Fråtsing

[AnonymBruker]

Det tenkte jeg ikke på. Slik som TS skriver i innlegget er det godt over 7000kalorier bare fra junkfood og snacks, på en dag - så en fin oppskrift på å gå opp en kilo hver uke. Men da betyr det at TS må kjempe som en gal for å ikke legge på seg etter et slikt uhell og derfor er det nesten ikke noe poeng med å ligge lavt på kalorinntaket en dag eller to fordi det er alt for mye å ta igjen. Da er det ikke rart man sliter med stabil vekt og det å ligge lavt i kaloriinntaket ellers. Den eneste fornuftige løsningen her er å kutte ut søtsaker og junkmat for TS ikke klarer å begrense deg. Kast alt du har på lager og ikke kjøp inn nytt. Hvis du tillater deg mentalt at "det er lov å fråtse en gang sjelden" eller lignende, så har du et problem - det tar veldig mye tid og energi for å unngå at det resulterer i vektoppgang. Så du bør ikke tillate deg det, rett og slett, men finne ut hvorfor du føler du behøver å "fråtse". 

Men det er alt annet enn normalt og sunt å innta så mye på en dag, det er som regel tegn på at noe foregår inni hodet, psykisk, som ikke er riktig. 

Anonymous poster hash: 4e159...318

[AnonymBruker]

Jeg har slanket meg i over to år og vekten stoppet plutselig etter ei stund på 1200. Begynte på 1400 og gikk ned til 1200 til slutt. Mot slutten måtte jeg spise 800 kcal for å oppnå en sunn vekt. Det var etter slankekuren jeg fant ut at for å holde vekten kunne jeg spise 1200 ca og ikke overhodet skeie ut noen ganger.Skeiet jeg ut EN eneste gang i en bursdag, så jeg at vekten gikk til værs og jeg måtte gå ytterligere mer ned i kaloriinnhold for å få tilbake normalvekten.

 

Så jeg vet at jeg ikke kan spise mer enn 1200 for å holde vekten og jeg sliter av og til med det fordi jeg liker å skeie ut av og til, og når jeg gjør det tar det helt av. Har forsøkt å slutte, men jeg klarer det ikke. Har bestemt meg for å ta kontakt med lege for det her går ikke lengre

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

[Gjest]

 

Jeg har slanket meg i over to år og vekten stoppet plutselig etter ei stund på 1200. Begynte på 1400 og gikk ned til 1200 til slutt. Mot slutten måtte jeg spise 800 kcal for å oppnå en sunn vekt. Det var etter slankekuren jeg fant ut at for å holde vekten kunne jeg spise 1200 ca og ikke overhodet skeie ut noen ganger.Skeiet jeg ut EN eneste gang i en bursdag, så jeg at vekten gikk til værs og jeg måtte gå ytterligere mer ned i kaloriinnhold for å få tilbake normalvekten.

 

Så jeg vet at jeg ikke kan spise mer enn 1200 for å holde vekten og jeg sliter av og til med det fordi jeg liker å skeie ut av og til, og når jeg gjør det tar det helt av. Har forsøkt å slutte, men jeg klarer det ikke. Har bestemt meg for å ta kontakt med lege for det her går ikke lengre

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

 

 

Men hvis du skeier ut relativt ofte, så spiser du i snitt mer enn 1200 kcal om dagen. Du må få en mer jevn fordeling av kaloriene dine.

 

Ta kontakt med lege ja, du høres spiseforstyrret ut mtp at du har vært villig til å spise 800kcal om dagen. Får du først et ødelagt forhold til mat kan det ta laaaang tid å fikse det!

[AnonymBruker]

Men hvis du skeier ut relativt ofte, så spiser du i snitt mer enn 1200 kcal om dagen. Du må få en mer jevn fordeling av kaloriene dine.

 

Ta kontakt med lege ja, du høres spiseforstyrret ut mtp at du har vært villig til å spise 800kcal om dagen. Får du først et ødelagt forhold til mat kan det ta laaaang tid å fikse det!

Nei jeg har gått på 1200 i over ett år og da holdt jeg vekten, det var først når jeg begynte med å skeie ut jeg ødela alt og må sulte meg. klarer ikke å stoppe, og når jeg forsøker så skeier jeg ut av og til pga jeg føler at å leve på bare 1200 er for lite. Har tatt utrolig mang blodprøver for å sjekke om det er noe feil med kroppen men legen finner ikke ut av noe for hvorfor jeg legger på meg så fort, men legen vet ikke om min spiseforstyrrelse. Skal søke hjelp nå og forsøke å få hjelp til å holde meg på 1200 resten av livet med god og nøæringsrik mat

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

[Gjest]

 

Nei jeg har gått på 1200 i over ett år og da holdt jeg vekten, det var først når jeg begynte med å skeie ut jeg ødela alt og må sulte meg. klarer ikke å stoppe, og når jeg forsøker så skeier jeg ut av og til pga jeg føler at å leve på bare 1200 er for lite. Har tatt utrolig mang blodprøver for å sjekke om det er noe feil med kroppen men legen finner ikke ut av noe for hvorfor jeg legger på meg så fort, men legen vet ikke om min spiseforstyrrelse. Skal søke hjelp nå og forsøke å få hjelp til å holde meg på 1200 resten av livet med god og nøæringsrik mat

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

 

 

Men blir du usunt overvektig hvis du lever på for eksempel 1500 uten enorme utskeielser? 1200 kcal er veldig lite mat, det er ikke rart du sliter med sult, og du må leve veldig begrenset skal du leve på så lite resten av livet. Gjør det noe om du får noen ekstra kilo på kroppen?

 

Hvis legen ikke greier å finne ut hvorfor du har så lav forbrenning bør du kanskje prøve en annen lege? Er du henvist videre til spesialist?

[AnonymBruker]

Men blir du usunt overvektig hvis du lever på for eksempel 1500 uten enorme utskeielser? 1200 kcal er veldig lite mat, det er ikke rart du sliter med sult, og du må leve veldig begrenset skal du leve på så lite resten av livet. Gjør det noe om du får noen ekstra kilo på kroppen?

 

Hvis legen ikke greier å finne ut hvorfor du har så lav forbrenning bør du kanskje prøve en annen lege? Er du henvist videre til spesialist?

Forstod det slik på ernæringsfysiologen at de som har vært overvektige vil hele livet slite med å holde vekten pga vi må spise mye mindre enn vanlig for å holde å vekten. Så det er ekstra vanskelige for oss å være normalvektige. Må finne fram skrivet for husker ikke hva det het det han snakket om. Men ingen vet om spiseproblemene mine, så han snakket bare på generelt grunnlag .

 

 

Har ikke vært hos noen spesialist nei.

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

[Gjest]

Forstod det slik på ernæringsfysiologen at de som har vært overvektige vil hele livet slite med å holde vekten pga vi må spise mye mindre enn vanlig for å holde å vekten. Så det er ekstra vanskelige for oss å være normalvektige. Må finne fram skrivet for husker ikke hva det het det han snakket om. Men ingen vet om spiseproblemene mine, så han snakket bare på generelt grunnlag .

Har ikke vært hos noen spesialist nei.

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

Ja ok, fikk ikke med meg at du har vært overvektig hele livet. Det du sier kan være sant, men noen forskere eller leger mener at man da heller bør spise mer og leve med å være noe overvektig, enn å spise så lite. For helsas skyld, altså.

[AnonymBruker]

Ja ok, fikk ikke med meg at du har vært overvektig hele livet. Det du sier kan være sant, men noen forskere eller leger mener at man da heller bør spise mer og leve med å være noe overvektig, enn å spise så lite. For helsas skyld, altså.

Ok takk for svar. Har bestilt meg legetime nå for noe må gjøres, jeg kan ikke leve slik uansett.

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å fråtse. I dag har jeg spist en boks dream-is, e halv stor peppes pizza, 5 rundstykker, en halv brownieskake og tre berlinerboller. Sikkert 7000 kalorier, jeg skammer meg så utrolig mye.

Anonymous poster hash: e350e...9ab

[AnonymBruker]

Uff. Jeg holder også på sånn, bare at jeg ofte kaster opp etterpå. Begynte i 14-15 års alderen, og det har kommet tilbake i perioder. Jeg kjøper inn masse mat, is, frukt, potetgull og godteri og tenker at jeg skal kose meg skikkelig. Men etterpå tenker jeg at det bare var bortkastet og dumt. Kan godt spise 10 000 kcal på en dag, men virker som jeg går opp 3- 4 kg. Om jeg ikke kaster opp da.

Synes livet virker så trist og meningsløst om man alltid skal stoppe etter et kakestykke, to never potetgull eller tre ruter sjokolade. Når man selvfølgelig har lyst på mer!

I periodene jeg ikke kaster opp avfinner jeg meg bare med at jeg er/ blir overvektig- og at det er helt greit. De gangene jeg kaster opp er det fordi jeg helst vil være slank, og det er så flaut at man ikke klarer å spise med måte.

Har egentlig aldri tenkt at jeg har en spiseforstyrrelse før, men etter å ha lest denne tråden tenker jeg at jeg kanskje har det? Har også problemer med å spise sammen med andre. Hater det og unngår det så godt jeg kan.

Anonymous poster hash: 031cd...47a

[AnonymBruker]

Uff. Jeg holder også på sånn, bare at jeg ofte kaster opp etterpå. Begynte i 14-15 års alderen, og det har kommet tilbake i perioder. Jeg kjøper inn masse mat, is, frukt, potetgull og godteri og tenker at jeg skal kose meg skikkelig. Men etterpå tenker jeg at det bare var bortkastet og dumt. Kan godt spise 10 000 kcal på en dag, men virker som jeg går opp 3- 4 kg. Om jeg ikke kaster opp da.

Synes livet virker så trist og meningsløst om man alltid skal stoppe etter et kakestykke, to never potetgull eller tre ruter sjokolade. Når man selvfølgelig har lyst på mer!

I periodene jeg ikke kaster opp avfinner jeg meg bare med at jeg er/ blir overvektig- og at det er helt greit. De gangene jeg kaster opp er det fordi jeg helst vil være slank, og det er så flaut at man ikke klarer å spise med måte.

Har egentlig aldri tenkt at jeg har en spiseforstyrrelse før, men etter å ha lest denne tråden tenker jeg at jeg kanskje har det? Har også problemer med å spise sammen med andre. Hater det og unngår det så godt jeg kan.

Anonymous poster hash: 031cd...47a

Vær så snill, få hjelp. Dette høres ikke noe hyggelig ut. <3

Anonymous poster hash: dbee3...3be

[AnonymBruker]

 

Du er ikke alene om å fråtse. I dag har jeg spist en boks dream-is, e halv stor peppes pizza, 5 rundstykker, en halv brownieskake og tre berlinerboller. Sikkert 7000 kalorier, jeg skammer meg så utrolig mye.

Anonymous poster hash: e350e...9ab

 

 

Ja jeg og skammer meg, men klarer ikke å stoppe!

Uff. Jeg holder også på sånn, bare at jeg ofte kaster opp etterpå. Begynte i 14-15 års alderen, og det har kommet tilbake i perioder. Jeg kjøper inn masse mat, is, frukt, potetgull og godteri og tenker at jeg skal kose meg skikkelig. Men etterpå tenker jeg at det bare var bortkastet og dumt. Kan godt spise 10 000 kcal på en dag, men virker som jeg går opp 3- 4 kg. Om jeg ikke kaster opp da.

Synes livet virker så trist og meningsløst om man alltid skal stoppe etter et kakestykke, to never potetgull eller tre ruter sjokolade. Når man selvfølgelig har lyst på mer!

I periodene jeg ikke kaster opp avfinner jeg meg bare med at jeg er/ blir overvektig- og at det er helt greit. De gangene jeg kaster opp er det fordi jeg helst vil være slank, og det er så flaut at man ikke klarer å spise med måte.

Har egentlig aldri tenkt at jeg har en spiseforstyrrelse før, men etter å ha lest denne tråden tenker jeg at jeg kanskje har det? Har også problemer med å spise sammen med andre. Hater det og unngår det så godt jeg kan.

Anonymous poster hash: 031cd...47a

Som å lese om meg, jeg kjøper også inn enorme mengder og stapper innpå, til slutt er det ikke godt engang, men føler jeg må spise opp alt.

 

Er også sånn som deg at jeg ikke ser vitsen i å bare spise et kakestykke? Da sulter jeg meg heller!

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

[Pringle]

Uff. Jeg holder også på sånn, bare at jeg ofte kaster opp etterpå. Begynte i 14-15 års alderen, og det har kommet tilbake i perioder. Jeg kjøper inn masse mat, is, frukt, potetgull og godteri og tenker at jeg skal kose meg skikkelig. Men etterpå tenker jeg at det bare var bortkastet og dumt. Kan godt spise 10 000 kcal på en dag, men virker som jeg går opp 3- 4 kg. Om jeg ikke kaster opp da.

 

Til opplysning, så tilsvarer 1 kilo kroppsfett 7000 kalorier. Om det "virker som" du har gått opp 3-4 kilo etter et overskudd på 8500 kalorier, er det enten innbilning, eller, hvis du faktisk veier deg, vekten av maten du har spist, som ligger ufordøyd systemet.

 

Det er veldig ille å høre at du kaster opp,og jeg håper du oppsøker og får hjelp!

 

Har egentlig aldri tenkt at jeg har en spiseforstyrrelse før, men etter å ha lest denne tråden tenker jeg at jeg kanskje har det? Har også problemer med å spise sammen med andre. Hater det og unngår det så godt jeg kan.

 

Dette er også tegn på forstyrret forhold til mat. Få hjelp 

 

Synes livet virker så trist og meningsløst om man alltid skal stoppe etter et kakestykke, to never potetgull eller tre ruter sjokolade. Når man selvfølgelig har lyst på mer!

I periodene jeg ikke kaster opp avfinner jeg meg bare med at jeg er/ blir overvektig- og at det er helt greit. De gangene jeg kaster opp er det fordi jeg helst vil være slank, og det er så flaut at man ikke klarer å spise med måte.

Anonymous poster hash: 031cd...47a

 

Jeg har kommet fram til at godteri, kaker, potetgull osv, nesten aldri er verdt "innsatsen". Det skal SÅ lite til før jeg har fått nok kalorier, men jeg får en intens lyst på mer. Det er ikke bare en "lyst på"... det sitrer i hele kroppen og jeg klarer ikke tenke på noe annet før jeg har fått i meg noe - masse! Jeg blir helt fjern mens jeg spiser, og skuffet etterpå, både fordi jeg lot meg "overtale", og fordi det ikke var så godt som jeg hadde forventet. Det er en sterk komponent av avhengighet i dette - fra naturens side er vi skapt for å styre etter fett, salt og sukker, og produsentene bruker mye ressurser på å lage varene sine så fristende som overhodet mulig. 

 

(Ja, det er avhengighet. Ja, det er de samme mekanismene som for annen "dop" - selv om vi må ha mat hver dag. Skulle jeg nekte å "tro på" narkomani fordi jeg ikke har prøvd stoff selv? Eller nekte for at man kan bli avhengig av alkohol bare fordi JEG kan ta ett glass øl eller vin og ikke ha lyst på mer? Må man begå kriminell virksomhet for å få tak i kake og sjokolade? Nei? Kan det likevel ødelegge ens liv og helse, fysisk, psykisk og sosialt? Ja?)

 

Ja jeg og skammer meg, men klarer ikke å stoppe!

Som å lese om meg, jeg kjøper også inn enorme mengder og stapper innpå, til slutt er det ikke godt engang, men føler jeg må spise opp alt.

 

Er også sånn som deg at jeg ikke ser vitsen i å bare spise et kakestykke? Da sulter jeg meg heller!

Anonymous poster hash: 1db22...c3f

 

Veldig gjenkjennbart mønster. Det er ikke bare avhengighet, men også tvang. Tvang og avhengighet overlapper faktisk også.

 

Viktig å huske at både vaner og smak kan endres, vi kan tilrettelegge miljøet sånn at fristelsene blir mindre påtrengende, vi kan spise bedre sånn at vi har stabilt blodsukker og ingen mangler (fysisk eller psykologisk) som starter/forsterker sug. Hvordan vi snakker til oss selv har også stor effekt. Og det er viktig å få nok hvile og redusere stress.

Endret 18. juni 2015 av Pringle

[AnonymBruker]

Uff. Jeg holder også på sånn, bare at jeg ofte kaster opp etterpå. Begynte i 14-15 års alderen, og det har kommet tilbake i perioder. Jeg kjøper inn masse mat, is, frukt, potetgull og godteri og tenker at jeg skal kose meg skikkelig. Men etterpå tenker jeg at det bare var bortkastet og dumt. Kan godt spise 10 000 kcal på en dag, men virker som jeg går opp 3- 4 kg. Om jeg ikke kaster opp da.

Synes livet virker så trist og meningsløst om man alltid skal stoppe etter et kakestykke, to never potetgull eller tre ruter sjokolade. Når man selvfølgelig har lyst på mer!

I periodene jeg ikke kaster opp avfinner jeg meg bare med at jeg er/ blir overvektig- og at det er helt greit. De gangene jeg kaster opp er det fordi jeg helst vil være slank, og det er så flaut at man ikke klarer å spise med måte.

Har egentlig aldri tenkt at jeg har en spiseforstyrrelse før, men etter å ha lest denne tråden tenker jeg at jeg kanskje har det? Har også problemer med å spise sammen med andre. Hater det og unngår det så godt jeg kan.

Anonymous poster hash: 031cd...47a

Kjære deg du har uten tvil et problem.Oppsøk hjelp snarest mulig. Positive tanker sendes

Anonymous poster hash: 3c2fa...c8d