Hjemmesykepleien-redd for bruker

[AnonymBruker]

Jeg må søke råd. Jeg er en sykepleiestudent som har fått sommerjobb i hjemmesykepleien. Jeg er ferdig med opplæringsvaktene mine nå, og har begynt med ordinære vakter. Til nå har jeg syntes det har vært en koselig jobb, bortsett fra en av brukerne. Denne brukeren er rett og slett fæl, og sliter nok med seg selv. Brukeren er frekk, roper, har et ufint språkbruk, prøver alltid å sette meg ut med å fortelle om at alt jeg gjør er feil. Uansett hva man svarer eller hvordan man oppfører seg blir det feil. Selv de faste ansatte har ikke lyst til å gå dit. Itillegg er han spesielt misfornøyd med nye ansatte. Han vil heller ikke ha to personer der. De gangene jeg har vært der på korte oppdrag har jeg vært skjelven i flere timer etterpå, ingen mestringsfølelse i det hele tatt. Nå vet jeg at jeg er satt opp på flere vakter med dusjingnav brukeren (som tar 2 timer) , jeg klarer ikke å sove fordi jeg gruer meg sånn. Har klump i halsen. Sjefen har tatt ferie, og jeg er redd jeg skal bli upopulær på arbeidsplassen om jeg skal få andre til å gjøre "drittjobben" for meg. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 18350...7af

Anonymous poster hash: 18350...7af

[AnonymBruker]

Bit tennene sammen og gjør jobben din. Hvorfor bli sykepleier om du ikke takler jobben du skal gjøre?

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[AnonymBruker]

Du skal gjøre jobben din, ja. Det er selvsagt veldig ubehagelig, men noen må gjøre denne jobben her, og så lenge det bare er verbalt må du bare tvinge deg gjennom dette. Jeg jobbet på lukket psykiatrisk en stund, og du kan tro jeg lå våken og gruet meg noen ganger da også. Sånn blir det.

 

Også denne typen folk skal ha hjelp av hjemmesykepleien, og det er ikke rimelig at det skal dyttes over på andre. Du sier selv at heller ikke de faste ansatte har lyst til å gå dit, og da skal du ikke tvinge noen andre dit i stedet for deg selv.

Anonymous poster hash: e9612...dc9

[Doge]

Snakk med kollegaene dine. Kanskje de har noen råd å gi deg om hvordan man takler sånne brukere

Endret 21. juni 2015 av Doge

[AnonymBruker]

Snakk med kollegaene dine. Kanskje de har noen råd å gi deg

 

Helt ærlig ville mitt råd til TS vært å revurdere hele utdannelsen sin.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[AnonymBruker]

Jeg synes kanskje at studenter uten mye erfaring bør slippe de mest krevende brukerne. Ja, det er jobben din, men de som har jobbet lengre vet jo bedre hvordan de skal takle slike situasjoner. Jeg synes ikke det er greit å lempe de mest krevende over på vikarer. Uansett synes jeg du bør snakke med kollegaene dine om hvordan du takler denne brukeren. Det er sikkert flere som kjenner ham og som kan gi deg gode råd. Det kan ikke være godt å grue seg slik ti å gå på jobb, så jeg håper du får råd om hvordan du skal takle situasjonen slik at du slipper å grue deg.

Anonymous poster hash: 55de2...7c8

[Doge]

Helt ærlig ville mitt råd til TS vært å revurdere hele utdannelsen sin. Anonymous poster hash: d5de6...5fa

Dumt å forvente at en fersking skal være hardbarka fra dag 1. Det blir man etterhvert som man blir eldre og får mer erfaring

[AnonymBruker]

Dumt å forvente at en fersking skal være hardbarka fra dag 1. Det blir man etterhvert som man blir eldre og får mer erfaring

 

Neida, men hvis de som "kun" er hjelpepleiere eller pleieassistenter forventes å jobbe med brukeren burde hun som har valgt sykepleien håndtere det også. Hun er kun i sommerjobb, det er klart at hun skal greie denne oppgaven.

 

Sykepleier er et tøffere yrke enn mange tror før de begynner. Å jobbe i helsevesenet generelt er tøffere enn mange tror.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[Gjest Citronella]

Helt ærlig ville mitt råd til TS vært å revurdere hele utdannelsen sin.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

Absolutt ikke. Hun reflekter godt men behøver veiledning. TS: Er det ikke en ansatt med ansvar du kan snakke med? Du må få snakke med noen, å bare bite tenner sammen som noen sier, er et dårlig råd.

Og om denne beboeren er ekstra utfordrende burde det være mulig å få vedtak på at dere går to sammen. Selv om man jobber innenfor helse, så gjelder AMS.

Endret 21. juni 2015 av Citronella

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Hun reflekter godt men behøver veiledning. TS: Er det ikke en ansatt med ansvar du kan snakke med? Du må få snakke med noen, å bare bite tenner sammen som noen sier, er et dårlig råd.

 

Veiledning er en ting, men når man ikke engang tør å be om hjelp annet enn å skulle slippe å jobbe med brukeren er ikke refleksjonsevnen særlig høy.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[HarlemsNocturne]

 

Helt ærlig ville mitt råd til TS vært å revurdere hele utdannelsen sin.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

 

 

Det synes jeg ikke det er grunn for å si. Det er, som i de fleste andre situasjoner man må gjøre noe man ikke har lyst til- bare å bite tennene sammen og komme seg gjennom det. Etter hvert blir det en vane, og du blir forhåpentligvis litt mer trygg i rollen slik at det går lettere.

[Gjest Citronella]

Veiledning er en ting, men når man ikke engang tør å be om hjelp annet enn å skulle slippe å jobbe med brukeren er ikke refleksjonsevnen særlig høy.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

Jeg har forståelse for den situasjonen TS er oppe i. Og hun forteller også at andre faste ansatte heller ikke ønsker å ta oppdrag på denne brukeren. Det sier meg at det kanskje er en fraværende ledelse, og et fast personell som bevisst dytter såkalt vanskelig oppdrag over på vikarer.

[AnonymBruker]

Det synes jeg ikke det er grunn for å si. Det er, som i de fleste andre situasjoner man må gjøre noe man ikke har lyst til- bare å bite tennene sammen og komme seg gjennom det. Etter hvert blir det en vane, og du blir forhåpentligvis litt mer trygg i rollen slik at det går lettere.

 

Jeg skrev jo det i mitt første innlegg, men om en sykepleierstudent spurte meg om å få slippe å jobbe med en bruker uten først å be om hjelp til å håndtere det ville jeg svart at utdannelsen kanskje ikke var den riktige.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[AnonymBruker]

 

Helt ærlig ville mitt råd til TS vært å revurdere hele utdannelsen sin.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

 

Herregud for et utsagn. Det er jo som å si at har du fått parkeringsbok så bør du faen ikke kjøre bil og bør revurdere hele førerkortet. Eller om du som servitør mister et glass i gulvet så det knuser, så bør du slutte å jobbe som servitør. Er helt hårreisende idiotisk!

Alle opplever vansker på jobb, men av en eller annen grunn er det en sånn umenneskelig forventing til at helsepersonell skal mestre alt, hele tiden, helt perfekt, helst før de en gang er ferdigutdanna. Sånn fungerer ikke verden. Helsepersonell er mennesker. Fatter ikke at det er så vanskelig å trøkke inn i skallen.

Kjære TS; ikke la denne brukeren tvile på jobben du gjør. Om du vet med deg selv at det du gjør er riktig, at du gjør det du har fått opplæring til å gjøre, ja, så er det der mestringsfølelsen din skal sitte, ikke hva brukeren din måtte si. Han er syk og kan ikke noe for det. Minn deg selv på det når det pågår som verst.

 

Du kan også snakke litt med kolleger, ledelse osv. slik som noen foreslår og få litt veiledning. Veiledning har man behov for hele karrieren, ikke bare som student. Og heller ikke bare som helsepersonell.

Dette klarer du TS! Man er så utrolig mye tøffere enn man tror når det kommer til stykket;)

Anonymous poster hash: 92782...22b

[AnonymBruker]

Jeg har forståelse for den situasjonen TS er oppe i. Og hun forteller også at andre faste ansatte heller ikke ønsker å ta oppdrag på denne brukeren. Det sier meg at det kanskje er en fraværende ledelse, og et fast personell som bevisst dytter såkalt vanskelig oppdrag over på vikarer.

 

Jeg heller mer mot at TS ikke egner seg i helsevesenet.

 

Beklager.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[AnonymBruker]

 

Herregud for et utsagn. Det er jo som å si at har du fått parkeringsbok så bør du faen ikke kjøre bil og bør revurdere hele førerkortet. Eller om du som servitør mister et glass i gulvet så det knuser, så bør du slutte å jobbe som servitør. Er helt hårreisende idiotisk!

Anonymous poster hash: 92782...22b

 

 

Stråmannsargumentasjon gidder jeg ikke.

 

Slik TS skriver mener jeg at hun kanskje skal revurdere utdannelsen, for hun vil møte mange vanskelige brukere, hun vil møte senile mannfolk som kommer med obskøne uttalelser, hun vil oppleve masse i jobben som hun kanskje ikke synes er greit.

 

Men det første hun da tenker skal ikke være at noen andre skal overta hennes oppgave. Hun skal lære av det, bite tennene sammen, be om veiledning ja, men da helst i praksis.

 

Hvis hun ikke håndterer en type jobb som ikke engang krever sykepleieutdannelse, hvorfor tror du at utdannelsen er rett for henne? Det finnes så utrolig mange eksempler på sykepleiere som angrer på at de fullførte, som IKKE liker jobben, som ikke tok rett valg. Bedre å skjønne det midtveis og velge noe annet enn å bli noe man ikke egner seg til - man skal tross alt stå i jobben i førti år.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[Gjest Citronella]

Jeg heller mer mot at TS ikke egner seg i helsevesenet.

Beklager.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

Basert på dette innlegget??? Kjære deg, du har mye å lære om livet.

[AnonymBruker]

Basert på dette innlegget??? Kjære deg, du har mye å lære om livet.

 

Javel

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

[AnonymBruker]

 

Jeg synes kanskje at studenter uten mye erfaring bør slippe de mest krevende brukerne. Ja, det er jobben din, men de som har jobbet lengre vet jo bedre hvordan de skal takle slike situasjoner. Jeg synes ikke det er greit å lempe de mest krevende over på vikarer. Uansett synes jeg du bør snakke med kollegaene dine om hvordan du takler denne brukeren. Det er sikkert flere som kjenner ham og som kan gi deg gode råd. Det kan ikke være godt å grue seg slik ti å gå på jobb, så jeg håper du får råd om hvordan du skal takle situasjonen slik at du slipper å grue deg.

Anonymous poster hash: 55de2...7c8

 

Nettopp det jeg også skulle til å skrive. Jeg synes det er ufint av de fast ansatte som har lang erfaring innenfor dette å legge over ansvaret når det gjelder svært vanskelige pasienter på ferske studenter eller ufaglærte som har lite eller ingen erfaring. 

Anonymous poster hash: ccb0f...5af

[AnonymBruker]

 

Stråmannsargumentasjon gidder jeg ikke.

 

Slik TS skriver mener jeg at hun kanskje skal revurdere utdannelsen, for hun vil møte mange vanskelige brukere, hun vil møte senile mannfolk som kommer med obskøne uttalelser, hun vil oppleve masse i jobben som hun kanskje ikke synes er greit.

 

Men det første hun da tenker skal ikke være at noen andre skal overta hennes oppgave. Hun skal lære av det, bite tennene sammen, be om veiledning ja, men da helst i praksis.

 

Hvis hun ikke håndterer en type jobb som ikke engang krever sykepleieutdannelse, hvorfor tror du at utdannelsen er rett for henne? Det finnes så utrolig mange eksempler på sykepleiere som angrer på at de fullførte, som IKKE liker jobben, som ikke tok rett valg. Bedre å skjønne det midtveis og velge noe annet enn å bli noe man ikke egner seg til - man skal tross alt stå i jobben i førti år.

Anonymous poster hash: d5de6...5fa

 

Dette er så tåpelig. Hun skriver at hun nettopp er ferdig med opplæringsvaktene hennes (som er svært få) og har nå begynt med ordinære vakter. Med andre ord har hun ingen erfaring innenfor dette. Det er ikke merklelig i det hele tatt å sitte med disse følelsene som TS gjør. Det gjør de aller fleste når de er ferske i hjemmesykepleien/sykehjem/psykiatrien/etc. Du avslører fullstendig mangel på innsikt. Man møter mye ubehagelig i helsevesenet, og det er ikke forventet at man skal ta alt på strak arm som fersk student uten noe erfaring innenfor dette området. Dersom det er slik at man ikke egner seg til yrket på bakgrunn av dette hadde det vært svært få som hadde vært ferdigutdannet innen helsevesenet. 

 

Dette er heller ikke noe alle sykepleiere driver med. Det er ikke slik at man er dømt til å jobbe sånn i 40 år som sykepleier. Det er blant annet mange som tar videreutdanning og jobber innenfor et annet felt. 

Anonymous poster hash: ccb0f...5af