Dere som er psykisk syke

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når dere når bunnen? På grensen til suicidal? Jeg har veldig ekstreme nedturer nå og da, og er interessert i å høre hvordan andre klarer å komme seg opp igjen? Hvordan holde hodet over vann?

Anonymous poster hash: 352ef...717

[AnonymBruker]

Vel, da ligger jeg stort sett til sengs og dessverre røyker jeg mye, men klarer å huske at det går opp og ned ettersom jeg har hatt dette i mange år. Har også veldig god nytte av psykologen i slike perioder.

Anonymous poster hash: e88b2...1b0

[Tullehøna]

Da griner jeg lange elver. Min samboer, optimisten selv får meg til å snakke. Lufte følelser og tanker for han hjelper mye. Etter det snakker vi om hva som er bra og positive ting. Ting som gjør livet verdt å leve.

[bruker_K]

spiser sjokolade, ser på triste serier, eller komedier.. komemr helt an på om jeg har "lyst" til å være nede, eller om jeg vil komme meg fort opp igjen.. Går en liten tur, setter meg ned å ser på naturen.
Rydder... Eller legger meg ned i sengen og orker ikke komme meg opp. Før gikk det i selvskading. Heldigvis sluttet med det nå. 

Jeg reagerer veldig forskjellig hver gang. gjør det første som faller meg inn. synes også at det hjelper å komme meg litt ut med venner.

[AnonymBruker]

TS her..

Ja, her har det også til tider vært vage planer. Det værste av alt er jo at det ikke det jeg ønsker. Men jeg klarer ikke se noe annet. Er som om alt er blurry! Klarer dessverre ikke se noe lys i enden av tunnelen enda så mye jeg skulle ønske jeg gjorde det

Anonymous poster hash: 352ef...717

[AnonymBruker]

Hadde jeg også kunne bestemt meg for om jeg ville hatt "lyst" til å være nede eller ikke, hadde jeg nok ikke sett så mørkt på ting. Det er ikke et valg man tar

Anonymous poster hash: 352ef...717

[AnonymBruker]

Da ligger jeg under dyna og gråter til det går over. Noen ganger ringer jeg en kamerat for han er verdens beste til å trøste, som balsam for sjelen min.

Anonymous poster hash: 4dd33...4a6

[AnonymBruker]

Da ligger eg i senga og ser på matvideoer, leser om mat..

 

overspiser og kaster opp..

 

Anonymous poster hash: 29899...a22

[AnonymBruker]

Fikk hjelp av akuttteamet i kommunen, de var flotte personer som så meg, hørte på meg og hjelpte meg de. Dessverre er det ikke så lett å få psykolog i Norge, men man må ikke gi seg( selv om det er ikke enkelt når man er langt nede).

Ellers sånn personlig akutt hjelp, var det en gang jwg følte behov for å gå til en kirke. Jwg er ikke personlig kristen, men fant roen akkurat der ved å sitte inne i kirkerommet og la tårene bare komme. Ønsker deg lykke til, selv om man ikke tror det akk når man står i situasjonen så kommer det bedre dager.

Anonymous poster hash: 672d0...f65

[Perelandra]

Høre på lydbøker eller podcast er rene mirakelmedisinen for meg. Det får oppmerksomheten bort fra de vonde tankene, i alle fall for ei kort stund.

 

Lese, se på TV eller film klarer jeg ikke når jeg er virkelig deprimert, det krever for mye konsentrasjon, men å lytte til programmer klarer jeg overraskende bra.

 

Jeg kan ligge i senga hele dagen, nesten ute av stand til å gjøre noe, men straks jeg får lyd på øret er det som jeg våkner opp og blir klar i hodet. Med lyd på ørene, blir det lettere å få gjort ting i huset, og lettere å komme meg ut.

[Tullehøna]

TS her..

Ja, her har det også til tider vært vage planer. Det værste av alt er jo at det ikke det jeg ønsker. Men jeg klarer ikke se noe annet. Er som om alt er blurry! Klarer dessverre ikke se noe lys i enden av tunnelen enda så mye jeg skulle ønske jeg gjorde det

Anonymous poster hash: 352ef...717

Ikke jeg heller. Er samboeren min som sier det finnes lys. Jeg må bare lystre på en måte. Her om dagen nekta jeg å stå opp fra senga etter et helvetes mental breakdown, da gikk han av frustrasjon flere ganger Pga av alt jeg så var svart, alt var negativt, men kom tilbake og prøvde igjen helt til jeg sto opp. Skal sies at det tok 5 timer. gråt hele tiden og tenkte på alle mulige og letteste metodene jeg kunne ta livet av meg på.

[AnonymBruker]

Er inn i en slik periode nå... spiser ikke, drikker ikke, ønsker ikke noe kontakt med omverden i det hele tatt. Leker alltid med tanken på å sulte meg til døde. Det er ikke bra og det blir en spiral som en blir sittende fast i. Har vært slik i mange år nå, med perioder med flatt humør og lengre perioder hvor jeg er langt nede. Eneste som har greid å få meg til å holde hodet over vann er dyrene og at jeg tvinger meg til å spise.

Anonymous poster hash: fe7b5...cdc

[ohdeergod]

Sover

[AnonymBruker]

Drikker alkohol. Anbefales ikke.

Anonymous poster hash: 8cdab...ab9

[Perelandra]

Sover og spiser for for mye. Når jeg har dårlige perioder går jeg opp i vekt. Jeg må være veldig bevisst på hva jeg gjør for å unngå å legge på meg. Teoretisk sett er det lett å si at jeg må spise mindre og være mer fysisk aktiv, men når jeg er helt på bunn er det vanskelig å gjøre i praksis. Podcast eller lydbøker er en av de få tingene som kan bryte den onde sirkelen.

[Perelandra]

Dobbeltpost

 

Forbaska mobiltelefon!

Det blir ofte feil når jeg svarer via telefonen.

Endret 18. juni 2015 av Perelandra

[AnonymBruker]

Prøver å tenke at hjernen ikke funker på den måten at man kan være like langt nede hele tiden. Prøver å få i meg ordentlig mat og sier til meg selv at uansett hvor kaos det er inni meg, så SKAL jeg på trening. Liker å lage sunne desserter, så gjør ofte det. 

Har et team rundt meg, men noen ganger er det altfor mange og forskjellige folk, så hvis det blir altfor ille drar jeg på legevakta.

 

Når jeg ikke er så klok derimot, ligger jeg i sengen hele tiden og spiser godteri, drikker brus, selvskader og gråter. Blir gjerne innlagt også.

Anonymous poster hash: 7c0f9...6c4

[SiMa]

Hadde jeg også kunne bestemt meg for om jeg ville hatt "lyst" til å være nede eller ikke, hadde jeg nok ikke sett så mørkt på ting. Det er ikke et valg man tar

Anonymous poster hash: 352ef...717

Til en VISS GRAD er det faktisk et valg du tar, i alle fall etterhvert når du har blitt kjent med din egen sykdom. Da kan du lage deg en oversikt over tiltak/handlinger, hva hjelper deg opp og hva trekker deg lenger ned? (Denne oversikten/mestringsplanen må du lage i en god periode). Når du da igjen får en dårlig periode bruker du planen som utgangspunkt. Å komme meg ut en tur i dagslys, om det så bare er i ti minutter hjelper. Da gjør du det, selv om det krever mye av deg å få til. (Bare et eksempel.)

 

Nå som du er så dårlig, og ikke har en plan klar kan du ta kontakt med den i nettverket ditt du er mest komfortabel med å snakke med. Fortell hvordan du har det, dropp skjønnmalingen, og ta det derfra. Den du kontakter kan hjelpe deg å komme deg ovenpå igjen, eller hjelpe deg å formidle problemer/tanker til for eksempel lege hvis det er aktuelt med endringer i medisiner.

 

Husk å ta vare på din grunnleggende behov, mat, søvn og aktivitet. Prøv å holde en slags døgnrytme, om ikke annet karre deg ut på sofaen og ligge der i stedet for å ligge i sengen hele dagen. Kanskje du trenger medisiner for å sove i en periode? For meg har søvn og å spise hatt veldig mye å si.

 

Lykke til og god bedring.

[anonyym321]

Jeg en perm med DBT ferdigheter (dialektisk atferdsterapi) med masse ting man kan gjøre. Du kan gjerne sende meg PM så kan jeg sende noen ferdigheter

[AnonymBruker]

Har lært meg at jeg må justere ned forventningene mine i dårlige perioder. For meg hjelper det ikke å "ta tak" når det er skikkelig tungt, da gjelder det å holde seg på et slags eksistensminimum. Jeg må oppfylle de forpliktelsene jeg må oppfylle, holde sosiale relasjoner på et skure og gå-nivå og gjøre det jeg må gjøre i hverdagen. Stille opp når noen trenger meg, og være der når noen trenger det selv om det er dritslitsomt, men ikke initiere annet enn det. Jeg må bare innse at den nærmeste tiden mer eller mindre går tapt, men at jeg vet at jeg spretter tilbake etter hvert.

Det lyder sikkert litt passivt, men det fungerer for meg. Tenke at jeg bare må holde meg på et slags eksistensminimum der jeg ikke brenner broer jeg gjerne vil krysse når jeg er ute av depresjonen. Ikke fable om å røske meg helt ut av det ved å holde meg aktiv, da går det erfaringsmessig galt for meg (det er da selvmordsrisikoen virkelig slo inn hos meg, men nå har jeg ikke kjent den på flere år), og heller bare se på det å holde meg flytende som et nødvendig onde. Ideelt sett skulle jeg gjerne gått amok med aktiviteter og tiltak for å kurere den depressive episoden, men jeg har blitt såpass pragmatisk at jeg velger noe jeg vet jeg kan stole på og som ikke innbyr til skuffelser og enda større smeller.

Skal ikke si at dette er en innstilling jeg anbefaler, dette er helt sikkert veldig individuelt. Noen trenger det stikk motsatte, nemlig å holde seg gående mer eller mindre som normalt. For meg er imidlertid dette den metoden som fungerer best av alle jeg har forsøkt. Mulig det har å gjøre med hva slags psykisk sykdom man har. I mitt tilfelle vet jeg at det blir bedre igjen etter hvert, så jeg kan "vente ut" depresjonen. For andre kan det føles som om alternativet til å holde seg gående som vanlig er depresjon herfra og ut livet. Depresjon er komplisert, og jeg kan ikke gi noe svar som nødvendigvis vil fungere for deg. Men jeg har funnet min metode.

Anonymous poster hash: 4c1e5...d8b