Bygdetrollet

[AnonymBruker]

Jeg fant meg kjærest å flyttet sammen med han ,der han bodde ,i en liten bygd i Norge . Familien hans var veldig spesiell, mente jeg pyntet meg for å dra på butikken.eneste jeg gjorde var å ordne meg slik jeg var vant med.de gikk som oftest i joggebukse eller arbeidsklær,selv om de ikke hadde vært på jobb.de snakket negativt om ALLE ! Familien til xen min var extrem når det kom til å baksnakke.jeg har aldri hatt så mye interesse av å prate om andre,dessuten kjente jeg ikke de de snakket om.barna der skulle også "herdes".de lærte barna å svømme ved å kaste de ut i vannet, lærte å slakte sau når de gikk i barnehagen!! (Noe jeg synes er heeeeelt grusomt!!) De dro aldri på sykehuset/lege/legevakt ,

selv da onkel ungen til xen min ble påkjørt av en bil å fikk et stort kutt i hode!! Brukte aldri solfaktor,fordi barn (på 1 år og oppover skulle bli brune!!!!?) jeg fikk stygge blikk med min solfaktor 50. Man skulle heller ikke bruke penger på sydenturer,IKEA,frisørtimer,KLÆR.vi kunne da klippe oss selv...vi skulle vaske til helgen på fredagen.(selv om jeg jobbet fredager fra 0900 til 1900 ca. ).man skulle heller ikke henge ut klær på søndager..familien hans var extremt nyskjerrige folk.

En gang hadde vi en advokat hos oss og en eiendomsmegler.skulle takseres huset mm.Da kom hele familien hans ,moren og faren,søsken og onkelbarn :)for at de var nyskjerrig De viste veldig godt at de skulle komme.

Er så glad jeg kom meg vekk

Anonymous poster hash: b9e6c...7cd

Høres ut som om du har bodd i min hjembygd...

Anonymous poster hash: f58b3...673

[AnonymBruker]

Nu vel. Folk er folk, samme hvor man bor.

 

Jeg kommer fra bygda, men bor nå i Oslo. Folk på jobben og folkene på hobbyen slarver akkurat like mye som de fra bygda, selv om de er oslofolk.

 

Det er klart det sladres i byene også, men det blir på en annen måte, nettopp fordi folks nettverk i en by er større og annerledes enn i ei lita bygd. Om din venn slarver om sine venner, som du ikke kjenner, hvor interessant er det da å fortelle den historien videre til andre som verken kjenner din venn eller hans venner? Har man derimot et ”alle kjenner alle” nettverk i byen så blir det jo på samme måte som i ei lita bygd, men har man som regel det? 

 

Det er sjelden jeg hører sladder i byen jeg ikke vet opphavet til. Som regel er det første- eller andrehånds sladder. Det er sjeldent på bygda. Da har man hørt det fra ei venninne som har hørt det fra Jenny som jobber med Kari som er svigerinna til Olaug som kjenner naboen til Torstein hvis kone er venninne med søstera til hu som jobber i frisørsalongen der sekretæren på legekontoret pleier å gå… DET har jeg aldri opplevd i Oslo. Baksnakking derimot… men det er jo noe annet. 

 

 

Anonymous poster hash: 8196e...79a

Anonymous poster hash: 8196e...79a

Anonymous poster hash: 8196e...79a

[AnonymBruker]

Forskjellen på sladder i by og bygd:

Ett eksempel: Du har hatt venner på besøk og spilt musikk utover natta.

 

I by:

By-nabo klager til sine bekjente over møkkanaboen som har hatt fest hele natta så han ikke fikk sove. By-nabos bekjente kjenner ingen andre i denne blokka, men forteller historien videre; Har du hørt! Nå har ”Pers” nabo hatt fest til langt på natt igjen, att det går an! De bekjentes venner kjenner verken Per eller naboene, uansett hvor lenge historien vandrer er det lite sannsynlig at den kommer tilbake til deg eller dine bekjente.

 

I bygd:

Bygde-nabo registrerer at du har besøk til langt på natt og forteller dette videre til sine bekjente. Disse vet hvem du er, hvem familien din er, hvem du har hatt på besøk. Historien går videre, fjær blir til høns; Har du hørt! Nå har dattera til Hansen hatt fest igjen! Hansen, ja, er ikke det han som hadde en tremenning som hadde en lesekamerat som ble narkoman? Så kommer du på jobb på mandag og sjefen din sier: Jasså, ja. Jeg hører du har problemer med narkotika! 

Anonymous poster hash: 8196e...79a

[yxnyx]

 

Forskjellen på sladder i by og bygd:

Ett eksempel: Du har hatt venner på besøk og spilt musikk utover natta.

 

I by:

By-nabo klager til sine bekjente over møkkanaboen som har hatt fest hele natta så han ikke fikk sove. By-nabos bekjente kjenner ingen andre i denne blokka, men forteller historien videre; Har du hørt! Nå har ”Pers” nabo hatt fest til langt på natt igjen, att det går an! De bekjentes venner kjenner verken Per eller naboene, uansett hvor lenge historien vandrer er det lite sannsynlig at den kommer tilbake til deg eller dine bekjente.

 

I bygd:

Bygde-nabo registrerer at du har besøk til langt på natt og forteller dette videre til sine bekjente. Disse vet hvem du er, hvem familien din er, hvem du har hatt på besøk. Historien går videre, fjær blir til høns; Har du hørt! Nå har dattera til Hansen hatt fest igjen! Hansen, ja, er ikke det han som hadde en tremenning som hadde en lesekamerat som ble narkoman? Så kommer du på jobb på mandag og sjefen din sier: Jasså, ja. Jeg hører du har problemer med narkotika! 

Anonymous poster hash: 8196e...79a

 

 

Veldig bra beskrevet!

 

Jeg hadde en nabo i Oslo en gang som var helt gal. Han viste fingeren til ungene, kunne komme og kjefte oss ut fordi vi bråkte for fælt nå vi hadde gjester (lenge før midnatt), forlangte at vi sluttet å lage middag pga lukt i gangen, osv.

 

Jeg skal glatt innrømme at jeg "sladret" om han til venner og bekjente. Men de ante jo ikke hvem denne fyren var, og hadde ingen felles kjente med han. Hadde han bodd på bygda ville han blitt "gale Carl" eller noe sånt. I Oslo ville han i verste fall blitt en navnløs Urban Legend.

[Gjest O.G.]

Dette kommer nok som et sjokk. Men det finnes mennersker som faktisk ikke går rundt og sladrer.

 

Vel...

Jeg har en bekjent som ikke sier mye når damerne samles, men hun kommer på besøk i ens ærend for å spørre om "har du hørt det", eller "det"? 

 

En adferd som jeg synes er adskillig verre enn at noe kommer opp i en samtale.

[Petra75]

 

Det er klart det sladres i byene også, men det blir på en annen måte, nettopp fordi folks nettverk i en by er større og annerledes enn i ei lita bygd. Om din venn slarver om sine venner, som du ikke kjenner, hvor interessant er det da å fortelle den historien videre til andre som verken kjenner din venn eller hans venner? Har man derimot et ”alle kjenner alle” nettverk i byen så blir det jo på samme måte som i ei lita bygd, men har man som regel det? 

 

Det er sjelden jeg hører sladder i byen jeg ikke vet opphavet til. Som regel er det første- eller andrehånds sladder. Det er sjeldent på bygda. Da har man hørt det fra ei venninne som har hørt det fra Jenny som jobber med Kari som er svigerinna til Olaug som kjenner naboen til Torstein hvis kone er venninne med søstera til hu som jobber i frisørsalongen der sekretæren på legekontoret pleier å gå… DET har jeg aldri opplevd i Oslo. Baksnakking derimot… men det er jo noe annet. 

 

 

Anonymous poster hash: 8196e...79a

Anonymous poster hash: 8196e...79a

Anonymous poster hash: 8196e...79a

 

Tja.. På jobb: Hei, har du hørt at hun ble med han hjem fra julebordet? Og så han som er gift og greier! Hos frisøren, som har en venninne på arbeidsplassen min: hørte at det var skandaler på julebordet i helgen? Fnis, fnis..

Hobbyen jeg bedriver er ganske stor, og det er mange felles kjente rundt omkring i byen. Det er mye avsløringer som har kommet ut fra de du minst skulle ane hadde felles bekjente.

 

Oslo er ikke så stor som du tror. Men menneskene er ganske like seg selv, enten de bor her eller der.

[Gjest Balian de Ibelin]

Vel...

Jeg har en bekjent som ikke sier mye når damerne samles, men hun kommer på besøk i ens ærend for å spørre om "har du hørt det", eller "det"? 

 

En adferd som jeg synes er adskillig verre enn at noe kommer opp i en samtale.

 

Så en bekjent av deg sladdrer. Ja da må bet betyr at alle gjør det.

[Gjest Badebuksa]

Du taler sanninga, TS. Det er sånn det er, rett og slett. Ekle, snikende drittsekker av noen patetiske menn og kjerringer som ene og alene lever for å se når naboen står opp idag. Ser det på dem, bygdefolket! Og de er så stokk dumme, så blottet for sosial intelligens at når du stirrer dem rett i øya med ditt aller styggeste blikk som sier: "din stygge mark, hvorfor glor du?", så fortsetter de å glo. Nesten (!) som sjelløse skall av mennesker, det er ikke uten grunn at "bygda" har sine assosiasjoner hos de fleste.

Nei, takke meg til en by der ingen kjenner noen, eller noen kjenner noen få, men driter langt i dem. Der man kan gå ut i gata og være anonym.

Endret 16. juni 2015 av Badebuksa

[AnonymBruker]

Det sladres i byen også ja, men langtfra på samme måten som på bygda. Jeg er så lei av folk på bygda som kun evner å prate om dårlig vær og dem teite naboen. Hva med diskusjoner på et annet nivå? Eller spørre hvordan det går på jobb, skole, hvordan jeg og min familie har det? Nei, det spørres aldri etter. Man spør heller "er det noe nytt da" og sikter til slarv om naboen.

Anonymous poster hash: f3e8c...7e8

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig å bli sladret om uten å selv være deltagende i sladringen. Det har jeg erfaring med. Hva hvis man vokser opp som utestengt og uten venner, for eksempel? Er det at man ikke har noen å snakke med en garanti for at man ikke blir snakket om? 

 

Ellers hvis man ikke er interessert i å delta i sladder og baksnakking, men allikevel skiller seg nok ut til at man blir et samtaleemne?

Anonymous poster hash: 2896f...869

[AnonymBruker]

Jeg bor på bygda. Jeg takler ikke menneskene, men jeg elsker naturen og freden. Selv er jeg litt innestengt og holder meg for meg selv, med andre ord har ikke bygdetrollet sladder om meg og jeg bryr meg ikke om hva de tenker eller sier i den forstand.

Kunne aldri bodd i en by tho, men kommer til å flytte fra denne bygda her en dag. Bygda har sin egen sjarm.. Og jeg må nok engang påpeke, menneskene er ikke sjarmerende for fem flate øre, de er gærne.

Anonymous poster hash: 6e02b...c7b

Til din info er folk i byen like gale: det er bare flere av de.

Anonymous poster hash: bcb24...6ed

[Duckie]

Vi bor også i ei lita bygd og jeg må jo si at jeg syns det er både positivt og negativt.

Alle vet jo alt om hverandre og bryr seg om hverandre. Det er ingen eldre enslige som blir liggende ensomme hvis de er syke eller går bort. Har ikke vår godt voksne nabo begynt dagen til vanlig tid, så er det jo alltid noen som stikker innom eller ringer for å høre om han har det bra.

Og er det en fremmed bil på gårdsplassen når noen er bortreist så er det alltid noen som holder et lite oppsyn med hva som skjer.

Jeg er ikke herifra, men giftet meg med odelsgutten på en av storgårdene her og ble selvsagt holdt ekstra godt øye med de første årene. Og jeg hatet det!!!

Men nå har jeg skjønt at det går begge veier og har vendt meg til det.

Anonymous poster hash: 75677...cec

 

For meg høres det der helt forferdelig ut. Jeg liker at man kan være mer anonym, gjøre ting i fred og ro fra folk som skal ha en mening, bidra eller være med på alt som skjer.

 

Og angående sladder, for meg blir det en stor forskjell på by og bygd. Sladrer bygda om deg, er det noe hele bygda vet, og du er nødt til å forholde deg til disse folkene i alt du gjør (tur på butikken, jobb, naboer, etc). Sladrer noen om deg i byen, er det gjerne på en arena. Blir du sladret om på jobb, kan du enkelt slippe unna når du drar hjem eller holder på med hobbier. Jeg ble mobbet på skolen som barn, men siden jeg vokste opp i Oslo hadde jeg muligheter for tilknytning til flere miljøer enn kun skolemiljøet. Jeg fikk meg venner og barn jeg kunne leke med utenom skoletid, det vil være vanskeligere på et lite sted hvor det bare er ett miljø man må forholde seg til hele tiden.

[FantasDick]

Jeg er egentlig "byjente", men trives veldig godt på bygda egentlig; nydelig natur, kort vei til alt, lite og intimt, stillhet og følelsen av trygghet. Til tross for noen bygdeoriginaler er de fleste veldig greie. Litt sladder er det selvsagt, men jeg pleier stort sett bare å jatte med om sladderet ikke er av skadelig karakter, eller så sier jeg at jeg synes ikke vi burde diskutere dette. 

 

Jeg er av typen som elsker klær, sko, sminke o.l. "Pynter meg" gjerne (som de andre kaller det), liker å se fresh ut før jeg går på butikken, går gjerne i kjoler og høye hæler - dette har så klart blitt lagt merke til, men jeg føler de fleste bare tuller vennlig med dette. De fleste går i "vanlige" klær, så jeg stikker meg jo litt ut, men det er bare slik jeg er.. 

 

Det eneste minuset er at det virker som at alle kjenner hverandre veldig godt og jeg sliter med å få god kontakt med folk. Jeg har jobbet i butikk her, så jeg kjenner omtrent hele bygda, men har liksom ingen ordentlige venner her. Har flere jeg kan henge med, gå på kafé, dra på fest o.l med, men ingen som jeg anser som ordentlige venner - de fleste har allerede de vennene de trenger virker det som.