Lei meg..

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så tom og så trist. Blir irritert av hver minste ting og ser ikke lyst på noe. Ser for meg en hel sommerferie i depresjon og føler meg bare misslykka. Gidder ikke planlegge ferie eller noe. Kunne noen sendt en klem? kunne ønske psykologen min bare kunne si at det kommer til å ordne seg, for jeg gir snart opp hele behandlingen  har liksom kommet til det punktet hvor jeg ikke bryr meg og ting bare få gå som det går.. null livsgnist igjen. 

Anonymous poster hash: dbbf0...1a2

[Gjest gjestvest]

* klem *

[-Jiinxs-]

Klem

[Gjest anonym2233]

Ikke gi opp, og hold ut. Det finnes et lita lysglimt i enden av skogen, du må bare fortsette å kjempe deg gjennom så ser du den.

Da vil det ordne seg:)

[Gjest Honeyblossom]

*bamseklem* ♥

[AnonymBruker]

Si til deg selv at det går over, for det gjør det. Ting går opp og ned og ingenting er evig. 

 

Mange blir deppa om sommeren, for da er det forventet at alle skal være glade.

 

Klem

Anonymous poster hash: 097f8...3a7

[AnonymBruker]

TRU MEG! det BLIR bedre! Jeg var der hvor du er nå for et år siden. Jeg var så lei av alt og alle, jeg ga blanke f i om jeg ble påkjørt, jeg tok meg selv i å gå over veien uten å se meg for, ofret det ikke en tanke en gang. Jeg var så langt nede at jeg brydde meg ikke. Og jeg er den personen som hylgråter i fylla om venninner løper over en veldig trafikkert vei, har det slik edru også men da klarer jeg å holde tårene tilbake   Så ei jente ende opp under bussen da jeg gikk på barneskolen, så etter det så er jeg forsiktig i trafikken. Men for et år siden så var jeg som sagt langt nede, og ga blaffen i om jeg ble påkjørt. 

 

Nå så er ting mye bedre, fortsatt ikke bra. Går til behandling. Men jeg har dager hvor jeg faktisk klarer å se for meg et liv uten angst, depresjon og ensomhet! 

Noe jeg ikke har klart på flere år, så det går fremover.

 

Du må finne ut HVA som gjør at live ditt suger, er det situasjonen du er i? Er du ensom? Drar venner eller familie deg ned? Du må bek kvitte deg med det som drar deg ned, og finn noe du brenner for. 

Jeg droppet ei venninne jeg ikke viste var dårlig for meg. Jeg fikk bare nok av å få null støtte, og vips så ble ting mye, mye bedre! Ikke perfekt, men bedre. Jeg flyttet for meg selv, for familien var ikke bra for meg. Jeg skaffet meg hund, noe ALLE var imot, for de mente jeg var for lat og dum til å ta vare på den. Mens broren min, han fikk støtte fra alle kanter da han skaffet seg hund like etter meg. Og guess what, han måtte gi i fra seg hunden for noen uker siden, for den hadde fått null oppdragelse og han gikk sjeldent tur med den! Mens hunden min har det som plommen i egget. 

 

Du må finne ut hva og hvem som drar deg ned. Omringe deg med folk som støtter deg, og som har trua på deg. Jeg har ikke funnet noen venner som er det, men har ei på nett, og hun er der for meg, mer enn hva mine "ekte" venner er! Hun deler positive og negative ting med meg, og jeg tilbake. Vi prater daglig, og selv om at hun er 20 år eldre og bor i et annet land, så er det hun jeg vil fortelle positive nyheter til, og ikke mine venner som bor 15 min unna. 

Anonymous poster hash: 33b6d...077

[AnonymBruker]

 

TRU MEG! det BLIR bedre! Jeg var der hvor du er nå for et år siden. Jeg var så lei av alt og alle, jeg ga blanke f i om jeg ble påkjørt, jeg tok meg selv i å gå over veien uten å se meg for, ofret det ikke en tanke en gang. Jeg var så langt nede at jeg brydde meg ikke. Og jeg er den personen som hylgråter i fylla om venninner løper over en veldig trafikkert vei, har det slik edru også men da klarer jeg å holde tårene tilbake   Så ei jente ende opp under bussen da jeg gikk på barneskolen, så etter det så er jeg forsiktig i trafikken. Men for et år siden så var jeg som sagt langt nede, og ga blaffen i om jeg ble påkjørt. 

 

Nå så er ting mye bedre, fortsatt ikke bra. Går til behandling. Men jeg har dager hvor jeg faktisk klarer å se for meg et liv uten angst, depresjon og ensomhet! 

Noe jeg ikke har klart på flere år, så det går fremover.

 

Du må finne ut HVA som gjør at live ditt suger, er det situasjonen du er i? Er du ensom? Drar venner eller familie deg ned? Du må bek kvitte deg med det som drar deg ned, og finn noe du brenner for. 

Jeg droppet ei venninne jeg ikke viste var dårlig for meg. Jeg fikk bare nok av å få null støtte, og vips så ble ting mye, mye bedre! Ikke perfekt, men bedre. Jeg flyttet for meg selv, for familien var ikke bra for meg. Jeg skaffet meg hund, noe ALLE var imot, for de mente jeg var for lat og dum til å ta vare på den. Mens broren min, han fikk støtte fra alle kanter da han skaffet seg hund like etter meg. Og guess what, han måtte gi i fra seg hunden for noen uker siden, for den hadde fått null oppdragelse og han gikk sjeldent tur med den! Mens hunden min har det som plommen i egget. 

 

Du må finne ut hva og hvem som drar deg ned. Omringe deg med folk som støtter deg, og som har trua på deg. Jeg har ikke funnet noen venner som er det, men har ei på nett, og hun er der for meg, mer enn hva mine "ekte" venner er! Hun deler positive og negative ting med meg, og jeg tilbake. Vi prater daglig, og selv om at hun er 20 år eldre og bor i et annet land, så er det hun jeg vil fortelle positive nyheter til, og ikke mine venner som bor 15 min unna. 

Anonymous poster hash: 33b6d...077

 

Liker liker liker

Anonymous poster hash: 097f8...3a7

[Gjest Chloe87]

Send gjerne pm til meg!

[AnonymBruker]

Send gjerne pm til meg!

takk for det. men vet ikke om jeg ha så mye å si..

Anonymous poster hash: dbbf0...1a2