"kresent" stebarn..

[AnonymBruker]

Tror hun savner mammaen sin jeg. Hvorfor lar bare far henne sitte og sutre uten å trøste henne da? Det er jo ikke barnets feil at de ikke kunne leve sammen, og jeg tror faktisk at hun er litt sint på deg også. Barn er jo ofte sinte på steforeldrene fordi de mener at det er den personen som står i veien. Hva med å ta henne med på noe gøy? Bare dere to. Tror dette med maten bare er et symptom og ikke det reelle problemet her.

Anonymous poster hash: 2cf95...0a5

[GørilB]

Stakkars barn - hun er vant til mor og far også kommer du med dine idiotiske uvaner og matlaging: du er en inntrengere i barnets hjem og i relasjonen med hennes far (som DU okkuperer): klart hun ikke vil ha "maten" du lager...

Innse at din rolle er ikke bra her...du er en som forstyrrer barnet i hverdagen bare ved at du ER tilstede. Barnet får bo aldri nyte alenetid med sin far: de to burde lage mat sammen uten at du er der: du kan bo for deg selv.

Anonymous poster hash: 8746a...c24

Huff ja... Stakkars barn som får servert middag hver dag.

[AnonymBruker]

Tror hun savner mammaen sin jeg. Hvorfor lar bare far henne sitte og sutre uten å trøste henne da? Det er jo ikke barnets feil at de ikke kunne leve sammen, og jeg tror faktisk at hun er litt sint på deg også. Barn er jo ofte sinte på steforeldrene fordi de mener at det er den personen som står i veien. Hva med å ta henne med på noe gøy? Bare dere to. Tror dette med maten bare er et symptom og ikke det reelle problemet her. Anonymous poster hash: 2cf95...0a5

Måte på bortskjemt barn, da. De har et barn på 2 år så jeg antar at de har vært samboere i minimum 3-4 år. Nei, det er ikke barnets feil at foreldrene ikke er sammen, men la oss anta at det er 4-5 år siden det ble slutt. Hun kan ikke fortsette å oppføre seg på denne måten. Forstår godt at ts og far ikke orker styret hennes. Jenta er gammel nok til å oppføre seg. La henne gå uten mat.

En annen ting som er relevant et ditt forhold til jenta. Har dere et godt forhold? Hvordan er hun med sitt søsken?

Anonymous poster hash: 1696a...3fb

[Lou Salome]

Men sitter hun der og gråter i en halvtime hver dag? Da må dere jo finne en annen ordning. F.eks. hun må smake, og så får hun sitte så lenge dere har bestemt, men ikke urimelig lenge. Ikke krangle eller snakke noe mer om dette, hun får gå sulten og spise ekstra til kvelds.

Hva er det som utløser gråt? Det høres ut som en maktkamp som har blitt veldig låst.

[tingeling]

Uavhengig av om dette egentlig gjelder maten eller savn etter mor eller vare ren trass, så kommer det ut i form av klaging på maten. Jeg ville foreslått for jenta at hun kunne velge mat en dag, dere kan finne oppskrift sammen og lage sammen. Det vil kanskje hjelpe på flere områder.

[AnonymBruker]

Måte på bortskjemt barn, da. De har et barn på 2 år så jeg antar at de har vært samboere i minimum 3-4 år. Nei, det er ikke barnets feil at foreldrene ikke er sammen, men la oss anta at det er 4-5 år siden det ble slutt. Hun kan ikke fortsette å oppføre seg på denne måten. Forstår godt at ts og far ikke orker styret hennes. Jenta er gammel nok til å oppføre seg. La henne gå uten mat.

En annen ting som er relevant et ditt forhold til jenta. Har dere et godt forhold? Hvordan er hun med sitt søsken?

Anonymous poster hash: 1696a...3fb

Ja, og hva så om de har vært samboere i 3 - 4 år?? Hun er fremdeles ikke mer mammaen hennes. Og hva hjelper det å la henne gå uten mat da? At hun blir enda mer trassig. Kanskje hun heller burde ha vært mer hos sin mor?

Anonymous poster hash: 2cf95...0a5

[Jade]

Det er jo åpenbart ikke maten som er problemet. Om moren hennes hadde sneket seg inn og laget middagen for deg uten at hun visste om det, så hadde hun trolig ikke ville spist det om hun trodde du hadde laget den. Selvsagt skal du fortsette å lage maten som sikkert er god nok. Og dere kan selvsagt ikke tvinge i henne maten. Da får hun vente til kvelds, eller lage seg noe alternativt selv om det er ok for dere.

 

Her er det vel et større problem som må tas tak i.

[Lillemini]

Det er jo åpenbart ikke maten som er problemet. Om moren hennes hadde sneket seg inn og laget middagen for deg uten at hun visste om det, så hadde hun trolig ikke ville spist det om hun trodde du hadde laget den. Selvsagt skal du fortsette å lage maten som sikkert er god nok. Og dere kan selvsagt ikke tvinge i henne maten. Da får hun vente til kvelds, eller lage seg noe alternativt selv om det er ok for dere.

Her er det vel et større problem som må tas tak i.

Støtter at det nok ligger et større problem bak. Har faren prøvd å sette seg ned alene med jenta og snakke med henne? Si at han føler at det er noe som hun syns er vanskelig, og spørre om hun vil dele det med han? Høre hva hun føler kan gjøres for at ting kan bli bedre kanskje? Hun bruker tydeligvis mat som en måte å utagere på og vise følelser. Det er tydelig at hun prøver å "straffe" deg på en måte, og det betyr jo at det er noe i forholdet hun syns er vanskelig.

Kanskje har mor uttrykt sjalusi eller negativitet ovenfor deg, kanskje føler hun at det nye barnet tar mye oppmerksomhet vekk fra henne, kanskje hun er sjalu på deg og ønsker med alenetid med pappa?

Uansett burde han snakke med henne og vise forståelse for hva det enn er hun sliter med. Noe er det garantert, dette kan ikke dreie seg om bare middag.

Og angående maten støtter jeg det å involvere henne. Sett opp en ukesmeny og la hun være med å bestemme retter. La henne plukke ut en eller to retter som hun skal lage, alene eller med deg eller faren. Og så skryter dere selvfølgelig uhemmet av maten hun har produsert. Positivitet avler positivitet. Om hun føler at du er imponert og takknemlig for at hun har laget mat vil kanskje hun føle at det er en hyggelig ting å gjøre tilbake.

[AnonymBruker]

kanskje mor kan ta en prat med henne om dette og?

eller du?

Vøre litt ydmyk og spørre henne rett ut. Hun er da stor no til å prate om det.

Virkelig komme til bunns i hva som plager henne, det er selvsagt ikke maten...... 

Det er «deg» eller en trassoppførsel ifht at du er med hennes pappa ellernoe da:P

 

Anonymous poster hash: 2a8ce...1c2

[AnonymBruker]

Her også, det første de spør om når de kommer inn døra er hva vi skal ha til middag. Jeg har sagt at det ikke er vits å spørre om det, bare vent å se. De har etterhvert sluttet med det, men jeg ser at de er svært så nysgjerrige på hva vi skal ha. Men jeg har sett at hvis (spesielt) minstemann ser to timer før middag at det er noe han ikke har lyst på så har han allerede bestemt seg for at han skal ikke ha middag. Så derfor får de bare vente.

En gang laget jeg noe til middag som er grunnleggende norsk mat. Guttungen nektet å spise, men måtte til slutt smake. Da var det plutselig så godt at han skulle be mor om å lage det. Problemet er at neste gang jeg laget det, et par måneder senere så hadde han glemt dette og det ble det samme styret... Men nå husker han at han liker det. I fjor sommer smakte han på den retten han tidligere ikke en gang ville smake på, nå spiser han det som om ingenting har skjedd. Så jeg tør å påstå at det er verdt å prøve. Men ta gjerne ungene med på matlagingen, lag f.eks. en konkurranse ut av det hvis det er flere barn i huset. Og i TS sitt tilfelle er det nok lurt å involvere far. Likevel mener jeg at jenta skal spise stemor sin mat på lik linje med annen mat. En dag blir hun sulten....

Anonymous poster hash: eacc6...c74

Hva er "norsk" mat?

Jeg ville også ha likt å vite hva menyen er på forhånd - ville ikke ha likt deisende overraskelser på bordet!

Anonymous poster hash: 8746a...c24

[AnonymBruker]

 

Samboeren min har en jente på 10 år.

Hun vil ikke spise maten min. Samme hva det er så er det ekkelt.

Hun ba for eksempel om blomkålsuppe, og når jeg laget det så var den ikke slik som mammaen sin. Det samme om laks, pizza, spagetti og kjøttdeig osvosv..

Jeg nekter å gå til moren å be om oppskrifter, for maten min er mer enn god nok.

Far er på min side og ber henne fint spise maten, men det ender med gråt og at hun sitter en halvtime-time med bordet og sutrer hver dag.

 

Hva gjør man?

Anonymous poster hash: e3210...a98

 

En ide er å la jenta ta del i matlagingen. 

Anonymous poster hash: a5011...194

[melly666]

Jeg skulle til å foreslå akkurat det samme som tingeling.

Prøv å inkluder henne i matlagingen. Sett henne ned en kveld og si at imorgen så kan hun få velge hva dere skal ha til middag og så skal dere tilberede den sammen. Siden hun liker maten din når dere later som at faren har laget den, er problemet tydelig med deg og ikke maten, så å prøve å komme nærmere henne vil nok ha en positiv effekt.

[AnonymBruker]

Jeg tror barnet opp lever TS som problemet og dette manifisterer seg i maten hun lager.

Anonymous poster hash: 9b61c...67f