7 år som singel, er dette lenge?

[Lostinparadise]

Har vært singel i 17 år, jeg....

[AnonymBruker]

Jeg treffer ofte menn som faller for meg.

Det handler mye om personlighet, hva man utstråler og hvilke signaler man bevisst/ubevisst sender ut.

 

Er man trygg på seg selv, smiler og ler, bruker litt sjarm, tuller og flørter litt, viser interesse, tør å være litt åpen og by på seg selv og har god selvtillit og er fornøyd med livet så kommer det av seg selv.

Da ønsker folk å være i ditt selskap.

 

Dette er ting man kan jobbe med hvis man ønsker. Folk som er positive, åpne og inkluderende blir jo automatisk mer attraktive.

Det hjelper også å ta vare på seg selv og kroppen sin, kle seg bra og føle seg bra med seg selv.

 

Man må sende ut signaler om at man er tilgjengelig, og tørre å flørte og gi litt av seg selv.

Fins masse kurs, jeg har tatt positiv tenkning-kurs, selvfølelse-kurs, jobbet med selvutvikling, slanket meg for å føle meg bedre, og kledd på meg litt ekstra selvtillit.

 

Har hvertfall aldri satt meg ned og skyldt på uflaks. Man må ta ansvar for sitt eget liv, og dersom det er noe som ikke funker; være løsningsorientert og ikke skylde på alt mulig annet.

 

Fins masse kommunikasjons-kurs og coacher som kan hjelpe.

Men de fleste som klager, ønsker ikke å anstrenge seg eller ta grep og gjøre endringen selv.

De vil at ting bare skal fikse seg selv uten at de trenger å gjøre noe for det.

Sånn funker det dessverre ikke.

 

Man må selv ta grep for at noe skal skje! Man må selv gjøre endringen.

Dette forstår ikke folk, derfor skjer det ikke noe heller.

Anonymous poster hash: 92f03...171

[AnonymBruker]

Jeg vet da vel selv hva jeg ser etter og hvordan jeg er?

 

Bare veldig grunne mennesker kjenner seg selv godt.

Anonymous poster hash: 6cb2d...ce2

[Petra75]

Bare veldig grunne mennesker kjenner seg selv godt.

Anonymous poster hash: 6cb2d...ce2

Mulig jeg er grunn, men jeg kjenner meg selv ganske mye bedre enn en AB på Kvinneguiden

[Mynona]

Tråden er ryddet for personangrep, spekulasjoner og svar til dette. 

 

Mynona, mod.

[Knirke]

 

Jeg tror det blir en grov forenkling å si at kjærester og forelskelse er et resultat av flaks. (Da snakker jeg altså om det å være ufrivillig singel, altså at man faktisk kunne tenke seg en kjæreste.)

 

Ja, klart litt flaks er involvert. Vi passer ikke sammen med alle, og man skal være på rett tid til rett sted for å møte rett type person. Litt tid må man forvente at det tar. Men hvis man går rundt som ufrivillig singel i år etter år etter år, uten at det klikker med noen, så gjør man rett i å undersøke nærmere hvorfor det er sånn.

 

I 99,9% av tilfellene tror jeg det handler om ens mentale og følelsesmessige innstilling, og følgelig også de signaler man sender ut. Forelskelse og tilknytning er ikke noe som oppstår i et vakuum, helt separat fra de andre tingene i livet vårt. Det er knyttet til alt det andre, som selvfølelse, åpenhet, trivsel, trygghet og mot.

 

Noen blir forelsket for ofte, fordi de desperat søker noen som kan fylle et hullrom i dem og døyve en indre smerte, og det er ikke bra. Men noen blir forelsket for sjelden, fordi de stenger av (kanskje ubevisst) og heller ikke sender ut signaler som lykkes i å plukkes opp av andre. Forelskelse er ikke bare noe som magisk faller i hodet på oss, å bli forelsket er også en jobb man må gjøre selv.

 

Kjærester og forelskelse handler stort sett om det samme hver gang. Det handler om å tørre å gi av seg selv. Være tilstede der det sosiale skjer, ta initiativ til kontakt. Tørre å holde blikkontakt, vise interesse, varme og nærhet. Være komfortabel i den man er, slik at man utstråler lys og glede rundt seg. Det handler om å tørre å ta noen sjanser, være spontan og by på sitt personlige, uten å helt vite hva man får tilbake. Og til sist handler det også om tålmodighet: det er sjelden det sier "klikk" fra første stund, veldig ofte trenger forelskelsen tid for å gro frem mellom to personer. 

 

Veldig ofte i tråder som dette, så kommer mange med følgende regle: "jeg har seks års høyere utdanning, bra jobb, egen leilighet, spiller squash hver uke og er i god form, får ofte høre at jeg ser bra ut", og så skjønner de ikke hvorfor de ikke får kjærester og mer romantisk respons fra omverden utifra dette.

 

Grunnen er jo sannsynligvis at de har forsvarsmuren sin opp for fullt. Ja, alt det de ramser opp er fint og flott og det er bra at de har livet sitt på stell, folk blir sikkert imponert, men forelskelse handler ikke bare om sånne ting. Du gjemmer deg bak de ytre kvalitetene dine, fordi du er redd. Det du må spørre deg selv er: hva utstråler jeg? Er jeg en person med latter, varme og ekte livsglede rundt meg, som gjør at andre mennesker søker mitt nærvær? Er jeg selv ærlig når jeg prater med andre, slik at andre føler seg fortrolige og avslappet i mitt selskap? Tør jeg vise sårbarhet og imperfeksjoner, slik at andre føler at de kan bety noe for meg? 

 

Genuin, ærlig kontakt med andre mennesker kommer ikke av seg selv for alle. For noen faller ikke sånt så naturlig som for andre, og man må jobbe med det og utvikle seg, steg for steg. Når man er igang med den prosessen, tror jeg kjærestedelen av livet kommer mye lettere. 

Anonymous poster hash: 89532...c17

 

 

Jeg tør påstå at alle disse tingene er på plass hos meg. Jeg er åpen, forsvarsmuren min er nede, jeg er villig til å ta risiko, jeg er ikke redd, jeg ser på hver eneste mann jeg møter som en potensiell partner. Jeg har utstråling, jeg er smart, jeg har humor, jeg har livsglede og utstråling, og jeg får daglig komplimenter fra menn som allerede er gifte og etablerte. Og jeg er fortsatt singel (uten at denne tråden handler om meg, for det gjør den ikke)

 

Men de usikre jentene, de feite og stygge jentene, de innesluttede jentene med angst og depresjoner, de som ikke vet hva de vil. De har kjærester! Ikke alle selvfølgelig... Men man kan ikke sette som kriterium for å være "fortjent" til en kjæreste at man må man være selvsikker, ha et åpent sinn, være ærelig, ha utstråling etc, etc.. Det er ikke et jobbintervju! 

 

Det finnes ikke noe forutbestemt rettferdighet i kjærlighet. Det hele koker ned til (ja, du gjettet det sikkert): Flaks

[Knirke]

 

Det kan jo være denne magiske forelskelsen rett og slett ikke finnes? Kanskje du føler det samme som de andre, men venter på noe ubestemmelig "mer", som ingen egentlig opplever. Ikke at jeg anbefaler å gå inn i et forhold om du ikke har lyst, men det kan være du rett og slett stiller for høye krav, ikke til den andre personen, men til ditt eget følelsesliv.

Anonymous poster hash: 6cb2d...ce2

 

 

Jo, den magiske forelskelsen finnes. Tro meg!   Jeg har opplevd det tre ganger, men det ble desverre ikke gjengjeldt... Men det finnes.

 

Kanskje det er sånn at vi som har følt den magien på kroppen kan aldri ta til takke med det middelmålige? Mine venninner går inn i forhold der de sier at sommerfuglene i magen uteblir, men de føler seg trygge og vil bygge en fremtid sammen med Mr. Hvermannsen som de kan formere seg sammen med.

 

Noe sånt forhold er fullstendig uaktuelt for meg, da er jeg heller singel resten av livet   

[Arca]

Noen ganger kommer sommerfuglene snikende etter hvert. 

Ja, personen var interessant og hadde noe ved seg, men forelskelsen var der ikke.

Så gikk det et par-tre måneder og jeg var solgt.

[AnonymBruker]

 

Jeg treffer ofte menn som faller for meg.

Det handler mye om personlighet, hva man utstråler og hvilke signaler man bevisst/ubevisst sender ut.

 

Er man trygg på seg selv, smiler og ler, bruker litt sjarm, tuller og flørter litt, viser interesse, tør å være litt åpen og by på seg selv og har god selvtillit og er fornøyd med livet så kommer det av seg selv.

Da ønsker folk å være i ditt selskap.

 

Dette er ting man kan jobbe med hvis man ønsker. Folk som er positive, åpne og inkluderende blir jo automatisk mer attraktive.

Det hjelper også å ta vare på seg selv og kroppen sin, kle seg bra og føle seg bra med seg selv.

 

Man må sende ut signaler om at man er tilgjengelig, og tørre å flørte og gi litt av seg selv.

Fins masse kurs, jeg har tatt positiv tenkning-kurs, selvfølelse-kurs, jobbet med selvutvikling, slanket meg for å føle meg bedre, og kledd på meg litt ekstra selvtillit.

 

Har hvertfall aldri satt meg ned og skyldt på uflaks. Man må ta ansvar for sitt eget liv, og dersom det er noe som ikke funker; være løsningsorientert og ikke skylde på alt mulig annet.

 

Fins masse kommunikasjons-kurs og coacher som kan hjelpe.

Men de fleste som klager, ønsker ikke å anstrenge seg eller ta grep og gjøre endringen selv.

De vil at ting bare skal fikse seg selv uten at de trenger å gjøre noe for det.

Sånn funker det dessverre ikke.

 

Man må selv ta grep for at noe skal skje! Man må selv gjøre endringen.

Dette forstår ikke folk, derfor skjer det ikke noe heller.

Anonymous poster hash: 92f03...171

 

Enig og de som sier de gjør alt riktig og ikke får resultater over tid mangler mest sannsynlig selvinnsikt og sosiale antenner.

 

Ja, det er mye rart som får kjærester og mange som har det lettere enn andre, men tror jeg aldri har møtt en person og tenkt "forstår ikke hvorfor h*n" ikke får kjæreste.

Anonymous poster hash: ccc71...8e8

[AnonymBruker]

Men de usikre jentene, de feite og stygge jentene, de innesluttede jentene med angst og depresjoner, de som ikke vet hva de vil. De har kjærester! Ikke alle selvfølgelig... Men man kan ikke sette som kriterium for å være "fortjent" til en kjæreste at man må man være selvsikker, ha et åpent sinn, være ærelig, ha utstråling etc, etc.. Det er ikke et jobbintervju! 

 

Det finnes ikke noe forutbestemt rettferdighet i kjærlighet. Det hele koker ned til (ja, du gjettet det sikkert): Flaks

Jepp, men så har du kjærester og kjærester da. Mange av disse jentene er sammen med karer som jeg tørr påstå ikke er stort å samle på. De som er av kvalitet ønsker seg selvfølgelig en partner med samme egenskaper som en selv. Viktig å se dette i sammenheng også, kvalitet er sjelden vare

Anonymous poster hash: 8c33c...f22

[AnonymBruker]

Jepp, men så har du kjærester og kjærester da. Mange av disse jentene er sammen med karer som jeg tørr påstå ikke er stort å samle på. De som er av kvalitet ønsker seg selvfølgelig en partner med samme egenskaper som en selv. Viktig å se dette i sammenheng også, kvalitet er sjelden vare

Anonymous poster hash: 8c33c...f22

Synes det argumentet går andre veien også. Siden kvalitet er en sjelden vare så er det ikke vanskelig for gode kjæresteemner å bli likt. Og får man ikke kjæreste så er man mest sannsynlig ikke "kvalitet".

 

Anonymous poster hash: ccc71...8e8

[AnonymBruker]

Synes det argumentet går andre veien også. Siden kvalitet er en sjelden vare så er det ikke vanskelig for gode kjæresteemner å bli likt. Og får man ikke kjæreste så er man mest sannsynlig ikke "kvalitet".  Anonymous poster hash: ccc71...8e8

Ikke nødvendigvis, kommer helt an på hvor mye du legger i søket etter en partner. Du må veldig ofte

være rimelig aktiv selv for å komme noen vei, de som ikke er det blir ofte alene, god kvalitet

eller ei. Spesiellt gjelder dette menn, hvor de forventes å være den som skal vise iniativ i

utgangspunktet, playere, badboys og andre av tvilsom kvalitet har ofte kjæreste for de legger

MYE vekt på å finne seg noen, for å ta ett eksempel.

Anonymous poster hash: 8c33c...f22

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis, kommer helt an på hvor mye du legger i søket etter en partner. Du må veldig ofte

være rimelig aktiv selv for å komme noen vei, de som ikke er det blir ofte alene, god kvalitet

eller ei. Spesiellt gjelder dette menn, hvor de forventes å være den som skal vise iniativ i

utgangspunktet, playere, badboys og andre av tvilsom kvalitet har ofte kjæreste for de legger

MYE vekt på å finne seg noen, for å ta ett eksempel.

Anonymous poster hash: 8c33c...f22

Greit, men om man sitter og sturer hjemme og klager over at man ikke får kjæreste så synes ikke jeg at man er kvalitet. Å ikke ta ansvar for eget liv, å sutre og å være bitter svært  uattraktive  egenskaper som de de sikkert tar med seg inn i foholdet også.

Anonymous poster hash: ccc71...8e8

[AnonymBruker]

Greit, men om man sitter og sturer hjemme og klager over at man ikke får kjæreste så synes ikke jeg at man er kvalitet. Å ikke ta ansvar for eget liv, å sutre og å være bitter svært  uattraktive  egenskaper som de de sikkert tar med seg inn i foholdet også. Anonymous poster hash: ccc71...8e8

Vel, her kommer dette med kvalitet inn i bildet, de som er av god kvalitet gjør ikke slikt.

De vet dette tjener ingen hensikt og er glade for den muligheten de får, samt gjør det

beste utav den. De som er av dårlig kvalitet holder på som du illustrerer, kunsten er å

kunne skille de 2 ifra ett kvinnelig perspektiv

Anonymous poster hash: 8c33c...f22