7 år som singel, er dette lenge?

[AnonymBruker]

Er mann og 30 år, har vert singel hele livet.. Ser helt normal ut og opprører meg bra så nei, 7 år er ikke lenge

Anonymous poster hash: 4b108...fbc

[AnonymBruker]

Godt spørsmål. Jeg tror det er litt forskjellig. Man bruker ulike plattformer for å treffe mennesker. Gjennom venner, nettdating, tinder, kurs, you name it. Poenget mitt er at fokuset alltid er der. Man er nesten konstant på leter'n. Er man evig singel er man på en helt annen måte litt utilgjengelig i forhold. Det blir to veldig ulike måter å engasjere seg i sine sosiale omgivelser. 

Først må jeg bare si at jeg er enig i mye av det du skriver, både her og i andre tråder. Flott med en oppegående mann på KG! 

Jeg har vært den evige single som har vært utilgjengelig. Nå dater jeg via Tinder, og oppsøker bekjente i større grad. Kan dra på flere dates i uka om jeg vil, problemet nå er tiden. Merker at jeg allerede har lært en del mer om hva jeg ser etter og at jeg kommer mer i kontakt med nye mennesker. Det er absolutt ikke skummelt å dra på date lenger, selv om det selvfølgelig kan være litt skuffende. Men TS; du må bare kaste deg ut i det. Etter et par dates blir det mye lettere!

Anonymous poster hash: 6556a...922

[Teethgrinding]

 

Først må jeg bare si at jeg er enig i mye av det du skriver, både her og i andre tråder. Flott med en oppegående mann på KG! 

Anonymous poster hash: 6556a...922

 

 

Tusen, tusen takk!

[AnonymBruker]

Fantastisk, en tråd med oppegående og reflekterte svar!

Anonymous poster hash: 92f03...171

[Knirke]

Flaks du liksom. Nei du. Det handler om å være en person som folk liker -- og å ikke gjemme seg hjemme i egen stue.

Anonymous poster hash: 995d0...810

 

Jeg er en person folk liker (spør hvem som helst!), og jeg gjemmer meg absolutt ikke hjemme. Ikke er jeg stygg heller. Så hvorfor er jeg fortsatt singel, kan du svare meg på det?

[AnonymBruker]

Jeg er en person folk liker (spør hvem som helst!), og jeg gjemmer meg absolutt ikke hjemme. Ikke er jeg stygg heller. Så hvorfor er jeg fortsatt singel, kan du svare meg på det?

 

Dater du aktivt på tinder/sukker osv?

Har vel bare ikke truffet den rette da.

Anonymous poster hash: 92f03...171

[Knirke]

 

Dater du aktivt på tinder/sukker osv?

Har vel bare ikke truffet den rette da.

Anonymous poster hash: 92f03...171

 

 

Ja? Altså flaks, eller mangel på sådan. Det er jo akkurat det jeg sier jo...

 

PS: Folk fikk seg kjærester før sukker, Tinder, internett og til og med telefonen ble oppfunnet. Hvordan forklarer du det da, smartypants?

[AnonymBruker]

Jeg er en person folk liker (spør hvem som helst!), og jeg gjemmer meg absolutt ikke hjemme. Ikke er jeg stygg heller. Så hvorfor er jeg fortsatt singel, kan du svare meg på det?

Kanskje du ikke kan flørte, er jo umulig for oss å vite hvorfor du er singel. Det er flaks om man får jobben man søker på også, men er man 33 år og aldri har hatt jobb så kan man ikke skylde på uflaks, da gjør man noe galt.

Anonymous poster hash: ccc71...8e8

[Knirke]

 

Kanskje du ikke kan flørte, er jo umulig for oss å vite hvorfor du er singel. Det er flaks om man får jobben man søker på også, men er man 33 år og aldri har hatt jobb så kan man ikke skylde på uflaks, da gjør man noe galt.

Anonymous poster hash: ccc71...8e8

 

 

Det er det dummeste jeg har hørt! Jobber krever spesifikke kvalifikasjoner og utdannelse, som hvem som helst kan skaffe seg med målbevissthet og hardt arbeid. 

 

Hvilket kurs går man på for å få seg kjæreste? Samme kurset som man går på for å vinne i Lotto, kanskje? 

[AnonymBruker]

Det er det dummeste jeg har hørt! Jobber krever spesifikke kvalifikasjoner og utdannelse, som hvem som helst kan skaffe seg med målbevissthet og hardt arbeid. 

 

Hvilket kurs går man på for å få seg kjæreste? Samme kurset som man går på for å vinne i Lotto, kanskje? 

Man tar udannelse, men så ryker man på jobbintervju på samme måte som en jente som har slanket seg kan ryke på daten.  Noen er flinkere på jobbintervju enn andre på samme måte som noen er flinkere på dates enn andre. Ingen er flinkere enn andre i Lotto. 

Anonymous poster hash: ccc71...8e8

[AnonymBruker]

Jeg er en person folk liker (spør hvem som helst!), og jeg gjemmer meg absolutt ikke hjemme. Ikke er jeg stygg heller. Så hvorfor er jeg fortsatt singel, kan du svare meg på det?

 

Hva legger du i å ikke gjemme deg hjemme? Du går på forelesninger og studerer, men er du på byen og åpen for kjærester? Eller er du hjemme i helgene?

Anonymous poster hash: c9847...ea3

[Petra75]

Slettet sitat som er fjernet i forbindelse med rydding. Mynona, mod.

 

Jeg tror det har mye å gjøre med hvor lett man faller for andre mennesker. Jeg er sosial, aktiv med hobbyen, treffer ofte andre mennesker, men jeg faller aldri for de som faller for meg. Det er ikke noe jeg får gjort så mye med, dette med å skru på følelsene som ikke er der.

Så jeg er enig i at det har mye med flaks å gjøre. og å være på feil sted til feil tid.

Endret 14. juni 2015 av Mynona

[Knirke]

Jeg tror det har mye å gjøre med hvor lett man faller for andre mennesker. Jeg er sosial, aktiv med hobbyen, treffer ofte andre mennesker, men jeg faller aldri for de som faller for meg. Det er ikke noe jeg får gjort så mye med, dette med å skru på følelsene som ikke er der.

Så jeg er enig i at det har mye med flaks å gjøre. og å være på feil sted til feil tid.

 

Akkurat 

 

Og det betyr ikke at man "skylder på uflaks". Uflaks er når det skjer noe negativt. Å ikke treffe den rette er fravær av flaks, og det er ikke det samme som uflaks. 

 

Det blir for enkelt at det er noe galt med alle som er single. Folk som er i forhold har jo også vært single en gang.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt kjæreste på mine 31 år. Jeg har prøvd nettdating, men geografien er ikke på min side, det er vanskelig når man ikke bor i osloområdet. Jeg er sosial, men de fleste vennene mine er etablert nå og nye, single menn dukker sjelden opp i vennegjengen min. Jeg har aldri vært spesielt glad i å gå på byen og har liten tro på at jeg tilfeldigvis kan møte noen jeg kan passe sammen med på byen.

Men alt er ikke bare uflaks, jeg ser det. Jeg er trygg på å være alene, jeg tar alle beslutningene, jeg gjør det jeg vil og må aldri diskutere med noen. Det er vanskelig å gi fra seg den friheten og det trygge og velkjente, spesielt når det alltid har vært sånn. Og jo eldre jeg blir, jo vanskeligere blir det. Jeg har ønsket å gi det fra meg, men de gangene har ikke følelsene vært gjensidige, og så er det tilbake til start.

Jeg synes ganske ofte at jeg ikke ser bra nok ut. Eller det vil si, jeg synes jeg ser bra nok ut for meg selv, men jeg tror ikke at jeg er attraktiv for spesielt mange menn (som ikke er 15-20 år eldre enn meg). Jeg liker meg selv, jeg er ganske smart og kan slå til og være morsom også, men det er alltid noen som er yngre, penere og slankere som også er smarte og morsomme. Så utganspunktet mitt er å tenke at menn jeg liker sikkert ikke liker meg annet enn som venn. Det er ikke spesielt konstruktivt, men på en måte trygt. Hvis jeg ikke tror at noen kan like meg er det mindre sårende når de ikke gjør det. Men selv om jeg har et litt negativt (eller bare realistisk) syn på mine egne sjanser hos menn er jeg glad og sosial og får lett venner, så jeg har det bra selv om jeg er kronisk singel.

Jeg tror ikke på at jeg treffer noen når jeg minst venter det, og så kommer alt til å gå av seg selv. Hvis det skal bli noe må jeg gjøre en innsats selv, men motivasjonen for å gjøre det mangler delvis fordi det er så enkelt og trygt å bare la ting være som de er. Altså er det mest min egen feil at jeg er singel, kan ikke skylde på noen andre.

Anonymous poster hash: 58428...71e

[AnonymBruker]

Jeg tror det blir en grov forenkling å si at kjærester og forelskelse er et resultat av flaks. (Da snakker jeg altså om det å være ufrivillig singel, altså at man faktisk kunne tenke seg en kjæreste.)

 

Ja, klart litt flaks er involvert. Vi passer ikke sammen med alle, og man skal være på rett tid til rett sted for å møte rett type person. Litt tid må man forvente at det tar. Men hvis man går rundt som ufrivillig singel i år etter år etter år, uten at det klikker med noen, så gjør man rett i å undersøke nærmere hvorfor det er sånn.

 

I 99,9% av tilfellene tror jeg det handler om ens mentale og følelsesmessige innstilling, og følgelig også de signaler man sender ut. Forelskelse og tilknytning er ikke noe som oppstår i et vakuum, helt separat fra de andre tingene i livet vårt. Det er knyttet til alt det andre, som selvfølelse, åpenhet, trivsel, trygghet og mot.

 

Noen blir forelsket for ofte, fordi de desperat søker noen som kan fylle et hullrom i dem og døyve en indre smerte, og det er ikke bra. Men noen blir forelsket for sjelden, fordi de stenger av (kanskje ubevisst) og heller ikke sender ut signaler som lykkes i å plukkes opp av andre. Forelskelse er ikke bare noe som magisk faller i hodet på oss, å bli forelsket er også en jobb man må gjøre selv.

 

Kjærester og forelskelse handler stort sett om det samme hver gang. Det handler om å tørre å gi av seg selv. Være tilstede der det sosiale skjer, ta initiativ til kontakt. Tørre å holde blikkontakt, vise interesse, varme og nærhet. Være komfortabel i den man er, slik at man utstråler lys og glede rundt seg. Det handler om å tørre å ta noen sjanser, være spontan og by på sitt personlige, uten å helt vite hva man får tilbake. Og til sist handler det også om tålmodighet: det er sjelden det sier "klikk" fra første stund, veldig ofte trenger forelskelsen tid for å gro frem mellom to personer. 

 

Veldig ofte i tråder som dette, så kommer mange med følgende regle: "jeg har seks års høyere utdanning, bra jobb, egen leilighet, spiller squash hver uke og er i god form, får ofte høre at jeg ser bra ut", og så skjønner de ikke hvorfor de ikke får kjærester og mer romantisk respons fra omverden utifra dette.

 

Grunnen er jo sannsynligvis at de har forsvarsmuren sin opp for fullt. Ja, alt det de ramser opp er fint og flott og det er bra at de har livet sitt på stell, folk blir sikkert imponert, men forelskelse handler ikke bare om sånne ting. Du gjemmer deg bak de ytre kvalitetene dine, fordi du er redd. Det du må spørre deg selv er: hva utstråler jeg? Er jeg en person med latter, varme og ekte livsglede rundt meg, som gjør at andre mennesker søker mitt nærvær? Er jeg selv ærlig når jeg prater med andre, slik at andre føler seg fortrolige og avslappet i mitt selskap? Tør jeg vise sårbarhet og imperfeksjoner, slik at andre føler at de kan bety noe for meg? 

 

Genuin, ærlig kontakt med andre mennesker kommer ikke av seg selv for alle. For noen faller ikke sånt så naturlig som for andre, og man må jobbe med det og utvikle seg, steg for steg. Når man er igang med den prosessen, tror jeg kjærestedelen av livet kommer mye lettere. 

Anonymous poster hash: 89532...c17

[AnonymBruker]

Jeg får ikke gjort så mye med å få skrudd på følelser jeg ikke har, nei. Jeg vet heller ikke helt hva jeg kan gjøre for å få skrudd på følelsene til menn som ikke liker meg? Informer meg gjerne.

 

Det kan jo være denne magiske forelskelsen rett og slett ikke finnes? Kanskje du føler det samme som de andre, men venter på noe ubestemmelig "mer", som ingen egentlig opplever. Ikke at jeg anbefaler å gå inn i et forhold om du ikke har lyst, men det kan være du rett og slett stiller for høye krav, ikke til den andre personen, men til ditt eget følelsesliv.

Anonymous poster hash: 6cb2d...ce2

[Petra75]

Det kan jo være denne magiske forelskelsen rett og slett ikke finnes? Kanskje du føler det samme som de andre, men venter på noe ubestemmelig "mer", som ingen egentlig opplever. Ikke at jeg anbefaler å gå inn i et forhold om du ikke har lyst, men det kan være du rett og slett stiller for høye krav, ikke til den andre personen, men til ditt eget følelsesliv.

Anonymous poster hash: 6cb2d...ce2

Nei.

[AnonymBruker]

Hvordan vet du det?

Anonymous poster hash: 6cb2d...ce2

[Petra75]

Hvordan vet du det?

Anonymous poster hash: 6cb2d...ce2

Jeg vet da vel selv hva jeg ser etter og hvordan jeg er?

[AnonymBruker]

Jeg får ikke gjort så mye med å få skrudd på følelser jeg ikke har, nei. Jeg vet heller ikke helt hva jeg kan gjøre for å få skrudd på følelsene til menn som ikke liker meg? Informer meg gjerne.

 

Du kan starte med innlegget til AB39.

Anonymous poster hash: ccc71...8e8