Han slo meg foran barnet vårt

[Kontormus]

Ergo du er nå enig i at ørefik = slag?

Nei, ikke enig. Er ikke ørefik for meg når en 90-kilos mann henter fart og måker til for alle krefter bare fordi hånden vår åpen når den traff.

[got2go]

Du har fått forklart hele tre ganger nå at Ts ikke skrev ørefik. Hun skrev at hun ble slått med flat hånd.

Har du fått det inn snart nå?

Anonymous poster hash: ecc14...01c

Jeg skrev da det!

Men dere tok helt av over det å definere slag. Derfor jeg kalte det en ørefik.

Et slag med flat hånd og et slag med knyttneve er nemlig to forskjellige ting. Og det virket ikke som at du skjønte det.

[AnonymBruker]

Jeg skrev da det!

Men dere tok helt av over det å definere slag. Derfor jeg kalte det en ørefik.

Et slag med flat hånd og et slag med knyttneve er nemlig to forskjellige ting. Og det virket ikke som at du skjønte det.

Nei, det er ikke to forskjellige ting da det kan generere like stor skade. 

 

Ørefik bagateliserer det på samme måte som ordet kilevink. 

 

Ts ble slått, med et slag i ansiktet, flat hånd eller ei, så ble hun like fullt ut slått med et slag.

 

Jeg fatter ikke helt hvorfor du bagateliserer det som en liten kilevink og dermed frigjør mannen for ansvar. 

Anonymous poster hash: ecc14...01c

[Ghostwalker]

 

Nei, det er ikke to forskjellige ting da det kan generere like stor skade. 

 

Ørefik bagateliserer det på samme måte som ordet kilevink. 

 

Ts ble slått, med et slag i ansiktet, flat hånd eller ei, så ble hun like fullt ut slått med et slag.

 

Jeg fatter ikke helt hvorfor du bagateliserer det som en liten kilevink og dermed frigjør mannen for ansvar. 

Anonymous poster hash: ecc14...01c

 

 

Definisjonen av ørefik er slag! 

[AnonymBruker]

Det er langt mer vanlig enn man tror at vold starter når kvinnen er gravid.

Ts: kom deg bort fra han. Få han til å søke hjelp hos alternativ til vold eller lignende. Ingen slår bare en gang. Dessverre.

Hilsen ei som har vokst opp med vold i hjemmet.

Anonymous poster hash: 9cf05...494

[Maleficenta]

Det er langt mer vanlig enn man tror at vold starter når kvinnen er gravid.

Ts: kom deg bort fra han. Få han til å søke hjelp hos alternativ til vold eller lignende. Ingen slår bare en gang. Dessverre.

Hilsen ei som har vokst opp med vold i hjemmet. Anonymous poster hash: 9cf05...494

lurer på hvorfor. At det starter da liksom..

[Maleficenta]

Nei, det er ikke to forskjellige ting da det kan generere like stor skade.  Ørefik bagateliserer det på samme måte som ordet kilevink.  Ts ble slått, med et slag i ansiktet, flat hånd eller ei, så ble hun like fullt ut slått med et slag. Jeg fatter ikke helt hvorfor du bagateliserer det som en liten kilevink og dermed frigjør mannen for ansvar.  Anonymous poster hash: ecc14...01c

en ørefik er ganske ille da. Kan skade hørselen om man slår hardt nok

[AnonymBruker]

Får litt drama queen vibes.

Anonymous poster hash: 27fbd...805

[teknosilje]

Håper det går bra med deg TS. Men du må komme deg bort, ikke for din egen del, men barna.... Barna har ikke noe valg, men det har du!

[AnonymBruker]

TS her! Rett etter jeg skrev mitt forrige innlegg som jeg postet i tråden skrev jeg enda et langt innlegg, men idet jeg skulle poste, så ble posten moderert(?) så jeg fikk ikke svart. Nettopp nå skrev jeg enda et innlegg fra mobilen, men telefonen gikk i stå, så alt ble slettet. Nå prøver jeg fra dataen! Tenkte å oppdatere litt! Tusen takk for all støtte. Jeg hadde virkelig trengt denne tråden for noen dager siden som terapi til meg selv, men det har gått greit allikevel

Leiligheten vi bor i er min, det er jeg som eier den, så xsamboer har ingenting å kreve. Ikke det at jeg tror han hadde gjort det uansett. Han eier uansett flere boliger som vi/han leier ut, så han har nok ikke problemer med å finne seg et sted å bo, da han har penger til å leie et sted i mellomtiden, før noen flytter ut fra noen av boligene hans. Og jeg har god nok økonomi til å klare meg selv med ungene, uten noen støtte fra NAV, hvis noen av dere var redd for at jeg skulle "snylte" på skattepengene deres. 

 

Politiet viste han bort fra leiligheten og jeg låste døren umiddelbart. Det jeg synes er synd er at jeg føler jeg må forklare meg til fremmede mennesker på en annen side av en dataskjerm. Jeg synes virkelig ikke at dette er noe bagatell eller noe "ørefik". Ei heller at jeg fortjente dette? Virkelig? Hva er det for en ting å si til et annet sårbart menneske? Jeg er også et menneske og har også følelser til tross for at dere sitter og lesser dette fra dere på nettet. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet, men det får nå så være. Så dere mennesker som sitter og skriver slike ting til meg (ikke alle, selvsagt ), her er min forklaring: Fra før jeg kan huske til jeg flyttet ut som 15-åring ble jeg banket, dratt etter håret gjennom huset, blitt klort, terrorisert, blitt skreket og brølt til (og mye mer) HVER dag gjennom hele oppveksten min, så det skal veldig lite til før jeg blir redd et annet menneske. Skriking/krangling klarer jeg heller ikke. Bare noen smeller med en dør, så skvetter jeg til. Jeg er mao et menneske som er konfliktsky, misliker "voksen"skriking og prater veldig rolig til andre mennesker. At det mennesket jeg stoler mest på i verden gir meg en "ørefik", gjør at jeg trekker meg langt unna! 

I hvert fall; jeg har fått utallige meldinger av han. Han beklager på det sterkeste, han skal søke hjelp og at han virkelig elsker meg og barna. Han skrev at han forstår at jeg ikke ønsker en fremtid med han og han kommer aldri til å spørre meg etter en ny sjanse. Uansett skal han søke hjelp sa han. Han har sendt meg noen roser på døren og noen kort. Jeg har kun skrevet ting som handler om barnet/barna våre og bedt han holde seg unna til jeg klarer å tenke rasjonelt, eventuelt til jeg har bestilt time hos familievernkontoret. Vi skulle på utenlandsferie i sommer med barnet vårt. Vil gjerne på den turen, så meg og barnet vårt skal reise sammen, uten han Det blir kjekt! 

Anonymous poster hash: dde68...63e

[Gjest Blondie65]

Hei igjen trådstarter.

Det er godt at du er i sikkerhet - det kommer først. Det er fornuftig å benytte familievernkontoret til å få ryddet og snakket sammen. Det er viktig å holde hodet kaldt men hjertet varmt, men det er ikke noe poeng i å leve i et forhold der man er redd for slag.

Lykke til, klem.

[AnonymBruker]

TS her! Rett etter jeg skrev mitt forrige innlegg som jeg postet i tråden skrev jeg enda et langt innlegg, men idet jeg skulle poste, så ble posten moderert(?) så jeg fikk ikke svart. Nettopp nå skrev jeg enda et innlegg fra mobilen, men telefonen gikk i stå, så alt ble slettet. Nå prøver jeg fra dataen! Tenkte å oppdatere litt! Tusen takk for all støtte. Jeg hadde virkelig trengt denne tråden for noen dager siden som terapi til meg selv, men det har gått greit allikevel

Leiligheten vi bor i er min, det er jeg som eier den, så xsamboer har ingenting å kreve. Ikke det at jeg tror han hadde gjort det uansett. Han eier uansett flere boliger som vi/han leier ut, så han har nok ikke problemer med å finne seg et sted å bo, da han har penger til å leie et sted i mellomtiden, før noen flytter ut fra noen av boligene hans. Og jeg har god nok økonomi til å klare meg selv med ungene, uten noen støtte fra NAV, hvis noen av dere var redd for at jeg skulle "snylte" på skattepengene deres.

Politiet viste han bort fra leiligheten og jeg låste døren umiddelbart. Det jeg synes er synd er at jeg føler jeg må forklare meg til fremmede mennesker på en annen side av en dataskjerm. Jeg synes virkelig ikke at dette er noe bagatell eller noe "ørefik". Ei heller at jeg fortjente dette? Virkelig? Hva er det for en ting å si til et annet sårbart menneske? Jeg er også et menneske og har også følelser til tross for at dere sitter og lesser dette fra dere på nettet. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet, men det får nå så være. Så dere mennesker som sitter og skriver slike ting til meg (ikke alle, selvsagt ), her er min forklaring: Fra før jeg kan huske til jeg flyttet ut som 15-åring ble jeg banket, dratt etter håret gjennom huset, blitt klort, terrorisert, blitt skreket og brølt til (og mye mer) HVER dag gjennom hele oppveksten min, så det skal veldig lite til før jeg blir redd et annet menneske. Skriking/krangling klarer jeg heller ikke. Bare noen smeller med en dør, så skvetter jeg til. Jeg er mao et menneske som er konfliktsky, misliker "voksen"skriking og prater veldig rolig til andre mennesker. At det mennesket jeg stoler mest på i verden gir meg en "ørefik", gjør at jeg trekker meg langt unna!

I hvert fall; jeg har fått utallige meldinger av han. Han beklager på det sterkeste, han skal søke hjelp og at han virkelig elsker meg og barna. Han skrev at han forstår at jeg ikke ønsker en fremtid med han og han kommer aldri til å spørre meg etter en ny sjanse. Uansett skal han søke hjelp sa han. Han har sendt meg noen roser på døren og noen kort. Jeg har kun skrevet ting som handler om barnet/barna våre og bedt han holde seg unna til jeg klarer å tenke rasjonelt, eventuelt til jeg har bestilt time hos familievernkontoret. Vi skulle på utenlandsferie i sommer med barnet vårt. Vil gjerne på den turen, så meg og barnet vårt skal reise sammen, uten han Det blir kjekt!

Anonymous poster hash: dde68...63e

Familievernkontoret høres lurt ut, dit må dere vel uansett for å finne ut av hvordan dere skal løse samværet med barna.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg hadde gjort. Det er jo flere barn involvert. Men sinneterapi/mestring for ham og at fireåringen også får terapi for det han så ("pappa banka deg mamma!" Betyr at barnet oppfattet situasjonen som veldig brutal) er på sin plass.

Anonymous poster hash: 64ec1...6f0

[Gjest Sukkerbit]

 

TS her! Rett etter jeg skrev mitt forrige innlegg som jeg postet i tråden skrev jeg enda et langt innlegg, men idet jeg skulle poste, så ble posten moderert(?) så jeg fikk ikke svart. Nettopp nå skrev jeg enda et innlegg fra mobilen, men telefonen gikk i stå, så alt ble slettet. Nå prøver jeg fra dataen! Tenkte å oppdatere litt! Tusen takk for all støtte. Jeg hadde virkelig trengt denne tråden for noen dager siden som terapi til meg selv, men det har gått greit allikevel

Leiligheten vi bor i er min, det er jeg som eier den, så xsamboer har ingenting å kreve. Ikke det at jeg tror han hadde gjort det uansett. Han eier uansett flere boliger som vi/han leier ut, så han har nok ikke problemer med å finne seg et sted å bo, da han har penger til å leie et sted i mellomtiden, før noen flytter ut fra noen av boligene hans. Og jeg har god nok økonomi til å klare meg selv med ungene, uten noen støtte fra NAV, hvis noen av dere var redd for at jeg skulle "snylte" på skattepengene deres. 

 

Politiet viste han bort fra leiligheten og jeg låste døren umiddelbart. Det jeg synes er synd er at jeg føler jeg må forklare meg til fremmede mennesker på en annen side av en dataskjerm. Jeg synes virkelig ikke at dette er noe bagatell eller noe "ørefik". Ei heller at jeg fortjente dette? Virkelig? Hva er det for en ting å si til et annet sårbart menneske? Jeg er også et menneske og har også følelser til tross for at dere sitter og lesser dette fra dere på nettet. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet, men det får nå så være. Så dere mennesker som sitter og skriver slike ting til meg (ikke alle, selvsagt ), her er min forklaring: Fra før jeg kan huske til jeg flyttet ut som 15-åring ble jeg banket, dratt etter håret gjennom huset, blitt klort, terrorisert, blitt skreket og brølt til (og mye mer) HVER dag gjennom hele oppveksten min, så det skal veldig lite til før jeg blir redd et annet menneske. Skriking/krangling klarer jeg heller ikke. Bare noen smeller med en dør, så skvetter jeg til. Jeg er mao et menneske som er konfliktsky, misliker "voksen"skriking og prater veldig rolig til andre mennesker. At det mennesket jeg stoler mest på i verden gir meg en "ørefik", gjør at jeg trekker meg langt unna! 

I hvert fall; jeg har fått utallige meldinger av han. Han beklager på det sterkeste, han skal søke hjelp og at han virkelig elsker meg og barna. Han skrev at han forstår at jeg ikke ønsker en fremtid med han og han kommer aldri til å spørre meg etter en ny sjanse. Uansett skal han søke hjelp sa han. Han har sendt meg noen roser på døren og noen kort. Jeg har kun skrevet ting som handler om barnet/barna våre og bedt han holde seg unna til jeg klarer å tenke rasjonelt, eventuelt til jeg har bestilt time hos familievernkontoret. Vi skulle på utenlandsferie i sommer med barnet vårt. Vil gjerne på den turen, så meg og barnet vårt skal reise sammen, uten han Det blir kjekt! 

Anonymous poster hash: dde68...63e

 

Vet ikke hva jeg skal si jeg, men utrolig bra at du har tatt tak og gjort det du har gjort Kjekt at du og barnet skal på ferie i sommer Masse lykke til videre. Du er veldig tøff og sterk!

[Boletta]

Jeg synes du har gjort helt riktig, og all vold er uakseptabelt.

Likevel synes jeg ikke folk trenger å klikke i vinkel fordi noen spør hvorfor han slo. Spørsmålet betyr ikke at man nødvendigvis synes det finnes en legimtim grunn til å slå!

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du har gjort helt riktig, og all vold er uakseptabelt.

Likevel synes jeg ikke folk trenger å klikke i vinkel fordi noen spør hvorfor han slo. Spørsmålet betyr ikke at man nødvendigvis synes det finnes en legimtim grunn til å slå!

Kan ikke du forklare oss tungnemme hva man mener med spørsmålet hvis det ikke er for å bagatellisere volden? Spesielt når det eneste i innlegget er det spørsmålet og ikke en eneste forklaring på hvorfor man spør?

[AnonymBruker]

Jeg synes du har gjort helt riktig, og all vold er uakseptabelt.

Likevel synes jeg ikke folk trenger å klikke i vinkel fordi noen spør hvorfor han slo. Spørsmålet betyr ikke at man nødvendigvis synes det finnes en legimtim grunn til å slå!

Vet du- du prater med to tunger når du som enkelte andre igjen fokuserer på "hvorfor han slo". Det er veldig provoserende og syns du skal gå i deg selv ettersom du mener det er på sin plass å spørre om hvorfor. I all den tid jeg har tilbragt på krisesenter (i annet land), pratet med advokat og politi fordi eks banket meg helseløs gang på gang, ( hadde jeg bare gått etter første slag. ..) har det IKKE være noe fokus på HVORFOR han slo. Om venner/familie ved første anledning hadde spurt meg om hvorfor han slo hadde jeg blitt uendelig lei meg og opplevd det som et hån. Er å prøve lempe noe av ansvaret på offeret.

Anonymous poster hash: 1bfe2...44c

[AnonymBruker]

 

TS her! Rett etter jeg skrev mitt forrige innlegg som jeg postet i tråden skrev jeg enda et langt innlegg, men idet jeg skulle poste, så ble posten moderert(?) så jeg fikk ikke svart. Nettopp nå skrev jeg enda et innlegg fra mobilen, men telefonen gikk i stå, så alt ble slettet. Nå prøver jeg fra dataen! Tenkte å oppdatere litt! Tusen takk for all støtte. Jeg hadde virkelig trengt denne tråden for noen dager siden som terapi til meg selv, men det har gått greit allikevel

Leiligheten vi bor i er min, det er jeg som eier den, så xsamboer har ingenting å kreve. Ikke det at jeg tror han hadde gjort det uansett. Han eier uansett flere boliger som vi/han leier ut, så han har nok ikke problemer med å finne seg et sted å bo, da han har penger til å leie et sted i mellomtiden, før noen flytter ut fra noen av boligene hans. Og jeg har god nok økonomi til å klare meg selv med ungene, uten noen støtte fra NAV, hvis noen av dere var redd for at jeg skulle "snylte" på skattepengene deres. 

 

Politiet viste han bort fra leiligheten og jeg låste døren umiddelbart. Det jeg synes er synd er at jeg føler jeg må forklare meg til fremmede mennesker på en annen side av en dataskjerm. Jeg synes virkelig ikke at dette er noe bagatell eller noe "ørefik". Ei heller at jeg fortjente dette? Virkelig? Hva er det for en ting å si til et annet sårbart menneske? Jeg er også et menneske og har også følelser til tross for at dere sitter og lesser dette fra dere på nettet. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet, men det får nå så være. Så dere mennesker som sitter og skriver slike ting til meg (ikke alle, selvsagt ), her er min forklaring: Fra før jeg kan huske til jeg flyttet ut som 15-åring ble jeg banket, dratt etter håret gjennom huset, blitt klort, terrorisert, blitt skreket og brølt til (og mye mer) HVER dag gjennom hele oppveksten min, så det skal veldig lite til før jeg blir redd et annet menneske. Skriking/krangling klarer jeg heller ikke. Bare noen smeller med en dør, så skvetter jeg til. Jeg er mao et menneske som er konfliktsky, misliker "voksen"skriking og prater veldig rolig til andre mennesker. At det mennesket jeg stoler mest på i verden gir meg en "ørefik", gjør at jeg trekker meg langt unna! 

I hvert fall; jeg har fått utallige meldinger av han. Han beklager på det sterkeste, han skal søke hjelp og at han virkelig elsker meg og barna. Han skrev at han forstår at jeg ikke ønsker en fremtid med han og han kommer aldri til å spørre meg etter en ny sjanse. Uansett skal han søke hjelp sa han. Han har sendt meg noen roser på døren og noen kort. Jeg har kun skrevet ting som handler om barnet/barna våre og bedt han holde seg unna til jeg klarer å tenke rasjonelt, eventuelt til jeg har bestilt time hos familievernkontoret. Vi skulle på utenlandsferie i sommer med barnet vårt. Vil gjerne på den turen, så meg og barnet vårt skal reise sammen, uten han Det blir kjekt! 

Anonymous poster hash: dde68...63e

 

 

Minst to av de som har skrevet og spurt om grunnen til du ble slått er to mannlige troll, så bare drit i de spørsmålene der. Det er folk som ikke har det godt med seg selv.

 

Høres ut som at du klarer deg bra

Anonymous poster hash: d9fef...f4a

[AnonymBruker]

Mektig imponert over hvordan du håndterer dette, TS. Det er et velkjent problem at mange blir værende i voldelige forhold fordi det er vanskelig å gå, men sånne historier som dette kan gi andre en pekepinn på hva man gjør om man havner i situasjonen selv.

 

Jeg har selv en snill samboer som aldri har slått meg, men hva om? Hva om han en dag blir voldelig? Da kommer jeg til å huske de sterke historiene til modige damer på KG og om hva de gjorde. Og vite at det er riktig. 

Anonymous poster hash: 7daa6...af5

[Boletta]

Kan ikke du forklare oss tungnemme hva man mener med spørsmålet hvis det ikke er for å bagatellisere volden? Spesielt når det eneste i innlegget er det spørsmålet og ikke en eneste forklaring på hvorfor man spør?

Jeg har ikke vært en av de som spurte, men jeg vil tro det er av nysgjerrighet rett og slett. Hva utløste denne utilgivelige handlingen? Jeg mener ikke at det spørsmålet betyr at man mener det finnes en god unnskyldning.

[Boletta]

Vet du- du prater med to tunger når du som enkelte andre igjen fokuserer på "hvorfor han slo". Det er veldig provoserende og syns du skal gå i deg selv ettersom du mener det er på sin plass å spørre om hvorfor. I all den tid jeg har tilbragt på krisesenter (i annet land), pratet med advokat og politi fordi eks banket meg helseløs gang på gang, ( hadde jeg bare gått etter første slag. ..) har det IKKE være noe fokus på HVORFOR han slo. Om venner/familie ved første anledning hadde spurt meg om hvorfor han slo hadde jeg blitt uendelig lei meg og opplevd det som et hån. Er å prøve lempe noe av ansvaret på offeret.

Anonymous poster hash: 1bfe2...44c

Igjen, JEG spurte aldri om hvorfor. Men jeg tror ikke de som gjorde spurte for å bagatellisere heller.

Hadde det vært bedre om spørsmålet var formulert annerledes, type hva skjeddefør han slo?

Beklager om disse tankene provoserer eller sårer deg. Det var ikke hensikten