Snakk med den som har ansvaret og hør om dere kan være to. Fortell hvordan du opplever det

-Forsøk så godt du kan å se på det som en utfordring i mellomenneskelige relasjoner. Han er et godt øvingsprosjekt for deg. Et prosjekt der du skal vise deg profesjonell, hyggelig og gjøre en god jobb selv om han er slem. 

-Husk at det er han som er drittsekken her og det går ikke på deg personlig, du skriver jo selv at alle gruer seg for å gå til han. Så det er ikke deg det er  feil på. God trening på å la jobb være jobb, og privatliv være privatliv.

-Snakk med folk om opplevelsen din. Fortell en venninne, din mor eller noen andre du snakker godt sammen med på forhånd at du gruer deg. Si "I morgen skal jeg til en bruker og jeg får helt vondt i magen av å tenke på det. Han er bare ikke snill, jeg får ikke sove om natten" og så snakker dere en del rundt det.

-Når du har vært der så forteller du til den du har hatt samtale med hvordan det har vært.

 

Husk at det er ikke deg personlig han er sint på, noen er bare idioter og selv om de to timene på jobb med han går uendelig sakte, så vil minuttene tikke og gå du kan dra derfra når du er ferdig.

 

 

Stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 4396c...329