Gå til innhold

Skrive under på felles foreldreansvar etter fødselen?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Dette er et veldig individuelt tema,og man kan ikke skyve alle mødre under en kam.For det er et faktum at mange menn slurver med barna etter ett samlivsbrudd.

Her inne på kg blir jo menn sett på som helter hvis de viser seg og være gode fedre som bryr seg om og tar ansvar for barna sine.Det er greitt nok,men hvorfor blir mor rakket sånt ned på hvis hun er glad for at hun har foreldreansvaret alene?

Hun er sannsynligvis mest glad fordi at hun da kan ha kontrollen der far sannsynligvis ikke duger skikkelig.

De derre faens alenemødrene som ødelegger så mye.......for de stakkars fedrene.....

Det fins mange saker,og mor er ikke alltid bitch fordi om hun vil ha litt kontroll.

Der far virkelig fungerer som en orntli far,der burde ansvaret vært delt,og omvendt.Men det er ikke alltid far fungerer og heller ikke alltid mor fungerer som forelder,og da er det opp til den andre av forelderen å ta affær.

Alenemødre har en lei tendens til å bli hengt ut som en synder,med masse mangler og feil.Og det virker som de eneste som har forståelse for alenemødre med foreldreansvar alene,er alenemødre med foreldreansvaret alene.Fordi vi vet hvordan det er å ha barn med en som ikke duger som far.

Og svar på hvorfor vi valgte å få barn med en som ikke duger til å være far: FORDI VI ER VANLIGE MENNESKER,LANGT IFRA PERFEKTE,MEN SOM GJORDE EN FEIL.ALLIKEVEL SÅ GJØR VI EN SKIKKELIG BRA JOBB MED BARNA VÅRE,SOM VI ELSKER OVERALT PÅ JORD.

Jeg har gjort mitt valg for å beskytte barnet mitt,ikke kom her å fortell meg at jeg er en bitch.

Alle foreldre som fungerer skikkelig som foreldre er hverdagshelter,ikke bare fedrene.

Kjære anonym!

Jeg støtter deg 100%,det du har skrevet var som om jeg skulle ha skrevet det selv.

Vennlig hilsen en helt vanlig hverdagshelt icon_smile.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi fikk utdelt dette skjemaet og helt nederst på skjemaet så kunne vi underskrive under delt foreldreansvar.

Men vi gjorde det ikke etter råd fra svigermor! Visste ikke da hva det innebar, men jeg vet det nå.

Vet ikke hvorfor hun ba oss om å la være å underskrive. Kanskje hun ikke vil at samboeren min skal få problemer hvis vi skriver under avtalen og skulle på et tidspunkt gå fra hverandre. Men herlighet, han må jo likevel betale barnebidrag hvis han går fra meg eller omvendt.

Vi har 2 barn, det eldste er 2 år og 3 mnd. Vet ikke om vi kommer til å skrive under en sånn avtale en gang.

Så siden vi ikke skrev under den avtalen, så kan jo jeg gjøre hva som helst. Jeg kan flytte til utlandet hvis jeg vil uten at han har noe han skulle ha sagt.

Men dette er noe jeg aldri kommer til å gjøre. Så stygg er jeg ikke.

Jeg synes det er utrolig urettferdig av den ene parten og bruke dette mot den andre og nekte den andre parten samværsrett osv.

Man har barn sammen og barnet har rett til en mor og en far og har rett til samvær med dem begge uansett.

Du sier du er glad for at dere ikke skrev under avtalen. Og du sier at faren har psykopatiske trekk. Kan du bevise dette? Hvis du f eks ikke vil at han skal ha barnet i det hele tatt?

Jeg tror det skal mye til for å bevise at mor eller far er uegnet.

Uansett så har han rett til å ha samvær med barnet uansett hva du sier. Så det er jo ikke så rart at han vil kjempe for å få sin rett av dette.

Nå virker sikkert det jeg har skrevet helt banalt, men jeg vet ikke så forferdelig mye om dette. Men jeg mener at separasjon/skilsmisse o.l. ikke skal gå utover barna og barna skal heller ikke brukes som våpen mot partene.12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg blir ganske irritert når folk ikke får med seg det jeg har skrevet, og da bare leser det jeg skrev i første innlegg.

Jeg har ALDRI brukt dette mot faren, og vi praktiserer omtrent delt omsorg. Kunne ordningen vært bedre uten at vi bodde sammen??

Men han har hele slekta si her, han har "alt" her. Jeg har ingen jobb, jeg kjenner så vidt folk her, det kan gå dager mellom hver gang jeg snakker med noen, min eneste kontakt er min eks, og jeg er helt avhengig av hans "velvillighet". Men jeg skriver ikke dette for å klage, for jeg klarer meg bra! Men jeg er bare som noen andre skrev faktisk bare et menneske, om jeg får lov til å si det??? Så jeg synes jeg har stilt opp temmelig langt for å tilfredstille alle parter.

Jeg har bevis for at han har vært meget uansvarlig, men når det gjelder andre "bevis" som du spør retter så blir det nok litt verre...(du kan jo lure på hvorfor)

Jeg har imildetid ingen bevis for at han nå er til "fare" for barner vårt, selv om han var meget uansvarlig da ungen var baby. Og ungen er svært glad i han!

Jeg blir så sint når folk som ikke aner hva de snakker om skal bry seg. Hvorfor skulle jeg skrive ned usannheter..kjenner du min eks??

Og ja jeg er fortsatt glad for at jeg ikke skrev under felles foreldrerett da jeg lå på fødeavdelingen. Selv om jeg aldri bruker det mot han, så gir det meg en psykisk styrke som gjør at jeg faktisk klarer hverdagen....

Men jeg kommer aldri til å flytte uten hans "samtykke".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev ikke at DU brukte det mot din eks, men jeg kjenner jo til historier og tilfeller der hun bruker barna mot han og hva jeg synes om sånne tilfeller. Men det betyr jo ikke at alle er sånn.

Så jeg tror du misforsto meg litt.

Jeg har heller ikke skrevet noen usannheter. Det jeg skrev i mitt innlegg var ikke myntet på deg i det hele tatt. Jeg har heller ikke antydet at du f eks kommer til å flytte langt vekk, bruke det ene og det andre mot han osv.

Dette var noe jeg skrev om meg selv hvis jeg skulle havne i samme situasjon.

Så det er ingen grunn til å komme ut med klørne egentlig. Moren får automatisk full foreldrerett rett etter fødsel hvis man ikke skriver under på delt foreldrerett.

Jeg lever i et stabilt samboerforhold, men jeg vet ikke om vi noen gang vil skrive under en sånn avtale.

Jeg har sett de fleste sidene ved min samboer og han er en god far.

I noen tilfeller så passer det seg vel kanskje at det ikke ble skrevet under denne avtalen, som i ditt tilfelle kanskje.

Tror jeg ville vært litt forsiktig hvis min samboer hadde vist psykopatiske trekk....

Men men, det er du som vet hva som er best for deg og dine barn i din situasjon.

Og jeg sier igjen at det jeg skrev ikke var myntet på deg.

Jeg har nå lest igjennom innleggene dine og fikk med meg litt mer.

Det var så mange anonyme som hadde skrevet at jeg ble forvirret første gangen.

No hard feelings icon_smile.gif

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Da vi fikk guttungen for 3,5 år siden skrev far under på skjemaet om at han var far. Vi visste ikke og fikk ikke beskjed om at vi på dette skjemaet kunne krysse av og skrive under (begge to) for å avtale delt foreldrerett.

Det gikk over ett år før vi ble klar over hvordan det hele lå an, og da dro vi til Trygde- og lignings kontoret og skrev under en avtale... så var det gjort.

Når vi fikk Lille My nå i sommer, skrev han under på at han var pappaen og vi haka av og skrev under begge to om delt foreldrerett. Først som sist!

Er enig med de fleste her at delt foreldrerett skulle vært automatisk. Eller så burde de på fødestuen blitt flinkere til å informere hva som skal skrives under og hvorfor. Og det burde vært mer info om det fra jordmor feks. under svangerskapsomsorgen.

Vi har begge to vært med på å lage disse barna, og da er det bare rett og rimelig at i begge to står som "foreldre" og har samme rettigheter når det gjelder ungene!

Huldra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei icon_smile.gif

Da vi fikk gutten vår (snart 4 år siden), fikk vi dette skjemaet på sykehuset. Vi skrev begge under og sendte det selv inn til registrering! det var hos jordmor vi ble gjort oppmerksom på dette skjemaet, og for oss var det en selvfølge at vi skrev under. Så et program på tv en stund før (debatt program)fødselen. der var det fedre som opplevde at samboeren falt fra også sto de der uten noen rettigheter til sine egne barn bare fordi de ikke var gift og ikke hadde en slik avtale. Skremmende syntes vi.

Nå giftet vi oss ikke så mange mnd etterpå..........men mye kan jo skje på kort tid og for oss var dette en trygghet!

Og i mine øyne er det en selvfølge at mor og far stiller likt når det gjelder ungene. fedrene har vell de samme følelsene for ungene som vi har?

Jeg vet iallefall med meg selv at uansett hvor dårlig forhold jeg hadde fått til mannen min så skulle det aldri gå utover hans forhold til sine barn.Hva de voksne vil krangle om får være deres sak - trekk aldri ungene inn i det!

klemmer fra meg icon_smile.gif12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Loven sier at hvis bare en av foreldrene har foreldreansvaret alene,og vedkommende dør,så får automatisk den gjenlevende forelderen foreldreansvaret,og rettigheter til ditt eget barn har du uansett om du har foreldreansvar eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...håper ikke dere debattanter som er for denne ordningen også er de som hevder vi har full likestilling i Norge;-)?

...dette behøver ikke være et skjema over noe man må ta stilling til omtåket etter en fødsel. Det er ikke vanskelig å finne ut at dette skjemaet kommer, og man har 9 måneder å diskutere dette på. Gjør dere opp en meningen før dere føder, da vel!

...hvorfor er far mindre far enn mor er mor? Jeg skjønner ikke dette i det hele tatt. Farskap = foreldreansvar inne i midt hode. Men jeg har ikke barn, og er sikkert bare naiv.12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Fra oppr. anonym:

Jeg mener at det ikke er full likestilling i Norge i dag. Jeg mener at vi har noenlunde like rettigheter og muligheter uansett kjønn, men det er likevel mye som gjenstår før vi får full likestilling på hjemmebane....(Det er mange mannsjåvinister der ute ennå!)

At man kan gjøre seg opp en mening om forldreansvaret i løpet av svangerskapet.

Ja, det kan man, men det er ikke sikkert at 9 måneder er nok til å finne ut av det...(og noen ganger aner man "ugler i mosen")

Dessuten begynner man ikke en "diskusjon" om dette på fødeavdelingen.

At en far er en far, og en mor en mor...

En mor føder barnet, en mor kan ikke bare gå..(om hun ikke har valgt det selv, eller blitt tvunget til det)En far kan vel egentlig gjøre det han vil...

Det er flere som stusser om en mor gir "blaffen" i barnet sitt enn om en far gjør det.

Likestilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg har nesten ikke sett faren til mitt barn etter at jeg ble gravid,han har sett barnet sitt tre ganger etter fødsel,og barnet er nå to år.Jeg har kalt han inn til megling to ganger,men han møtte ikke.Han gir f....

Syns dere med hånden på hjertet at han burde ha foreldreansvar for barnet MITT,JA,MITT.Jeg har vært alene om barnet hele tiden,og føler at det er mitt alene.

Jeg er glad han ikke kan komme om tre,fire,fem år og forlange sin rett overfor barnet mitt,da han vil være en totalt fremmende.

Jeg kommer til å holde dørene åpne for han hvis han en dag vil,men det vil skje på barnets premisser,og heldigvis ikke hans,siden han ikke har foreldreansvar.

Barnet mitt kommer foran alt,uansett.Og det ville ikke vært rettferdig for barnet hvis han bare kunne komme å forlange å ha det etter så mange år.

Uten foreldreansvar blir han nødt å gå etter barnet og barnets mor,nemlig meg.

Og hvem er det som skjenner barnet mitt best,jo,meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man burde innføre en ny regel som tilsa at man måtte skrive under på farskap og eventuelt foreldreansvar FØR man ble gravid. Da hadde mange sluppet unna mye tull, og mange barn hadde vært spart for familiediskusjoner til langt opp i voksen alder.

Må bare føye til at dette ikke er ment som kritikk til de som blir gravide uten å ha planlagt det, men det virker som om det går litt for fort i svingene for enkelte.1212[ Dette Innlegg er endret av: Tiger den 2002-03-12 17:54 ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg sett flere eksempler på mødre som går og fedre som tar ansvar for barna sine (dvs. alenefedre med full omsorg) allerede fra fødselen av, så jeg kjøper ikke helt det at mor ikke KAN gå.

At det blir sterkere reaksjoner DERSOM hun gjør det, er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

det gjør meg utrolig sint at fedre ikke blir informert om noe som er så viktig både for dem og for barnet. :frustrert:

samboeren min ble ikke informert om dette ved fødselen av datteren hans.

og han vil gjerne ha delt samvær,men det vil ikke barnemoren.

og det er synd ettersom vi ser tydelig at datteren har behov for og vil være mer med far enn hun er i dag.

snart mekling da så vi får se hvordan det blir :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

...håper ikke dere debattanter som er for denne ordningen også er de som hevder vi har full likestilling i Norge;-)?

...dette behøver ikke være et skjema over noe man må ta stilling til omtåket etter en fødsel. Det er ikke vanskelig å finne ut at dette skjemaet kommer, og man har 9 måneder å diskutere dette på. Gjør dere opp en meningen før dere føder, da vel!

...hvorfor er far mindre far enn mor er mor? Jeg skjønner ikke dette i det hele tatt. Farskap = foreldreansvar inne i midt hode. Men jeg har ikke barn, og er sikkert bare naiv.12

Hjertens enig i dette inlegget!

Straks kvinner blir diskriminert skriker vi opp om likestilling, men når det er menn som har mye mindre rettigheter, ja da er det brått helt greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det omtalte papiret har jeg og alle jeg kjenner måttet skrive under på like etter fødsel. Synes det er rart at dette ikke praktiseres overalt. (skjønt man kunne jo ha fått seg en dusj før de kom trekkende med foreldreansvarsavtaler...)

Synes alle foreldre bør dele det ansvaret mellom seg såfremst de begge er så oppegående at de har mulighet til å takle et sånt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nymfen skrev:Synes alle foreldre bør dele det ansvaret mellom seg såfremst de begge er så oppegående at de har mulighet til å takle et sånt ansvar.

helt enig nymfen :enig:

godt sagt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det overrasker meg med hovedinnlegger at temaet "plutselig" kom opp på sykehuset etter fødselen, hun argumenterer med at det kan man da vel ikke ta stilling til da? Jeg mener at det burde man ha reflektert over i de 9 foregående månedene..

Samtidig blir jeg ofte overrasket over at menn ikke tar bedre vare på sine rettigheter.. Kan de ikke tilby sin gravide kjæreste ekteskap? Og hvis ikke, sørg for å ha papirene i orden.. Noen ganger må jeg bare si at man får som man fortjener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Da eldstemann ble født i 1998 måtte vi aktivt oppsøke delt foreldreansvar-skjemaet. Da de andre ble født, var det (alle gangene) sånn avkryssingsdel nederst på farskapsskjemaet, vi kysset av og jeg skrev under (på at jeg "ga fra meg" eneansvaret).

I prinsippet syns jeg det er bedre at det er lett å dele ansvaret enn sånn som før da man måtte finne ut at det eksisterer et skjema og så skaffe det selv, det bør være så enkelt som mulig å dele foreldreansvaret etter min mening. Men så er jeg i forhold med faren og han er en bra mann, mulig jeg hadde ment annerledes om det hadde vært slutt eller om han hadde vært helt forskjellig fra meg når det kommer til verdier som religiøs tilknytning, skolevalg etc (som man bruker foreldreansvaret sitt til å bestemme)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...