Ødelegger katten leiligheten?

[Gjest imperio]

Det er de ikke. De limes fast og forårsaker mye smerte og faenskap når klørne vokser ut.

Takk for fakta, har ikke tenkt å prøve det ut, så har ikke satt meg inn i det. Men sett en del videoer for hvor anbefaler disse fremfor å fjerne klørne. 

 

Men som sagt, så lenge man er nøye med klo klipp, så er kvessing av klørne det siste jeg tenker på om dagen. 

 

Så du vet det, kattunger er et mareritt! Ja de er søte på bilder og videoer. Men en kattunger er ikke kosen de første månedene. Ja den kan sovne på brystet ditt, men det er etter å ha herjet i flere timer! De er høyt og lavt! De henger i gardiner, forsvinner i skuffer og skap, Klørne er som sylskarpe nåler!! De biter, de hører ikke etter, de gjør hva fader de vil, når de vil! 

 

Jeg var på utgikk etter voksen katt, men fant ingen som var innekatt så måtte gå for kattunge. 

Du må virkelig elske katter for å overleve de første månedene. Jeg elsker katter, og viste hva jeg gikk inn i (hatt katt før) og jeg var på randen til å åpne døren og si "hadet, ha et fint liv uten meg!". 

Som sagt, kattunger er søte og uskyldige de ukene fra fødsel til du får de, og etter det så er de et mareritt som varer i flere måneder! 

 

Men når de har passert 6 måneder sånn ca, da er de kosen, og overkommelig å leve med. Etter 2 år (??) så begynner de å roe seg ned litt. Men noen katter er ung til sinns frem til den dagen de dør, andre er mer "veslevoksen" og er kos og rolig i voksen alder. 

[Tabris]

 

Nei. Jeg leser gjerne litt, men det er drøyt å forlange at noen skal sette seg ned og lese i flere uker før de gjør noe nytt. Da hadde man ikke gjort annet enn å lese. 

Anonymous poster hash: 22239...b48

 

Da vil jeg svare deg på spørsmålet og si at det lureste er nok at du ikke skaffer deg katt.

[Aurora M.]

Hvis man er i overkant redd for møbler og inventar er ikke en kattunge det rette. De har tonnevis med energi som de må få utløp for. De løper, klatrer, hopper, kvesser klør og er ekstremt nysgjerrige. Man må rett og slett ta høyde for at det ryker noen blomsterpotter og at det blir noen kloremerker hist og her. Visst kan man gjøre tiltak: Man kan kjøpe klore/klatrestativ (alle katter bør uansett ha et), dekke til de møblene man er mest redd for osv, men noe blir det uansett.

 

Å drive og jage etter en kattunge for å "oppdra" den, kjefte, straffe og stå i er bare tull. For det første hjelper det som oftest ikke, og for det andre bidrar det bare til stressede og redde dyr. De gjør bare det instinktene deres krever, de øver opp ferdighetene de er skapt med. Katter er rovdyr. De er skapt til å jakte og forsvare sitt territorium.

Når kattunger lekesloss med hverandre, trener de på å sloss med andre katter om de måtte behøve det for å forsvare territoriet sitt. Når de klorer på sofaen, kvesser de klør som må være skarpe hele tiden til klatring og jakt, samt at de markerer territorium med duften som finnes på potene. Når de hopper opp i vinduskarmen eller på "umulige" steder, trener de balanse og spenstighet. Når de ligger og lurer bak en dørkarm for så å hoppe fram og bite deg i foten, trener de hurtighet. Altså alt med henblikk på jakt og overlevelse.

Å legge for store begrensinger på denne naturlige trangen til utfoldelse, resulterer i de aller fleste tilfeller til frustrasjon og stress hos katten. Noe som igjen leder til "adferdsvansker" som tissing på uønskede steder, tvangshandlinger som overspising, konstant mjauing, tvangsvasking, aggresjon m.m.

 

Jeg personlig griper svært sjelden inn overfor kattunger. Jeg gjør det når de er i ferd med å gjøre noe som kan skade dem (f.eks er komfyr "nei"). Det er mulig å tilrettelegge (kattesikre) hjemmet slik at det blir færrest mulig "uhell". Da jeg kjøpte den siste sofaen min, kjøpte jeg samtidig to meter ekstra stoff fra fabrikken og sydde trekk til å tre over armlenene (helt ned til gulvet). Jeg festet de med borrelås på undersiden så de lett kan taes av og vaskes. De er ikke synlig med mindre man kommer helt inntil.

Det finnes dobbeltsidig tape som lett kan vaskes av når den skal fjernes. Jeg har med stort hell brukt det på store blomsterpotter, lamper osv i de verste kattungeperiodene.

 

Jeg griper selvsagt inn når jeg ser at noen er i ferd med å ødelegge noe som er viktig for meg, men aldri med kjeft og "NEI-NEI!", men med avledning, fortrinnsvis i form av en leke. Og så fjerner jeg heller gjenstanden dersom det lar seg gjøre. Jeg bruker i det hele tatt "NEI" ekstremt sjelden- bare når det virkelig er alvor.

Det har bl.a resultert i at når jeg nå jeg sier "NEI" til Pusina mi (som er 9 år), så bråstopper hun i hva det enn er hun holder på med og ser på meg. Og det har sannelig kommet til nytte! Jeg var til vei til hytta en gang med Pusina i bur i baksetet. Så skjedde det noe i trafikken som gjorde at jeg brått måtte ut av bilen og lot døra stå på gløtt. Jeg pleier alltid å være nøye med å sjekke at burdøra er låst, men denne gangen hadde det gått litt fort i svingene, så den ene haspen hadde løsnet. Resulatet var at Pusina klarte å presse seg ut gjennom siden på burdøra, klatre fram i framsetet og var på vei til å hoppe ut på motorveien! Jeg ropte "NEI, STOPP!" av full hals et stykke bortenfra, og hun bråstoppet! Hun ble stående til jeg kom og fikk sikret henne igjen, takk og lov.

Så det er altså høyst mulig å få lydige katter om man behandler de med litt kløkt fra de er små.

 

Vedr. kattunger så begynner de å roe seg noe når de har passert året, og er da også mer mottakelig (modnere i hodet) for å lære hva som er lov og ikke, under forutsetning av at de samtidig får brukt energien sin og utfolde seg tilstrekkelig. Med katter som får lov å være ute, løser dette seg stort sett av seg selv, mens det med innekatter er en større utfordring for eieren. Innekatter bør være to, og man må forsøke å simulere utemiljøet som best det lar seg gjøre gjennom å tilrettelegge for klatring, lek og utfoldelse, frisk luft i form av sikret veranda el.lign. og eier må bruke tid på lek. Det er vanskelig, men ikke umulig å få til.

[Gjest imperio]

Enig i det du sier ang "nei" og oppdragelse av katt. Jeg var ikke så streng, gardinene er fucket opp til de grader, sofaen og senga er som sagt helt rasert, de har ødelagt ei lampe kom jeg på. De jaktet på en flue som var oppe i lampskjermen, og de hadde det så gøy å jakte på den fluen, så jeg brydde meg ikke. De hoppet på lampen og vips så knakk den av. Det eneste jeg gjorde var å ta ut støpslet før det gikk galt 

200kr er ingenting, og kan alltids kjøpe ny gulvlampe. 

 

Jeg har glassbord, og de gangene jeg har hund på besøk, så elsker pus å ligge oppå bordet, mens hunden er under og jakte på den. Og erter den, har mistet tellingen på hvor mange ganger hunden har hoppet opp rett i glassbordet for å få tak i katten 

Katten min sover inni klesskapet mitt (har åpent skap), om hun går over bordet så bryr jeg meg ikke. For jeg bruker aldri stuebordet, og han er for lat til å hoppe ned fra sofaen, for så å gå til andre sofaen. Går mye raskere å gå rett over bordet 

 

Mamma hater at jeg ikke passer på mer. 

Men hun skjønner ikke at det er så å si nytteløst når de er kattunger! 

Nå så kan jeg si "ey'!" og ser på han, og da hopper han ned og går ikke over bordet. Han er fortsatt ung (1år) så han kan fortsatt finne på å gå på bordet på purfaen 

Den eneste plassen jeg er streng på er kjøkkenet. Han hopper opp på benken når jeg holder på å lager vom eller bløtfôr. Da løfter jeg opp skålen og sier "ey, ned..." og da gir han opp og hopper ned, og da får han maten. Ofte så hopper han ikke opp, men noen ganger så blir han så ivrig 

 

Jeg slet med at han for inni alle skuffer og skap. Greit nok det, irriterende at tøyskoene mine ble fulle av kattehår og måtte kastes, men min skyld som la de i skuffen og ikke i boden i gangen. 

Men søpla, han elsket å rive ut all søpla og posen, for så å legge seg nedi bøtten! Snål katt. 
Det fikset jeg ved å kjøpe billig barnesikring. Den er så komplisert at til og med jeg sliter med å komme meg inn i skapet, så det funker! 

 

Om du skal ha katt, spesielt innekatt, så må du se løsninger og ikke problemer! 

Innekatt krever mye, mye mer. En utekatt er inne for å spise, sove og litt kos. De får gjort i fra seg alt sprell ute, mens en innekatt er høyt og lavt, leker, jakter og kommer seg inn på plasser du ikke hadde tenkt på. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har stengt han inne i et skap. Bare fordi jeg ikke merket at han snek seg inn uten at jeg så det. Har løpt rundt hele leiligheten og leitet som en galning, for så å finne han storfornøyd inne i et skap 

 

Katter er herlige, jeg ler til jeg griner vær dag, For han finner på nye sprell. Før i dag så klarte han å putte hodet i en pappeske, og gikk rundt med den på hodet. Han gjorde det med vilje også! Den var for liten til at han kunne ligge i den, så hodet var bra nok  Snål katt  

Men en kattunge er sykt mye arbeid. En innekatt krever mye, og du binder deg i 15+ år fremover. Og det er noe ikke alle tenker mye på. 

 

For å være ærlig, så trur jeg ikke TS er helt klar for katt. 

Men skriver fortsatt på tråden, slik at andre som stikker innom kan lese og slipper å spørre om det samme. For KG kommer ofte opp på google når folk søker på katt, innekatt og div spørsmål. 

[Aurora M.]

 

Katter er herlige, jeg ler til jeg griner vær dag, For han finner på nye sprell. Før i dag så klarte han å putte hodet i en pappeske, og gikk rundt med den på hodet. Han gjorde det med vilje også! Den var for liten til at han kunne ligge i den, så hodet var bra nok  Snål katt

 

 

 

 

Da Pusina var lita elsket hun å bli båret rundt i plastposer! Det startet med at hun krøp inni en Rema-pose og sovnet. Den sto i gangen da typen min kom innom for å hente noe, og siden den sto i sammen med et par andre poser- ja, så tok han feil da... og bar Pusina med seg nedover trappene.. Et par trapper ned hørte han en merkelig lyd fra den ene posen.. Der lå Pusina og malte av full hals!  Etter dette gikk hun stadig og krøp inn i plastposer for å bli båret rundt i dem. Og syntes hun jeg var litt treg, så stakk hun hodet ut og så formanende på meg: Kom igjen, bær meg!

Endret 19. juni 2015 av Aurora M.

[Chizue]

 

En fra Bohus. Stoff. Jeg tror kanskje jeg bør droppe katt. Hvilke dyr er harmløse? 

Anonymous poster hash: 22239...b48

 

Pinnedyr.

[Gjest imperio]

Da Pusina var lita elsket hun å bli båret rundt i plastposer! Det startet med at hun krøp inni en Rema-pose og sovnet. Den sto i gangen da typen min kom innom for å hente noe, og siden den sto i gangen sammen med et par andre poser- ja, så tok han feil da... og bar Pusina med seg nedover trappene.. Et par trapper ned hørte han en merkelig lyd fra den ene posen.. Der lå Pusina og malte av full hals!  Etter dette gikk hun stadig og krøp inn i plastposer for å bli båret rundt i dem. Og syntes hun jeg var litt treg, så stakk hun hodet ut og så formanende på meg: Kom igjen, bær meg!

haha genialt, katter er fantastiske dyr, og finner på så mye morsomt! 

 

Pus sitter på vasken ved dusjen, og når jeg dusjer så stikker han frem poten inn i strålen. Jeg døvver av latter vær gang han sniker en liten pote forbi dusjforhenget. Han tørr ikke å stikke hodet inn, bare poten  Noen ganger så løper han inn på badet, setter seg i dusjen og stirrer på dusjhodet. Om jeg da slår den på så hopper han opp på kanten av vasken, og stikker poten inn i strålen flere ganger. Han er så snål. Om jeg ikke slår den på, så mjauer han helt til jeg gjør det.