Mor nekter far samvær.

[Gjest O.G.]

 

Dere har altså kranglet foran ungene to ganger på en uke? Komplett med dødsønsker og knusing av servise? Jeg forstår mor godt, jeg, ikke bra for unger å være vitne til slikt.

 

 

Anonymous poster hash: 53e8b...fa4

 

 

Enig.

[SandraH]

Hvorfor tror mor at hun kan bestemme mer over barnet enn far?

[AnonymBruker]

Hvem sier jeg er temperamentsfull så ofte? I helemitt liv har det skjedd to ganger og uheldigvis er det på en og samme uke. Og de to kranglene henger sammen.

Men greit. Får finne meg ett nytt sted til vi får solgt huset.

Takk for hjelpen.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

Man sloss ikke foran barn!! Såpass kontroll på seg selv må man ha om man skal være rundt barn. Eller snakke om at de ønsker den andre personen død. Tenk hvor traumatisert ett lite barn kan bli av en sånn situasjon?! Høres for meg ut som dere trenger hjelp fra noen utenforstående.

Anonymous poster hash: 0fb5c...d7d

[AnonymBruker]

mor sier at far ikke får ha barnet så lenge jeg er i huset. Da må han ta henne med til sin mor.

Grunn?

Jeg oppdaget tirsdag, da uheldigvis ungene var her, at Far hadde løyet til meg om en ganske stor greie, så jeg klikket å ble forbanna.

Ungene fikk med seg en del av krangelen.

Bla at jeg sa at jeg gir opp og bare vil flytte, så hadde jeg også sakt han bare kunne falle under bussen for min del.

JA, d var ufattelig dumt!!!

Så sa klart barnet dette til mammaen når ho kom hjem onsdag.

Da fikk far beskjed om at d ikke ble aktuelt å ha henne før ting var roet seg. Far sa alt var ordnet opp i og han ble å hente henne uansett.(men ho ble forbanna for at jeg hadde hentet Barnet, da måtte jo barnet være alene med meg)

Så kommer helgen og vi koser oss, men fredag ettermiddag kommer mor med om ho far kan møte å levere barnet i byen søndag siden ho skal i bursdag til en bestemor(noe vi ikke har fått beskjed om før og vi skal egentlig ha barnet til mandag)

D har skjedd flere ganger og jeg ble litt sur.

Men vi hadde planer om kino, så passet d godt å møtes i byen etter det.

Rett før vi skal dra dumper min ex innom med en små syk, sur og kjempe sliten gutt etter en håndball turnering (Han trodde Min sønn skulle hit EN natt før han kom til Far i dag igjen, bare styr for min sønn)

Men ok, mine barn er alltid velkommen, men nå er min sønn syk og jeg hjemme med han.

Så avtaler Far på tlf å møte Moren til det andre barnet langt vekk fra der vi er.

Men d var d som passet HO best!

Så jada, jeg ble forbanna på Faren. Ungene gikk i bilen og vi gikk inn å kranglet.

Ungene har hørt oss, de har og sett at jeg dyttet til faren fordi han ikke ville flytte seg da jeg skulle på kjøkkenet, at jeg veltet en stol da jeg skjøv den hard på plass. Og det lå en knust skål i stuen som minsten hadde sett.

Skålen var meg

Så da sier barnet til moren at jeg har knust ting og slått faren(Selv om hun ikke har sett dette)

Så nå har far fått beskjed om at så lenge vi er sammen får han ikke se barnet sitt.

Kan ho bare gjøre d?

I såfall er alt over!

ja,d var kjempe uheldig og vi er begge lei oss. Til vanlig krangler vi svært lite,og ikke forran ungene. Vi har god harmoni hjemme og vi lever alle under trygge rammer.

Men hva nå?

Skal dette bli slutten.

Klart jeg skal trå tilside om det er det som skal til for at han får se barnet sitt.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

DU skal bakke ut av konflikten mellom mor og far, du....

 

Dette må DE ordne opp i.

og, ja: det der var forferdelig dårlig oppførsel. Far får prøve å rette opp etter dere så godt det lar seg gjøre og du får gå ydmykt med hatten å hånda noen uker.

 

Gi mor tid til å fordøye.

Anonymous poster hash: bad53...e7a

[AnonymBruker]

Som andre her sier, dette har nok vært en skremmende opplevelse for barna- og dessverre så var det 2 heftige diskusjoner etterhverandre. .. ikke mye kos for barna når dere slåss hvergang de er på besøk liksom.

 

At det skjer, selvfølgelig voksne er bare mennesker de også- og har man dårlig dag så kan ting gå skeis. Men da er det opptil voksne å faktisk forklare dette for barna.. det kan virke som at du ikke fikk roet deg og unnskyldt deg skikkelig før barna kom til mor..

 

Men gjort er gjort, og har dere vært sammen lenge, så send en melding til mor- hvor du beklager på det dypeste og forstår godt hennes reaksjon. Og hør om du også kan få mulighet til å ta en prat med barna.. og be de også om unnskyldning- så får du bevise at du er voksen og har kontroll.



 

Anonymous poster hash: 6ed98...b39

[Jade]

Joda, så lenge vi bor sammen får han ikke se sin datter annet om han tar henne opp til sin mor, på en hybel.

Men IKKE si at dette er meg. At disse to episodene viser hvem jeg er og at jeg alltid er sånn. Jeg er IKKE d!

Men nei, jeg skjønner jeg ikke kan snu dette.

Dumt, trist, leit.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

 

Ikke si at det er deg? Det var jo du som gjorde det. Ta ansvar for det istedet for! Og sinnemestringskurs? Hvorfor skal du ta det hvis dette "ikke er deg"? Slossing foran barn er som sagt forbudt. Du skal bare være glad for at ikke moren anmeldte deg til politiet på vegne av sine barn.

 

Hadde du gjort dette foran dine egne barn?

[camillete]

Nå syns jeg alle er litt vell streng.

D er kanskje ikke deg til vanlig, men du som har gjort dette.

Hvorfor ble du SÅ sint nå om du ikke har vært d før?

Ser også at du hadde selv ett barn her som var involvert.

Kanskje greit alle leser hele innlegget.

Men snakk med din mann og la han og elden finne en løsning, om det er en løsning.

Så får du bare gå med på det uansett hva d er!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner egentlig mors syn på greia, hun hører kun ene siden av saken og skal jeg være ærlig så ville mine varselslamper blinke rødt. Hadde jeg visst at barnet mitt er vitne til slik prat og fysisk "vold" ville jeg også sagt ifra at barnet kan komme igjen når ting mellom dere har roet seg ned.

 

Ville du ikke gjort noe slikt hvis din sønn hadde vitnet at eksen din hadde slått dama si og truet med å skyve henne foran en buss? 

Anonymous poster hash: 2456a...c9b

[AnonymBruker]

Ja, jeg skjønner godt mor.

Vi er kjempe flaue og skulle virkelig ønske vi kunne skru tiden tilbake.

Men er det rettferdig at vi aldri skal få se barnet med mindre far går fra meg?

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

 

Nei, det er rettferdig at du ikke skal få se barnet mer. Etter slik oppførsel hadde jeg ikke latt deg være i nærheten av mitt barn ihvertfall. 

 

Da må jeg bare si at dere er utrolig heldige og jeg misunner dere alle for at dere holder fatningen og alltid har kontroll, og aldri gjør feil. Skulle ønske d var meg, da hadde jeg ikke skapt en situasjon som ødelegger tre barn og to voksene.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

 

Jeg har "klikket" på partner flere ganger jeg, vært kjempesint og kastet en pute en gang. Klappet til han også. Men ALDRI foran barn! Never ever! 

 

 

Jeg syns mor overdriver. Og ja, jeg har barn selv. Selvfølgelig forstår jeg at hun reagerer, men å nekte far samvær med ungen mens du er der er en stor overdrivelse. Forsvarer ikke din oppførsel på noen måte, og dere burde tatt den diskusjonen mens ungene ikke var der, men skjedd er skjedd og dere har sagt unnskyld. Alle mennesker gjør feil, noen gjør større feil enn andre, men det er ikke dermed sagt at hånden skal kappes av den grunn! Mulig du kan dra bort noen helger framover, på hytta, weekend med ei venninne, weekend med ditt eget barn, til mor roer seg ned. Det er i alle fall urimelig av henne å be mannen velge mellom deg og ungen. (hvis det er det det er snakk om)

Anonymous poster hash: e87ec...a83

 

 

Hadde mitt barn kommet hjem og vært redd etter en krangel mellom far og ny partner, en krangel som ble fysisk og inneholdt drapstrusler, så hadde jeg aldri i verden sendt ungen dit igjen. Er barnet redd så holder man barnet hjemme, ellers er man en dårlig forelder. Barn skal slippe å føle frykt hos hverken mor eller far, eller noen andre steder for den saks skyld. 

 

Hvorfor tror mor at hun kan bestemme mer over barnet enn far?

 

Hvorfor tror du det er det mor mener? Alle foreldre har PLIKT til å sørge for det beste for barna sine, og beskytte dem. Man skal holde barnet tilbake fra samvær hvis man mistenker omsorgssvikt, og det er omsorgssvikt å la barnet oppleve en slik krangel. 

 

Ingen mor eller far med vettet i behold sender barnet sitt til to personer som krangler så ille foran barnet. Det er jo tydelig at de voksne her ikke har sperrer på foran barn vs alene, som de fleste foreldre har innebygd. 

Anonymous poster hash: 2d8e2...577

[Jade]

Det kan godt hende at du er verdens greieste menneske og ALDRI blir sint foran barna (unntatt disse to gangene), men det kan jo ikke barnas mor vite!

[AnonymBruker]

Jeg syns folk overdriver til de grader her. Slåssing? Virkelig? 

 

TS, alt er litt rotete akkurat nå. Det er sånn ting her. Joda, det virker som at du har litt temperament, men alle har det til en viss grad. Begeret rant vel litt over for deg, og det er menneskelig. Men du må også skjønne at mødre der ute håper alltid på at stemor skal gjøre noe feil, sånn vil det alltid være. Mamma er best, stemor er fæl. Du har egentlig gitt mor en veldig god grunn til å mislike deg ENDA mer enn hun mest sannsynlig gjorde før. Det er uheldig.

 

Du bør snakke med din mann om dette, som igjen skal snakke med mor. Hvorfor stiller han ikke opp for deg, egentlig? 

Anonymous poster hash: 961a9...10a

[AnonymBruker]

TS her; skjønner folka reaksjoner. Klart dette er min feil. Jeg skjønner d, og jeg har grått mye for det.

Men jeg vil si at vi har blitt enige om en løsning. Vi har en hytte ikke langt unna og mine barn har siste skoledag fredag.

Jeg og barna skal ha litt kvalitetstid frem til ferien.

Så skal jeg og mine barn dra på planlagt ferie,min mann har endret ferien sin så han reiser alene med sine barn en uke etter.

Etter ferien vil vi prøve en dag om gangen.

Men mor har gitt klar beskjed at om noe som helst skjer så vil vi ikke få noe håp en gang.

I stede for å ha barna hans 50% går vi ned til 40% en god stund fremover.

Vi skylder på jobben hans og min for en tid.(vi jobber begge med prosjekter så vi kan faktisk av og til være mye vekke)

Jeg angrer med hele meg, og er evig takknemlig for at det er håp.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[Jade]

Ingen er perfekte, og alle gjør feil. Men felles for alle er at feil en gjør ofte får konsekvenser selv om det ikke er så alvorlig som det så ut som / var ment. Her har du skremt barna og mor. Kanskje det kan "fikses", kanskje ikke.

Den knuste skålen, hvordan skjedde det? Det var vel ikke relatert til dyttingen/veltingen på kjøkkenet siden skålen lå på stuen? Eller ble den kastet fra kjøkkenet?