Har jeg for store krav til mannen?

[AnonymBruker]

Vi har 2 små barn sammen. 2 og 3 år. 

 

Jeg jobber kun 40% da jeg ikke får mer for tiden. Søker jobber kontinuerlig.

Når jeg jobber såpass lite så tar jeg meg selvsagt av det meste hjemme. Bringer og henter barna i barnehagen, vasker, rydder, bretter klær, lager middag, handler osv. 

 

Mannen reiser på jobb 05.30 og kommer hjem alt i fra 1600-20.00.(Kjører lastebil).

Når han kommer hjem så legger han seg rett på sofaen eller setter seg i godstolen med telefonen sin. Jeg forstår at han trenger å puste ut etter arbeidsdagen, men ikke hele kvelden. Han gjør ingenting med barna. Personlig synes jeg alltid det er hyggelig å være sammen med dem og mannen ser dem bare noen ganger i uka fordi de sover når han reiser på jobb og sover eller er på tur i seng når han kommer hjem. 

Jeg ber han finne på noe med dem, stelle dem, gi dem et bad, ta de med ut eller hva som helst, men da blir han småsur på meg fordi han er sliten..........

I tilegg klager han på at jeg ikke har ryddet opp ordentlig etter middagen eller ikke rydda bort ting som for eksempel er blitt brukt på badet.

 

Jeg har forklart han minst 100 ganger hvor slitsomt det er å ha barna sånn på ettermiddagen når begge er trøtte og slitne etter en dag i barnehagen og at jeg derfor lar ting flyte og heller bruker tid på barna. (Rydder alltid når de har lagt seg).

 

 

Var på jobbfest med firmaet til mannen forrige helg og jeg ble ganske sjokkert over de andre damene der. De fortalte at de gjorde ALT og at mannen selvsagt skulle få ligge på sofaen så lenge han ville, de som hadde så lange arbeidsdager.... De var guder i deres hjem hørtes det ut som. De smurte aldri niste til seg selv og alt var tilrettelagt for dem hver dag. De bekreftet dette selv også og ble litt oppgitt over meg som lot mannen smøre matpakka si sjøl...

 

Er dette normalen? Jeg tror ikke det,men må spørre.

Hva slags krav har dere til deres menn, særlig når dere har barn?

 

Jeg blir så lei meg for at han ikke vil tilbringe tid med barna sine. 

Han er sånn i helgene også. Det er slit og et tiltak å få han med ut på noe. Bare det å gå en tur er helt utelukket for hans del. Jeg må dra skipet alene og jeg kjenner at det begynner å bli fryktelig tungt......

 

 

Anonymous poster hash: 44f50...957

[AnonymBruker]

For å si det sånn; jeg er glad det ikke er sånn hos oss!

Anonymous poster hash: 0e400...328

[AnonymBruker]

Det ville ikke vært et liv for meg. Stakkars barna, mannen inkluderer seg ikke selv i livet til dere, synes det går for langt. Han bør bytte jobb eller skjerpe seg veldig og begynne å gjøre noe hjemme. Han ser jo aldri barna og finner ikke på noe med dem, han har ikke rett til å kalle seg for en far da. Det skal mer til enn det! 

Anonymous poster hash: 7a51b...41a

[Lou Salome]

Du gjør jo alt for mannen du også, akkurat som de andre damene. Du er i praksis alenemor. Hvordan merker barna at de har en far? Hvordan merker han at han har barn?

Dette går jo ikke hvis du skal jobbe fullt. Familievernkontor/parterapi? Kan han skifte jobb? Hva syns han om situasjonen, er han fornøyd med å kun jobbe, og ha en familie som bare roter der han bor, uten noen annen kontakt med dem?

[Nicoline86]

Æsj for en type! Sorry men at du aksepterer det er helt utrolig. Du er ikke moren hans eller hushjelpen. Skjønner ikke at noen menn er slik, blir helt dårlig :/

[Gjest Solstråla88]

Han skal hjelpe til like mye som meg. Vi var to om å lage dette barnet, da får han jammen hjelpe til også. Nå er vår bare 3 måneder, men jammen er det utmattende når han ikke vil sove på dagtid. Det er veldig deilig når mannen kommer hjem og jeg kan gå på do, dusje og spise i fred.

[King in the North]

Forstår at mannen er ganske sliten ettee 10-14 timer på jobb hver dag. Men dette er vel mer at han ikke har lyst å tilbringe tid med barna, altså han hadde ikke likt det selv med mer overskudd? Da blir det noe helt annet igjen.

[AnonymBruker]

Du har ikke for store krav.

Det der hadde jeg aaaaldri giddet!

Nå er jeg I permisjon og gubben legger seg når han kommer hjem etter jobb (irriterende). Men han gjør det for at han har mulighet til det ettersom jeg er hjemme. Når jeg begynner å jobbe igjen er det totalt uaktuelt og det vet han. Ellers er han kjempeflink (eller flink og flink, det skulle bsre msngle.) og gjør til tider mer enn meg både med barn (hun største) og hus.

Anonymous poster hash: 1f363...9c1

[Sjela]

Lastebilsjåfører er en egen rase... det der er ikke normalen!

[allice]

Det er ikke greit. Mannen min jobber 11t i døgnet innen for samme yrke, men når han kommer hjem hjelper han til med ungen så jeg kan gjøre andre ting.

[AnonymBruker]

Da får du begynne å jobbe litt mer da, slik at han kanskje kan kjøre litt mindre. Når han jobber 10-14 timer om dagen, altså 25 - 80% mer enn en vanlig arbeidsdag så er det jo rett og slett ikke så mye tid igjen til å gjøre andre ting. 

Anonymous poster hash: be890...f63

[Atea]

Jeg har aldri vært opptatt av hvem som gjør hva og om den ene gjør mest, men hadde forventet at mannen ville ønsket egentid med barna eller at man tok kveldstellet sammen. Hvis det er en baby vil det trolig gå seg til etterhvert når ungen slipper skjørtekanten.

[Gjest Hofmann]

 

Vi har 2 små barn sammen. 2 og 3 år. 

 

Jeg jobber kun 40% da jeg ikke får mer for tiden. Søker jobber kontinuerlig.

Når jeg jobber såpass lite så tar jeg meg selvsagt av det meste hjemme. Bringer og henter barna i barnehagen, vasker, rydder, bretter klær, lager middag, handler osv. 

 

Mannen reiser på jobb 05.30 og kommer hjem alt i fra 1600-20.00.(Kjører lastebil).

Når han kommer hjem så legger han seg rett på sofaen eller setter seg i godstolen med telefonen sin. Jeg forstår at han trenger å puste ut etter arbeidsdagen, men ikke hele kvelden. Han gjør ingenting med barna. Personlig synes jeg alltid det er hyggelig å være sammen med dem og mannen ser dem bare noen ganger i uka fordi de sover når han reiser på jobb og sover eller er på tur i seng når han kommer hjem. 

Jeg ber han finne på noe med dem, stelle dem, gi dem et bad, ta de med ut eller hva som helst, men da blir han småsur på meg fordi han er sliten..........

I tilegg klager han på at jeg ikke har ryddet opp ordentlig etter middagen eller ikke rydda bort ting som for eksempel er blitt brukt på badet.

 

Jeg har forklart han minst 100 ganger hvor slitsomt det er å ha barna sånn på ettermiddagen når begge er trøtte og slitne etter en dag i barnehagen og at jeg derfor lar ting flyte og heller bruker tid på barna. (Rydder alltid når de har lagt seg).

 

 

Var på jobbfest med firmaet til mannen forrige helg og jeg ble ganske sjokkert over de andre damene der. De fortalte at de gjorde ALT og at mannen selvsagt skulle få ligge på sofaen så lenge han ville, de som hadde så lange arbeidsdager.... De var guder i deres hjem hørtes det ut som. De smurte aldri niste til seg selv og alt var tilrettelagt for dem hver dag. De bekreftet dette selv også og ble litt oppgitt over meg som lot mannen smøre matpakka si sjøl...

 

Er dette normalen? Jeg tror ikke det,men må spørre.

Hva slags krav har dere til deres menn, særlig når dere har barn?

 

Jeg blir så lei meg for at han ikke vil tilbringe tid med barna sine. 

Han er sånn i helgene også. Det er slit og et tiltak å få han med ut på noe. Bare det å gå en tur er helt utelukket for hans del. Jeg må dra skipet alene og jeg kjenner at det begynner å bli fryktelig tungt......

 

 

Anonymous poster hash: 44f50...957

 

 

Sutring og offermentalitet. Korleis kan du i det heile teke meine at du drar skipet åleine når han jobbar 150%, mens du jobbar 40%? Sjølvsagt skal heimen og barna da vere ditt hovudansvar. Eg håpar også du eigentleg forstår at dei pengane familien dykkar lev av ikkje veks på trer, eller oppstår ut av det store inkje. Og kom ikkje her og påstå at ein jobb du kan gjere heime i pysjamasen din er like tung og slitsam som det å kjøyre lastebil. Det er klart han treng kvelder og helger på å kvile seg, og kome seg til hektene igjen. Som praktisk talt heimeverande husmor, er det di oppgåve å leggje til rette for at han skal kunne gjere nettopp det, slik at han kan fortsette med å forsørgje dykk alle. Dette har tydeligvis hustruene til din mann sine kollegaer forstått, så dei bør du lytte til.

Endret 12. juni 2015 av Veslefrikk

[Kittykat]

Jeg er for at den som jobber minst, gjør mest i hjemmet. Men, det betyr ikke at alt av plikter både med hus og barn skal falle på den ene forelderen. Jeg har fri 2 av 5 dager i uken, og da gjør jeg litt husarbeid på fridagene. I helgene deltar begge på lik linje. At din mann er veldig sliten etter jobb, er forståelig, men han bør jo tilbringe tid med barna sine. Istedet for å klage på at du ikke har gjort huset plettfritt...

[Kittykat]

Sutring og offermentalitet. Korleis kan du i det heile teke meine at du drar skipet åleine når han jobbar 150%, mens du jobbar 40%? Sjølvsagt skal heimen og barna da vere ditt hovudansvar. Eg håpar også du eigentleg forstår at dei pengane familien dykkar lev av ikkje veks på trer, eller oppstår ut av det store inkje. Og kom ikkje her og påstå at ein jobb du kan gjere heime i pysjamasen din er like tung og slitsam som det å kjøyre lastebil. Det er klart han treng kvelder og helger på å kvile seg, og kome seg til hektene igjen. Som praktisk talt heimeverande husmor, er det di oppgåve å leggje til rette for at han skal kunne gjere nettopp det, slik at han kan fortsette med å forsørgje dykk alle. Dette har tydeligvis hustruene til din mann sine kollegaer forstått, så dei bør du lytte til.

Ts skal ikke ta seg av hjem og barn 100%. Mannen hennes har et ansvar ovenfor barna sine. Han er en far og skal da tilbringe tid med barna. Noe annet er rett og slett uakseptabelt. Klart han kan ta seg en liten lur når han kommer hjem fra jobben, men etterpå så er det barna som bør og skal prioriteres.

 

Mannen skal ikke overlate alt ansvaret til ts. Hun skriver selv at han kun ser barna sine et par ganger i uken og da er det som oftest når de skal legge seg, når han skal legge seg eller når han går avgårde. Og det er altfor lite. Barna kommer ikke til å kjenne sin egen far og det er ikke en kjekk følelse. 

 

Jeg bryr meg fint lite om han jobber mer. Han har barn og bør og skal ta seg av sine fedrelige plikter. Så enkelt er det faktisk. Man skal sette av tid til barna. "Stakkars" mann som må ta seg av sine egne barn. Jeg forventer det samme av min samboer selv om han jobber fulltid. 

[AnonymBruker]

Ts skal ikke ta seg av hjem og barn 100%. Mannen hennes har et ansvar ovenfor barna sine. Han er en far og skal da tilbringe tid med barna. Noe annet er rett og slett uakseptabelt. Klart han kan ta seg en liten lur når han kommer hjem fra jobben, men etterpå så er det barna som bør og skal prioriteres.

 

Mannen skal ikke overlate alt ansvaret til ts. Hun skriver selv at han kun ser barna sine et par ganger i uken og da er det som oftest når de skal legge seg, når han skal legge seg eller når han går avgårde. Og det er altfor lite. Barna kommer ikke til å kjenne sin egen far og det er ikke en kjekk følelse. 

 

Jeg bryr meg fint lite om han jobber mer. Han har barn og bør og skal ta seg av sine fedrelige plikter. Så enkelt er det faktisk. Man skal sette av tid til barna. "Stakkars" mann som må ta seg av sine egne barn. Jeg forventer det samme av min samboer selv om han jobber fulltid. 

TS jobber bare 40% da..

Anonymous poster hash: fab9e...d82

[Kittykat]

 

TS jobber bare 40% da..

Anonymous poster hash: fab9e...d82

 

Ja, det fikk jeg med meg. Hovedansvaret skal være ts sitt,  men mannen må ta seg av barna han og. Han skal ikke slippe unna det ansvaret selv om han jobber 100%. Og når han har fri, så skal han delta på lik linje med ts om ansvar for hus og barn. Det burde jo tross alt være en selvfølge.

[Gjest Chloe87]

Dessverre tror jeg det er slik i mange hjem. Har selv et samboerskap bak meg hvor jeg gjorde alt i hjemmet. I ditt tilfelle er det jo også barn inn i bilde og det virker som han heller ikke bidrar mye der. Han har vel inntrykk av at siden han jobber mest, så skal han gjøre minst ( eller i dette tilfelle ingenting ) hjemme. Kanskje han også blir påvirka av gutta på jobb, de er jo tydeligvis like godt vant.

Dere kunne ikke gått i samtaleterapi og jobbet med det?

[AnonymBruker]

Ja, det fikk jeg med meg. Hovedansvaret skal være ts sitt,  men mannen må ta seg av barna han og. Han skal ikke slippe unna det ansvaret selv om han jobber 100%. Og når han har fri, så skal han delta på lik linje med ts om ansvar for hus og barn. Det burde jo tross alt være en selvfølge.

100%?

Han jobber fra 05:30 til 16:00-20:00

Dette er mye mer enn 100%

Anonymous poster hash: fab9e...d82

[AnonymBruker]

Dessverre tror jeg det er slik i mange hjem. Har selv et samboerskap bak meg hvor jeg gjorde alt i hjemmet. I ditt tilfelle er det jo også barn inn i bilde og det virker som han heller ikke bidrar mye der. Han har vel inntrykk av at siden han jobber mest, så skal han gjøre minst ( eller i dette tilfelle ingenting ) hjemme. Kanskje han også blir påvirka av gutta på jobb, de er jo tydeligvis like godt vant.

Dere kunne ikke gått i samtaleterapi og jobbet med det?

Hun jobber 3 timer og han jobber 14.

Skulle bare mangle at hun gjør alt hjemme. Tviler på at han har tid til å henge på kvinneguiden for å si det slik.

Anonymous poster hash: fab9e...d82