Én av tre gutter dropper ut

[Gjest Fotballen]

Jeg droppet også ut av skolen. Hva er liksom poenget med å gå på skolen når det er for jenter? Ikke fikk jeg hjelp i det jeg trengte, og lærerne hadde favoritt elever. De flinkeste jentene så klart.

[AnonymBruker]

Jeg droppet også ut av skolen. Hva er liksom poenget med å gå på skolen når det er for jenter? Ikke fikk jeg hjelp i det jeg trengte, og lærerne hadde favoritt elever. De flinkeste jentene så klart.

 

Tja, for å få en utdannelse... er gjerne det som er poenget. Syns du høres sutrete og lat ut når du sier det på den måten som du gjør, og da er det ikke jentene som er problemet, men din egen innstilling. Hadde dere ikke leksehjelp?

 

Anonymous poster hash: f83e9...ae1

[stan]

Tror egentlig ikke det, gutter har enklere for å gi beng i strenge rammer som fort fører til lavere karakterer. Skal du oppnå gode karakterer i den norske skolen må du være disiplinert nok til å produsere flere titalls arbeider gjennom året etter lærerens oppskrift, og som sagt er temaene stort sett irrelevant eller lite relevant for jobb og utdanning. Dette er det nok færre gutter enn jenter som gidder.

 

 

Alle kan kjøpe seg utdanning til ungene, på samme måte som at alle kan skaffe seg tak over hodet og mat på egen hånd. De fattigste kan også få finansiert offentlig i et privat system, på samme måte som at hvis du ikke har råd til bolig får du offentlig støtte. Med offentlig enhetsskole oppnår man uansett et stort klasseskille ved at det i første rekke er de som har ressursterke foreldre som et supplement til den offentlige skolen som gjør det bra, da skolen i seg selv rett og slett ikke er godt nok alene som forberedelse til jobb og utdanning.

I Norge er det ikke barn av de rike som gjør det bra på skolen. Det er barn av de som selv var flinke på skolen som gjør det bra.

Det går i arv.

[Gjest Fotballen]

 

Tja, for å få en utdannelse... er gjerne det som er poenget. Syns du høres sutrete og lat ut når du sier det på den måten som du gjør, og da er det ikke jentene som er problemet, men din egen innstilling. Hadde dere ikke leksehjelp?

 

Anonymous poster hash: f83e9...ae1

 

Jeg hørte aldri om noe leksehjelp. Jeg var ikke lat, jeg prøvde så hardt jeg kunne så lenge jeg kan huske. Siden barneskolen. Slet da også, men der fikk jeg ihvertfall hjelp og klarte meg bra. Alle som slet fikk hjelp. I Ungdomskolen fikk jeg også litt hjelp. 

Endret 16. juni 2015 av Fotballen

[AnonymBruker]

Menn har ingenting å klage på; de er flinkere i alt i forhold til kvinner, og de kan enklere skaffe seg både jobb og venner. 

 

Som mange andre her inne ska jeg være et anekdotisk eksempel, som femtenårig jente droppet jeg ut av skolen, og hadde ingen opplevelse av at barne- eller ungsomsskolen var mer tilpasset det kvinnelige kjønn, hva nå enn det innebærer. 

 

Det er slik at når menn gjør det bedre enn kvinner er det "bare mannens natur osv." og når kvinner gjør det best er det "et problem som resultat av "feminiseringen av samfunnet"". Shakin' mah head... 

Anonymous poster hash: 72a04...aa4

[Gjest The Lost Dreamer]

Jeg er verken enig eller uenig, men jeg skjønner ærlig ikke hva du mener med at det er tilrettelagt for jenter. Kan du forklare er du snill?

[AnonymBruker]

Jeg hørte aldri om noe leksehjelp. Jeg var ikke lat, jeg prøvde så hardt jeg kunne så lenge jeg kan huske. Siden barneskolen. Slet da også, men der fikk jeg ihvertfall hjelp og klarte meg bra. Alle som slet fikk hjelp. I Ungdomskolen fikk jeg også litt hjelp. 

 

Og det er kjempefint at du klarte deg bra. Så når du klarte deg bra så var det fordi du fikk hjelp, hadde ingenting med jentene å gjøre. Når du ikke klarte deg bra så var det fordi du ikke fikk hjelp.

På meg høres det ut som om grunnen til at du slet var fordi læreren din var en dritt, ikke jenter.

 

Trodde alle vgs var pålagt å ha leksehjelp etter skolen?

Anonymous poster hash: f83e9...ae1

[AnonymBruker]

Du lærer ikke å arbeide i grupper på skolen. Det er enkelt. Problemet ligger i at gutter utvikler seg senere enn jenter, også språklig. I gruppearbeid blir det til at en ikke lærer noe som helst, fordi det er ingen klar struktur og bare bråk.

 

Gutter trenger mer fysisk aktivitet enn jenter fordi de er mer energiske. En har god tid til fysisk aktivitet i skolen. F.eks. i Kina, har de en time fysisk aktivitet før hver skoledag. Det kunne vi hatt her og.

 

I norsk er det tre karakterer. Bokmål, nynorsk og språklig. I matte er det en karakter, det samme med naturfag. Så har du engelsk. Samfunnsfag og KRL, er veldig utvannede fag og har mistet mye av sin faktuelle og biledlige sjarm i løp av årene. Til å handle om føleri og nonsens.

 

Du lærer heller ikke å skrive norsk majoriteten av tiden du driver med norsk. Det er den evinnelige dikttolkningen og slikt som tar majoriteten av tiden.

Jeg lærte å arbeide i grupper på skolen. Jeg vet ikke om du gjorde det, men jeg gjorde det. Jeg var kjempedårlig til å samarbeide da jeg var barn. Hatet det. Men lærerne har lært meg viktigheten av det og jeg er nå, som ung voksen god til å samarbeide med andre, og jeg har lært meg å være en bedre lytter og ikke si absolutt alt jeg tenker. Dette var det spesielt en lærer i 8 og 9 klasse som lærte meg. Hun snakket mye med meg om dette, og jeg er evig takknemlig for det. 

 

Det er ikke slik at jenter har et mindre behov for fysisk aktivitet. Jenter og gutter er alle individer, og alle trenger fysisk aktivitet. Men hvis vi skal la skolen begynne en time tidligere for at de skal få mer aktivitet, tror jeg mange kommer til å protestere for å si det sånn.

 

Jeg har alltid vært sterk i språkfag, og norsk. Lærte å lese da jeg akkurat hadde fylt 5 helt uten hjelp, og lå et år foran klassen hele barneskolen i norsk. Diktanalyser og lignende er ikke en del av norskundervisningen før rundt på ungdomsskolen, og det er ikke akkurat særlig avansert å se på en mal for en diktanalyse og se om det f.eks er typisk for modernismen og hvilke virkemidler som er brukt. Synes det er litt vanskeligere å skrive en resonnerende tekst om språkdebatten. 

Men norsk generelt er ikke et særlig vanskelig eller avansert fag. Til og med et familiemedlem av meg med sterk dysleksi klarte å gå ut av VGS med en 5 i både hovedmål og sidemål. Da klarer en gjennomsnittlig elev også å bestå hvis en setter seg ned og gjør noe. 

Anonymous poster hash: 874de...9f0

[AnonymBruker]

 

Menn har ingenting å klage på; de er flinkere i alt i forhold til kvinner, og de kan enklere skaffe seg både jobb og venner. 

 

Som mange andre her inne ska jeg være et anekdotisk eksempel, som femtenårig jente droppet jeg ut av skolen, og hadde ingen opplevelse av at barne- eller ungsomsskolen var mer tilpasset det kvinnelige kjønn, hva nå enn det innebærer. 

 

Det er slik at når menn gjør det bedre enn kvinner er det "bare mannens natur osv." og når kvinner gjør det best er det "et problem som resultat av "feminiseringen av samfunnet"". Shakin' mah head... 

Anonymous poster hash: 72a04...aa4

 

Helt enig. 

Anonymous poster hash: 874de...9f0

[Gjest Fotballen]

 

Og det er kjempefint at du klarte deg bra. Så når du klarte deg bra så var det fordi du fikk hjelp, hadde ingenting med jentene å gjøre. Når du ikke klarte deg bra så var det fordi du ikke fikk hjelp.

På meg høres det ut som om grunnen til at du slet var fordi læreren din var en dritt, ikke jenter.

 

Trodde alle vgs var pålagt å ha leksehjelp etter skolen?

Anonymous poster hash: f83e9...ae1

 

Problemet var at det var de flinkeste som de brydde seg om. Ja lærerne var noe dritt. 

[AnonymBruker]

Tror egentlig ikke det, gutter har enklere for å gi beng i strenge rammer som fort fører til lavere karakterer. Skal du oppnå gode karakterer i den norske skolen må du være disiplinert nok til å produsere flere titalls arbeider gjennom året etter lærerens oppskrift, og som sagt er temaene stort sett irrelevant eller lite relevant for jobb og utdanning. Dette er det nok færre gutter enn jenter som gidder.

 

 

Alle kan kjøpe seg utdanning til ungene, på samme måte som at alle kan skaffe seg tak over hodet og mat på egen hånd. De fattigste kan også få finansiert offentlig i et privat system, på samme måte som at hvis du ikke har råd til bolig får du offentlig støtte. Med offentlig enhetsskole oppnår man uansett et stort klasseskille ved at det i første rekke er de som har ressursterke foreldre som et supplement til den offentlige skolen som gjør det bra, da skolen i seg selv rett og slett ikke er godt nok alene som forberedelse til jobb og utdanning.

Mine foreldre har bare VGS. Ikke noe mer. De er ikke rike heller, tvert i mot har jeg vokst opp under fattingdomsgrensa i Norge med slitte klær. Hadde 1 sett med klær i en periode. Foreldrene til min mann har kun vanlig grunnskole, og har en vanlig jobb med en vanlig lønn.

Ikke så særlig ressurssterkt med andre ord, men vi har begge fått inn med teskje at vi må stå på og få en utdanning for å få et godt liv. Og vi begge tar høyere utdanning, så det fungerer tydeligvis. 

 

Det handler ikke om å ha mest penger, men å lære barna at de må ta en utdanning og få seg en skikkelig jobb for å ha god nok økonomi slik at man kan ha det greit nok. Jeg vil i alle fall at mine barn skal ha mer enn 1 sett med klær. 

Anonymous poster hash: 874de...9f0

[Gjest Meeh]

I Norge er det ikke barn av de rike som gjør det bra på skolen. Det er barn av de som selv var flinke på skolen som gjør det bra.

Det går i arv.

 

Jo, det er faktisk det. Hvem har dratt inn rikdom uansett? "Ressursterk" befatter mer enn inntekt. Og hvorfor er foreldrebakgrunnen så ufattelig viktig? Jo, for at høyt utdannede foreldre gir barna den kunnskapen den offentlige skolen ikke klarer å gjøre - ergo fører offentlig skole til et betydelig klasseskille. De som ikke har kunnskapsrike foreldre som et supplement (noe som hadde vært i stor grad overflødig hadde de tusenvis av timene på skolebenken blitt brukt fornuftig noe en privat skole har incentiver til å gjøre), gjør det dårligst.

 

"Elever med høyt utdannede foreldre med høy inntekt har i snitt bedre resultater enn elever med lavt utdannede foreldre, sier Hægeland. 

Elever hvor begge foreldrene har utdanning på hovedfagsnivå gjør det langt bedre på skolen enn elever der begge foreldre har grunnskoleutdanning. Foreldrenes utdanning er det som på best måte forklarer forskjeller i elevprestasjoner i Norge, skriver forskerne i rapporten. "

 

http://www.dt.no/nyheter/barn-av-rike-foreldre-flinkest/s/2-2.1748-1.3241965

Endret 16. juni 2015 av Meeh

[Knekt1]

Hehe, her var det mange uinnvidde som mener å ha svar på problemstillingen.

Selv har jeg studert tematikken i flere år, uten å komme frem til noe godt svar. Det er likevel grunn til å tro at sentrale verdier i moderne norsk skole som regel passer jenter bedre enn gutter. I tillegg sender neppe diskriminerende ordninger som f.eks. kjønnspoeng i høyere utdanning ut inspirerende signaler til gutter i faresonen.

Endret 16. juni 2015 av Knekt1

[stan]

Hehe, her var det mange uinnvidde som mener å ha svar på problemstillingen.

Selv har jeg studert tematikken i flere år, uten å komme frem til noe godt svar. Det er likevel grunn til å tro at sentrale verdier i moderne norsk skole som regel passer jenter bedre enn gutter. I tillegg sender neppe diskriminerende ordninger som f.eks. kjønnspoeng i høyere utdanning ut inspirerende signaler til gutter i faresonen.

Hvis du har forsket på dette,er fenomenet spesielt norskt?

Jeg har inntrykk av at noe lignende ikke er observert i land som Kina, Korea og Singapore. Hva gjør de annerledes?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil den aldri kunne elimineres, men den forsterkes kraftig av at man har en enhetsskole som i svært liten grad lærer elever ting som er av relevans i arbeidsmarkedet og i utdanning. Dette kommer av at et offentlig monopol har få incentiver til å ta hensyn til hva elevene, foreldrene og arbeidslivet ønsker. Da ender man opp med at det i første rekke er de med ressursterke foreldre som kan lære barna sine kunnskapen man har bruk for i jobb og høyere utdanning i tillegg.

 

At undervisningen i skolen er fullt til randen av piss er ene og alene et produkt av at skolen ikke behøver å innrette seg elever, foreldre og hva etterspørres i arbeidslivet - man ender heller opp med en situasjon hvor akademikere fra alskens fagområder presser gjennom hva de vil ha som pensum og de som roper høyest får sitt gjennom.

 

Du vil ikke behøve inngående kunnskap om skolene, en kan basere seg på anmeldelser og uttalelser fra fagfolk. På samme måte som at selv om du har null peiling på bil så skjønner man at kjøp fra de største og best rangerte produsentene er et sikkert kjøp. 

 

Ja, folk vil helt fint ha råd til privat skole hvis de får slippe skatten som går til den offentlige skolen, på samme måte som at folk fint får tak i mat, bolig og bil selv om ikke staten krever inn skatt for så å gi et "gratis"/skattefinansiert tilbud tilbake. Privatskoler vil være billigere i drift.

 

At elever i USA på private skoler har et sterkt forsprang akademisk understreker jo bare poenget mitt, private skoler har langt sterkere incentiver for å tilpasse seg elevene og gjøre en god jobb. Dette klasseskillet du snakker om kunne vært unngått hvis fattige amerikanere hadde sluppet å betale for den offentlige skolen via skatt hvis de benyttet seg av privatskoler. Selvsagt ender man opp med klasseskiller når en må betale for offentlig skole via skatt OG privat skole direkte hvis man skal benytte seg av sistnevnte.

 

Å sammenligne kjøp av en bil kan overhodet ikke sammenlignes med kjøp av skoleplass i et rent privat system, det er der den rene liberalismen feiler totalt. Å kjøpe en bil er sjelden noe som påvirker noen for resten av livet, om man ikke blir fornøyd kan man eventuelt selge den. Det er på ingen måte enkelt å bytte skole om barna f. eks. har gått et par og man ikke er fornøyd og det er heller ikke enkelt å sette seg inn i forskjellige skoletilbud som barna vil gå på i årevis sammenlignet med en bil man kan kvitte seg med når som helst. Dette var egentlig ikke temaet i denne debatten, men ren liberalisme fordrer at kjøperen er meget oppegående og er i stand til å sette seg inn i relativt komplekse temaer før man kan gå til anskaffelse av komplekse produkter som skolegang.

 

Jeg ser gjerne poenget med at en bil i seg selv også er kompleks, gitt den utviklingen man har sett i bilindustrien, men behovet for å forstå den er på ingen måte det samme som behovet for å forstå hva slags skole man sender barna inn i. En bil kan man reparere og man trenger ikke forstå all dens kompleksitet siden det ikke går utover en tredjepart hvis det ikke fungerer men for å vurdere barnas skoletilbud må en være i stand til å vurdere dens faglige grunnlag, dens pedagogiske metoder, deres vurderingsmetoder etc. og så sette dette opp mot tilbud fra andre skoler. I praksis vil det bare være de mest ressurssterke foreldrene som har evne og kapasitet til å sette seg inn i dette. Mer ressurssvake foreldre vil enklere kjøpe markedsavdelingen "pr jippo" om skolen promoterer mer enn de faktisk greier å gjennomføre. Ressurssvake foreldre vil heller ikke ha kunnskapen eller råd til å sette hardt mot hardt hvis skolen ikke holdet det den lover. Så kan man jo si at alle har ansvar for seg selv, men om formålet er at elevene skal ha et likere utgangspunkt så ser man jo at dette bare bidrar til å øke forskjellene. 

 

Og da har jeg ikke snakket om pris, for når man skal ha et barn i privat skole så koster det av det jeg har sett fra 5000USD til 40000USD i året avhengig av hvor populær skolen er. Det er en ganske solid inngripen i en fattig families økonomi, særlig dersom den har flere barn hvilket mange har. Selv om de fjerne den andelen av beskatningen som går til å finansiere offentlig skolegang per familie så tviler jeg sterkt på at at dette kompenserer for de omtrentlige 5K USD og oppover en familie må ut med per barn. 

 

I tillegg til dette kommer diskusjonen om skolens formål. Hva som er "nyttig" i skolesammenheng kan være en lang diskusjon, men jeg tør påstå at skolens oppgave (hvertfall på de lavere nivåene) ikke er å spesialisere elevene inn mot det samfunnet anser som nyttig der og da (og som uansett endrer seg kjapt, f. eks. som følge av hurtig teknologisk utvikling) men gi elevene et godt fundament for videre utdanning, og da må man nødvendigvis ha "unyttige" fag som samfunnslære, historie, religion, realfag, kroppsøvning etc. 

Anonymous poster hash: d41ca...e2d

[Gjest Trollkarlen]

[AnonymBruker]

 

Science; you're doing it wrong...

Anonymous poster hash: 72a04...aa4

[Knekt1]

Hvis du har forsket på dette,er fenomenet spesielt norskt?

Jeg har inntrykk av at noe lignende ikke er observert i land som Kina, Korea og Singapore. Hva gjør de annerledes?

Studert, ikke forsket.

Jeg er ingen ekspert på komparativ skolehistorie, men det har trolig sammenheng med at det i asiatiske land ikke er samme fokus på det såkalte intimitetstyranniet som vi ser her på berget. Norske elever skal føle, reflektere og mene på bakgrunn av egen livsverden. I mange asiatiske land er det større fokus på at elever er tomme beholdere som skal fylles med kunnskap. 

Det er som et tveegget sverd; norske elever blir kanskje bedre på kritisk tenkning, men mange asiatiske elever ser nok oftere skolen som et ledd i sin profesjonelle utvikling. Det gjør det også lettere for gutter å gjøre som de får beskjed om.