Problemer med å snakke

[AnonymBruker]

Hei alle!

 

Jeg lurer på om det er noe galt med meg. Jeg har ofte problemer med å snakke skikkelig. Jeg kan stamme uten å stresse eller være nervøs, jeg har litt problemer med å si ord med "s" i og jeg klarer ofte ikke å tenke når jeg snakker. Jeg kan si noe og etterpå lurer jeg på hva jeg sa. Virker som om hjernen "ikke virker" når jeg skal fortelle noe. Mange ganger nøler jeg med å snakke og vil helst være stille for resten av dagen. Jeg har også litt dårlig stemme, blir fort hes og må kremte (har konstant klump/slim i halsen som ikke går bort). Å fortelle historier kan jeg bare glemme, for jeg klarer ikke å fortelle skikkelig. Det er irriterende å stamme. Det kan skje selv om jeg ikke er nervøs også. Det sier liksom bare "stopp" eller jeg sier ordet feil.

 

Kan nevne at dette ble verre etter at jeg var syk for noen år siden. Da ble jeg forkjøla mange ganger på rad (syk, så frisk, så syk igjen osv.), fikk kjevespenninger, ble ekstra trøtt og fikk gigantiske pupiller (folk lurte på om jeg gikk på noe dop, noe jeg selvsagt ikke gjorde). Etter dette fikk jeg veldig dårlig hukommelse og ofte klarer jeg ikke å tenke. 

 

Kan dette være noe? Noen som kjenner seg igjen og har tips kanskje?

Anonymous poster hash: c93d4...a64

[AnonymBruker]

Jeg vil tro legen din har noen tips og mer kunskap til å stille en diagnose en random folk her.

Anonymous poster hash: 5d396...377

[AnonymBruker]

Er slik selv! Herregud, trodde det bare var meg. Har også vært mye syk (av og på) de siste årene. beskrivelsene dine er helt like mine. Fikk også en periode hvor jeg holdt på å utvikle ticks. Øynene kjentes ekle, kunne ikke se folk i øynene da vi snakket og følge jeg ville riste på hodet. Dette er borte nå heldigvis etter mye jobb med meg selv. Nå er det bare snakkinga og hjernen som er problemet. Det er akkurat som du sier at hjernen kobler ut. Man er nesten borte et øyeblikk mens man har stått der å forklart noe mellom stammingen. Stammingen kommer når hjernen "kobler" ut. Det er som om man snakker raskere enn man greier å tenke. Ekkelt.. Går ikke til legen heller, legen min er så klein at jeg blir så flau st jeg nesten gråter når jeg er der

Anonymous poster hash: 9b957...733

[Gjest Stjerner og planeter]

Er slik selv! Herregud, trodde det bare var meg. Har også vært mye syk (av og på) de siste årene. beskrivelsene dine er helt like mine. Fikk også en periode hvor jeg holdt på å utvikle ticks. Øynene kjentes ekle, kunne ikke se folk i øynene da vi snakket og følge jeg ville riste på hodet. Dette er borte nå heldigvis etter mye jobb med meg selv. Nå er det bare snakkinga og hjernen som er problemet. Det er akkurat som du sier at hjernen kobler ut. Man er nesten borte et øyeblikk mens man har stått der å forklart noe mellom stammingen. Stammingen kommer når hjernen "kobler" ut. Det er som om man snakker raskere enn man greier å tenke. Ekkelt.. Går ikke til legen heller, legen min er så klein at jeg blir så flau st jeg nesten gråter når jeg er der

Anonymous poster hash: 9b957...733

Dette vert kalla "løpsk tale"

 

http://www.statped.no/Tema/Sprak/Stamming-og-lopsk-tale-taleflytvansker-/Lopsk-tale/Hva-er-lopsk-tale/

[AnonymBruker]

Er slik selv! Herregud, trodde det bare var meg. Har også vært mye syk (av og på) de siste årene. beskrivelsene dine er helt like mine. Fikk også en periode hvor jeg holdt på å utvikle ticks. Øynene kjentes ekle, kunne ikke se folk i øynene da vi snakket og følge jeg ville riste på hodet. Dette er borte nå heldigvis etter mye jobb med meg selv. Nå er det bare snakkinga og hjernen som er problemet. Det er akkurat som du sier at hjernen kobler ut. Man er nesten borte et øyeblikk mens man har stått der å forklart noe mellom stammingen. Stammingen kommer når hjernen "kobler" ut. Det er som om man snakker raskere enn man greier å tenke. Ekkelt.. Går ikke til legen heller, legen min er så klein at jeg blir så flau st jeg nesten gråter når jeg er der

Anonymous poster hash: 9b957...733

Godt vi ikke er alene om det! Er ganske merkelig og ubehagelig. Men jeg snakker ikke så fort. Snakker ganske sent, men likevel kan jeg stamme en del, og hjernen bare "kobler ut"

 

Dette har slitt litt på forhold jeg har hatt. Krangler/diskuterer jeg med kjæresten så er jeg veldig dårlig på å uttrykke meg selv. Så jeg "taper" alltid hver eneste krangel selv om det ofte er han som er urettferdig og burde beklage seg. Og hvis jeg skal trøste noen så vet jeg nesten ikke hva jeg skal si for det står helt stille oppe i hodet...Jeg føler meg rett og slett treig og dum, og det hindrer meg i hverdagen. 

 

Ts

Anonymous poster hash: c93d4...a64

[Gjest imperio]

Har det samme, pga sosial angst! Den letteste setningen er klin umulig å få ut rett! Og ofte så går det så fort at hodet følger ikke med. Jeg kan finne på å si "Gresse er blåere i andre nabolaget" (Gresset er grønnere på den andre siden) bare fordi jeg får full panikk og hodet henger ikke med, å ordene bare skyter ut i rekordfart og jeg henger ikke med. Og får da to sekunder på tenke "WTF sa jeg nå?!" også er det en ny setning som er helt på bærtur. 

Kan slite med å huske hvordan randome ord uttales, kan slite med å si "Jeg" (sier Æ pga dialekt), og da kan det komme ut som "Jæg" eller annet random. 

Høres ut som den idioten, jo verre angsten er - jo verre blir pratingen. 

 

Om jeg er ekstra stresset og angsten er helt utav kontroll, da mister jeg stemmen helt! som om at jeg har en klump i halsen og ikke har noe stemme, jeg må bruke all energien jeg har for å få ut noen få ord. Sykt rart. 

[AnonymBruker]

Har det samme, pga sosial angst! Den letteste setningen er klin umulig å få ut rett! Og ofte så går det så fort at hodet følger ikke med. Jeg kan finne på å si "Gresse er blåere i andre nabolaget" (Gresset er grønnere på den andre siden) bare fordi jeg får full panikk og hodet henger ikke med, å ordene bare skyter ut i rekordfart og jeg henger ikke med. Og får da to sekunder på tenke "WTF sa jeg nå?!" også er det en ny setning som er helt på bærtur. 

Kan slite med å huske hvordan randome ord uttales, kan slite med å si "Jeg" (sier Æ pga dialekt), og da kan det komme ut som "Jæg" eller annet random. 

Høres ut som den idioten, jo verre angsten er - jo verre blir pratingen. 

 

Om jeg er ekstra stresset og angsten er helt utav kontroll, da mister jeg stemmen helt! som om at jeg har en klump i halsen og ikke har noe stemme, jeg må bruke all energien jeg har for å få ut noen få ord. Sykt rart. 

Høres ikke enkelt ut nei. Går du av og til "tom for luft"? Du snakker og du føler at du bruker opp all lufta i deg? Sånn er det av og til med meg. Var spesielt når jeg hadde presentasjoner på skolen osv, men kan også skje når jeg snakker med familien og ikke er nervøs i det hele tatt.

 

Har lurt litt på det samme, om jeg har sosial angst. Har aldri gått til lege eller psykolog, så vet ikke. Klarer fint å gå på butikken, men liker ikke hvis det er mange som ser på meg. Og jeg kan bli veldig varm (og sikkert rød i ansiktet) når jeg snakker med folk. Noen folk går helt fint og jeg klarer fint å holde samtalen og ikke bli varm, mens med andre blir jeg uvel nesten med en gang. Jeg har en tendens til å le/fnise litt mye under samtaler også, bare for å være hyggelig. Men tror folk ser på dette som "overlegenhet", og ikke liker meg så godt da.

 

Ts

Anonymous poster hash: c93d4...a64

[AnonymBruker]

Mulig det kan være sosial angst vi har ja.. Haha. Har selv hatt problemer med vennegjengen, de begynte å drikke hver helg og røyke alt mulig og jeg ville ikke være en del av det. Har måtte finne meg nye venner, og det har ikke alltid vært like lett. Har også problemer med å snakke i situasjoner som trøsting, krangling osv. Stivner helt. Har vært på tanken på å ha sosial angst, men fungerer normalt i hverdagen. Bortsett fra det som er nevnt ovenfor da. Hehe, hva gjør man med slikt da? Psykolog?

Anonymous poster hash: 9b957...733

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er det samme, men jeg sliter jeg også.
Har vel en slags form for sosial angst.

Om for eksempel en dame spør meg "Ja så hvordan går det i hverdagen da?", så skal jeg si at jeg bor hjemme og jobber innimellom. Så klarer jeg å si "Jo jeg jobber her. Har ikke fast jobb, men ja jobber her litt".....Jeg vet rett og slett ikke hva jeg sier. Jeg prater fortere enn det jeg klarer å tenke.
 

Utrolig slitsomt. Har på en måte ikke kontroll på setningen.

Anonymous poster hash: 76577...7fd

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen. Han kan henvise dere til nevropsykolog som utreder kognitive vansker. Siden vil en logoped kunne hjelpe.

Anonymous poster hash: 88629...4d7

[Gjest imperio]

 

Høres ikke enkelt ut nei. Går du av og til "tom for luft"? Du snakker og du føler at du bruker opp all lufta i deg? Sånn er det av og til med meg. Var spesielt når jeg hadde presentasjoner på skolen osv, men kan også skje når jeg snakker med familien og ikke er nervøs i det hele tatt.

 

Har lurt litt på det samme, om jeg har sosial angst. Har aldri gått til lege eller psykolog, så vet ikke. Klarer fint å gå på butikken, men liker ikke hvis det er mange som ser på meg. Og jeg kan bli veldig varm (og sikkert rød i ansiktet) når jeg snakker med folk. Noen folk går helt fint og jeg klarer fint å holde samtalen og ikke bli varm, mens med andre blir jeg uvel nesten med en gang. Jeg har en tendens til å le/fnise litt mye under samtaler også, bare for å være hyggelig. Men tror folk ser på dette som "overlegenhet", og ikke liker meg så godt da.

 

Ts

Anonymous poster hash: c93d4...a64

 

Ja! Det skjer mest når angsten er på sitt verste, og jeg mister stemmen. Det er som om at jeg ikke får til å trekke inn pusten nok til å få ut ordene. 

En gang så var det så ille at jeg holdt på å besvime, var likbleik, skalv, og leppene var blå. 

 

Angsten går opp og ned. Noen dager så går det greit. Andre dager så må jeg gå ut fra butikken og gå hjem igjen.

De symptomene jeg har er svette, varm, klam, rødhet i ansiktet (som egentlig ikke vises!!! 8 av 10 ganger så vises det ikke), skjelvinger, hjertebank, tåkesyn og pustebesvær. 

Under panikkangst så blir det 50 ganger verre. 

 

Jeg trudde jeg hatet å ha presentasjoner på skolen, men nå som jeg vet hva angsten gjør med meg, så vet jeg at det var angsten! Jeg fikk de samme symptomene, men rødheten ble mye synlig, skjelving og tåkesyn ble tusen ganger verre. Ble "lett i hodet" og føltes ut som at jeg skulle besvime, fikk ikke til å trekke inn pusten og slet med å få ut ordene. Noe som førte til enda mer panikk og symptomene ble enda verre. 

 

Det med å "miste luften" kan skje når som helst hos meg også. Og det fører til panikk og da blir det enda verre. Det er så teit! Var på en ny skole, og ventet på å komme inn på en skole jeg kjente fra før, og hele den uken var et helvetet. Vær gang jeg gikk inn på skolen, så kom symptomene og slo meg rett ned. Jeg mistet stemmen og slet med å trekke inn pusten, i det jeg gikk ut fra bygget så forsvant det!! Det var så frustrerende og ekkelt. En lærer spurte meg om jeg hadde influensa og sår hals, siden jeg ikke hadde noe stemme, den var svak og hes. 

[Gjest imperio]

 

Jeg vet ikke om dette er det samme, men jeg sliter jeg også.

Har vel en slags form for sosial angst.

Om for eksempel en dame spør meg "Ja så hvordan går det i hverdagen da?", så skal jeg si at jeg bor hjemme og jobber innimellom. Så klarer jeg å si "Jo jeg jobber her. Har ikke fast jobb, men ja jobber her litt".....Jeg vet rett og slett ikke hva jeg sier. Jeg prater fortere enn det jeg klarer å tenke.

 

Utrolig slitsomt. Har på en måte ikke kontroll på setningen.

Anonymous poster hash: 76577...7fd

 

Amen til den! Klarte å si til legen "pillene ligger i doen og tar de i går og dag". Det jeg skulle si var "de ligger på en fastplass på badet og tar de vær dag", for jeg sliter med å huske å ta piller jevnlig. Så hun lurte på hvor i huset de var og om jeg husket å ta de. 

Ordene blir helt tullete og klarer ikke å sette sammen den enkleste setningen. 

[AnonymBruker]

Godt å se at jeg ikke er den eneste!  

Tror det kanskje kan komme seg litt når jeg flytter ut fra denne øde plassen. Jeg fungerte nok bedre da jeg gikk på vgs og folkehøgskole, men føler jeg ble litt redusert etter det tredje året på vgs. Så er litt usikker på om dette er psykisk, at jeg har sosial angst, eller at det kanskje er noe annet. Får se når jeg flytter ut. Kanskje blir jeg bedre da

 

Ts

Anonymous poster hash: c93d4...a64