Bli lykkelig....

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har litt tunge dager for tiden, der jeg tenker mye over hvordan livet mitt er og hva jeg ville hatt annerledes. Samtidig skammer jeg meg litt, for jeg har absolutt ikke et dårlig liv.

Jeg har to friske barn

Lederstilling

Eier leilighet alene

Har sertifikat og bil

Jeg er frisk og har et helt ok utseende

Og en flott kjæreste/samboer + 1 bonusbarn

Men jeg er ikke lykkelig. Jeg er så lei senvakter og helgejobbing at jeg kaster opp snart. Tar meg selv i og misunne andre som reiser mye, bor andre steder i verden, som jobber med noe de ånder og lever for ( type danser, yoga osv ). Jeg og vil! Kunne ønske jeg kunne tatt et år fri fra arbeidslivet, bare gjort ting jeg ville.

Forholdet med kjæresten er helt ok. Ikke det mest seksuelle, kosete og fine forholdet. Jeg har ivrigere sexlyst enn han, og jeg er veldig kosete og brelete. Jeg føler ikke vi får fram det beste i hverandre. Vi begge er veldig glad i turer på fjellet feks - 1 år inn i forholdet har vi enda ikke vært i nærheten av et fjell, verken sammen eller hver for oss. Føler ikke helt at vi er på samme lag heller. Det er liksom ikke helt oss to mot verden. All kranglingen ( om idiotiske ting ) får meg til og føle at det er litt meg mot deg istedenfor.

Kjenner energien min har dødd ut også. Jeg hadde alltid overskudd til det meste, og var mye på farten ( fjell, trening, jobb, unger, aktiviteter, sosialt osv ). Nå er det bare jobb, unger, og såvidt trening jeg har energi til.

Hjelp. Hvordan finne tilbake til meg selv? Finne lykken igjen?

Anonymous poster hash: 957c7...11e

[AnonymBruker]

Hei!
Min livssituasjon er ganske forskjellig fra din, men jeg tror allikevel min filosofi rundt livslykke kan være nyttig for deg å tenke over. 

 

Faren min døde av kreft da jeg var midt i tenårene. De siste månedene han levde snakket han ofte om at det var viktig å gjøre de riktige tingene i livet, og han så tilbake på perioder i livet han syntes han hadde kastet bort. Heldigvis hadde han også brukt tid på ting som var meningsfylte og som det var oppløftende å se tilbake på. 

 

Dermed lærte jeg veldig ung at livet er ikke noe man skal leve om x antall år, denne timen kan være din siste for alt du vet. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har brukt tid på ting som jeg i ettertid ser har vært lite meningsfylte, men jeg har nok vært flinkere enn de fleste jevnaldrende til å være tilfreds med livet og ikke hele tiden hige etter nye materielle ting eller tenke på hva jeg skal gjøre i framtida istedenfor å nyte livet her og nå.

 

Når det kommer til utdanning og karrière har jeg solide teoretiske evner, men jeg har rett og slett ikke ambisjonene om å "utrette noe stort". Jeg trives bedre i en litt mindre krevende jobb der jeg stort sett kan jobbe fra 8 til 16 hverdager, og ha helgene fri. Jeg jobber for å leve, ikke motsatt. 

 

Når dere krangler om filleting, er det stort sett du som starter det, er det han eller er det begge to? Så lenge du ikke gir noen eksempler kan det være jeg feiltolker, men det er ofte litt typisk for kvinner å ønske seg et "perfekt" liv, og bruke masse energi på å ergre seg over de detaljene som ikke er perfekte, istedenfor å glede seg over alt som faktisk er bra i livet. Det er bare en generell oppfatning jeg har, jeg vet ikke om dette gjelder deg.

 

Som om det ikke var nok at faren min døde av kreft ble jeg selv alvorlig syk i ung alder. Det har i enda større grad sementert min livsfilosofi: Livet varer fra vi blir født til vi dør. Noen dør unge, noen dør gamle, det viktigste er at man bruker mye av den tiden man har på ting man oppfatter som meningsfylte. 

 

Når både du og din samboer er glade å gå i fjellet men etter et år sammen ennå ikke har fått tatt en fjelltur høres det rart ut for meg. Er det kabalen med barn og jobb som gjør at det ikke har blitt noe av? Barna er viktige, men jobben kan du gjøre noe med hvis du vil. 

Anonymous poster hash: f08e4...4fe

[AnonymBruker]

Lykke er ganske enkelt ( dog vanskelig) - det handler om å ta seg selv, dine følelser og behov, på alvor. Vite hva man føler, har lyst på, vil - og hva du ikke vil, sammen med andre mennesker. Vet du det ikke må du finne det ut. Terapi, mindfulness, litteratur - mange veier videre

Hei. Jeg har litt tunge dager for tiden, der jeg tenker mye over hvordan livet mitt er og hva jeg ville hatt annerledes. Samtidig skammer jeg meg litt, for jeg har absolutt ikke et dårlig liv.

Jeg har to friske barn

Lederstilling

Eier leilighet alene

Har sertifikat og bil

Jeg er frisk og har et helt ok utseende

Og en flott kjæreste/samboer + 1 bonusbarn

Men jeg er ikke lykkelig. Jeg er så lei senvakter og helgejobbing at jeg kaster opp snart. Tar meg selv i og misunne andre som reiser mye, bor andre steder i verden, som jobber med noe de ånder og lever for ( type danser, yoga osv ). Jeg og vil! Kunne ønske jeg kunne tatt et år fri fra arbeidslivet, bare gjort ting jeg ville.

Forholdet med kjæresten er helt ok. Ikke det mest seksuelle, kosete og fine forholdet. Jeg har ivrigere sexlyst enn han, og jeg er veldig kosete og brelete. Jeg føler ikke vi får fram det beste i hverandre. Vi begge er veldig glad i turer på fjellet feks - 1 år inn i forholdet har vi enda ikke vært i nærheten av et fjell, verken sammen eller hver for oss. Føler ikke helt at vi er på samme lag heller. Det er liksom ikke helt oss to mot verden. All kranglingen ( om idiotiske ting ) får meg til og føle at det er litt meg mot deg istedenfor.

Kjenner energien min har dødd ut også. Jeg hadde alltid overskudd til det meste, og var mye på farten ( fjell, trening, jobb, unger, aktiviteter, sosialt osv ). Nå er det bare jobb, unger, og såvidt trening jeg har energi til.

Hjelp. Hvordan finne tilbake til meg selv? Finne lykken igjen?

Anonymous poster hash: 957c7...11e

Anonymous poster hash: 0ba87...aa1

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har litt tunge dager for tiden, der jeg tenker mye over hvordan livet mitt er og hva jeg ville hatt annerledes. Samtidig skammer jeg meg litt, for jeg har absolutt ikke et dårlig liv.

Jeg har to friske barn

Lederstilling

Eier leilighet alene

Har sertifikat og bil

Jeg er frisk og har et helt ok utseende

Og en flott kjæreste/samboer + 1 bonusbarn

Men jeg er ikke lykkelig. Jeg er så lei senvakter og helgejobbing at jeg kaster opp snart. Tar meg selv i og misunne andre som reiser mye, bor andre steder i verden, som jobber med noe de ånder og lever for ( type danser, yoga osv ). Jeg og vil! Kunne ønske jeg kunne tatt et år fri fra arbeidslivet, bare gjort ting jeg ville.

Forholdet med kjæresten er helt ok. Ikke det mest seksuelle, kosete og fine forholdet. Jeg har ivrigere sexlyst enn han, og jeg er veldig kosete og brelete. Jeg føler ikke vi får fram det beste i hverandre. Vi begge er veldig glad i turer på fjellet feks - 1 år inn i forholdet har vi enda ikke vært i nærheten av et fjell, verken sammen eller hver for oss. Føler ikke helt at vi er på samme lag heller. Det er liksom ikke helt oss to mot verden. All kranglingen ( om idiotiske ting ) får meg til og føle at det er litt meg mot deg istedenfor.

Kjenner energien min har dødd ut også. Jeg hadde alltid overskudd til det meste, og var mye på farten ( fjell, trening, jobb, unger, aktiviteter, sosialt osv ). Nå er det bare jobb, unger, og såvidt trening jeg har energi til.

Hjelp. Hvordan finne tilbake til meg selv? Finne lykken igjen?

Anonymous poster hash: 957c7...11e

En ting til: du beskriver flere tegn på depresjon/utbrenthet og det at du virker å tro at du ikke er takknemlig. Hvis du alltid setter andre først dør du sakte innvendig.

Anonymous poster hash: 0ba87...aa1

[AnonymBruker]

La oss si det slik. Du har gjort en god innsats og skapt noen bra greier i livet ditt med den jobben du har nå. MEN nå føler du at du er blitt litt mett på den og ønsker å søke nye ting. Dette er fult mulig, du må bare åpne øynene dine for flere muligheter.

 

Kan du forhandle bort helgevakter?

Kan du gå ned i stillingsprosent?

Kan du bytte jobb?

Har du økonomi til å gå noen måneder arbeidsledig? (Kan være litt skummelt da arbeidsledigheten stiger litt)

Kan du begynne i ny utdanning?

Kan du lære noe nytt på fritiden? Språkkurs, dykking, klatring osv

Anonymous poster hash: d541f...dea

[AnonymBruker]

Du sier forholdet er ok, men det som kommer etterpå høres ikke ut som et ok forhold. Å føle at man ikke er på samme lag eller å krangle mye er jo ikke noe særlig.

 

Det er ditt liv og du som må gjøre deg selv lykkelig. Er ikke forholdet bra, så må du gjøre noe med det. Prat med ham. Er du lei av helgajobbing, så må du kanskje finne deg en annen jobb som ikke innebærer dette. Har du lyst å realisere drømmer, så ja, hvorfor ikke? Men så må man kanskje definere hva som er lykke. For noen er lykke det livet du har (kanskje). Vil du bli lykkeligere av å forlate jobben og gjøre noe helt annet et år?

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 8a802...f3d